Leaderboard

[emoji23] årene går og årstidene forandrer seg, men Casper sitter fortsatt fast... [emoji28] Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Jeg har egentlig ikke så mye å si i denne debatten, bortsett fra at det er en menneskerett å bestemme over egen kropp. Det vil alltid være noen som ikke klarer å ta fornuftige avgjørelser, og alltid noen som vil misbruke denne retten på den ene eller andre måten, men uansett så mener jeg at det beste er at folk bestemmer over egen kropp.

Jeg syns det kan være vanskelig nok å få kontakt med levende dyr

Vi har hatt en rolig natt hvor hun har ligget under dyna inntil meg mesteparten av natten. I firetiden rørte hun på seg, men kom og la seg inntil meg oppå dyna og lå der resten av natten. Dro henne under dyna igjen litt senere, for å passe på at hun ikke ble kald. Hun ble liggende i sengen mens jeg sto opp, dusjet og luftet Yumi, så da hentet jeg henne og satte henne foran vannskåla. Hun drakk litt og ligger nå ved siden av meg i sofaen. Hun ligger flat og rører seg omtrent ikke, men bra at hun hviler tenker jeg. Skal levere henne hjemme hos foreldrene mine nå snart, før jeg drar på jobb. Men greit man har litt erfaring i jobben sin i dag, for det kommer til å gå på autopilot...

Da ligger Smulemor og får intravenøs næring igjen, hun får fremdeles ikke noe mat noe jeg tipper hun synes er dritkjipt. Men i morgen kveld kanskje, hun skal ha ny runde med drypp i morgen ettermiddag. Vet konstaterte at hun virker litt bedre, selv om det fremdeles er en vei og gå. Og apropos gå så skal jeg tusle en runde med Yum-Bum nå, før vi kjører og henter Smula igjen

Dæven døtte. Jeg sendte en henvendelse til Malvik Jeger- og fiskerforening med forslag om at de skulle etablere hundeskog i Malvik, altså et område som kan leies av enkeltpersoner og grupper, der hunder kan trene uten forstyrrelser også under båndtvangen. Nå har de hatt møte, de synes det er et interessant forslag og skal utrede mulighetene. Jippi!

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får søsken), adoptere (så du vil ikke ødelegge figuren?), fosterbarn (bare fordi man blir rik av det) eller barnløshet (egoistiske kjerring!)..

Oppdatering: Hun er mer våken nå, drikker godt. Vært ute for å tisse, og hadde nok energi til å trave litt foran meg og til å knurre på en møtende hund (eneste gangen man er glad for slik oppførsel ) Nå skal vi legge oss - jeg er utkjørt...

Jeg er for selvbestemt abort - det er ordet påbudt i setningen din jeg steiler av. Så jeg lurer på hvilke funksjonshemninger du setter grensen ved, og hvor langt ut i svangerskapet skal man kunne ta abort når man oppdager missdannelser?

Tusen takk alle sammen Smula ligger rolig, har drukket litt, men er naturlig nok veldig slapp og kraftløs. Tok henne med og ga henne en barte- og rumpevask i sted, så hun lukter litt bedre.. Men hun virker ikke å ha vondt heldigvis. Edit - når hun går og setter seg foran forbøtta så er det vel lov å håpe at hun føler seg bedre!

Hadde faktisk tatt opp en tjukklefse med lefsekrem fra frysa før jeg leste på sonen. Tror jeg må være synsk.

