Leaderboard

Lille gutten min er i ferd med å bli stor, og han begynner endelig å se mer ferdig ut og ikke bare svært hengslete. Han har selvfølgelig mye igjen, og er noe tynn for tiden, men det er ihvertfall et stort steg nærmere enn for bare noen måneder siden. Mentalt sett er jeg utrolig fornøyd med ham, rolig og avbalansert, og det lille stresset han har hatt i noen situasjoner (ser andre hunder osv.) er det nå mye mindre av. Han er rett og slett en veldig fin familiehund. Jeg savner dog noe motor og pågangsvilje, men sportreninga går uansett fremover med litt kreativ tenking (og god hjelp). Siden sist har vi også vært på sommerferie og kost oss i Nord-Norge.

Jeg skjønner ikke hvorfor alle hunder absolutt må brukes til alt mulig rart hele tiden, de aller fleste hunder er lykkelige familiehunder som får maks (og det er maks) 1 times tur om dagen, alikevel er de velfungerende glade hunder. Jeg synes litt synd på førstegangskjøpere jeg, når de får det presset om at du MÅ gi hunden hjernetrim minst 3 timer hver dag + 3 timers tur, aller helst variert tur i skogen, i byen, på landet, på grusvei, asfalt, skogsvei (satt på spissen, men dere tar tegninga?) Også skal du jo aller helst trene en hundesport med hunden...

Nei. Nå må man være litt realistisk her. 80% av hundene i Norge får en kjapp tur på morgenen. En times tid på ettermiddagen og en kjapp tur før natta. Det er ca den gyldne oppskriften. Min mor har selv hund og det var ca hverdagen for hundene vi hadde. Ikke begynn å ekskluder folk fordi de ikke har per idag plan om tre timer ettermiddags tur. Man aner aldri hvordan livet med hund blir, kanskje blir man super hekta? Han sa jo selv han ville på kurs, kanskje det blir faste treninger osv. Trene hjemme. Masse aktivisering der. Mine hunder fikk ingen form for tur igår de, får vel levere de tilbake... :-P Tror fint en golden retriever kan passe inn.

Korreksjon: ingen gjorde noe...

Jeg ville både tatt det opp med klinikken + skrevet et leserinnlegg i avisa.

Henvender deg til dyreklinikken og forklarer din misnøye!

Jeg ville definitivt ikke sprutet vann på en hund som du lurer på er redd for vann i alle fall. Men ikke stress med det. Sørg for at det er skygge tilgjengelig, kanskje sette ut en vifte, rikelig med drikkevann, og bare pass på at han ikke blir for varm.

Må ta dissa fuggelbikkjene litt hardt. Eneste måten å få lært dem noe. Og når dem hyler så er det ikke fordi de får vondt, mer for å få oppmerksomhet. Engelsksettere er verst. Nesten ordrett sitat fra en leder i mattilsynet "ett sted i Norge" for x år siden (Karma - han fikk sparken)

Vigdis var sånn mot Trym (hun har biti hull i han og) så vi måtte bare få ned stressnivået hennes, det som faktisk fungerte var at hun må slappe av og sitte før hun får mat, hun må være rolig før vi gidder å hilse på henne og hun får absolutt ikke lov til å øse seg opp ovenfor Trym (vi avbryter enhver tilnærmelse fra henne, såfremt hun ikke er rolig og bare skal hilse på han) alle 3 får heller ikke lov til å herje samtidig. Trym og Vigdis kan få lov til å leke sammen, hvis Trym er med på det og det går "rolig" for seg. Enhver tegn til overbikking så er det slutt. Hun har blitt mye bedre, og har blitt en roligere hund når hun fikk litt grenser. Ellers kan han få lov til å bryne seg på Tuva, hun er veldig tålmodig med valper. Men får hun nok så får hun nok, men det kan kanskje bli stygt hvis han ikke gir seg

Jeg har hatt valp og voksen katt og voksen hund og kattunge - det går så fint atte. Gi dem tid til å bli kjent med hverandre; de har litt ulikt kroppsspråk og de må lære dialekta Pass også på øynene til hunden for katteklør er skumle. Ha kontroll på hunden slik at den ikke blir overivrig. La katten ha retrettmuligheter (bak sofaen, oppi bokhylla osv.) Ikke tving dem sammen; dette går seg til etter hvert. Og ikke la dem være alene sammen før du vet 100% sikkert at de er trygge på hverandre.

