Leaderboard

I dag har jeg vært på sonen i 10 år! Takk for 10 snodige år, takk for mann og takk for barn! :heart:

I'm a work in progress. Jeg holdt mye inne før, og da sprakk jeg skikkelig så det sang også til slutt. Jeg jobber fremdeles med å lære å "ta vare på meg selv", som psykologen sier, altså ikke i type kle på seg og spise mat-forstand, men alt det mølet som er inni og hvordan en håndterer og forvalter det :p Ja, sånn ville det blitt sagt på folkemunne :D Tusen takk - og i lige måde! 2015 har ikke vært snilt med deg :hug: Ja, vi er veldig like, og flyter godt på tradisjoner og rutiner vi begge liker. Vi er dypt enig om hva som skal spises til middag - så all mat utenom rømme, poteter og kremfløte er i hus. Vi er også enig om at dessert er ikke så viktig, for vi vil heller spise oss kvalmt mette på pinnekjøtt, og utsette hva søtt som måtte fnnes i huset til etter pakkene Det eneste jeg MÅ ha i hus, som jeg ikke fant i går, er ingefærøl. Men det kan vel ikke være utsolgt for ingefærøl? Ingen av oss synes jula skal være store forsamlinger og masse kaos, vi liker det rolig med de nærmeste. Jeg har enda sjeleskader fra det året vi var 14 som feiret jul med daværende svigerfamilie - jeg husker ikke en dritt fra den dagen, utenom kaos. Og jeg drakk altså ikke. Jeg drukna sukkertoppene når jeg lagde delfiakake nå, glemte å la den stivne litt før jeg tok på pynten... Jaja, smaken er jo der, og pappa dømmer ikke utseende på bakst. Det synes i hvert fall at jeg lagde den selv, når det bare stikker opp noen pittesmå grønne, rød og gule sukrede haifinner Men med marsipan? Er det en Bergensgreie? Det har aldri vi hatt... Er det ikke søtt nok? Tusen takk, og jeg vet... Det er på en måte litt godt at de setter så dype og tydelige fotspor i hjertene våre, selv om det er vondt å finne ut hvordan en går uten potene tassende rundt seg... I stad klarte jeg faktisk å kalle Glam for Even da jeg skulle rope ham inn - og Even døde i 2010. Nå har jeg tenkt litt på det etterpå, og Glam er faktisk litt snarlik Even, både i sinn og skinn. Begge to litt gubbete, og mye samme proporsjoner og type. Jeg må jaggu se om jeg finner valpebilder av Even og sammenligne reelt, og ikke bare i hodet mitt. Noen har "the magig touch"! Jeg har fått opp midlertidige, provisoriske, laget-på-20-minutter-julegardiner. Takk IKEA, for sånn vidundertekstillim som smelter sammen til en fold med strykejern. Skeivt og stygt, men det er gardiner til jeg kan kjøpe nye på januarsalget. Det ble kappe bak sofaen, og lengder på de to andre vinduene. Eller, på det vinduet dere ser litt av på det første bildet har jeg bare surret tre meter stoff rundt gardinstanga, og jeg er for lat til å klippe opp og lage lengder nå. Det kan være som det er. De nederste har jeg limt i kveld, sammen med kappa.

Jokkejulepalme!!

Hils på Lykkeliten! Som skal gjøre livet på en hytte langt inni skogen uten vann mye lettere!

I sjokk. A i et fag jeg trodde jeg skulle få D i. Samfunnsvitenskapelig metode.

Observert ulv i Gran, observatøren hevder hun ikke har smakt på juleakevitten

Nå tenkte jeg: "Oh, visste ikke at hun spiller håndball! Men vent... Er ikke hun gravid?" Men altså, SÅ engasjert i en kamp som går på TV?! Jeg kommer aldri til å forstå!

Jeg ville definitivt bedt om at den første klinikken dekket alle de ekstra utgiftene dere har fått pga feilbehandlingen. Om de ikke får noen reaksjon på feil de gjør, så kan de jo fortsette å ture fram uten at det får konsekvenser.