Poenget forsvant ikke. Men det er umulig å diskutere videre uten å få en viss ide om hva @Elisabeth00, du og evt andre som mener noe i samme retning tenker om: 1. Hvor skal grensen for "syke fostre" gå? Mild ADHD? Alvorlig ADHD? Aspergers? Relativt mild autisme? Alvorlig autisme? Downs syndrom?... ? ... ? I den sammenhengen er det greit å også få svar på hva dere tenker om grensen etterhvert som vitenskapen går fremover. La oss ta, som et eksempel, cystisk fibrose. Noen lever lenge, andre dør før tenårene. Tenk om man kunne, i fosterstadiet, teste alvorlighetsgraden. Hvor lenge bør en med CF forvente å leve for at man ikke skal iverksette tvangsabort? Eller hva med ALS? De fleste får det i 50-70-årsalderen. Forventet levetid er 2-5 år. Er disse innafor? Men noen får sykdommen tidligere. Hva om man kunne teste for det? Hvis det viser seg at fosteret kommer til å utvilke symptomer i 20-årsalderen? Men nå dør jo disse ganske fort, så de koster vel ikke samfunnet allverden uansett ... så da er det kanskje greit? Hvis du ikke er Stephen Hawking da ... straks 79 år og skulle vel vært død for ca 55 år siden. En mann som har gitt et uvurderlig bidrag til vitenskapen, en enorm inspirasjon for millioner av mennesker ... det må vel veie opp for alt han har kostet samfunnet? Eller hadde det vært best om han hadde blitt tvangsabortert? Duchenne? Gutter som begynner å bli syke i 3-4-årsladeren. Hodet er på plass, men musklene slutter å virke. Kan være genetisk betinget - dvs man kan under noen omstendigheter finne at det er 50% sjanse for at fosteret vil utvikle sykdommen. Bør man allerede der bestemme tvangsabort? De blir ikke gamle, selv om det begynner å komme seg når det gjelder behandling. 30 år kanskje? Noen få blir 40 eller 50. Min første pasient som fysioteraputstudent var en slik 6 år gammel gutt. Han elsket livet. Foreldrene elsket ham. Jeg ble veldig glad i ham jeg også. Tvangsabort? Husk på at disse er bærere av et gen som kan spre faenskapen videre ... men det kan kanskje ordnes med litt tvangssterilisering? Jada, jeg smører tykt på nå Men det er faktisk ikke helt urimelige eksempler. Og et lite PS: Ikke heng dere altfor mye opp i alder her. Det finnes nok av sykdommer å ta av som kan starte både tidligere og gi enda lengre levetid med sykdom. Eksemplene er til for å beskrive at man er nødt til å ha en klar ide om hvor grensene skal gå. 2. Hvordan ser man for seg at man skal håndheve pålegg om abort? Reimer og sedering og så en aldri så liten utskrapning? Noen etiske betenkeligheter her?

Kan jo svare bare for meg selv, men ble jaggu en pyrre nr to på meg i desember 2016. Litt før jeg trodde, og helt feil tid, men disse pyrrene vokser ikke på trær.. så når den "perfekte" valpen dukket opp, følte jeg bare at jeg måtte. Og endelig begynner lille fysaken bli en deilig hund ?

Men det er også en menneskerett å få bestemme over egen kropp, og påtvunget abort er det stikk motsatte. Just for the record - min ekstreme aversjon mot tvungen abort går IKKE på problemet mellom å skille mellom potensielle liv og faktiske liv. Tja, du har ikke svart på hva som defineres som alvorlig funksjonshemming og heller ikke hvor langt ut i svangerskapet du setter grensa for potenseilt liv og liv. Overlelvelsesgrensa for premature barn trekkes stadig nedover. Der har man da et faktisk liv, skal man ikke redde dem heller fordi faren for senskader er stor? Ja, jeg sliter med å sette en markant strek mellom et potensielt liv og et faktisk liv, fordi jeg har jobbet med endel av disse livene som dersom de var "potensielle" i dag, ikke skulle blitt født. Det finnes funksjonshemninger som er langt mer alvorlige enn downs foreksempel, som er langt vanskligere å påvise. CP foreksempel er gjerne et resultat av manglende oksygen under fødsel, og kan være langt mer funksjonsnedsettende enn downs. Donws kommer i mange forskjellige grader, fra totalt pleietrengende til veldig selvstendige og selvgående. Det er heller ikke alle downsbarn man oppdager før fødsel, senest samme år som min datter ble født så var det et barn her i bygda som ble født med downs, som ikke ble oppdaget før etter fødsel. Skal man da påby abort av alle fostre med downs så får man et moralsk problem ovenfor dette barnet når det blir større, som man allerede ser nå blant folk med downs, som stiller spørsmål om folk virkelig mener at de ikke skulle vært født, bare fordi de er anderledes? De har selvbevisthet, de er klar over sin egen eksistens... De skjønner at de er ekstremt uønsket av samfunnet om alle andre som dem blir terminert som fødsel og kun de som ikke blir oppdaget blir født. DET må være artig å leve med det.

