Leaderboard

Må fortelle! Man må være to for å klippe klørne til Toddy, ikke fordi han er vrang, men fordi han er så inni hampen kosete at man kan ikke ta på han uten å kose for da nesedytter han hele tiden. Streng stemme gjør det verre. Ergo må en kose han på magen i mens en klipper. Søster ble derfor med hjemom etter turen så hun kunne kose når jeg klipte. Pulien klipte klørne sine i dag tidlig og trengte ikke mer kloklipp, men hun begynte å hoppe rundt meg og strekke frem labben i det jeg var ferdig med Toddy. Så da klipte jeg litt til på en klo og hun løp lykkelig ut på kjøkkenet og ventet på godbiten som følger med en kloklipp Hun var redd bare Toddy skulle få! Første bikkja jeg har hatt som har bedt om å få klippe klør!

Denne kofta har damen strikket av ull fra keeshonden sin. Ulla har hun plantefarget. Jeg er sånn ca kjempeimponert.

Skumlebass

3 valper fra samme dvergschnauzerkull har nå gått MH

JIPPI! Første delmål nådd!! Jeg hadde stagnert i en uke nå, så deilig at vekten bare hoppet 700 g ned på 2 dager. Nå har jeg gått ned 0,3 kg i uken siden jeg begynte. For noen høres ikke det mye ut, men jeg har ikke gjort store dramatiske endringer og har fokusert mer på en varig vektnedgang med vilkår jeg kan leve med. Sist gikk jeg ned masse på kort tid, men så gikk jeg jo opp igjen og etter et par år.. Edit: I følge appen min skal jeg nå sluttmålet 3. mai dersom det fortsetter slik! Er godt fornøyd med det.

Lykkelig Prima

Bare fordi de er så søte, ivrige og glade når vi trener

Hvorfor spør du her inne når vi ikke har peiling?

Men, 3-8 km annenhver dag? Er det å få brukt seg?

I dag tikket det inn ett ja fra hannhundeier. Da blir det kull på neste løpetid, om ikke det skulle dukke opp noe grums på øyelysningen. Øyelyser skal komme til en av de lokale klinikkene i november, så får se om jeg har tålmodighet til å vente til da, eller om jeg har en fridag i oktober jeg kan bruke (må kjøre 8-9 mil en vei for å komme til nærmeste klinikk som har øyelyser fast, så går med en halvdag til det). Bris løper nå så da dukker neste løpetid opp i mars/april om hun ikke gjør noe merkelig med syklusen sin. Vært ganske stabil til nå så.

Akkurat nå er jeg så sliten at kroppen ikke klarer å roe seg ned. Det betyr null søvn. Og jeg som bare sov 4 timer natt til i dag er ikke glad for det. Gleder meg til å komme hjem å slappe av litt. Fikk vite i går at pappa har fått seg dame. De har vært sammen i et år. Kjenner jeg blir litt sur for at jeg og min søster aldri får vite noe. Har hatt mye dårlig samvittighet for at han ikke har noen, også viser det seg at han har noen. Jeg er bare glad på hans vegne. Og damen virker veldig hyggelig, og pappa har trengt en dame i livet sitt. Så klarer ikke forstå hvorfor alt må være så hemmelig. Sånn er han egentlig med alt. Kan jo ikke fortelle om noe. Kan være farlig det. For det er jo ikke hyggelig å fortelle at man har noen man er glad i. Eller at folk man er glad i er dødssyk. Eller noe annet som er viktig. Nå slipper jeg heldigvis masse dårlig samvittighet fremover! Det skal bli godt å få løftet den børen av skuldrene mine. Damen har alt hjulpet pappa å fjerne masse boss, byttet sofa, fikset nye gardiner og generelt ryddet. Og DET er pluss i margen! Hun har også tatt han med på ferie og har planer om flere turer med han. Og det trenger den mannen.

Utslitt men megafornøyd med hundene. Lani har sagt hun er FRISK med store bokstaver og vært helgas mest intense og kjappeste og jeg har virkelig aldri hatt en slik hund i henne før! Nå ruller Valpis rundt på gulvet med Frøya (til ida) og vi ser på TV.