Er de bandasjene dems laget av spunnet gull, eller? :O

Skulle ikke kjøpe barneutstyr før etter OUL sa jeg. Det er to dager til. Så jeg sitter ikke å byr på brukt seng vi ønsker oss i det hele tatt. Neida. Bare innbilning det, nemlig Prinsipper er nemlig til for å brytes, har jeg lært. Nemlig.

Ikke dra i båndet, og for all del ikke gå FORAN deg. Shit. jeg sliter. Jeg tilbringer store deler av tiden BAK alle hundene mine... (på vogn/slede)..

Det ER brun julebrus som er skikkelig julebrus! Hamar/Lillehammer og Dahls sin er det eneste som er drikkendes

Bestått på muntlig eksamen i ungdomskunnskap! Føler meg ganske trygg på at jeg består den skriftlige som er levert også, så nå er det jul!

Jeg tror Mattilsynet burde blitt gjort oppmerksom på disse. Det er så mange varselsbjeller at jeg får hodepine. Jeg har lyst til å skrive en mail til dem i morgen. Sikkert lurt om flere hiver seg på?

Egenhendig stjålet fra et annet forum jeg henger litt på. Alle har helt sikkert en haug av utstyr de ikke lenger har bruk for. Hvis det er noe som blir annonsert i denne tråden så kan du si "jeg tar den", og få tilsendt hva det nå her for senders regning. Men dette kommer med en betingelse, du må selv da poste noe utstyr du selv har og sende det (og betale porto) til den som "tar" det du har. Kun en gjenstand per post. Du må være aktivt deltakende på hundesonen for å delta i Karmatråden. (~50 meldinger) Tingen som tilbys er gratis og avsender betaler portoen. Mottaker må sikre seg karma ved å tilby en ny gjenstand innen 3 dager av å ha bedt om en gjenstand selv. Første forummedlem som legger beslag på en gjenstand får den. Send din adresse til avsender på PM. Du kan ikke legge beslag på mer enn en gjenstand innenfor en uke. Det skal legges ved bilde av det man vil gi bort. Du kan ikke be om en ny karmapakke før den du har tilbudt er blitt tatt. Hvis du tilbyr en karmapakke uten å ha bedt om en først så kan du ikke bruke denne som svar på en pakke du ber om. Ikke post en gjenstand om du ikke er klar for å sende den Prøv å unngå småprat. Urelevante innlegg fjernes. Ingen regelendringer. Når du tilbyr en karmapakke må disse reglene følges. Ikke start nye karmapakketråder. Hvis du misbruker denne tråden så kan du bli nektet å delta videre. Eventuelle spørsmål og kommentarer taes her http://hundesonen.no/topic/80311-karmatr%C3%A5den-spm-og-kommentarer/

Ja, han drev sonen før. Han var admin og jeg var mod. :)

Jippi, fikk en god mappekarakter av en foreleser som har gitt meg drittkarakter før (fikk D av han sist)! Da har jeg ihvertfall forstått hva han vil ha denne gangen . Det er jo en jobb bare det å tolke slikt...

Den brune julebrusen fra Hamar & Lillehammer er den eneste som går ann å drikke..

Lykke til @Dicte, vi krysser det som krysses kan ------------- I dag har jeg innsett at julebrus ikke trenger å være rød for å være god Den brune fra Hamar og Lillehammer smaker overraskende godt! På grensen til bedre enn de røde...

