Leaderboard

Blir trippelpost dette, men det får gå.. Sendte jo mail til NKK ang. rosetten for to dager siden og se hva som lå i postkassa mi i dag

M er blitt seks uker og stirrer på meg og smiler masse. Morsomt! Neste uke skal vi på seksukerskontroll til lege og helsesøster, og uka etter der skal jeg treffe barselgruppa for første gang. Spent på hva hun veier nå, men akkurat den biten er jeg absolutt ikke bekymret for Hun var nesten 4,5 kg for tre uker siden. Blid jente: Søta mi @SiriEveline : Tror dette med strekkmerker er ganske tilfeldig/genetisk. Jeg smurte bortimot aldri med krem og gjorde heller ikke noe spesielt i forhold til kosthold for å forebygge det, men jeg fikk ingen. Har derimot fått på puppa etter at melka kom. Er ingen krise det, men trøsten er uansett at de blir lysere med tiden

Mulig jeg misforstår deg nå, men jeg sier jo nettopp det - tegninger påvirker ikke levealder eller konstruksjon, og jeg synes det er positivt - for å bruke opp dagens underdrivelse - at en ser på helheten framfor å henge seg opp i detaljer. Ja, jeg ønsker at en berner skal se ut som en berner - og tegningene er en del av helheten, på samme måte som substans, haleføring, øyefarge, vinkler og proporsjoner. Jeg ønsker meg ikke bare en pen hund, jeg ønsker meg en pen berner, og da er tegningene en del av pakka. Jeg ønsker meg ikke bare en generisk velvinklet hund med funksjonell pels og tette øyelokksrender. Jeg ønsker meg også det rasespesifikke. Jeg forventer ikke at du kan min rases historie like godt som jeg kan, men tegningene har faktisk en historisk begrunnet og betinget funksjon Jeg skjønner heller ikke hvorfor du føler for å predike til kirkekoret, deg om det - eller sier jeg noe som helst om at vi må tenke mer på farger og mindre på helhet? Sier jeg derimot ikke at vi har gjort en god dreining i tankemåten? Sier jeg ikke at fargepåvirket culling ikke ser ut til å forekomme lenger? Sier jeg ikke at fokuset i utstillingsringen er endret, slik at hunder som ville fått null eller gult for tyve år siden på grunn av fargene, i dag når helt til topps om helheten som sådan er bra nok? Og mulig jeg var uklar, men jeg snakket ikke om et nasjonalt perspektiv - det er åpenbart umulig for ett land alene å endre en tenkemåte om en rase, det hadde ikke hjulpet om norske oppdrettere og dommere valgte å gi tegninger lavere prioritet, hvis resten av verden fremdeles etterstrebet perfeksjon på dette feltet. Det sier seg selv - trodde jeg - at dette har vært en internasjonal endring, med moderklubben med i teten fordi de selv innså hvor mye de mistet på bekostning av fargefokuset. Det har faktisk ikke vært så veldig vanskelig i det hele tatt å endre fokuset, og det foregår mye internasjonalt arbeid for å forbedre og foredle rasen. Primært i forhold til helse og levealder, men også med tanke på eksteriøret. Det er utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene, vi spleiser på forskningsprosjekt for å lære mer om noen av sykdomsutfordringene på rasen, det er laget to åpne databaser hvor det oppfordres til å legge inn mest mulig informasjon også om dyr som ikke er brukt i avl (for alle er noens sønn eller datter). Jeg beklager hvis jeg framla saken som at lille Norge står imot resten av verden i dette - tegninger er egentlig noe bernerfolk flest har lagt bak seg for lengst til fordel for helse. Derfor kan jeg spøke med å dø av sine farger, jeg tenkte ikke på at det ville bli lest i veldig mange andre kontekster enn den bernerhistoriske. Ja, det finnes de av både eiere og dommere som henger seg opp i tegninger, fordi det er så lett å vurdere og bedømme, og å henge seg opp i. Det er så innmari synlig og enkelt, særlig når de ikke har forstått hva en framskutt skulder er, ikke er fortrolig med den korrekte hodeformen for rasen, misforstår kort kryss og høy haleføring med lykkelig hund, også videre. Dårlig kunnskap kan føre til overfladiske meninger og påstander.