The real one . The one and only . Har jeg strøket stoltrekk som har vært på vask... det var litt kronglete, men jeg fikk det til . Også du veit at bikkja har kosa seg med fårikål når gryta er tom og det lukter fårikål av skjegget hennes... ja HENNES.. det var selvsagt prinsessen som var på ferde. Igjen

Grime, gjerne kombinert med munnkurv, er såpass avskrekkende på en mastiff at få vil la hundene sine slippe bort ti henne, så det kan være et alternativ. Ellers må hun som de andre påpeker få brukt seg mer - hun får mindre aktivisering enn mine voksne dvergschnauzere, så da er det ikke rart det koker i kålen på en aktiv unghund. Siden hun tidvis er atal under lek også så ville jeg ikke latt henne leke med andre på en stund, da det skal bare et lite uhell til så har hun skadet en annen rett og slett på grunn av størrelsen sin. Naziregime til hun har lært å oppføre seg.

Det var det som slo meg først også. Du MÅ ta kontrollen over henne, hun skal ikke få lov til å bestemme en eneste ting selv, ikke skal hun få lov til å være ute alene slik at hun får utviklet noe som helst av sine voktertendenser, ikke skal skal hun få hilse på andre hunder - ingen, uansett størrelse tenker jeg, og hun MÅ få mer aktivisering, spesielt fysisk.

Men GJENNOMFØRER du? Du må være 100% konsekvent - ingen slinger i valsen, glipper det så må du ta det på nytt. Hun skal IKKE få løsninger på å IKKE høre på deg. Og som det sies over: Får det noen konsekvenser når hun ikke hører på deg? Akkurat det tenkte jeg også. Man tar ikke inn en ny valp før man har orden på den andre hunden.

Lurte C med at vi fra nå av skal lage middag annenhver uke, og vi må skrive handlelapp til våre egne middager. Da skulle dere sett en gutt som det lyste panikk av i øynene Han prøvde iherdig å finne på noe da

Hunden er 19 mnd? Altså halvannet år og er ikke utviklet nok til å bære en kløv eller dra en liten kjetting etter seg? Nå prater jeg ikke om å fylle den kløven full ei heller en 20 kg tung kjetting. Men å ha på seg en tom kløv eller ha noe hengendes etter seg så hunden føler den gjør en jobb er absolutt ikke skadelig på noe som helst måte Gjør så hun føler hun gjør noe nyttig, så bruker hun energien sin på noe positivt istede for å være drital, jeg sier ikke at det fungerer, men er verdt å prøve

Ååå unger altså. Vi skulle i butikken istad, så var jeg litt oppgitt over at hun hadde feil sko på feil fot og spurte om hun husket hva jeg fortalte henne sist vi snakket om det. Så svarer hun skikkelig tonefall "Ser jeg ut som en voksen kanskje? Nei. Er jeg like høy som en voksen kanskje? Nei. Jeg er BARN. Jeg har LOV til å ta feil. Du er VOKSEN og skal se sånt, mens jeg lærer det." Jeg klarte ikke annet enn å le, hun har jo rett

Idag har vi hatt besøk av kelpiebebiser og @JeanetteH ! De var fryktelig søte sammen og alderforskjellen på en uke ble ikke noe særlig merkbart (Mine sov bare ikke så tungt og tok bittelitt kortere batteritid..) Veldig gøy å se hvordan de gikk så bra sammen. Ungene synes kelpiebebiser var mye mer passende størrelse, de var jo så små og søte og Sophia vil ha en sånn liten søt en som lignet på en blanding av sjokolade og rev Etter de dro videre slo hodepinen for fult inn med tette bihuler.... Tok med ungene, de voksne og valper på jordet og vi var nede ved vannet i nesten to timer, godt for store og små på to og fire bein. Hjem igjen og lagde minimuffins med ungene som faktisk oppførte seg veldig fint i hele ettermiddag (slite dem ut på jordet først hjelper, utrolig hvor medgjørlige de blir da ) Nå har de lagt seg, beina opp og skal slappe av!!

"Hunder er til kjærlighet, ikke kjeft" svarte en unge til reporter som spurte hvorfor man ikke skal kjefte på hunden sin godt svart!

Lei kanskje? Jeg tenkte å ha en stille og lat søndagskveld, men her sitter jeg med nyvasket hus, nyvaska sofaputer som er hengt til tørk, oppvasken er tatt, hundepelser stelt - igjen, diverse ting er ryddet og oppvasken er tatt. MandagsSiri kommer til å elske SøndagsSiri i morgen når jeg står opp til rent og pent hus og ingen oppvask på kjøkkenet .