ALT er jo giftig i store doser, inkludert vann, men man går jo ikke rundt og sier at vann er giftig. Pentobarbital er et barbiturat som tidligere ble brukt som anestesimiddel, men som nå er erstattet av benzodiazepiner som ikke er så lett å overdose, i tillegg til at barbiturater gir forlenget oppvåkning. --- Pentobarbital kan gi bivirkninger som muskelrykninger og urolighet etter injeksjon, og man kan i noen tilfeller oppleve at hunden gisper eller sukker, noe som kan virke veldig forstyrrende dersom man ikke er klar over at det kan skje. Det som er viktig å tenke på at når dette skjer, så er hunden allerede klinisk død og hjertet har nettopp stoppet. Hunden er dypt sedert (noe som er grunnen til at man kan stikke i hjertet), og merker ikke noe som helst av injeksjon i hjertet eller muskelrykninger, og hjertet har allerede stoppet når hunden evt gisper. Det er ikke slik at den "stritter i mot" eller har vondt, den er allerede død. Noen hunder kan også tømme blæren eller slippe avføring, dette er også helt normalt, og ikke tegn på at hunden har vondt, men at muskulaturen slipper opp. Det er fordelaktig å stikke i hjertet, da dør hunden raskere og uten komplikasjoner som kan skje dersom man gir intravenøst i labben, spesielt hos syke hunder med dårlig sirkulasjon. Man skal ikke føle skyld fordi man har avlivet hunden sin og avlivingen ikke ble helt som man forventet ("hunden sovnet stille inn") - hunden merker ingenting, det er kun deg det føles fælt for. Har man vonde tanker etter avliving bør man prate med veterinæren som var tilstede, hun eller han vil sannsynligvis bekrefte det jeg skriver her. Det er alltid vondt å miste en god venn, men man skal ikke ha dårlig samvittighet fordi man tok den rette beslutningen om å la dyret få slippe et liv i smerter eller sykdom. Jeg kommer alltid til å følge mine hunder hele veien, det skylder jeg dem etter et langt liv med mange gode opplevelser, men jeg skjønner at ikke alle er komfortable med det.

Mumtaz, hunden til sønnen min, pleier å gi folk en klem. Hun legger armene rundt halsen og presser panna si mot ansiktet.

@Kaja og @Benedicte til dere begge. Nå synes jeg det har vært mye med sonenhundene i det siste. Håper vi alle bare får positive opplevelser med våre firbeinte i 2016 (ok, vet det er utopi, men lov å ønske?). Det blir kanskje, muligens, altfor tidlig å vite sikkert, en italiener på meg til neste år. Blir spennende å se hva som skjer. Paring sånn på våren en gang, så ca. sommer før jeg vet om noe blir født engang

..Skriver jeg litt og ser litt håndball. Bare litt utfylling og avslutning igjen nå, så er siste oppgave ferdig, og enda har jeg morgendagen igjen også.

Slenger fra meg en klem å lister meg videre

I dag vandret Sting til de evige jaktmarker. Herlighet så mange fine minner jeg har med den fantastiske hunden Jeg pleier ikke å tenke slik, men jeg skulle virkelig ønske det fantes avkom av han som jeg kunne tatt med meg videre i livet. Han var ganske perfekt, både i personlighet, jaktmessig og eksteriørmessig. Jeg kommer til å savne han veldig mye Nå har jeg hodepine og er ganske utslitt i hodet. Men fy søren så takknemlig jeg er. Cita er 13 1/2 år, og jeg håper å ha henne en god stund til. Tia blir 10 år til sommeren, og det har aldri vært noe galt med henne. Pim er bare 4, men hun har heller aldri vist tegn til noe sykdom. Jeg håper de fortsetter å holde seg sykdomsfrie, slik at alle kan bli eldgamle

Vet ikke helt hva jeg drev med i stad, for Bonden kom hjem, titta på tørketrommelen, lukket døra og skrudde den på. Vips virka den

Synes det var et godt tips @Rakshakom med, å ringe helsesøster! Men så tenker jeg at utviklingen også går i rykk og napp, og det er jo helt normalt at de for eksempel har flere perioder hvor fremmede er skumle, og så perioder hvor fremmede er topp, perioder med separasjonsangst og perioder hvor det er helt greit at mamma går - forhåpentligvis er han bare i en sånn fase hvor nye steder og særlig steder med mange andre folk må betraktes litt i ro og fred på avstand. Men, snakk med helsesøster, det ville jeg også ha gjort. Takk for gratulasjon, og det håper jeg og! Jordmor var enig med dere Og altså, ikke for å klage, men nå har jeg vært en av de heldige som har kastet opp daglig til jeg var nesten 20 uker på vei, jeg er en av de heldige som trakk masse og vonde kynnere i det store lotteriet, og så skal jeg få bekkenløsning akkurat når kvalmen har begynt å gi seg? Det er en dans på roser å gå gravid! Jaja, humøret er på topp, og jeg regner med at jeg snart har opparbeidet meg retten til å få en sovebaby i det minste!