I går kveld hadde vi valpene på bordet for første gang, 4 uker og 2 dager gamle - Resultatet ble litt varierende og jeg er litt kresen, så jeg legger ut de 3 som ble bra å prøver meg på de siste 3 i dag Hannhund 1 Tispe Tispe Tispe 2 Var ikke helt enig i at man kunne stå i ro på bordet, men søt som få alikevel Ei veldig glad lita jente som fikk holde valpene, som forsåvidt både fikk navn og hun tryglet mora om å få lov å ta med hjem

I can do one better! Røntgenbilde av Kiwi hvor veterinær har en hånd med blyhanske og en uten. (Kiwi som valp, før operasjon)

Anmeldelser kan ikke lenger gjøres anonymt pga at den som blir anmeldt har rett til å vite av hvem. Men når det er sagt bør man jo kunne stå for sitt ord om man anmelder. Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Er vel litt relativt hva man kaller "i nærheten også".. I min verden hadde jeg dødd av en hund som holdt seg på 200m avstand.. Det er ikke i nærheten for meg.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Om 11 dager blir Meesha ett år! Hvor går tiden hen Siden jeg ikke gidder å øve på å stille opp, er her et bilde hvor han "stilte seg selv" på stranden her om dagen. Jeg er ingen ekspert, men jeg synes han ser veldig fin ut i grunnen For tiden har vi besøk av min kusine og hennes datter på 5 år. Jentungen er naturlig skeptisk til folk og dyr, og var ganske redd Meesha første kvelden. Han på sin side var bare nysgjerrig og hadde lyst til å hilse, men han er så spretten og voldsom at vi måtte ha på han bånd inne for at han skulle være rolig og for at jentungen ikke skulle være redd. Det medførte at han tygget i stykker sitt nye lærkobbel Men utover det har det vært suksess. Jentungen har lært seg å ikke gi han oppmerksomhet dersom han maser, tigger ved bordet etc., gå rolig vekk dersom hun synes han er for innpåsliten, la han være i fred når han sover/slapper av/spiser/tygger på bein og leker osv., og bruke innestemme samt ikke hoppe og danse innendørs. Meesha på sin side kikker innom henne når hun spiser og leker for å se hva som skjer, gir henne en suss på hånda eller i fjeset i ny og ne, og ligger gjerne tett inntil henne i sengen om natten, og hører alltid på meg og kusinen min dersom vi ser at han begynner å bli voldsom. Det går veldig bra og jeg er stolt over at Meesha er en hund som kan være med på å kurere litt hunderedsel Ellers går det som vanlig opp og ned. Noen dager er Meesha pling i bollen og jeg er nær en innleggelse på anstalt, andre dager er han fantastisk lydhør og behagelig å være med. Han synes ikke noe særlig om den voldsomme varmen som er nå og trives da best inne i kjølig leilighet eller i vannet. Vi har jo slitt veldig med å ha han alene hjemme... Han er ikke redd, men kjeder seg (har streamet han alene flere ganger). Siden vi har kjøpt oss ny seng (den gamle hadde nemlig Meesha spist hull i) har jeg kjøpt kompostgrinder som står mellom sengerammen og madrassen, for å hindre at han hopper opp i sengen når han er alene. Så har han sin egen seng + leker + mat og vann på gulvet. I dag kom jeg hjem til at han hadde klart å hoppe opp i sengen (det er over en meter og med null plass å ta tilfart, jeg ble faktisk litt imponert!), og han var såå lykkelig over å se meg, men turte ikke å hoppe ned igjen Han hadde revet et lite hull i ene dynetrekket og dratt ut litt dyne-fyll, men ingen ødeleggelser utover det. Så neste steg blir å lage en form for "tak" over kompostgrindene, tror jeg, slik at han ikke hopper oppi sengen. Jeg synes at jeg fortjener en pris for tålmodighet

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

Det står et sted at man skal trekke hunden etter seg i ett øre (og ja, man kan jo forestille seg tolkninger osv av dette..). Dette er mishandling, det er ulovlig og har ingenting med hundetrening å gjøre.