Fiiin dag! Først en god tur med hundene, så ut og titte etter tyttebær - og plukke dem (ikke veldig vanskelig å finne, det bugner jo i skogen her nå, rett bak huset), så dusje hundepoter og skjegg - deretter deilig fårikålmiddag med trollkrem til dessert . Dagen sin det, tenker jeg . Trollkrem har jeg aldri laget, og jeg tror jeg bare har spist det en gang i mitt liv, så jeg aner jo ikke om denne smakte riktig, men god var den, om enn muuuuligens noe søt . Det blir nok ikke siste gang jeg lager sånn dessert .

Er satt opp på valpeliste på jaktcocker, så om oppdretter velger meg som valpekjøper blir det valp januar 2016!!

Hun er ikke understimulert Linn Jeg ville ikke latt henne bære kløv eller trekke kjetting enda, kroppen er ikke utviklet nok - men det vet du sikkert Hun er en frekk unghund, og det er meget mulig at hun blir bedre med alderen. Jeg kan høre med de jeg kjenner med EM om de vet hvor en får kjøpt passende grime. Jeg ville brukt helstrup i tillegg, slik at du har fullstendig kontroll. Slik tulleatferd er selvforsterkende, så jo mer hun får holde på, jo verre blir det. Prøv å vær tidlig ute med "korrigeringen", altså før hun eskalerer - se etter den lille endringen i kroppsholdning, det stive eller fokuserte blikket og den stive nakken. Jeg har jo lignende problemer med Arthur (utagering på tur) og ser enorm forskjell ihht hvor tidlig jeg får stoppet ham. Jeg tar ham enten i sitt vendt vekk fra passerende hund og krever kontakt ellers går vi bare forbi hvor jeg krever at han går bak meg. Han har blitt mye bedre - men vi har fremdeles en vei å gå. Fortsett å tren lydighet, det er gull verdt! Jeg vet hvor dritt det er å ha en hund som tuller seg og som man ikke har kontroll på, man får virkelig lyst å gi opp! Prøv å husk på hvor fantastisk hun også er (det er hun virkelig!) og stå på - du gjør en kjempejobb!!

Idag var Mirai og jeg på Oseberghaugen igjen, utenfor Tønsberg, for å møte de andre whippetene. Det kom til og med to stykker fra Larvik . Hundene går så godt overens og den eneste "bølla" er lille krølla Emil som skal være vaktmester og passe på at Solo (hannhunden med sele på) ikke kikker for mye på damene . Mirai er bare med på ett bilde fordi hun syns det er skummelt med hunder som løper som hun ikke kjenner, så hun trenger en del tid på å bli trygg før hun tør å bli med. Hun tødde opp rett før vi skulle gå og prøvde å leke med Emil da, i det minste. Heldigvis er hun ikke sånn med sine hundevenner som hun kjenner godt.

Jeg tar å quoter det @jma skrev: Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til? og kobler det sammen med det @ida skrev: Her i nabolaget har vi en skjønn dogo-mastiff blanding. Han og matmor satt oppi skråninger og inne på lekeplasser og fotballbaner i i allefall et år. Han var i sitt og hun holdt i halsbåndet og småpratet med ham. De hilste ikke på noen, aldri. Men det hadde de gort da han var liten, søt og underdanig. Hun lærte en dyrkjøpt lekse, var kjempeflink og gjorde det som skulle til for å få en ufordragelig unghund til å bli en fantasisk voksen hann. Jeg synes det hørtes veldig fornuftig ut og om det er én ting i tråden jeg synes du skal plukke med deg så er det de har skrevet. Det er nok ingen quick-fix og kontakttrening og tålmodighet er de to viktigste tingene du kan ha i verktøybeltet ditt i denne situasjonen. Om det er så at hun i situasjonen hverken vil ha godis eller leke eller noe, så har vel omgivelsene blitt for krevende for fort om du går ut ifra det jma skrev. Ett steg av gangen. Når du har stålkontroll på tur når dere ikke møter bikkjer/mennesker, så kan dere gå videre til neste skritt.

Syns rådet til jma om nazilydighet høres fornuftig ut. Finn en kommando du føler vil fungere å hjernevaske henne på, og innfør den i hverdagen. Hun skal ALLTID lystre den kommandoen - om du så må vente henne ut i to minutter i starten for at det i det hele tatt vil skje noe. Det kommer jo ikke til å løse problemet på tur på sekundet, men kan hjelpe på sikt. Litt sånn på siden av saken, tror du at hun trygg å ha sammen med den kommende valpen?

Jeg så for meg at du satt og sov i en liten sportsbil, og lurte på hvordan Glam fikk plass i den.