Jeg fikk hjelp av en hundetrener som brukte et skjerf under buken hans til å løfte bakbena hans på et vis og få ham litt ned i trappa. Så lokket jeg foran hunden mens hundetreneren blokkerte bak ham så han ikke kom seg opp. Etter noe hyling og en hund som trodde han kom til å dette ned ruslet han ned av seg selv da han skjønte at han måtte. Da var det gjort Hadde aldri klart det uten hjelp, så utrolig glad nå Her er et veldig mørkt bilde som viser begivenheten.

SKJEDDE. Ikke skjer. Det var så vidt vi vet relativt normalt å gjøre dette i rasens hjemland og naboland før, mens i dag ser en såpass mange feiltegnede valper rundt omkring at jeg har vanskelig for å tro at det er en opprettholdt praksis. For noen år siden ble det født en bernervalp i Norge, som var drastisk overtegnet, jeg har aldri sett maken, jeg vil anslå cirka 30 prosent av kroppen til hvitt. Oppdretter fikk henvendelser fra hele verden og budrunder for å få kjøpe denne "unike og spesielle berneren", men solgte den til halv valpepris til en familie i Norge. Jeg leste en bok fra cirka 1950, hvor det ble anbefalt å avlive valper i store kull, så mor skulle ha nok melk og energi til avkommene, og at det ikke ble for mange. Det ble der anbefalt å avlive fra den syvende valpen og opp, slik at ingen tispe fikk mer enn seks valper. Da valgte en selvfølgelig de feiltegnede først, om det ikke var noen som skilte seg ut som svakelige. Men en skal ikke lenger tilbake enn 1992, da hadde vi et kull med sveitsisk far - importert frossensæd. Vi fikk fire valper, og tre var feiltegnede - ikke grovt, men nok til at en streng dommer ville trukket ned til gult på den tiden. Hannhundens eier fikk bilde av valpene, og mente at tispa hadde tjuvparret seg med en hannhund av annen rase, for hans hannhund lagde ikke slike feiltegnede valper. Nei vel. De siste 15 årene har det derimot skjedd en mykning i fokuset på tegninger. Rasens hjemland var lenge så fokusert på detaljer og enkeltdeler av hunden, at de innrømmet selv at de hadde mistet typen helt, og konstruksjonen led til fordel for tenner og farger. Så det har blitt endret fokus, en tolererer mer avvik på tegninger, og de bedømmes som en del av helheten og ikke som det eneste saliggjørende for å kunne se ut som en berner. Både moderklubben og dommere har blitt flinkere til å tenke helhet, type og konstruksjon framfor detaljer og enkeltelement. Min eldste tispes mor ble internasjonal utstillingschampion. Hadde hun vært født 20 år tidligere, ville hun aldri fått mer enn gult, på grunn av tegningene. Ja, hun fikk også en gul i sin levetid på grunn av tegningene, men hun var først og fremst en velkonstruert, velgående, substansfull, typete tispe med utmerket mentalitet. Det hjelper ikke å være korrekt tegnet, om du ikke har type og sunnhet - og det var det jeg fleipet med i kulltråden min, at en berner dør ikke av fargene sine så lenge oppdretter ikke slår den ihjel etter fødsel. Det er noe jeg kan si som en spøk nå, fordi jeg ikke har noen tro på at det lenger er en vanlig praksis. Det hører til i gamle dager, og snakker du med bernereiere som har kommet til i miljøet i løpet av de siste 10-20 årene så vil de aldri ha hørt om eller visst at det var en praksis. Med Facebook ser en jo mye mer av hva som finnes, og jeg ser feiltegnede bernere daglig på bilder fra valpekassene. Det ironiske er jo dog at det rasebeskrivelsen sier om tegninger har endret seg gjennom historien, men genetikken er jo der lell. For eksempel var en stor nakkeflekk før sett på som et adelsmerke på hunden, det var et bonus og "the icing on the cake". De kalte det for The Swiss Kiss. Mens senere har nakkeflekk blitt uønsket, så har det vært akseptert innenfor en viss størrelse, også videre. Bokstaver og ord som endres, endrer ikke hundens farger og arveanlegg. Eldstetispa mi har fargefeil, yngstetispa mi har tegningsfeil - begge har cert. Men for 20-30 år siden ville den eldste ha vært avlivet, og den yngste ville stadig ha mistet en plass eller to til fordel for bedre tegnede hunder. Så skal jeg vel legge til at den yngste faktisk HAR mistet plasseringer fordi hun ikke har de tegningene dommeren ønsker, men da har de trukket for tegninger hun har som er tillatte. Hun hadde for eksempel hatt en juniorvinner-tittel, men ble nummer fire, og dommer sa rett ut at det var på grunn av fargene. Det er ganske ironisk, egentlig, at vi har blitt så opptatt av å ikke se oss blind på for lyse hunder, at dommerne i stedet har en tendens til å trekke ned hos de hundene som er mørkt tegnet. Det har blitt så vanlig å se rikelig tegnede hunder, at de som er mørkt tegnet - men fremdeles innenfor - straffes for dette. Jeg ser det skjer gang på gang. Jeg også har preferanser på hva jeg foretrekker av tegninger, og det går en grense både for det for lyse og det for mørke for at de ikke skal miste raseuttrykket. Men er en hund innenfor det tillatte, skal en ikke miste plassering eller premiegrad for det. Så jevngode er sjelden to hunder, at det er antall millimeter på blisset som blir tungen på vektskålen. For å være konkret: Det er i henhold til rasebeskrivelse ønskelig med fire hvite poter på berner, og min yngste har tre hvite og en tan. Manglende hvite poter er ikke nevnt som en feil, da det kun er ønskelig. Likevel har minst tre ulike dommere bemerket at hun har en feilfarget pote, og trukket premiegrad/satt henne sist i klassen. Mens samme dommere har gitt CK til hunder med hvitt langt opp på beinet, selv om det står i rasebeskrivelse at det ikke skal gå hvitt over mellomhånden. Så vi er så forbaska aksepterende til for mye hvitt om helheten ellers er utmerket, og glemmer at det er greit å være mørk også Fun fact: Foenix sin tegningsfeil er at det i rasestandarden står at de skal ha et symmetrisk snutebånd som ikke går bak munnvikene. Jeg kan akseptere at dommer påpeker dette, hvilket INGEN har. Å trekke for en tan pote som det er tillatt å ha, har jeg verre for å svelge Dette er ikke symmetrisk: Den tegningen har heller aldri vært avlivningsgrunnlag, de fikk nok leve, men ble ikke ansett som utstilllingsmateriale. Men det hvite bak den ene munnvika på min eldste ville vært hennes bane før.