Man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig Når man ønsker en selskapshund til kos og litt lydighet, som TS gjør, så trenger man jo ikke kjøpe seg en mer aktiv hund enn nødvendig. Det handler ikke om at man må være overmenneske for å greie med visse raser, men om å være realistisk og hyggelig med seg selv. Et hundehold skal være en berikelse til livet, et ekstra tilskudd som gir glede, ikke noe energitappende som man har dårlig samvittighet for og ikke strekker til. Jeg synes det er bedre å kjøpe seg en rase hvor man vet at man får gitt det den trenger og kanskje litt til, i stedenfor hele tiden balansere på kanten på å få gitt den akkurat nok eller akkurat for lite. Jeg synes ikke tråden her gir inntrykk av at man må gi f.eks labradoren en hel haug for at den skal være fornøyd. Det er vel mer å si at labradoren krever en del fysisk trim, med en del, så betyr det ikke tre timer daglig, men at den må få løpt fra seg for å være fornøyd og at det da finnes andre raser som krever mindre og som dermed antakelig vil passe bedre til TS ut fra TS sine fysiske forutsetninger og det er det ikke noe galt i. Ikke minst er labradoren en stor hund og om det fysiske blir værre av å bli dratt plutselig i, så er ikke en stor hund så lurt å ha. Akkurat det siste der er jo veldig viktig. Man skal jo ikke bli dårligere fysisk av å ha hund. Jeg kjenner noen som plages med muskel -og skjelett og for dem å ha drakamp med store hunder så er det en risikosport. De blir ofte dårligere dagene derpå. De har bevisst unngått å eie store hunder selv nettopp pga risikoen for å bli dårligere om (eller la meg si når) hunden rykker til i båndet. De har hunder fra ca 15-17 kg og nedover. TS du får tenke etter på hva du tror kroppen din tåler og ta utgangspunkt i det

Det er helt greit og ha ulike meninger, men første bud må nesten være og fremstille de meningene man er uenig med på en riktig og rettferdig måte. Det er ingen i hele verden som snakker om at hunden skal ha 3 timer mental trening og 3 timer tur pluss hundesport med hunden. Det er en så feil fremstilling av de meningene du er uenig med at det blir helt umulig og forholde seg til. Når det er sagt, så er vel dette ikke rette tråden for en debatt uansett, så legger ballen død her fra min side. Både for ikke og kuppe tråden til TS men også fordi meningene folk er uenige med blir fremstilt så karikert at det er ikke oppfordrer til en god debatt uansett.

Takker for svar alle sammen. Har bestemt meg for å vente med kattunge til etter valpekullet er leveringsklare. Jeg synes det også var et godt poeng @Vimsy kom med, at kattungen trenger faktisk ganske mye oppmerksomhet. Og jeg vil jo også kunne nyte den tiden katten faktisk er kattunge, mens når jeg har valper vil det jo egentlig bli mye stress utenom kosestundene med valpene. Så jeg venter til høsten.

Gi det tid :-) begge mine hatet vann som valper, de skydde det som pesten og om de falt uti så virket det som om det var helt grusomt... Begge liker vann og bading nå ;-) Jeg synes det er ganske normalt at valper ikke er glade i vann og at de gjerne vokser det på seg av seg selv :-) Så jeg ville bare oppført meg normalt. Vasse litt selv, godbiter i vannkanten og bare kose dere sammen. Ikke stress med å få hunden til å bade! Sørg for skygge og vann tilgjengelig :-) Ikke sprut på hunden. Jeg ville heller tatt en våt håndduk eller klut og våtet buken på hunden.Evnt kan du se på kjøledekken.

Vi flirer oss ihjel av Lillemor om dagen, beste var nå i kveld. Hun begynner tydeligvis å skjønne mer og mer av hva vi sier, og hun satt på pappan sin og så litt sigen ut, så jeg sier "Skal du ha flaske?" Hun seeer på meg og tviholder på smokken i ekte Maggi Simpson stil. "Grøt da? Smokken ut betyr ja, hold på smokken for nei" Man formelig ser tannhjula kverner og hun seeer på meg - plukker ut smokken og ser intenst på meg, før hun setter den på plass igjen. Hun fikk både grøt og flaske

Holly 4 mnd ish. Har ikke et normalt bilde av henne Hele crewet fra Holly var 8-9 uker

Har fått hjelp idag til å ta noen nye bilder. De var heller utålmodige, så det ble ikke verdens beste resultat, men bedre enn ingenting. Og med det presenterer jeg også tema for kullet: Tipper ingen før meg har brukt dét på aussievalper før Og her er gjengen, med sine tilhørende navn: De er to uker og to dager gamle på bildene, som er tatt idag.

Litte granne bilder fra idag. De er fremdeles litt nervøse for å bevege seg for langt fra løpegården sin, men det kommer seg. Idag fant de et søkk som visstnok var perfekt for jordbad (ja, jordbad, ikke sandbad.. bare Isolde som driver med sandbad), og ett lite søkk og 4 stk som skulle rulle seg rundt samtidig.. ikke så praktisk orientert akkurat. Så litt bilder: Alle på en gang - fra venstre Siegfried,Hedwig (ja hun het egentlig helmwige men det ble for tungvint), Isolde og Brünnhilde. Isolde. Hun er egentlig kremhvit, også på hodet. Men det var nå dette med sandbadene hvor hun dusjer hodet og tydeligvis ikke tar bort sanden etterpå.. alltid skitten rundt øra hun! Isolde og Brünnhilde Brünnhilde på tur! De er urkomiske de hønene altså.. de har litt sånne flaks&løp raptuser og noen ganger driver Siegfreid og Brünnhilde og ypper mot hverandre med oppsperrede halskrager.. trodde ikke høner yppet seg mot haner jeg?