Vil på fjelltur! Alt for lenge siden jeg har vært på fjellet...

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret

Jeg har vært superduper flink i dag og ryddet og støvsugd bilen! Det ble den glad for tror jeg, for det har ikke skjedd på en veldig god stund. Bilen er nhu klar for å fylles opp igjen av pels, stasj, klær, sko, sand, tomme røykpakker, parkerinslapper og skitne hundeting! Det ble fint inntil videre i det minste At det skal være så vanskelig å brette klær, så vanskelig at jeg faktisk velger å rydde og vaske stor bil i stedet. Nå spiser jeg browniesdeig og drikker kaffe, mens jeg gauler opp til ungen som synes det er helt greit å sove bort fine solskinnsdagen. Nå går hun glipp av sola gjennom vinduet og d-vitaminene sine! Det betyr broccoli og lammestek til middag. Straffer seg å ikke stå opp.

En mil er ikke hva noen her har nevnt, men TS sier 3-8 km annenhver dag. Det vil si at annenhver dag får den ikke fysisk stimuli, og det er det vi reagerer på. Man trenger ikke gå en mil hver dag, men den må få brukt seg fysisk hver dag. LP osv er supert, men det veier ikke opp for alt.

Dette er jeg faktisk enig i. Selv om fysisk mosjon for bikkjedyra er min kjepphest, så er ikke mastiffen en rase som hverken trenger eller tåler (leddene går til h..) store mengder. 8 km sykletur bør være bra, og spørs om potene blir fillete (på slike raser blir det ikke akkurat avlet på potekvalitet) om hun får såpass løpetur hver dag. Jeg vil råde dere til å kjøpe en grime som passer, bruke den i kombinasjon med halsbånd (gjerne hanefot som JeanetteH beskriver) Og så kjører dere naziregime med nulltoleranse for absolutt alt tilløp til bråk og tøys! Bare så mye som å se stygt på folk eller fe, er uaktuelt. Er dere konsekvente nok, burde bikkja skjønne tegninga

Jeg tenker ikke understimulering - en mil hver dag for en stor mastiff er ikke det samme som en mil hver dag for en husky.... Individforskjeller er det jo, men jeg hadde aldri fått med meg dogoen på sånt no, daglig.... I tillegg får jo hunden en del annen trening, både fysisk og psykisk. Jeg tenker dette er typiske unghundnykker - been there, done that. Bullmastiffen, som andre større raser, utvikler seg saktere enn mindre hunder og er tenåringer frem til i alle fall 3-årsalderen. Grime er et fantastisk verktøy for de som veier mindre enn hunden sin (deriblant meg....). Om ikke annet gir det mer selvtillit for fører Grime skal kunne festes i halsbånd - grimen har jo uansett et feste, og da kan man som nevnt over her bruke hanefot eller bare et kort "mellombånd" fra grimen til halsbåndet, slik at du fremdeles har hunden i bånd om hunden skulle klare å få av seg grima. Det kan være en utfordring å finne grime som passer, men det er nok mulig. Ellers kan haltisele eller bare en sele med mulighet for å feste selen foran på brystpartiet til hunden være veldig effektivt. Håper du holder ut, TS, og at du får tips du kan bruke. Ellers kan det være en god investering å ta kontakt med atferdsekspert/hundetrener som kjenner til mastiffer. De har nok en del triks å dele.... Lykke til!

Ser på Danger Dogs. Ganske intressant egentlig, er omplasseringshunder ingen vil ha fordi de er "for mye" som de tar til seg og lærer å bli narkotikahunder og bomboehunder.

FOR en herlig høstferie! Første helg var det telttur, så var det blodmåne som jeg sto opp for å se på, så var det utendørsklatring, så var det hyttetur med fest, og så litt alenetid der, et lite svigers-besøk, og i dag avsluttes det hele med tur med Kiyomi og frøknene hennes. Det har jo vært sol hver eneste dag! Så trenger vi ikke snakke om at jeg har rettet 1/4 av det jeg skulle i ferien, at huset ser ut som en krigssone, at jeg egentlig burde ha vært hos legen med forkjølelsen min for en uke siden, og i hvert fall ikke sovet utendørs eller vært på fest med denne hosten.