Ifølge bokmålsordboken: en dobermann - dobermannen - dobermanner - dobermannene

Jeg bare syns det er merkelig at du har 5 (?) whippeter uten jaktinnstikt. Det er absolutt ikke slik rasen skal være. At de ikke stikker etter en kanin eller hare i flukt syns jeg er trist, med tanke på rasens opprinnelige bruksområde. Slike individer ville jeg ikke brukt i avl.

Hodebilder av de små. Rio Odessa Sierra Iona Aspen Havanna

For meg handler det mye om hvilke forventinger man har til hunden og hva man krever av den. Når man forventer at en hund skal tåle alt, like alt, alltid være blid og fonøyd uten å mokke så synes jeg ikke hunden får være hund. Når hunder blir dopa/kastrert for å prestere på konkurranser/utstilling, valper som "biter" blir omplassert fordi de er agressive, hanner blir kasterert fordi de liker tisper og hunder som sitter i bur hele natten og arbeidsdagen fordi de kan skade seg løse(misforstå meg rett jeg setter det på spissen) synes jeg det har gått for langt. Hunden må få være et levende vesen med egen vilje, eller så kan man liksesågodt kjøpe seg en teddybjørn.

Jeg har ikke tilgang til artikkelen, men synes det er kjempebra at slikt kommer frem på den måten, og blir satt fokus på. Men jeg synes at de samtidig burde ha fokus på det negative med doodle-schnoodle-avl slik at de som ikke mener at "blandingshunder er friskere enn raser" får vann på mølla.