Det burde ikke være en menneskerett å få barn, og det burde følgelig heller ikke være en menneskerett å velge og få barn med alvorlig funksjonshemming. Det er også vanskelig å diskutere når folk ikke skiller på potensielle liv og faktiske liv.

Forskjell på å mene det er utetisk og mene at det skal være påbudt, påtvunget, å terminere barn med downs. Du ser forskjellen? Det er forskjell på å tilby NIPT og påtvinge NIPT forå avdekke avvik for så å terminere enten foreldre vil eller ikke. Åååh det er vanskelig å ikke trekke inn personlige erfaringer med arbeid med personer med psykiske og/eller fysiske funksjonshemninger Jeg prøver, hardt! Jeg lover!

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deilig å klare å heve seg over andre på denne måten. Å vite bedre enn alle andre liksom, å ta de beste valgene og å gjennomskue andre for de snyltende latsabbene de er. Samtidig må jeg undre meg litt om hva som gjør at man ikke klarer/evner/velger å stå i verdens, samfunnets, menneskehetens og individets kompleksiteter og sammenhenger, og heller redusere alt til svarte og hvite generaliseringer. Det kan for så vidt være det samme kanskje, for konsekvensen av slike holdninger er allikevel at man bidrar til å skape det man ønsker å ta avstand til. Større klasseforskjeller, mindre samhold, mer ekskludering, enda mer fastlåst sosial reproduksjon og mindre sosial mobilitet. Så jeg håper dette ble skrevet mest for å provosere, for det er bare trist å tenke på at folk går rundt og mener slikt om andre som de tross alt vet svært lite om. Det vitner om et menneske- og verdisyn som jeg personlig tar avstand til. Angående barn så må folk gjøre som de vil. Adopsjon og forsterbarn er ikke for alle, det bør det heller ikke være. Det er ikke mindre egoistisk og det skaper hverken bedre mennesker eller bedre foreldre. Vi trenger folk som får biologiske barn og vi trenger folk som er kompetente omsorgsgivere til barn som dessverre ikke har det. Vi trenger begge deler. Det er egoisme å få barn punktum. Vi får barn for å dekke våre egne behov enten de kommer via biologi eller utenfor. Å tro at en illusjon av altruisme (f.eks via fosterbarn eller adopsjon) gjør folk til bedre foreldre er korttenkt. Og selvfølgelig bør samfunnet betale for barn. Noe annet ville vært tåpelig. Uten at samfunnet betaler for det, vil ikke barna ha et barnevern, et rettsvern, en offentlig barnehage, en skolegang, lista er lang liksom. Om en forelder går på NAV så er det bare en dråpe av det et barn koster «oss andre» (pjuk forresten). Vi er helt avhengig av å investere i barn, vi trenger at de blir til voksne som kan jobbe, betale skatt som igjen kan investeres i nye barn, og sånn går mølla. Vel, eksempelvis er det barna fra de øvre middelklassehjemmene som koster samfunnet mest i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. Jeg anbefaler deg å sette deg litt inn i kulturen som hørselshemmede har skapt og tar del i. Jeg tror du hadde støtt på mange opprørte hørselshemmede når du bestemmer for de at de har begrenset livsutfoldelse og et handicap. Jeg tror også det hadde vært opplysende og givende for deg å se hvordan mange har sin hørselshemning som en del av sin identitet, hvordan de ser på det som en styrke og hvordan de krever å ikke bli gjort til offer. Det er helt fantastisk, og er et stort tap å ikke anerkjenne de ressurser og innsikt som ligger i denne kulturen. Mange døve velger bort cochlear implantater til sine barn for eksempel, og har gode grunner til det. Om du er interessert i emnet så har vi et helt fagområde, (dis)ability studies, som er svært interessant og kan bidra utrolig mye når det kommer til hvordan funksjonsfriske ser på funksjonshemning og de mennesker som lever med det. Jeg har iallfall lært innmari mye ved å kun skrape i overflaten, og det har gitt meg verktøy til å se på mangfold og inkludering på en annen og bredere måte. Det er arrogant å definere andres funksjon ut fra sin egen, og det er like arrogant å redusere andre mennesker til deres funksjonhemning. Alle mennesker er mye, mye mer enn det.