Det er så stas når man får kommentarer på at man har gått ned To ganger denne uka

Jeg har schäfer etter brukslinjer. Jeg valgte rasen fordi jeg alltid har hatt et god øye for schäfer. Vi hadde en schäfer da jeg var liten og etter det har jeg vært helt solgt. Da jeg flytta hjemmefra kom valpen i hus, og det har jeg ikke angret på! Jeg ville ha brukslinjet fordi jeg ville ha en konkurransehund og en allroundhund. Dessuten så synes jeg bruksen er penere enn utstillingsvarianten (no offence til de som har utstillingsvarianten). Jeg har absolutt fått den hunden jeg ønsket meg! Vi trener mot konkurranse i lydighet i hovedsak. I tillegg har vi trent litt agility, driver på med litt smeller, ID-spor og rally-LP. Hun er flink i alt, så det er igrunnen bare jeg som setter begrensninger. Jeg synes det er kjekt å trene hund, men jeg trives også veldig godt på tur. Så vi trener lydighet fast noen ganger i uka, ellers er vi ute i skogen og koser oss. Min krever både fysisk og mental trening. Hvis jeg skal slite henne skikkelig ut, så hadde jeg gått noen timerstur med innlagt LP-trening og spor/søk. Hun er atletisk og rask, elsker å løpe. Planen med hunden er å få ut fingern og starte i klasse 1 lydighet. Det er flere grunner til at min 3 år gamle hund ikke har startet enda. I første omgang så hadde vi ikke noe miljø å skryte av ift. LP det første året hennes. Da hun runda ett år begynte vi på et konkurranselydighetskurs og året etter gikk vi klikkertrenerutdannelsen med fokus på grunnferdigheter, så det er først i år at vi virkelig har fått trent konkurranserettet. Dyret har et godt grunnarbeid, så det kommer nok til å gå fort når vi bare kommer i gang. Jeg er som sagt også veldig glad i tur, så vi er ikke typen som trener LP flere ganger om dagen. Nemi synes alt vi gjør er gøy, samme om det heter spor, tur eller LP. I hverdagen har hun blitt en behagelig hund. Etter hun passerte halvannet-to år har hun roet seg og blitt voksen. Roet seg i den forstand at hun gir mye når hun blir bedt om det, men ellers er ganske rolig. Inne er hun rolig og ligger på lading, ute er hun aktiv/rolig alt etter aktivitet.På trening gir hun alt, være seg spor, LP, rally eller hva det skal være. Hun er en drøm å trene og jobber omtrent gratis. Nemi er noe reservert ovenfor mennesker i den forstand at hun tillater kontakt, men er ikke spesielt glad i det. Ovenfor fremmede mennesker foretrekker hun å gå i fred. Hun kan stikke innom å få en kjapp klapp om de lokker på henne, men hun er ikke noe kosehund ovenfor fremmede mennesker. Hun viser ikke noe tegn på frykt/aggresjon, hun vil bare heller gjøre sin egen greie. Kommer derimot folk på besøk til oss, er hun en helt annen hund. Da skal hun ha krav på hele oppmerksomheten og skal sitte på fanget eller klemme seg ned i sofaen mellom folk. Ovenfor andre hunder er hun grei, hun er ikke videre interessert i kontakt og sier i fra til ufordragelige unge hannhunder når hun synes de er teite. Hun er veldig kresen på hva slags hunder hun vil leke med, og det er ytterst sjeldent hun inviterer noen til lek. Hun blir gjerne med på en god jaktlek, men noe mer vil hun ikke. Med mindre