Jeg kommer til å prøve denne varianten av innlæring. Harly har allerede gode tendenser, Lykke vil jeg tro at kommer til å prøve seg på litt frustrasjonslyd... http://youtu.be/MpV-ljicMoQ

har ikke trent markering utenom nei, bare flatdekk. Veldig fornøyd med markeringene til Pi, tenkte å ta frem fliser og potter igjen nå som vi har flyttet og ting har falt til ro og begynne å trene litt igjen. Vi trener på grønn te

"flisesøk" spesial tilpasset lav corgi Fikk tips av stig til å legge flisene i mønster bortover gulvet osv videre Lani på smeller trening første gang

Mine hunder får ikke knurre til meg når jeg ber de om noe. De får heller ikke lov til å knurre til de andre hundene dersom noen nærmer seg "deres" plass (gjerne hele sofaen, mener Santo innimellom). Gjør de det, så er det rett ned med en gang. Hadde tatt seg ut om jeg begynte å lokke Santo med godbiter etter at han har prøvd å jage vekk de andre.

Vi trener litt med ujevne mellomrom, bare for morro skyld. Så langt har vi trent på forskjellige murer, en stabel med jernrør, kjøretøy og lille karusellen på Fjellanger. Har ikke jobbet systematisk med frysmarkering enda, det står på "to do" listen. Bilder stjelt av @AnetteN

Dørstokkmila kan også være positivt, alt etter hvordan man definerer det. Ozu har uten tvil hjulpet meg over den mila flere ganger. Med ham våget jeg å satse på kurs, eksamen, bli aktiv i klubbstyret og bli aktiv i treningsmiljøet. Med ham har jeg gått ned ti kilo pga skogsturer, fått mye større mestringsfølelse og kommet meg ut og blitt mer aktiv og sosial, og funnet et helt nytt sett med venner. Det er også med ham jeg kommer til å våge å konkurrere, noe jeg aldri turde med min forrige hund selv om hun var lettere å jobbe med. Så, ja, jeg "bruker" jo Ozu til å gjøre det jeg har lyst til. Spor, LP, smeller - jeg gjør det fordi jeg har lyst å prøve det. Men samtidig så ser jeg jo at han også stortrives med det, jeg hadde ikke gjort det hvis ikke.

Jeg tror at dyr har mer komplisert følelsesliv enn "opplest og vedtatt". Det er bare vanskelig å bevise det, fordi de ikke kan snakke. Når hundens hjerne scannes, og det lyser opp i samme del av hjernen når hunden lukter eieren, som det gjør for oss når vi ser bilde av en vi er forelsket i, tenker jeg at hunden oppriktig er glad i eieren sin. Og hvorfor skulle de ikke være det? De er flokkdyr, og flokkens eksistens er avhengig av at dyrene føler seg knyttet til hverandre. Ellers ville individene begynt å vandre i hver sin retning. Dessuten er de avlet frem gjennom tusener av år, for å være knyttet til mennesker. Men jeg er åpen for at følelsene, pga anderledes hjerne og ulike kognitive evner, ikke er like dype som hos mennesker. Det er ikke så mange år siden at det ble hevdet at dyr ikke hadde personlighet. På tross av at enhver som har hatt kjæledyr, om så bare hamstere, kunne sverge på det motsatte. Nå er forskerne enige med kjæledyreierne. Enda finner man folk som påstår at fisk ikke føler smerte. Forskere har endelig påvist at de gjør det, og det oppfordres til mest mulig human avliving av fisk. Jeg tror det kommer til å bli gjort veldig mange slike "oppdagelser" fremover.

What??? Nei, det er ikke lov! Jeg har en sekk med julegaver stående på kontoret fra diverse familie, som jeg har hatt i snart to uker, og den sekken får stå urørt til julaften, med unntak av etterfylling av hemmelig nisse-gaven og når annen familie kommer med sine gaver om noen uker. Vi JUKSER ikke med jula!