Jeg er helt sjokkert! Ene professoren vår som vanligvis ikke gir ut presentasjonen har sendt oss alt fra forelesningene Det er tidenes julegave! Da kan vi fylle inn alle de hullete notatene og faktisk se en sammenheng i faget. Bøkene går ikke dypt nok i detaljer [emoji14] Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Konte unnagjort, gikk helt greit. Da er det bare innlevering på fredagen igjen

Det gjør Isak også Han legger enn labb på hver skulder og så gir han klem på hver side. og bytter ofte, hehe Jeg trodde jeg hadde en video som viste det godt, men man ser litt av det her. Han var desverre også litt for opptatt av å vaske mamma, men ofte klemmer han ett sekund på ene siden, så andre siden, så bytter han tilbake og slik gjør han leeenge, hehe https://www.youtube.com/watch?v=wOQlfSY8Dpg

Hehe, japp. Flaks for oss at han porsjonerer ut flinkheten til han går med folk som er ukjente, så slipper vi å ha dårlig samvittighet for å ikke lære ham å gå fint i bånd

Det er kjempetrist å avlive en hund, jeg har avlivet to. Den første var alvorlig syk og kunne ikke reddes. Det var såvidt han var ved bevissthet da vi ankom dyrlegen. Han fikk narkose og deretter en siste dose. Da han fikk siste dose(gjennom veneflon) trakk han pusten dypt et par ganger før han var borte. Andre gangen ble siste sprøyte satt direkte i hjertet, det skulle gå fortere da. Veterinæren spurte da på forhånd om det var greit at de gjorde det sånn. Hun kunne få det i blodet også, om jeg syntes det var ille at hun fikk en svær sprøyte i hjertet, men hun var jo da allerede borte så det spilte ingen rolle for meg. Hun sovnet helt stille inn, uten noe annet enn at pulsen forsvant.Hun ble avlivet pga. atferdsproblemer som til slutt ble så store at hunden led i hverdagen. På en måte var det tøffere å miste en (gammel) hund til akutt sykdom, for avlivingen kom som et sjokk. Jeg sørget på en annen måte for den hunden enn jeg gjorde for nr. 2. Nr.2 var mitt valg, det var veloverveid og planlagt. Den siste tiden var jeg også veldig sliten og hundeholdet var ikke noe kjekt. Problemhunden tok hele energien min, så da hun ble avlivet ble jeg først veldig trist, for jeg var jo så ufattelig glad i hunden på tross, men det gikk fortere over og det gikk over i lettelse. Jeg kunne se på bilder og filmer raskere etter siste avliving enn første. Men det var jo to veldig forskjellige grunner for avliving. Nå husker jeg på de gode minnene etter hundene og alt de har lært meg. Disse to hundene er de som desidert har lært meg aller mest om hund og hundetrening, det er verdifull kunnskap jeg ikke skulle vært foruten. Nå har jeg to relativt friske og fungerende hunder, så den dagen jeg må ta farvell med de blir veldig tøff. Da blir det høyst sannsynlig på grunn av sykdom og ikke atferd. Foreløbig vil nok eldste være den tyngste å miste, vi har vært igjennom så mye sammen og har et veldig tett bånd. For din del i din situasjon så sørger folk forskjellig. Ta deg til til å kjenne på følelsene, til å gråte og sørge, men pass på at det ikke blir styrende i livet ditt og ikke fører til at du isolerer deg og bygger deg inne i sorg. Det er lov å savne å være lei seg, det er en helt normal reaksjon på tap, bare vær obs på at du også må se framover, etter hvert i det minste

Avliving kan være alt fra å sovne stille inn til dødskramper, dødshyl og slipping diverse kroppsvæsker. Uansett fremgangsmåte er reaksjonene individuelle. Den første av mine egne som ble avlivet "sovnet" stille inn. Kroppen var helt utslitt og ga opp veldig fort. Nå, med hund nr to som ble avlivet i vår, gikk det ikke fullt så fredelig. Han ga fra seg et hjerteskjærende vræl og hadde kramper i armene mine. Det varte kun i noen sekunder, men de sekundene varte for meg, i en evighet. Det var ikke spesielt hyggelig. Men jeg jobber på klinikk og visste godt hva jeg kunne ha i vente. Likevel sitter denne personlige opplevelsen i meg, og vil sannsynligvis alltid gjøre det. Når det er sagt så er jeg av den oppfatning at døden aldri er vakker, selv om det kan gå fredelig for seg. Det vil være naturlig for et hvert levende vesen å kjempe i mot, så sant det er krefter i kroppen.