det er mynder. Hun elsker mynder, uansett type. Mynder er toppen *ler* I miljø er hun ganske trygg vil jeg si, virker veldig lite påvirket og kan stort sett være med over alt. Hun er litt styr å ha med på besøk, fordi hun freser rundt og skal undersøke alt, sitte i sofaen og sitte på fanget til folk. Det blir litt styr når nevnte hund er nesten 30 kg. I forhold til helsa så sliter hun med allergi, men dette har vi fått rimelig grei kontroll på. Utover det så holder hun seg frisk. Har fine hofter og albuer osv. Har røket et par tenner i kampens hete, men litt svinn må man da regne med? Mentalt sett er hun en litt blyg og forsiktig hund. Hun vil ikke ha bråk, men er ikke direkte redd heller. Har hun mulighet så trekker hun seg vekk og hun har et utrolig bra språk, så hun oppsøker ikke potensielle bråkehunder. Jeg vet ikke om forsiktig er riktig ord å bruke heller, hun har generelt et veldig "jeg bryr meg ikke" syn på verden. Hos henne er mor alt. Hun er ikke tøffest i klassen, men kan ta i et tak om hun føler det nødvendig. Det skal dog en del til før hun drar det fram. Jeg vil si Nemi har veldig balanserte drifter. Hun er ikke noe kranglehund, har ikke det største motet og heller ikke mye skarphet. Noe som gjør henne veldig behagelig i hverdagen. I og med at hun er litt avventende ovenfor folk og hunder, så er det flott at det ikke ligger så mye skarphet og mye mot, men at hun heller velger å være litt "feig". Da blir det heller ikke noe konflikter. Blir hun dog presset nok, så smeller hun kraftig fra seg hun også, men det er sjeldent det er nødvendig. Ellers har hun høy jaktdrift og byttedrift, noe som kommer godt med i trening når det kommer til belønning. I valp og unghundtiden jobbet vi en del med usikkerhet ovenfor mennesker og utagering på folk og hunder. Schäferen er jo en vokterhund, og når man da har en hund med en mentalt litt forsiktig pakke, så er stemmen et godt verktøy. Jeg merket jo fort at dette ikke var noe som satt særlig dypt. Hun var avventende og fant ut at det var best å kjefte for tidlig enn for sent. Hun var ikke direkte redd, men bråkete avventende. Med trening og det at hun ble voksen, så forsvant det problemet. Hun er nå en mye mer trygg og stabil hund og ser ikke poenget med å bråke for tull. Jeg merket at dette kom litt sånn over natta fra 2-2,5 årsalderen. Det jeg liker aller best med Nemi er at hun er så snill og god. Hun har omvendt mange som er redd for schäfere med å rett og slett være sitt rolige og "jeg bryr meg ikke"-vesen. Hun hilser høflig på folk og hunder og finner på sine ting. Hun er veldig obs på meg, nesten som hun hele tiden har et halvt øre i min retning. Så fort jeg sier noe, så er hun der, klar til å adlyde med en gang. Hjemme er hun kosegris og veldig rolig. Hun bjeffer lite, vokter ikke leiligheten unødvendig og oppfører seg generelt veldig pent. Det eneste jeg skulle ønske, var at hun gikk litt penere i bånd, men det kan jeg jo ikke skylde på bikkja *ler* En ting jeg må legge til da, er jo at hun er en superfantastisk storesøster. For 4 mnd. siden fikk hun en firbent lillesøster, og hun har vært en engel med henne fra dag en.