Nå har jeg også lyst på lefse og lemse og svele, ja og eplekake Vært fryktelig sliten i dag, så har ikke gjort så mye. Ikke at det gjør noe, alle dyrene har det bra. De har mat og vann, og har muligheten til å gå inn og ut som de vil så da ligger jeg på sofaen med god samvittighet litt til så gjør jeg det mest nødvendige når jeg orker

På bursdagen sin er alt lov! Og nå fikk jeg skikkelig lyst på sveler, men jeg har ikke kulturmjølk, like greit...

Alt pratet om lefse og lemse gjør at jeg får lyst på svele. Kanskje jeg har lov til å lage det på søndag? Det er bursdagen min da... Men da må agurk-dietten utsettes...

Nesten så jeg ikke tør å si det høyt i frykt for å jinxe det, men nå ser det ut for at vi får hundesvømming her fra november av

Later som om du trodde det var i 'Debattkjelleren'?

Det skal ekstremt mye til for at en begjæring om tvangssterilisering innvilges. Fra lovteksten (steriliseringsoven, paragraf 4): "Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes." Videre, må vilkår for i det hele tatt å vurdere sterilisering være oppfylt (fare for mors liv, ute av stand til å ta vare på barnet mm) Tvang skal ikke tas lett på, spesielt ikke når man snakker om et irreversibelt inngrep. Samtidig er det jo helt på det rene at tvang er nødvendig ved en del tilstander. Personlig klarer jeg ikke se store problemer med at personer som overhodet ikke kan ta vare på sitt barn (og ofte rett og slett vil være til skade for barnet) og er så syke at de ikke en gang klarer å forholde seg til spørsmålet om sterilisering, men samtidig har et ukritisk sexliv, tvangssteriliseres. Hva er alternativet (etter at prevensjon er prøvd og funnet utilstrekkelig)? Fotfølging (også en form for tvang, svært invaderende)? Innesperring (også tvang, traumatisk)? Gjentatte aborter (helsrisiko, og det er vel neppe lov å tvinge noen)? At barnevernet kommer og henter barna etterhvert som de kommer til (også tvang, og må oppleves ekstremt traumatisk)? Da skjønner jeg godt at det finnes tilfeller hvor apparatet rundt personen kommer fram til at det beste både for den aktuelle personen og menneskene rundt er å sterilisere med tvang. Jeg ser heller ikke for meg at det her er snakk om å reime en hylende pasient fast og gjennomføre et inngrep som h*n (det er vel i praksis snakk om hun) motsetter seg. Her er det vel snakk om personer som er såpass redusert at de ikke helt skjønner hva som foregår.

Det er litt vanskelig å argumentere for eller i mot dette så lenge du ikke definerer "alvorlige funksjonshemninger og anomalier" her. Hvor går grensen? I den ekstreme enden av skalaen er det, for meg, enkelt å være enig med deg, feks full trisomi 13 - men hva med en høytfungerende persone med Downs?

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk.

Er du i mot abort av friske fostre eller er det bare abort av syke fostre du mener er feil? Jeg mener at terminering av potensielle liv uproblematisk. Det er forøvrig fascinerende at folk gjerne engasjerer seg mer når det er snakk om abort av alvorlig syke fostre enn når det er snakk om abort av friske fostre. Peter Singer har mye interessant om emnet forresten

Stakkars Smula, masse god bedring! Nå er tispa og en hel masse mini-Glam'er på vei hjem, så får vi se hva resultatet av innsatsen blir om en måneds tid.

Ymse fikk velge leke på dyrebutikken selv?