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg er enig... den er supergod, men jeg blir aldri fortrolig med at den er brun. Julebrus må være rød... all julebrus var rød da jeg var ung Det er få ting som er så koselig som å sitte i sofaen med bikkja liggende tett inntil, mens den kikker opp på deg med store, tillitsfulle øyne og sukker fornøyd når du klør litt på den Det høres ut som om det blir kjempebra Og den historien der er bare så søt, den Det er sånn haifinnekake det da, eller? Har jeg børstet Yasmine... hun blir liksom ikke så flokete lenger, men pelsen filtrer seg liksom litt fort... jeg er sikker på at hun kunne vært kandidat til dreads om jeg hadde latt pelsen utvikle seg som den ville.... Også ser jeg håndball - og merker meg at det har kommet mange nye jenter inn på landslaget... jeg følger visst ikke helt med lenger, jeg

! I wish - somregel har jeg veeeldig rett når jeg sier at noe er ødelagt. Heldigvis tok jeg feil @SFX Definitivt magic touch i dag Etter at leggingen av barnet tok to og en halv time igår, så beordret jeg bonden til å ta den i kveld, siden han ikke skulle noe, angrer litt... Så må vel opp og avløse han snart. Men jeg har så vondt i magen La han sitte liiitt til.

Det som er spørsmålet her er jo hvordan hunden har det. Har hunden god livskvalitet? Koser hunden seg når den er ute og gjør "hundeting"? Hvis nei, så bør du tenke på å la hunden slippe. Hvis hunden ikke har det bra, og du ikke får gjort noe med det og har jobbet med det i fem år (nå tenker jeg på det mentale), så hjelper det ikke at hun blir operert. Det er ikke slemt å avlive en hund som ikke har det bra. En hund trenger ikke å være fysisk syk for å ikke ha det bra, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å tenke på avliving. Dersom veterinæren mener at det beste kanskje hadde vært å la henne slippe, så vil jeg tro at det er på bakgrunn av hundens fysiske og mentale helse, det er ikke noe de foreslår bare for å si det. De aller, aller fleste hunder med mentale problemer ER skjønne hunder hjemme, høyt elsket av familien sin. Og likevel kan det av og til bli så vanskelig ellers at det rett og slett ikke fungerer. Hund skal være til nytte og glede - selvfølgelig er det mye jobb, men det skal ikke BARE være slit i hele hundens levetid. Det du vil ikke være den første eller den siste som evt avliver en hund pga mentalitet. Har du tatt en skikkelig samtale med veterinæren din om dette? Og forklart hva du tenker og føler? Veterinæren er kanskje den fagpersonen som kjenner hunden din og deg best. Uansett, sender deg en god klem, samme hva du bestemmer deg for. <3

Legg inn bestilling tidlig. Gikk gjennom her :p

Min erfaring er at oppegående folk stort sett klarer å relatere seg likevel. Da Knott døde fikk jeg oppriktige kondolanser fra mennesker jeg ALDRI hadde trodd kom til å skjønne greia ... Men sorg er sorg, og de fleste vet hva tap er. Å skrive at hunden din, som har betydd fryktelig mye for deg, nylig har dødd, og at dette er en kjempetøff periode for deg av den grunn må være helt greit tenker jeg. Stor klem!! Ta vare på deg selv! (Og du? Jeg beundrer folk som klarer å ha følelsene litt mer på utsiden. Selv om det ikke alltid føles like komfortabelt selv er det en mye sunnere måte å håndtere vanskelige ting på enn å sperre det inne bak en maske).