Haha, Meesha altså Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har alltid hatt nokså lavt ambisjonsnivå når det gjelder lydighet på mine hunder, så jeg er nok ikke den rette til å svare på det med trening. Et av trekkene jeg liker aller best med lundehundene, er at jeg opplever dem som veldig enkle å ha løse i skog og mark. Jeg opplever at de har et svært moderat jaktinstinkt (men kan finne på å sanke egg som ligger på bakken), og de kommer ikke alltid med en gang man roper, men de stikker heller ikke langt. Lundehunder kan la seg motivere til å lære både det ene og det andre, men det er viktig at alt foregår med positive metoder, spesielt siden stress kan være medvirkende årsak til sykdom. Og ja, de kan være bestemte om det er noe de ikke vil. "Lundehundbrems" er et begrep alle eiere av rasen kjenner. Den er velutviklet! Og ja, lundehunden er på mange måter en sunn rase. Samtidig er det viktig at man setter seg godt inn i mage-/tarmproblemene som kan oppstå. Både for å vurdere om det er en risiko man kan leve med, for å forebygge så godt man kan, og for å være klar over faresignalene og kan sette i verk tiltak så snart som mulig om hunden skulle bli syk.

Grattis med B hofter Jeg reagerte også litt på det med hanskene, aldri sett det tidligere.

Tja, hva skal man si. De må oppleves? Jeg tenker først og fremst på dem som små urhunder: De har tydelig språk, inkludert varsling i ulik grad. De har god nytte av grunding og god sosialisering og miljøtrening. De knytter seg sterkt til flokken sin. De er ikke nødvendigvis så opptatt av fremmede. De har mye av sin opprinnelige atferd og instinkter som lundejegere i behold. Det vil si at de jobber nært føreren sin og er mer sankere enn jegere. Og de faller mellom alle stoler når folk skal velge rase: Søt, men ikke søt som en pomeranian. Sprek, men ikke sprek som en husky. Elegant, men ikke elegant som en mynde. "Naturlig lydig" ved at de holder seg nær flokken, men ikke lettrent som en border collie. Funksjonell, stort sett frisk, og med høy gjennomsnittlig levealder, men med én rasebetinget sykdom som dessverre skremmer en del. Ellers har jeg nå tenkt å bryte alle prinsipper og poste et bilde der jeg selv er med. Dere får tro hva dere vil, men en selfie var faktisk den enkleste måten å få tatt bilde av den første valpen som har åpnet øynene (de har alle gjort det nå, da). Det passet vel bra at det var Falk:

Jepps :-D Første dyrebutikken jeg har sett de har det, og jeg sjekker alltid bånd og skåler når jeg er innom noen steder Kosta 225 kr da...

Jeg har tipset på PM om en 3 år gammel bulldog som trenger et nytt hjem.

Det ble B på hoftene Så er det bare å håpe at albuene får like fin bokstav

Hvis bestefaren din ikke gidder å gå ut med hunden, så er det jo ikke rart den gjør fra seg inne. Lufter man valpen etter spising, leking og soving, og minst en gang i timen, samtidig som man roser og gir en godbit (legg gjerne også på kommando) når den gjør fra seg ute, så legger man til rette for at den blir stueren så raskt som mulig.

Jeg har pr. dags dato ikke hatt en valp som har sluttet å tisse inne før 6 mnd, til tross for at jeg har vært helt ekstremt nøye på å ta hunden ut etter soving, mat og lek. En av mine er nesten 1 år gammel, og hvis jeg ikke får med meg at hun varsler om at hun må på do så tisser hun inne. Og da er det min feil ene og alene. Hvis dere er flinke til å ta den ut etter soving, lek og mat så vil dere redusere antallet uhell veldig. Så din bestefar trenger ikke å være så veldig rask så lenge han følger med og reiser seg med en gang valpen våkner. En av de første tingene valpen kommer til å gjøre etter en liten blund er å gå på do, enten den er ute eller inne. Stuerentreningen er det mest slitsomme med å ha valp, for man må ha øyne i nakken hele tiden i mange måneder, men hvis man er late og lar det gå som det vil, så kommer ikke valpen til å lære. Den må trenes opp på dette, det skjer ikke av seg selv. Man lager bare merarbeid for seg selv ved å ikke være konsekvent i treningen. For det første vil det ta lengre tid før valpen lærer, og for det andre er det mer tidkrevende å vaske enn tisseflekk enn å ta med valpen utenfor døren.