Hjemme fra en kjempefin tur til praha Egentlig var det meldt regn den dagen vi kom, men det slapp vi unna heldigvis. Varmt og fint vær! Og hadde glemt hvor billig det er der, 15 kr for en øl på restaurant liksom... Det startet litt dårlig da, da vi kom til hotellet fikk vi beskjed om at her hadde det skjedd noe feil, så de hadde ikke plass til oss. Så da ble vi satt i taxi til et annet hotell, der vi kunne være en eller to dager før vi måtte flytte tilbake igjen. Ganske irriterende å komme frem til noe sånt, slitne etter å ha vært oppe siden 3 på natten, og reist med tog, fly, og to t-baner. Men, det andre hotellet var mye nærmere sentrum da, så det viste seg å være hell i uhell, og det sto en kald flaske proseco og ventet på oss. Vi ba også om å få gratis taxi til flyplassen da vi skulle hjem, noe vi fikk. Så da sparte vi penger og tid og stress på det. Så egentlig var det helt greit at dette skjedde. Fyren på hotellet vi hadde booket oss inn på var så hyggelig og lei seg for det som hadde skjedd, han skalv på henda da han låste oss inn på rommet stakkar Han var veldig glad for at vi tok det så pent, han hadde måttet gi samme beskjed til noen andre, og de hadde visst blitt dritsure og gjort seg vanskelige. Deilig å komme hjem til Casper da. Han har nok hatt det fint, og hadde ikke sittet ved døren og ventet som han pleier å gjøre når han blir passet. Han hadde visst skjønt det da jeg dro, at jeg ikke kom hjem på en stund og at det bare var å slappe av. Smart hund altså! Og takk og pris, det ekle potesåret hans er helt tørt og hudfarget nå, er bare en bitteliten skorpe, som sikkert er tørr under og nå. Da slipper vi mer behandling og røntgen for å se etter fremmedlegeme.

For min del har det ikke noe med funksjonsfriskhet å gjøre, men med omsorgsevnen. Funksjonsfriske folk kan ha helt elendig omsorgsevne, mens folk med svært lav funksjon kan ha veldig god omsorgsevne. At man er døv, blind eller bevegelseshemmet, eller er psykisk syk, betyr ikke at man har dårlig omsorgsevne. Det kommer selvfølgelig jo også an på den evt. andre forelderens omsorgsevne og evt nettverket rundt. Om en av foreldrene har nedsatt omsorgsevne av ulike årsaker (som ikke virker skadelig på barnet), så kan det jo godt hende at den andre forelderen veier opp for det, men er man alenemor helt uten nettverk rundt seg, så kreves det jo mer av den mora vs om hun hadde hatt en partner og familie/venner rundt seg.

Lemser er ca 20 cm i diameter og tjukke. Lefser er stor eog tynne En undervisningstime igjen så fiser jeg hjem for å hente Smula, stopp på Heimdal for time hos audiograf, før jeg kjørerlitt lenger bort på Heimdal med Smula. Går unna denne dagen også. Gleder meg til helg...

Håper det går seg til Husker sånn tvangssosialisering på fhs var grusomt! "NÅ skal vi ha det KOSELIG dere!" Kan ta motet fra hvemsomhelst.

Takk! Han var ved litt bedre mot i dag enn i går kveld, så jeg prøver bare å gi han tryggheten han trenger. Nå fikk jeg bekreftelse på at jeg og Lady har et sted å sove i natt også, så da går det greit med det også. Så da bare ser jeg på serier på dataen og skal lese litt i bøker i løpet av dagen. Og venter på at jeg skal høre fra gutten hvordan det går med han. Dataen er satt opp og de skal starte gamingen i løpet av dagen, så da regner jeg med at det blir en lettere dag enn i går når de var på tur og grillet middag ute. Han liker ikke å gå på tur og er ikke vant til masse folk rundt seg så da ble det nok litt mye. Det er litt ekstra mye sosialt i starten for at de skal bli kjent, og blir nok den vanskeligste perioden for han.