Om noen har lyst til å skrive litt om sporten for oss utenforstående, hadde det vært kjempefint

Jeg har alltid vært av den oppfatning at påstanden om at "bare mennesker kan tenke" er arrogant og grunnleggende gal. Vi er jo dyr, vi også! Hvis naturen har utstyrt oss med et følelsesliv, så klart har den utstyrt andre vesener med det også. Alle som har hund ser at hunden har tanker og følelser - selv om de ikke følger den samme logikken som oss Synes det er sååå flott å få dette vitenskapelig bekreftet! Jeg tenker at hunder blir lei seg, redde, glade, føler savn, blir flaue, usikre, frustrerte og har et stort hjerte fylt av kjærlighet til flokken sin. Jeg tror også at de er entusiastiske og opplever mestring, og viser med hele seg når de gjør noe de liker! Vi skal ikke kimse av hunders følelsesliv! At man ikke er like intelligent som et gjennomsnittlig menneske betyr ikke at man ikke har følelser.

Sliten på toppen? Min barndoms 17. Mai tog hjemme på gården Pappa i fjøsbunad, border collien på slep og meg og brodern klar for barnetog i bygda Denne photobomben.

Litt sen presentasjon, men nå kommer den. Jeg er fersk førstegangs hundeeier. Har hatt dvergpuddelen "Kasper" i en måned nå. Han er 4mnd, og liker baller, dorullkjerner, og å bli klødd litt hardt på ryggen.Han kan ikke få nok oppmerksomhet, og blir svært kreativ hvis den ikke kommer når han vil. Jeg er gift, mor til en gutt på 6, og jobber deltid (=mye fritid).Vi hadde tenkt lenge på å få hund, men nå hoppet vi i det. Her er kasper. Han har ikke fått klipp på en måned nå, så han er litt "overgrodd". Men alt kler den smukke Ingen ball er for stor!

http://www.vg.no/forbruker/dyrene/sjekk-disse-unike-valpebildene/a/23342851/ Det er fotograf og dyreelsker Carli Davidson fra Oregon i USA som har tatt nydelige valpebilder med en liten vri; bildene viser hvordan valpene rister av seg vann. Jeg måtte bare dele denne linken med dere. Legg merke rasenavnene. "Bokser", "boxer pit miks" og "kinesisk kamphund".

Bones to the rescue, for andre gang denne uken

Det finnes videoer også! <<3<3<3<3

Det spørs jo hva man legger i ordet jaktlyst tenker jeg. Min jrt stikker ikke av på jakt, men det finnes neppe en rotte som overlever hvis han får øye på de ( nå er han nærmest blind, så rottene lever trygt ) , og det er jo liksom det de skal gjøre. Begge foreldrene hans var "jakthunder" i den forstand at de skulle holde gården fri for skadedyr. Det er oppgaven til mange jacker enda, det er ikke så veldig lenge siden jeg så et program hvor de slapp noen jacker inn på en gård med rotteproblem og bikkjene lette frem og knertet et usannsynlig høyt antall rotter på kort tid. Det lå hauger av døde rotter igjen, langt flere enn gårdeier kunne fatte. Jonas knerta forøvrig ei høne hos oppdretter når vi var på besøk ved 6-7 mnd alder, det var pinlig De er - og skal være - små drapsmaskiner, selv om de ikke stikker av for å jakte. Det er ikke oppgaven de er avlet for.

Nå har ikke jeg nok kunnskaper til å formulere det, finner ikke linken heller som en oppdretter sendte meg en gang.. Men nå skal jeg være ærlig å si at det er litt idiotisk å kjøpe en jakthund, og så ikke bruke den til jakt.. Mine hunder får løpe og jakte på LC banen, rett og slett fordi dem er skapt for å løpe og bruke instinktene sine. Hadde jeg ikke ville drevet med slikt, så hadde jeg heller valgt meg en selskapshund av noen slag.

@Tekopp det du snakker om der fikk jeg mange fine svar på i myndetråden. Så anbefaler å ta en titt der Om hunden ikke har jaktinstinkt ville jeg ikke avlet. Punktum. Ønsker man en hund uten jaktinstinkt så er det flerfoldige andre raser å velge mellom. Whippeten er en hetshund, og det bør den også forbli. Det er en uting at flere og flere raser avles vekk fra dens opprinnelige bruksområde. En whippet som ikke starter på kanin eller hare i flukt mangler faktisk et stort rasetrekk. Så jeg kan jo snu spørsmålet, hvorfor syns du det er greit å avle på whippeter som ikke har jaktinstinkt?