Kan du gi en liten beskrivelse av hvilken hund du har og hvordan den er? Schäferhund av brukslinjer, halvt tysk (mor importert fra tyskland, far født i Norge). Er som Schäferhunder flest, og akkurat det jeg ville ha sånn sett! Hvorfor valgte du den rasen du har? Mer eller mindre oppvokst med Schäferhund (husker ikke så mye fra tiden før). Ble solgt etter den 3. vi hadde (husker mest av den), og etterhvert som jeg selv vokste og lærte mer om hund, var det bruksvarianten som tiltalte meg mest. Vi hadde 3 utstillingsvarianter og 1 bruksvariant (han oplevde jeg dessverre bare noen mnd), og jeg personlig syns bruksvarianten også er mye finere (no offense til noen). I tillegg har de mer det jeg vil ha rett og slett. Hvordan ser en normal dag ut, mtp trening/aktiviteter? Veldig variert egentlig. Men minst 1 tur, variabel tidsbruk. Har hundegård som de står titt og ofte i også. Også flere småøkter i løpet av dagen, hvor mange er også variabel og lengden på dem. Mest LP-rettet og triksrettet for tiden. En dag kan turen være i byen, en dag i skogen en annen dag på en åpen slette. Variasjon beskriver vel hverdagen vår best! Hva er planen med hunden din fremover? Lydighet! Konkurranse. Vi skal også prøve oss på agility, og hvor mye vi konkurrere og satser på det får vi nå se. Ønsker å prøve ut bruks mer også. Hvordan er hunden din i hverdagen? Både hjemme og ute? Vel hun er jo enda i unghund-fasen, men jeg syns hun er ganske grei å ha med å gjøre. Kan ha litt problemer med å finne roen noen ganger, men den kommer til slutt. Slapper fint av, og skal vi gjøre noe spretter hun opp og er ready uansett hva. Enda litt miljøberørt når vi er ute andre steder enn hjemme og på vanlig treningsplasser (som hundeklubben), men det tror jeg vil komme seg etterhvert med alderen og jo mer erfaring og opplevelser hun får - hun er enda ung. Hvordan er hunden din ovenfor mennesker? Mennesker hun kjenner er stas! Men så fort hun har fått sin dose med minimum-oppmerksomhet går dte greit og hun kan finne roen igjen, det er deilig at hun ikke har det konstante maset der. Fremmede mennesker er hun enda litt usikker på; bjeffer, spretter litt unna og busten kan noen gang reise seg litt - men absolutt nysgjerrig på dem! Går bort å snuser på hånden, men så fort de skal prøve å klappe henne hopper hun unna. Men jeg opplever henne overhodet ikke som truende eller aggressiv - rett og slett skeptisk unghund som må erfare livet litt mer Noen mennesker som hun først blir kjent med, så går det en liten stund kan det være hun ikke "kjenner" dem igjen med en gang og faller litt tilbake, men til gjengjeld tar det kortere tid å bli trygg på dem. Det må liksom skje i hennes tempo og premisser, men jeg ser ikke på noe av dette som noe stort problem (så lenge jeg ikke lar det utvikle seg til et problem, men det har jeg jo ingen planer om da), og vil komme etterhvert som hun vokser også. Og hunder? Hunder hund kjenner er også kjempekult. Elsker å leke! Små fremmede hunder kan hun være litt for brå mot, så her har vi litt å jobbe med. Men hun mener liksom ikke å være slem eller noe, bare unghund som vil leke. Alt som er større enn henne er skummelt Men går greit som regel bare hun får den tiden hun trenger til å bli trygg. Godt språk har hun også, og føler hun ikke er noe problem mot andre hunder ihvertfall! Kan du ha med deg hunden din over alt? Er den trygg i nye miljøer? Så langt har hun ikke reagert noe dårlig på steder jeg har dratt henne med. Buss og tog har vi tatt lite av så det kan jeg ikke uttale meg noe stort om, men vil tippe det ikke er noe problem slik jeg kjenner henne. Kan være litt fjern for å høre på meg, men kommer seg vel det også etterhvert. Generelt vil jeg si hun er trygg på nye miljøer ja. Noen helseproblemer? Ikke som jeg vet om enda. Hun er jo ung, og skal HD/AD røngtes nå snart, så da blir det en liten sjekk også men jeg har ikke merket noe Hvordan er mentaliteten på din hund? Egentlig helt forventet. Hun er litt pyse, men avreagerer veldig fint syns jeg. Så lenge man ikke lar det utvikle seg til et problem, tviler jeg på det vil bli noe problem, for å si det slik. Treningsmessig klager jeg ikke! Har hunden din mye drifter? Absolutt, og det liker jeg! Veldig god kamp- jakt- og lekelyst. Elsker å jobbe og er med på alt mulig, alt ut i fra tur og vanlig trening. Men heldigvis har hun også en veldig fin naturlig av-knapp! Er det mye alvor i hunden din? Hvis jeg drar frem favorittleka er det dødsens alvor på å få den fortest mulig! Har dere hatt noen spesielle ting som dere har slitt med? Litt stress i forskjellige situasjoner. Litt for brå mot valper/mindre hunder. Og skeptisk til fremmed og enkelte hunder. Men det er noe jeg tror vil hjelpe mye hvis vi jobber hele tiden med det, og når hun faktisk blir voksen. Bjeffing i hundegård, spesielt når det kommer noen, da hører hun ikke helt, men det jobbes jo med. Vi kan også slite med å åg litt pent i bånd men det er jo ikke akkurat hennes feil Hva er det du liker aller best med gjeteren din? At vi klaffer så sinnsykt bra! Både hverdag og trening. Hun er akkurat det jeg ønsker meg ift. til konkurransehund; jobber bra og er nest best hund i verden (for sorry, ingen slår gamlingen min altså ♥). Forventet ikke en dans på roser, men hun er sånn sett akkurat det jeg forventet, mer eller mindre. Hun er tvers igjennom bare snill, og har definitivt fått kjæresten min som var skeptisk til rasen, til å bli mindre skeptisk Har også møtt på andre som har sagt det samme som han. Hun er litt careface og ikke super sosial kanskje, men hey, der er jo vi like så det gjør meg absolutt ingen ting sånn sett! Hun bjeffer også lite på tur og slikt når vi møter på andre, og er generelt en veldig enkel hund å ha med å gjøre! Som matcher meg personlighetsmessig, treningsmessig og hverdagsmessig. Også er hun utrolig vakker da For ikke å snakke om rar, herlig og sprudlende!