Jeg gidder ikke å bli en sånn som diskuterer diskusjonen heller enn innholdet, men når du blir nebbete, nedlatende og personlig og later til å mene at det viktigste er at alle skal være enige i at du har rett, når jeg forsøker å holde ting på prinsipielt nivå (merk at jeg ikke har sagt et ord om mine personlige holdninger til de etiske perspektivene jeg har forsøkt å diskutere), så er det ikke noe vits i å holde det gående med deg. Vi kan godt "se på" de tingene du nevner i dette siste innlegget (er det ikke det alle gjør her nå?), men det var ikke det som var poenget mitt. Det var å åpne opp for at det du måtte mene er uetisk, ikke er det om en endrer etisk perspektiv. Det er det som er å diskutere. Jeg synes som sagt ikke at det er en menneskerett å få barn, men det betyr ikke at jeg synes en bare skal avle på sånne som ser ut som meg eller at det greit med tvangssterilisering av visse folkegrupper (eller tvangssterilisere i det hele tatt). Jeg kan også forklare og forstå hvorfor noen velger å omskjære barna sine eller gifte dem bort når de er barn, uten at det betyr at jeg synes det er greit. Jeg er også helt enig i at det er svært problematisk når en privilegert gruppe skal sette dagsorden for hvordan alle andre skal organisere seg, uavhengig av om det dreier seg om reproduksjon, samfunnsstruktur eller f.eks. handel, fordi det stort sett blir skikkelig etnosentrisk og uten evne til å holde ulike perspektiver og se andres egenverdi. Men høyst sannsynlig er vi på vei mot et teknokratisk styresett hvor en eller annen form for utilitarisme vil være framtredende, spesielt ettersom "hvem som helst" kan bli statsleder i disse dager, med alt hva det medfører.

Det jeg syns er kjipt er at desperate folk ( hvis de har mistet en hund/katt f.eks) vil gjerne prøve alle utveier, for å finne dyret igjen. At noen da ganske kynisk utnytter dette for grov betaling.. Så mye benyttet dette later til å være, så er det jo litt merkelig at man ikke hører flere ( om noen..) fortelle om tilfeller der den seende var den som gjorde utslaget ( hevet over tvil) for at man fant dyret? Derimot har jeg hørt endel eksempler på det motsatte..Der bombastiske utsagn om at dyret var å finne der og der, ikke holdt vann i det hele tatt.. Men som regel er jo slike stedsangivelser så vagt angitt, at de kan passe inn på en haug med plasser i det aktuelle området..

Litt som når jeg blir bedt i en rolig bursdagsmiddag, men jeg later som jeg trodde det skulle være skikkelig fyllefest? Det funker hvis de andre blir med (noe som skjer av og til), men de gangene de ikke blir med så bruker man å bli kastet ut etterhvert. Tar ikke sjansen på det her inne

Nei, selvsagt, men det jeg tenker er at hun selv må lage krysninger med skank På den måten vet hun hvor sporet er krysset og dermed hvor hun kan plassere belønningen.

Jeg endte opp med å bestille snille svigermor betalte Overskuddet tror jeg garantert har gjemt seg på månen, må være derfor den er ikke eksisterende

Ville psykisk utviklingshemmede få lov til å adoptere barn? Nei. Nå er det jo selvfølgelig mange grader av psykisk utviklingshemning men de aller, aller fleste ville vel ikke bli ansett som gode nok omsorgspersoner over tid. Så jeg mener det er riktig å sterilisere. Da kan de også ha gleden av sex med hverandre, uten komplikasjoner. For mange år siden snakket jeg med en som hadde jobbet med psykisk utviklingshemnede og h'n sa at det var ikke nøye hvor 'gærne' de var ( dette var lenge før alt skulle være PK) sexdrift hadde de uansett.

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk.

Jeg må slutte med snap tror jeg, nå har jeg lyst på setter også

Håper det har vært greit å følge oss i dag, på en fysisk aktiv dag Det har vært koselig å få så mange tilbakemeldinger og snapper tilbake

Selv om mange personer med alvorlige sykdommer eller lidelser har bra livskvalitet er det likevel uetisk å med overlegg sette flere syke individer til verden. Liv som allerede eksisterer og potensielle liv er to vidt forskjellige ting! Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. EDIT: Jeg mener at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er også synd det er så vanskelig å adoptere, jeg er veldig sikker på at flere ville valgt adopsjon dersom terskelen bare var litt lavere.