Jeg har valp etter en av @Alzenas sine tisper (kullbror til den hunden hun nevner som har løpt), og har ønsker om å forsøke han i LC – men jeg bor så himla kjipt til og er ikke så engasjert i sporten at jeg orker å kjøre over fjellet evt. til Sverige (heldigvis er det snakk om å få noe her i området til våren). Denne tispen uten særlig jakt i seg har altså avlet en brukbar LC-hund + min som jeg selv og flere har påpekt at har mye jakt i seg. Derav innlegget mitt om at jeg tror det er litt bingo.

Det var jo en fin schæfer på bildet jo! Dårlig eksempel!

Nei si det. Mange vil nok si at mine er bortskjemte, siden de har fri tilgang til alle rom og møbler. De sover stadig i senga om natta liksom. Det får ikke lov til å sitte med oss når vi spiser, eller stjele fra bordet, hoppe opp på bord eller benk. Det forstår de, og grensene er tydelige. De blir også badet og stelt ofte, noe jeg helt klart gjør fordi JEG ikke liker skittene ustelte hunder. Mange aussiefolk får bakoversveis når de hører hvor ofte jeg steller Jatzy.. Selvrensende må vite høhø Jeg tenker at man kan gjøre som man vil, bare hunden får sine behov dekket med riktig fòr, egnet liggested, tur og mental aktivisering. Ikke minst at den får være i ro når den selv vil. Dette med å kle på på de unødvendige klær som bare hemmer hunden, ha miniatyrhunder med i veska, ha på den neglelakk, farge pelsen rosa , gå tur med hunden i hundebarnevogn, parfymere dem og bare behandle den som et spedbarn synes jeg er tull. Alt med måte, men det er nok av umodne tupper som gjør dette fordi de ikke gidder annet. De vet nok bedre, men motebildet sier noe annet. Ja man må gjerne leve livet igjennom hunden, jeg tror de fleste som er over gjennomsnittet interessert gjør dette på en eller annen måte. Men man må huske at hunden som art sine behov som alltid må dekkes, riktig fòr, fysisk mosjon og mental stimuli. Dekkes disse, så ser jeg ikke helt problemet...

Tøfler . Jeg kjøpte tøfler i julegave til pappa i dag - kr 399,- .

Hvorfor ikke? Alle jeg har møtt har kunnet gå løse uten problem og krever ikke mer stimuli enn en polarhund, så får den løpe med spannet så er den nok kjempefornøyd De er avlet for å jakte i hi ikke for å løpe etter elg så de har ikke jaktinnstinkt som huskyer, feks. Edit: Aner ikke helt forskjell altså, men vet ihvertfall at mange parsonoppdrettere avler jakthunder og mange bruker parson på hi jakt i dag.

Hva har skallefasongen med dårlig pigmentering å gjøre?

Hvordan kan du vite at de har lite/svakt jaktinstinkt dersom du ikke har testet dem? Har de hatt mulighet til å jage f.eks hare eller kanin? Mine går som sakt løse hver dag, uten problemer. Og de har moderat/høyt til høyt jaktinstinkt. De aller fleste whippeter er greie å ha løse. De jakter på syn, og vil ikke jakte uten en synstrigger. Avhengig av hvor man går så kan det ta åresvis mellom hver gang man treffer en trigger - og da jakter jo heller ikke hunden. Men instinktet er der selvgølgelig likevel... Mine har aldri jaget noe, men den gangen vi plutselig treffer f.eks en hare - ja, da vet jeg at de kommer til å jakte på den. Må legge til at jeg syns whippetens jaktinstinkt problematiseres fryktelig på sonen. De er ikke som settere eller beagler og andre typiske jakthunder, som gjerne stikker av i timesvis for å finne vilt. De er stort sett greie å ha løse, holder seg i nærheten, og om de får en trigger er jakten "rask og brutal", og så tilbake igjen til eier. Jeg har hatt whippet i 2 år, og annen hund som også jakter på synet i 8, og kan telle på en hånd de triggerne vi har møtt på tur. Jeg går stort sett med dem løse i skogen hver dag. Så synsjakt kan være rimelig umerkbart.