Akkurat nå skal jeg prøve å rive meg løs fra The walking dead (tv-serien altså, vi har ikke zombier på Inderøya. Tror jeg. ). Ble en smule grinete på slutten av episoden her nå. Dumme damen, burde jo skjønt hva som kom. Man stoler da ikke på noen!! Egentlig burde jeg ikke se så mye på den type serier, var en smule paranoid når jeg luftet hunder for litt siden.

Haha herlig Her er det "roooo roooo båt vugge vugge vugge vugge katgatt!" sånn ca. Men går mye i "mamma synge katt, mamma synge troll, mamma synge båt, mamma synge bæ, mamma synge fant!" Jeg sliter litt innimellom, jeg kan innen sanger lastebiler, kyr, baller og div annet hun mener jeg kan synge om. Hun har forresten begynt å svare ja! Det er så ufattelig deilig å ikke konsekvent få nei på alt. Ting er litt enklere nå for henne enn det har vært en periode, så nå kan hun faktisk finne på å gjøre ting jeg ber henne om. Kuleste er når hun skal byttes på, og jeg spør om hun skal bytte "ja!" "ok, ta med deg pappa opp da" "ja!" så løper hun bort til pappaen og dytter på han før hun skynter seg ut og bort til trappa "bytte beie!"

Ta kontakt med noen som kan hjelpe dere. Det er greit med råd her, men dette er en potensielt såpass alvorlig situasjon at det bør kraftig krutt til ASAP. Og hold for all del valpen unna.

Jeg skal få meg valp. Ikke eget oppdrett, ei heller samme rase Vi er så spent at vi holder på å forgå litt, hehe. Det er sånn type 34dager til termin, så leveringsklar blir vel muligens januar. Vi får vente å se. Rasen?? Samojeeeed Fant eg selvfølgelig ikke igjen bildet av pappsen, men mamman fant jeg. Hun skal få navnet Candy, og kommer ifra Sverige.

Det ble ikke så lang kaffekos i solveggen egentlig... det var flere som var interessert i den solveggen - en haug med veps f eks.. . Derfor tuslet vi oss ut i skogen ganske kjapt - og jeg innså fort at jeg hadde tatt med ei alt for lita bøtte til alle disse flotte tyttebærene. Også trodde jeg egentlig ikke hunder var så ivrige på tyttebær, men der tok jeg visst feil. Willy gumlet i vei, han, og storkoste seg i lyngen. Men herremin altså - for noen mengder med tyttebær det var, også så store og fine... Må nok ta en tur i morgen også tenker jeg. Jeg er egentlig ingen bærplukker, men det er litt koselig å gå der og plukke bær mens man hører hundene tusle rundt og gumle bær og kose seg. Jeg plukker verken fort eller mye, og jeg plukker sånn at jeg slipper å rense bærene etterpå for det er det kjedeligste jeg vet. Også gleder jeg meg til deilige middager med rørt tyttebær til til vinteren :D.

Lille store valpen min

Tror vi får riktig valp i kullet ja! Var å besøkte dem i dag, 3 uker gammel og allerede veldig kul! Var førstemann ut av valpekassen for å sjekke oss ut, ikke redd får å gå på ekspedisjoner på nye steder alene, veldig nysgjerrig, og veldig bestemt liten dame! Bjeffer og knurrer om ting ikke går helt hennes vei! Fryktelig søt er hun

Vi var og hilste på denne tassen her i går! Størstemann i kullet, og sjarmerende som bare det Blir vanskelig å vente 3 uker til kjenner jeg!

Lille valpen min begynner og bli stor, vill, gal og meget søt. Hun har nå blitt 24 uker gammel og veier 11,4 kilo. Høyden er jeg litt usikker på- men rundt 45cm. Vi trener litt sånn nå og da, og i det siste har det gått i rette fine utgangsstilinger og bliiii-trening. Ellers trener vi agility, hun synes det er steinkult og begynner allerede å "tenne" på det. Om 2 uker starter vi på agilitykurs å om 3 uker starter vi konkurranselydighetskurs, gleder meg vilt! Og søskenkjærligheten er stooor mellom disse to små

Så mange flotte sonevalper Igår kom jeg hjem med lille Akira og hun er så nydelig. Hun sov sammen med oss i natt og jeg gikk ut med henne kl halv fem, da hun flyttet litt på seg, og hun tisset og så sov vi videre til kl halv ti. Hun er nysgjerrig på alt både ute og inne og er veldig frempå. Vakreste jenta mi