Jeg har vært på kino med klassen, rettet masse tentamen og innsett at jeg ikke blir ferdig til i morgen som er siste skoledag, og kjøpt tre julegaver. Skal rette et par timer i kveld også, men gidder ikke å sitte i hele natt. Ja, skal avspasere i jula. Pippin er så gulle god og ha helt inntil seg i sofaen! Han er liksom så myk og god og søt og full av kjærlighet! Mitt hjerte blør for alle som ikke har hunder i sofaen! @SFX, ikke bry deg om hvordan det oppfattes at du ikke stiller på julebord, jeg er sikker på at de andre skjønner at det er best for deg, selv om de sikkert veldig gjerne ville hatt søte, kloke og morsomme deg der. Ta hensyn til deg selv du nå.

Det er vel ulikt hva slags behov man har for regler både etter hva slags hund man har og hva slags husholdning man har? Tidligere når vi ikke hadde inngjerdet hage var jeg nøyere på at hunden ikke fått smette ut døra, men nå slipper vi ham gjerne ut litt før vi skal gå tur uansett, eller bare lar døra stå oppe. Han har fri tilgang til seng og sofa, siden han tåler fint å få nei de gangene det ikke passer. Samme med tigging, vi tar ikke det så hardt om han er i nærheten når vi spiser eller lager mat, siden han ikke maser eller stjeler mat, men heller kan benytte sjansen til å trene litt med middagsrester for eksempel. De gangene han blir slitsom får han beskjed om å legge seg på senga si, og takler det. Men Thorvald er jo en særdeles enkel hund, og har aldri hatt noe problem med skiftende husregler eksempelvis, pluss at hverdagslydigheten egentlig går automatisk. Hadde han vært mer krevende hadde vi sikkert hatt mer regler og liksom. Når vi nå får barn er det jo enkelte ting som nok blir annerledes, men det er ingen stor bekymring egentlig Og ja, å gå tur med hunden luntende bak er det kjedeligste i verden, han drar ikke noe spesielt, men virrer mer på sida/skrått foran oss, så da får han gå som han vil og. Skulle han finne på å dra hører han på nei da og, heldigvis Og mange som passer ham sier at han er superflink til å gå i bånd, og det er jeg helt ærlig usikker på hvor kommer fra, men satser på at de ikke lyver Tror han er flinkere til å gå med fremmede enn med oss, det er vel ikke så uvanlig

Har jeg ryddet gjennom ting etter Lani og Pi og lagt ut for salg, samt har et par pappesker til å gå igjennom. Valpis har vært demohund på smellercup, samt sittet og sett på hele kvelden - flink hund! nå sove også en lang dag til før vi tar helg

Tror det har litt med tissestil og, Thorvald er jo temmelig velpelset og har laaang pels på magen, man har heeeldigvis aldri opplevd klissete mage eller fryste tissedråper i pelsen, det er jeg temmelig glad for nå. Aldri tisset seg på fremlabbene heller. Nei, det blir ikke ny hund, dette kan jeg ikke risikere Nærmeste var vel når stakkaren enda var unghund, første vinteren, og derfor hadde sånn pels som funket som borrelås på snø. Vi gikk noen timer i dyp, kram snø, og uten at jeg så det fordi det var så mye snø var jo stakkaren full av store snøklumper på magen, jeg la først merke til det når jeg så ham løfte foten uten at det kom gul flekk, så var det bare en gedigen gulfarget snøball foran tissen hans Heldigvis var det bare sånn den første vinteren

Ha ha ha! Jeg laget den der til hattedag på jobben. La ikke merke til før utpå dagen at det så ut som jeg gikk med en erigert penis stikkende ut av panna. Det i kombinasjon med regnbuemanen ble bare ekstra ille. Awkward!