Det er heldigvis en del andre faktorer som spiller inn på hvor godt en hund har det, enn antall timer mosjon. For å svare TS: Mange raser kan passe, men det er litt lettere å gi råd om du har noen preferanser.

Den som gir seg er en dritt!! Hilsen Sofi.. Men hun måtte kapitulere hun også til slutt..

I kveld kjente Me dei fyrste bevegelsane i magen til Junah. Full fest. Er byrja nærme seg No. Berre to veker attende til termin! Passar litt dårlig at det er hetebølge i heile Noreg for tida. Junah slit ein del med varmen. Har de tips for å gjere det Meir behagelig for henne i sommervarmen så tek eg gjerne i mot! :-)

Vanskelig å tenke seg at denne stutte, litt bumsete skapningen, skal bli en slank og grasiøs mynde Men hællandussen så skjønne de er

Hælledussen så pittesmå!

Tenkte kanskje det er på tide med litt fleire bileter av den vordende mor. Er litt artig å sjå litt kven eg driv å skriv om. Så her er ein kort biletepresentasjon av Junah!: Her har du Junah rett før ei utstilling. Måtte prøve å ta vare på den pelsen som var. Ho elskar gjørme og vatn, så var best å trykke på ein heildress! Dette bilete vart tatt av Junah på kurs i Arendal. Me har gått mange kurs saman, og likar å sysle med dei fleste hundesportar. Konsentrasjonen er ofte på topp, men smart som ho er veit ho å ikkje jobbe utan at belønninga er bra nok! Vatn er intet problem. Stotrives å styre med det. Elskar turar i skog, mark og aller helst fjell. Aktiv både sumar og vinter! :-) Til slutt eit bilete som viser at der fins ein liten luring av ein kvalp der inne ennå.

Jeg lever etter prinsippet om at det er bedre å ha for mye enn for lite i hus - skjer det noe kritisk, hjelper det ikke at butikk og apotek åpner over helga. Jeg liker å ha i hus det en kan trenge ved et worst case scenario under fødsel og de første dagene etterpå. Valper beveger seg, og det er vanskelig å få presis vekt, men det er lettere med en digital hvor en får sett hvilke tall som oftest kommer opp, i det minste. Og veiing etter at de har spist og er trøtte er gull, da er de mer rolige Her veier jeg en to dager gammel valp i sist kull - jeg veier de daglig de første syv dagene bare for å se at de har vektoppgang, og det tok ikke lang tid før denne brødformen var for liten: Her er broren to uker, og veies i en vannskål som tar 2.7 liter: Det er visse fordeler med mindre valper... Fra fem uker av gikk jeg faktisk på min egen baderomsvekt, og trakk fra differansen med og uten valp - det er ikke så nøye å få alle grammene, når de veier 8.2 kilo som syv uker gamle. Hva er forventet vekt på en sheltievalp ved fødsel og levering?

En hund er jo ikke nødvendigvis samkjønnsaggressiv fordi den kan reagere på noen hunder av samme kjønn. En sammkjønnsaggressiv hund er i mine øyne en hund som går dårlig med alle/de fleste/mange hunder av samme kjønn, uten annen grunn enn at det er samme kjønn. Og det må jo være grunnen, er det feks andre hunden som bråker så er det jo lov å ikke like dem å da har det jo heller ikke så mye med kjønn og gjøre, men oppførsel. Er hunden i bånd så kan det være usikkerhet eller at den som holder båndet skaper en anspenthet som smitter over.

Jeg ville nok heller prøvd avledning og timeout før vannsprut og diverse aversive metoder på bjeffing. Men jeg er enig i at det er dumt å kjøpe seg en hunderase som er kjent for lyd når man egentlig ikke vil ha det. Det er en naturlig del av hunden, og da får man ta det med på kjøpet.

Nr hannhund, 332 g

Nr 3 tispe, 316g Lykkekopi med hvitt fjes dette:-)

Kufarget hannhund :-P 366 gram. Store valper ja:-D

Tispe, 342 gram, lik sin mor i farger:-)

Vannet gått nå

Begynt å skje litt. Lykke er litt,stressa, peser og hakker tidvis tenner. Det blir valper snart ja!

Tempen er på full fart oppover, litt pesing innimellom og har startet oppblokkingen uten tvil. Vi får se hva som skjer utover dagen og i natt Dag 61 idag