Tja, derom strides de lærde. Ettbarnspolitikken i Kina har jo kostet - det er gitt bøter, tvangssterilisering, tvangsabort, jentebarn ble drept og satt bort. Ellers synes jeg ikke så mye om selektering i avl på mennesker jeg. Det får da være måte på.

Nei, jeg har ikke tatt i mot reservasjoner fordi jeg ønsker å se hvordan de ligger an mentalt på valpetesten, selv om noen har vært mer aktuelle enn andre. Akkurat nå ser det ut til å være en eller to hanner, og en tispe som jeg "mangler" kjøpere til, og en fôrvert Tusen takk Nei, her er alle røde tricolorer

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikke mener muligheten for barn bør være en rett kan jeg svare. Ikke under noen omstendighet har jeg vurdert en annens liv som verdt å leve eller ikke. For meg er det logisk at det å ikke lide er bedre enn å ha lykke, og når det er omstendigheter som gjør sannsynligheten for lidelse stor, mener jeg det er bedre å ikke skape det livet. Her kan jeg bare snakke for meg selv, og det er noe TMI, men jeg kan ikke huske den dagen jeg ikke det siste jeg ønsket før jeg la meg var å aldri våkne igjen. Vi snakker fra veldig tidlig alder, typ 4 - 5 år gammel, fordi jeg vokste opp i et smertehelvete. Medfødte sykdommer, fysisk og psykisk misbruk. Riktignok var ikke omstendighetene slik da unnfangelsen fant sted, men noe som utviklet seg. Dermed kan jeg ikke belaste noen for mitt liv. Men jeg er rimelig forbannet på at man valgte å sette nye liv til verden når partene visste hva som skjedde med meg. Få barn med noen som slår en 3-åring. Bra opplegg. Blir sikkert en fin oppvekst. (Disclaimer, dette er ikke mine biologiske foreldre). Så når man hevder at å få barn er en privatsak og tildels opp til enhver å vurdere blir jeg ganske forbannet. For meg blir det som å legitimere sadisme. Man kan snakke om et sivilsamfunn og et samfunn som støtter, men i min erfaring gjør det ikke det. Når man har det ****** hjemme blir man rar, og rare mennesker blir satt utenfor. De som er utenfor blir betraktet som mindre verdt. De som føler seg mindre verdt får det jævligere. Et rart barn uten selvtillit har mindre troverdighet enn en leder i helsevesenet (min faktiske erfaring) etc etc etc. Min erfaring er at de som snakker om "et godt samfunn" er de som aldri har vært utenfor. Men nok om det. Påstanden min handler ikke om deg eller mennesker som har det bra, men potensialet for å skape et barn som vil lide. Det gir meg, og kanskje jeg er alene om det, mye mer mening å ikke føde et barn som kan lide enn å føde et barn som har det bra. Nettopp fordi fjerning av lidelse er en mer moralsk ting å gjøre, enn å skape lykke. Det er jo et stort problem, for å sette juridiske kriterier vil man ikke kunne se konteksten. Jeg mener dog at det bør ligge visse kriterier til grunne for hver enkelt å vurdere før de velger å aktivt prøve å få barn. Eksempelvis om det foreligger genetiske sykdommer som vil forringe et liv i den grad det er snakk om smerter og/eller tidlig død. Samtidig mener jeg at man ikke bør skape et liv i en familiesituasjon preget av vold, psykisk mishandling som eksempelvis incest og konstante dødstrusler. Ei heller i situasjoner hvor en av foreldrene har alvorlig avhengighet eller en alvorlig psykisk lidelse som narsissistiske personlighetsforstyrrelser, bipolar, borderline etc. Til syvende og sist er det de voksne selv som må ta en avgjørelse, men jeg syns det er svært betenkelig at vi anerkjenner og kjemper for hver enkelts rett til å få barn, uten å i det hele tatt problematisere kontekster hvor et liv vil ha stor sannsynlighet til å lide.