Huff, så trist. Jeg skjønner hvordan du har det, det er grusomt å miste noen man er glad i, og kjæledyr lever så alt for kort. Jeg er veldig glad jeg har hatt familie å sørge sammen med, altså andre som har vært glad i hunden som ble avlivet, for vi har snakket mye i ettertid. Utenom det å dele både gode og vonde minner, så har det vært viktig for meg å tenke på hva jeg sparte hunden fra å oppleve. Hvis jeg ikke hadde valgt avlivning, hva ville skjedd med henne da? Min hund ville ha lidd mye, og til slutt dødd en smertefull død. Jeg sparte henne fra det. Jeg lot henne slippe så snart jeg så tegn til ubehag/kvalme (hun hadde kreft). Andre avliver når hunden allerede har blitt ganske syk, og når det da ikke er flere behandlingsalternativer så blir valget tatt. Når det gjelder avlivningen så er jeg enig at det ser mye mer brutalt ut enn det man ser for seg med å "sovne inn," men hunden er bedøvet. Min hund sovnet, etterpå skulle hun avlives. Kroppen reagerte, men hun sov allerede. Hun var ikke klar over noe av det. Samtidig så var jeg der sammen med henne helt frem til slutten, selv etter hun ble bedøvet. Det var viktig for meg. Å se henne dø var vondt, men det var et offer jeg gjorde for hunden jeg var så glad i. Jeg hadde det motsatt av deg. Jeg måtte ha ny valp med en gang. Det å leve uten hund gjorde sorgen min mye sterkere, for hunden min er så viktig i hverdagen. Samtidig følte jeg at jeg hadde lært så mye av hun som døde. Jeg følte meg som en bedre hundeeier på grunn av henne. Det er kanskje litt teit, men det å få en ny hund ble nesten som en måte å ære minnet om henne. Alt hun hadde lært meg fikk min neste hund dra nytte av. En ny hund blir aldri en erstatning for den som er borte, men kjærlighet er en av de tingene det blir mer av jo flere man deler den med. Har du ingen du kan snakke med i virkeligheten? Jeg er sikker på at familie eller venner ikke vil føle seg plaget a at du snakker med dem om dette. Hvis jeg kunne hjelpe en venn med å bearbeide noe vondt, så ville jeg vært kjempeglad for at personen valgte å betro seg til meg og lene seg på meg.

Da har PM for årets siste utstilling kommet ut, og etter å ha sett antall påmeldte bernere der så er det nå klart: NORA ER MESTVINNENDE BERNER SENNENHUND TISPE I NORGE 2015!! Jeg har virkelig aldri forestilt meg at jeg noen gang skulle ha en mestvinnende, vi er jo ikke akkurat få i rasen - og vi har også veldig høy kvalitet på rasen i Norge! Så dette var veldig stort. Det vervel omtrent 70 tisper på lista, og det er bare de som blir plassert i beste tispeklasse som kommer med, så konkurransen har vært stor. Vi har separate lister for tisper og hanner, så vi kårer ikke èn mestvinnende for hele rasen, men en av hvert kjønn. Men sånn poengmessig så har Nora flest poeng av alle Av høydepunktene kan jeg nevne: -Norsk og Dansk utstillingschampionat -Københavnvinner 2015 -2 beste tispe med res.cert og res.cacib på int.utstilling i Sverige (ca. 50 påmeldte) -3 beste tispe på Østfoldtreffet (ca. 70 påmeldte) -BIM med cacib på Int.vinnerutstilling i Danmark (ca. 60 påmeldte) -BIM på Europaspesialen (ca. 150 påmeldte) -BIR, BIG og BIS 3 på NKK Ålesund (ca. 20 påmeldte i rasen, 25 raser i gruppa og ca 1500 hunder totalt) -BIR på dansk rasespesial (ca. 60 påmeldte) -BIR og klubbmester på Pinsetreffet (ca. 80 påmeldte) -BIR på Bskerudspesialen (ca. 60 påmeldte) Og hun ble bare 2 år i mai!

Siste eksamen på ingeniørbachelorgraden fullført!!!! Det er ferie folkens !! Har hatt første veiledningstime på bacheloroppgaven óg i dag. Neste semester blir kos

Ser det har falt ut en del bilder, regner med at det er i forbindelse med oppdateringen, og har bedt en moderator se på det. Tok med kamera ut i går, og slenger inn noen bilder av Katla, det nye tilskuddet Kita (som er en blandingstispe på et år), og kompisen deres, som er en alaska huskytispe.

Katla er 7 måneder, 34 kg og ca 58,5cm høy. Lille kosetrollet. Bark? Bark! Mmmmm, kubein! Weeheeeee!