I dag hadde jeg min første ukjente som tydeligvis mente at gravidmager er for alle hun kommenterte magen min og gjettet på at jeg var 5-6 mnd på vei, så når jeg sa at nei, jeg er nok litt lengre, 10 uker igjen ca, så var det henda rett på magen og "da kjenner du vel spark da"

Nå høres dette sikkert ut som et typisk "raseforsvarsinnlegg" ( ), men før det ble nevnt i denne tråden så har jeg ikke tenkt på dette som et setterproblem. Synnes hund er den første setteren jeg har hørt om med dette problemet. Vorsteh derimot.

Kan det være at det er noe han bare har lagt seg til, uten at det har noen mening? Kanskje han ikke engang legger merke til at han er såpass verbal siden det er noe han har lagt seg til. Er det virkelig grining eller kan det være at han "prater"? Mange hunder er veldig verbale Kanskje ikke helt det samme, men min gamle tispe har begynt å lage HØYE koselyder for veldig mye. Når noen prater til hun på tur, når jeg feks går fra et rom til et annet, når hun ser jeg lager mat (det er vel kanskje ganske normalt?), når jeg vaske gulvet, når jeg tørker støv+++ det ser nesten ut som hun har fått seg en kose pille som aldri går over, det er veldig koselig da Eneste som kan være litt flaut er hvis vi skal kose ute (hun elsker å ligge på gresset og at jeg koser hun på magen. I sommer så satt jeg utenfor gresset ved en blokk og begynte å kose med hun, da kom hun med så høye lyder som jeg aldri har hørt før, og veldig rare lyder, hørtes nesten ut som noen hadde seg Det kom ut to personer på to forskjellige verandaer og kikket på oss, jeg beklaget, han ene bare fliret og gikk inn igjen, han andre sa han var litt skuffet over at det "bare" var en hund, han trodde virkelig han skulle ta noen på fersken *rødme*

Det er mange veier til målet. Noen har jo jobbet med spesialsøk før og allerede lært inn spesielle lukter (eks te )men hvis du ikke har det er det ikke nødvendig. For hunden er det ikke noe forskjell på en ID-lukt og te. Som Tabris sier starter du med å lære inn smelleren. La hunden lukte på boksen, bra/klikk og belønn. Superviktig med lave kriterier i begynnelsen. Tenk på det som at du skal lære hunden en lek, og leken er å snuse på boksen og lukta som er i den. Når hunden begynner å skjønne at leken handler om å lukte kan du sende den ut i søk på eks. en bane. Også her gjelder det å ha god timing og lave kriterier. Med en gang hunden har nesa på riktig boks(den med duplikat) bra/belønn, hvis hunden blir stående å snuse på boksen synes ikke jeg det gjør noe i begynnelsen da får du bare forsterka adferden. Etter hvert trener man inn at hunden går hele banen (eks å legge inn flere duplikater el.) Jeg har aldri brukt ID-lukt av meg selv eller leker men noen for å få hunden litt mer interessert har det blitt lagt en godbit nedi alle boksne i banen for å passe på at hunden snuser (fremdeles bare belønning for å snuse på boksen med duplikatet.) Det virker kanskje litt vanskelig men søk er så utrolig naturlig for hunden at det går ofte veldig raskt å lære de denne biten. Det er jo lurt å prøve å ikke forusrense ID-luktene for mye. Jeg har ID-luktene jeg har samla inn i separate plastbokser og legger de ut med pinsett... egentlig. Men det er det ikke alltid jeg gidder og har ikke hatt noe problem med det ennå

Det vet jeg ikke, jeg har ikke sjekket opp i det da det er helt uaktuelt for min del å støtte de økonomisk om de plutselig skulle "komme på bedre tanker".