Jeg håper dette blir mottatt som det det er ment. Du bryr deg sånn om dyrene, men noen ganger virker det som du ikke mener at mennesker er dyr. For mange er det er sterkt biologisk behov å få barn, så sterkt at det er alt de klarer å tenke på, og det er livsødeleggende å ikke få behovet dekket. Det er helt ok å ønske seg barn, Kanger. Det er ikke noe uetisk i å få barn heller. Du trenger ikke pakke det inn i noe som blir mer trassig enn noe annet. Noen ganger er det lov til å ta valg basert på det som er best for deg som individ, alt trenger ikke være rasjonelt eller "riktig". Da vil du stå i fare for å stenge ut en veldig viktig del av deg selv, og selv om vi har et ansvar ovenfor menneskeheten og kloden, så har vi også et ansvar for vårt eget liv og vår egen lykke. Det er nok å ha lyst på barn. Du har lov til å få barn.

Jeg har ikke sagt noe om deg, jeg har sagt noe om det jeg oppfatter som holdninger du gir uttrykk for. Det er to forskjellige ting. Jeg har for øvrig ikke noe problem med å tolerere at andre har andre meninger enn meg, tvert i mot synes jeg det er berikende. Men jeg vil aldri tolerere det jeg anser som intoleranse. Da må jeg også tolerere, og dermed blir en del av, handlinger som går på bekostning av min integritet. Det ønsker jeg ikke. Dette synes jeg er en veldig pussig måte å diskutere på. Du virker å fabrikere et eksempel hvis hovedfunksjon er å bekrefte ditt eget standpunkt. Det går ikke an å diskutere Kari med deg, fordi du legger premissene om hvem Kari er, så det vil ikke finnes argumenter du ikke kan avvise ved å endre hvem Kari er og hva hun gjør. Jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at det finnes mennesker som tar det som for meg framstår som dårlige valg. Men jeg vil allikevel forsvare folks rett til å ta de. Det er en grunn til at vi ikke har tvangssterilisering i Norge, det er en grunn til at vi ikke har lover som bestemmer hvem som kan få barn og ikke, det er en grunn til at vi har selvbestemt abort. Det er faktisk mange grunner til det, en av de er at konsekvensene er innmari mye større enn fordelen som er å få stoppet det bittelille mindretallet som er Kari. Andre grunner beveger seg helt fra økonomiske til de etiske verdiene hvor vi har tillagt mennesker egenverdi og selvbestemmelsesrett, og at vi ønsker likeverd i et rettferdig samfunn. Det strekker seg innmari lenger enn Kari. Prisen å betale for personlig frihet er mikroskopisk kontra prisen for overformynderi. Det er derfor jeg mener at å stoppe Kari fra å få barn er korttenkt. Verktøyene vi har for å stoppe henne er innmari skumle, det er en "slippery slope" om du vil, og det vil medføre at vi endrer vårt grunnleggende menneskesyn Det beste vi kan gjøre for at folk skal ta gode valg er (som med så mangt annet) informasjonsarbeid. I dette tilfellet grundig seksualundervising, gratis prevensjon (så må "vi andre" tåle å betale for den) og åpen kommunikasjon om hva det innebærer å få barn i Norge i 2017. Det gir oss muligheten til å ta så velbegrunnede valg som vi kan når det kommer til vår egen reproduksjon. Men vi må få stå fritt til å ta den endelige beslutningen selv, fordi det er en grunnleggende menneskerett å ha råderett over egen kropp. Når barna først er født så skal vi gjøre det som står i vår makt for å hjelpe Kari til å være en god mor, samt sørge for at Kari, Karis barn og hele resten av Norges befolkning har et godt nettverk å støtte seg til om ting ikke går slik man hadde håpet. Selv om det koster penger og selv om et mindretall kan finne på å utnytte seg av det, for det finnes heldigvis mange andre verdier utover de økonomiske som er verdt å vareta. Jeg anser dette til å være i alles beste interesse. Og alt dette skal være helt likt for de som går på NAV eller er direktør i bank, om man er funksjonsfrisk eller sitter i rullestol, om man liker å møte venner på fest eller løpe alene i skogen. Nå er det jeg som går tom for tid, jeg vet ikke om jeg får fulgt opp denne tråden. Håper noen andre kan overta om den utvikler seg videre.

Hvem skal da sitte og fastsette kriteriene for hvem som skal få lov til å lage barn?

Planlegger valp i 2025