Høyere opp i klassene i Smeller-konkurranser, så får du også ID-spor som en av øvelsene. Så her er to korte videoer av det også: Først fra ID-sporkurset. Først et kort spor med synlig påvirkning og synlig figurant, for å få opp figurantinteressen (spesielt på Ozu, som synes fremmede kan være skumle). Deretter et litt lenger spor hvor Ozu ikke fikk se at han gikk ut. Deretter et fra forrige søndag, hvor vi for første gang introduserte asfalt. Veldig kort spor med varierende underlag, og gutten tok det på strak labb! (og mindre usikker på fremmed figurant her enn på første videoen):

Hvis det er vanlig å avlive valper pga fargefeil så vil jeg ikke være med på raseavl i det hele tatt mer. Dumme raseoppdrettere som ikke har respekt for liv!

Hunden har nå lært seg å gå ned trappen! En lykkens dag og alle hjerter gleder seg Edit: prøvde å laste opp video, men fikk melding om at jeg ikke hadde tilatelse til å laste opp denne filtypen. Det er uansett en uendelig lettelse.

Jeg vet egentlig ikke helt. Jeg har jo hund for MIN del, jeg steller og bader dem fordi jeg vil at de skal se ordentlig ut og lukte godt og jeg tar dem med meg på utstilling fordi det gir MEG noe. Jeg behandler også hundene mine som "mennesker" ved å sette trivielle begreper på atferdene de utøver. Jeg gidder ikke å gjøre det mer komplisert enn det trenger å være. Jeg lar dem gå i møblene som de vil og de sover under dynen med meg. Jeg kler på dem teite kostymer innimellom og jeg lager "stemmer" på hele gjengen. Men samtidig er jeg veldig opptatt av at de har det bra og får være hunder. Det gir også MEG noe at hundene har det bra, at de får leke i skogen og bade i sjøen, at de herjer på med hverandre og lekene sine, at de får det de trenger av stell, tilsyn, mat og aktivitet. Og ikke minst sosial tilhørighet.

Jepp, merker jeg blir frustrert. Man bryter ikke anbefalingene om man går to to-timers turer en dag liksom, det er ikke slike ting dette handler om overhodet Jeg forstår ikke hvordan det går an å i det hele tatt tenke i de baner. Hundehjelpen-sida på facebook er jo helt krise, "skal det bli forbudt å ha hund i nord-norge da, når det er krav om at hunden skal se dagslys hver dag?". Jeg undrer meg på iblant på folk altså. Er det virkelig så forferdelig at mattilsynet nå har gjort en jobb for å tydeliggjøre eksisterende lovverk? At mattilsynet, som gang på gang får kjeft for å ikke bry seg om kjæledyr, nå faktisk får kjeft for at de prøver? Gah, folk altså! Iblant mister jeg troen på menneskeheten, dette er en av gangene. Det er jo rett og slett snakk om at mattilsynets ansatte skal ha noe mer håndfast og konkret når de er ute på tilsyn i alvorlige dyrevelferdssaker, slik at man har noe mer konkret å ta de som ikke burde hatt hund eller katt på enn at dyret får mat og vann liksom, at man faktisk kan sette krav til et minimumsliv for et levende vesen, og man gir både kjæledyreiere og mattilsynet konkrete råd å jobbe ut fra. Da må jo grensen settes en plass. Det betyr ikke at mattilsynets ansatte skal komme stå og spionere på folk flest for å se om bikkja får pissa minimum tre dager daglig

...sa hun med papiret strødd rundt seg Neida, I know the feeling, og spørs nok om det ikke skjer her. Gjemt det unna, så med min kognitive svikt kan vi jo håpe jeg glemmer det men da spørs det om det blir åpnet i det heltatt i år

Whippetvalpis i alt for stor grilldress med øra på tørk. Da Tavi utviste toppen av latskap og lagde putetrapp opp til sofaen. Da Tavi smisket seg til å bli BIR? Dette analyseverdige bilde av sambo med handveske, lue og kjeledress og en random vær som hopper grøfter mot fotografen. Denne skeptiske valpen.

Har mange bilder av Gira som jeg blir glad av, pga hennes mange herlige uttrykk. Man kan virkelig se at hun koser seg. Dette blir jeg glad av bare fordi det er morsomt: