Leaderboard

Vi er så heldige at vi har barn på samme alder som A som nærmeste naboer. A kikket bare på de i fjor, nå vil han bli kjent. Så da de var ute å lekte her om dagen fikk A være på fremsiden av huset for å bonde. Jeg blandet meg ikke og bare ryddet litt i gangen. A klatret opp på gjerdet og betraktet barna og de kom bort til han. Nabobarn : Hei! A : *STIRRE* Nabobarn 2 : hei! A:*STIRRE* Nabobarn2 : hva heter du? A*STIRRE* En liten pause i mens Nabobarn syklet rundt og A stirret. Nabobarn 1: hei, hva heter du? A :JEG KOMMER ALLTID TILBAKE! JEG ER PÅ EVIG JAKT!ALDRI EN DAG SKAL DU GLEMME MEG! HVER ENESTE NATT SKAL DU VÆRE PÅ VAKT!!! *veldig høyt* Nabobarn 1&2 : :| :| Pappaen til Nabobarn 1&2 : :| Nabobarna går inn ( så rart) og A kommer løpende inn i gangen og forteller meg glad og fornøyd at de kommer til å bli bestevenner. It's time to talk about peopleskills

Selvfølgelig kan en bli en god ringsekretær uten å ha vokst opp i ei valpekasse - men det er vanskelig å bli en god ringsekretær om en bare har vært på en utstilling eller to i sitt liv. Jeg hadde ikke vært god kjørelærer dagen etter at jeg fikk førerkortet heller. En må ha en viss grunnleggende innsikt. Jeg ser heller ikke helt hvordan og hvorfor noen skulle ha et genuint og idealistisk ønske å bli ringsekretær om de ikke har interesse i å være på utstilling og lære seg den verdenen først. Det finnes verdensmestere som skal sette hele hundeverden på plass, men de avslører seg stort sett første kurskvelden og når aldri gjennom nåløyene. Og her er jeg uenig med deg - selv om det finnes et klart regelverk, finnes det gråsonetilfeller i de aller fleste paragrafer. Folk tolker regler forskjellig, og de som fatter et regelverk har ikke krystallkule og kan derfor ikke ta høyde for enhver potensiell situasjon som oppstår. Det skjer dobbelthandling uten at noen ser det, fordi ikke all dobbelthandling innebærer leker, piping, løping, roping - skal en slå ned på dobbelthandling som er usynlig i den forstand at det ikke påvirker noen andre enn hunden det er rettet mot? Og hvordan skal en få slått ned på noe som er vanskelig å identifisere? Hva med rasemiljøer som på sine spesialer ønsker dobbelthandling for for en gangs skyld å få vist hundene fram på den måten de mener er best - skal ringsekretær slå ned på det, når både arrangør, dommer og utstillere ønsker det? Hva gjør en med hunden som blomstrer av lyden av applaus, og strammer seg når folk klapper rundt ringen - skal en forby applaus i fall det gjør at en hund står bedre når folk drar i gang med det som vanligvis oppfattes som høflig og sportslig applaus mens det løpes om BIR og BIM? Hva med hunder som er usikre og kryper sammen ved lyden av applaus, skal en forby applaus for ikke å ødelegge for dem? Også videre. Det er så mange gråsoner - og de ser en lettere om en har vært i gamet en stund. Som tidligere nevnt, anbefaler jeg deg å repetere regelverket - både for autorisasjon av ringsekretær og NKKs regler for utstillinger, da får du oppklart det du ikke er sikker på her. I mitt hode har hver enkelt lov til å kle seg slik de vil, så lenge det ikke er reklamering av oppdrett eller hund - om noen vil gå med hvite, gjennomsiktige tights og sort undertøy i høljregn mens de stolprer rundt på høye hæler som synker i søla så er det faktisk helt opp til dem. Det er kun regelverket for juniorhandling som sier noe om egnet og passende klesdrakt. Hvorfor skal ringsekretær dømme hva som er bra og dårlig klesstil? Jeg er ingen moteguru, jeg kan ikke på ramme alvor gå til en person og si hvordan de skal kle seg for sitt eget beste - hva om den personen LIKER den stilen, selv om jeg personlig ikke ville gått slik? Ville du gått bort til noen på kjøpesenteret og sagt til dem at det antrekket vel hørte mer hjemme på stranda enn på et offentlig sted? Eller kommentert at de vel kunne gjort en innsats før de dro hjemmefra, og kommet i pene klær og ikke utvasket joggebukse? Nei, for folk kan få kle seg som de vil, inkludert i utstillingsringen. Jeg har i min fartstid ikke sett noe i utstillingsreglene om at en skal stille presentabel - men det er ulike kulturer i ulike rasemiljø, men dette er uskrevne normer en kan bryte om en vil. Ingen dommer vil hive ut den lekreste weimaraneren selv om eier stiller i blazer og dressbukse. Jeg har vel vært ringsekretær for det meste av raser etter hvert, og det er tydelige kulturforskjeller, og de kan være diskriminerende og begrensende og ekskluderende i seg selv - jeg vet ikke om jeg leser det som et kvalitetstegn at folk sier fra om du kommer i feil klær. Å kritisere fremmede i en irrelevant setting er ikke folkeskikk for meg. Og ja, ringsekretær veileder nye utstillere om det er tid og rom for det - men herlighet, KLÆRNE er vel det siste jeg ville gitt råd om. Jeg kan anbefale å finne en annen lenke enn flexilina, jeg kan fortelle at hunden skal ledes på venstre side og at de skal løpe ---> den veien, jeg kan med et smil si at hunden er kjempeflink til sitt og dekk, men vi foretrekker stå i denne ringen, jeg kan forklare sløyfene, jeg kan fortelle tydelig at de ikke må forsvinne fordi de skal inn igjen om syv minutter, og jeg kan oversette kritikken til norsk. Men om jeg synes t-skjorta deres har for dyp utringning, så er det virkelig ikke noe jeg verken har noe med eller bryr meg med. Det eneste jeg kan huske å ha kommentert i klesveien, var når en persons skolisse løsnet uten at vedkommende så det, så jeg oppfordret til å knytte den før de skulle løpe. Fordi jeg synes det er høflig.

Så var det på'an igjen, etter to års pause fra valper. Det planlegges kull etter DKJCH Leading Angel's Eclipse Of The Moon og BH Int* No Dk Fi* Se* Nord* Uch FinJV-09 FinV-09 NordJV-09 NordV-09 NV-10-11-13 AmbW-13 Leading Angel's Cherish Thornapple. Tibras første kull ble som jeg håpet og mer til, og dermed gir jeg henne en sjansje nummer to også. Første kullets statistikk ser ut slik: Eagermind Total Shambles - HD:A AD:A, fullt tannsett. BIR, BIS4 valp, trener rally og agility. Eagermind Breaking The Rules - HD:B AD:A, fullt tannsett. Flere excellent. Eagermind Loves A Rebel - HD:A AD:A, fullt tannsett. Excellent, CK, trener lydighet, 2.pr. LP kl.I. Eagermind Rumour Has It - HD:A AD:A, fullt tannsett. CK, cert, BIR, flere res.cert. Eagermind Talent For Trouble - HD:A AD:A, fullt tannsett. CK, cert, BIR, BIG2. Trener spor, lydighet og IPO. Eagermind Mischief Managed er ikke røntget, men har fullt tannsett. BIM valp på spesial. MH har ingen rukket, dessverre, da de jeg har prøvd å få plass hos er fulle. Vi ser oss nå om etter noen i Sverige i løpet av våren. Ingen av valpene var lydberørte som små, og jeg har heller ikke hørt noe om at noen av dem er det i voksen alder. Min egen Tonks er ihvertfall helt safe på skudd, og Nox og Lupin var det samme så lenge de var hos meg. Jeg har valgt en ung hannhund, som ikke har hatt valper etter seg enda. Han var egentlig tiltenkt Tonks fra den dagen han ble født, men ettersom jeg ikke har funnet noe annet alternativ til Tibra, får han rykke fram i køen. Jeg hadde bestilt tispevalp fra kullet han er fra, men det kom kun to tisper, og den ene var overtegnet. Oppdretter beholdt den korrekt tegnede, og dermed ble det ingen til meg. Jeg hadde ønsket meg valp etter Sycamore lenge, og dette var hennes siste kull, så jeg bestemte meg derfor for å bruke Adrian dersom han utviklet seg som jeg håpet. Han har sin mors temperament i følge eier, og det er jo det jeg forelsket meg totalt i. Jeg fikk nemlig låne henne på kurs i Danmark for noen år tilbake, og falt pladask for hennes arbeidsvilje og utstråling. Ettersom oppdretteren eier både mor og far, er jeg så heldig å kjenne mange av slektningene ganske godt, og jeg har ved flere anledninger truffet halvsøsken etter samme mor. Adrian selv er en litt mer høystilt hund enn Tibra, altså litt mer "opp på beina", men som Tibra er han en moderat aussie med passelig mengde pels av fin struktur og kvalitet. Av alle hans søsken som er røntget er alle fri foran og bak, og det er ingen kjente tilfeller av tannmangel på linjene. Han er som sagt ung, nettopp fylt 2 år, men han har allikevel noen meritter å vise til. Bl.a. er han dansk juniorchampion, og han gjorde det sterkt under årets Crufts, som vinner av begge sine klasser. Tibra kunne jeg skrevet en hel bok om, men det finnes masse info om henne både på hjemmesiden min og i tråden hennes her, for de som ikke kjenner henne fra før. Kort fortalt er hun antageligvis Norges mestvinnende aussie med flere BIS fra utstillingsringen, over 30 cert etc., og hun konkurrerer også i klasse B i spor (NBF), og har gjennomført ferdselsprøve. I dette kullet forventer jeg moderate, sosiale og arbeidglade aussier med god av- og påknapp. Det kan komme alle halelengder, og valpene vil alle bli bærere av rødt, men det vil kun komme fargene blue merle og sort tricolour, da Tibra ikke er bærer av rødt. Et par bilder av Adrian: ...og Tibra ser altså slik ut: Løpetiden startet 9. april, og sist ble hun paret på dag 12 med 6 valper som resultat. Jeg regner derfor med å reise nedover skjærtorsdag eller langfredag, og vi får en termin rundt 20. juni et sted.

tusen takk for all den hjelpen dere gidde meg jeg velger og stole på dere og går for labradoren, igjen tusen takk

- "De er absolutt helter. De vil bevare Norge som det var før i tiden, ulvefritt og rovdyrfritt," sier Ole Hemseter, leder i Østre Hedmark viltforening. - "Hva skal man gjøre? Når man ikke tør slippe ungene avgårde med buss, ikke tør slippe ut husdyrene?" Da har jeg full forståelse for at de går til det steget og skyter ulv, sier Spikseth til TV 2. - "Det er rein skjær galskap. Det mangler ikke på ressurser og penger, når det har noe med ulvene å gjøre. Men hvis de gjør et innbrudd eller noe kommer de ikke, da har de ikke penger," sier Spikseth. - "Har de ingen annen mulighet for å ta den, så får de ta den på det viset. Vi skal ikke ha ulv, det har jeg sagt 101 ganger, og jeg gjentar det igjen," sier Hemseter. - "Det står mye i loven som ikke er brukbart." Hemseter. - "Men je kan forsikre om at dyra blir borte uansett. Blir litt blest akkurat da det blir oppdaget at dem er borte, så er alt glemt, og ingen savner dem." - Stian Svingen. - " I Russland fins det hundretusenvis av den stammen. Det er ingen grunn til å bevare den i Norge. Men det er lett for asfaltcowboyer i tigerstaden å sitte og snakke varmt om ulv" - Stian Svingen. --------------- Tenkte det var greit å samle noen av de retoriske gullkornene til ulvejegerne. Vi ser helt klart at de har tatt inspirasjon fra middelalderkirken, femåringer generelt og Mein Kampf.

:lol: Som minnet meg på.

Har forlatt en og annen FB-gruppe (jaktrelatert) på grunn av slike folk som dette, med lignende meninger. Det er en skam. Jegere har et ansvar ovenfor den naturen og det artsmangfoldet de på mange måter aktivt er med på å forvalte som jegere. Personer som går inn for å utrydde arter i norsk natur burde miste retten til å kalle seg jegere. Det er kriminalitet og ødeleggelse, intet annet. Men dessverre overrasket ikke dette meg... Jeg håper derimot det kan hjelpe litt at det kommer opp på nasjonalt nivå og blir diskutert i media.

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden. Makes me cry like a little baby. - Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter. Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass! - Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART. ... og når Denny dør i slutten av sesong 2. So, to sum it up: Grey's Anatomy.

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

Det er også is her noe hun var litt dum og bare løp ut på isvannet og bare ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ DET ER VÅTT HER

Noen bilder fra i fjor sommer da Bia lærte Lilo at vann er FANTASTISK! "Sånn hopper man fra brygga, Lilo" "High five for godkjent hopp" ....og når man nettopp har funnet ut at vann ER fantastisk, har man IKKE tid til å gå opp av vannet for å drite... "God morgen mamma" "Bare stå opp du mamsen, jeg skal bare ligge LITT til" "Trick or treat" "Gjerde inn 110 kvm terrasse a du, trenger bare en liten solvegg jeg!"

Hihi, takk I dag var vi i sentrum for miljøtrening og sosialisering med Ida til @Ane Vi tok bussen inn, og bare det å gå bort til busstoppet var stressende nok for Tidi. Hun er nemlig redd biler, og det er en god del biler som kjører utenfor i gatene her, ihvertfall i rushen. Så hun var temmelig stresset da vi skulle inn på bussen for første gang. Bussjåføren var kjempe snill og hyggelig, han sa i fra om at det var en annen hund lengre bak, så jeg satt meg ned fremme med Tidi på fanget. Litt styr å passe på så hun ikke klinte med sidemannen Men ellers satt hun fint. Vel inne i byen møtte vi Ida og Ane Tidi syntes Ida var mye kulere denne gangen Vi tok oss en runde rundt på torgalmenningen før vi drog opp til den Botaniske hage Det var varmt og hundene var tørste. Plutselig falt Tidi i vannet Jeg aner ikke hva hun prøvde på da hun falt uti, for jeg lo så mye av det hele at jeg husker kun at hun falt Noen folk utenfor parken stod også å lo Vi fant ihvertfall ut at hun kan svømme da Før hun falt i vannet Etter hun falt i vannet Full fres! Vakre Ida Vi trente hundene litt i parken før det bar hjemover. Mens jeg ventet på bussen trente jeg og Tidi litt på torgalmenningen. Veldig mye forstyrrelser, men innimellom var hun kjempe flink og virkelig på! På bussen hjem møtte vi en 4 år gammel jente som Tidi fikk kose masse med Det er så søtt å se for snill og flink hun er med barn

Bor alene så er ikke så mye uro på stua heldigvis, tror d vil bli d beste for hu at hu ikke blir alein, men ka veit æ kanskje når valpan kommer så e hu mere opptatt av å ta sæ av dæm enn ka æ gjør, forhåpentligvis. Har allerede delt av stua der valpekassa e og prøvd å lær hu ´andre tispa´ at hu ikke ska bort ditt, å får vell se ann situasjonen ang når æ lar hu ´andre tispa´ kom inn på stua. ang den kanten så tenkt æ at æ kanskje kunna ta noen kosteskaft å tre gjennom, men den valpe kassa e ganske stor å d blir bare to valpa så veit ikke om d e nødvendig men e vell kanskje best å vær på den sikkre sia? ja d blir spennende å se hvordan dæm ser ut! håpe dæm klare sæ å e normal litt av en ferd dæm har hadd.

*Flir* Jeg har syklet 14 km, men forsatt ikke gått 10 000 skitt Det er jo egentlig litt greit for da må jeg trimme mer Jeg får ikke sove før alt er på grønt

Noor og Maya med 22 mnders mellomrom. Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Æsj dumme fitbiten, den registerer ikke sykling. Hadde den det, hadde jeg gått forbi Marthe! I morgen skal Marthe sykle og jeg skal gå, hører du!

Fordi det er individuelle forskjeller, kan du få en sikler i alle de fire rasene. Men om en tar utgangspunkt i rasebeskrivelse og idealrepresentanten, skal ikke berner og leonberger sikle, fordi deres lepper skal være strammere og mer tilliggende, mens nuffe og i enda større grad st. bernhardshund tillater åpnere og mer lepper - jo mer lepper, jo mer sikkel. Jeg har akkurat nå to bernere, hvor en sikler og en ikke sikler. Men om jeg ser samlet på de 13 bernerne vi har hatt, har vi hatt bare én sikler. Fordi de har hatt korrekte lepper. Da tar jeg ikke høyde for drypping av væske når det er mat i omløp, da tenker jeg på sikkel som seige remser av... sikkel. Angående bruksområder, så er alle fire rasene i dag primært familiehunder, men historisk sett har de jo hatt ulike oppgaver. Det nærmeste en kommer en offisiell brukshund vil jeg si er nuffen, i den forstand at det finnes en egen hundesport for rasen - vannprøver, med organiserte treninger, konkurranser og titler. Leonberger har også tilgang til å være med på dette, men det er en sport dominert av nuffer. Når det er sagt, er alle fire raser kjent for å være poteter, altså allroundhunder som kan aktiveres innenfor de fleste grener ut fra sine premisser - men om du ønsker en konkurransehund, er det forskjeller å ta hensyn til. Jeg personlig mener berneren er mest egnet, da den etter min erfaring generelt er lettere, mer mobil, har større samarbeidslyst og -evne, og hakket mer arbeidsglede. Det er flere som har konkurrert i lydighet med berner med gode resultat, i Sverige er det et større viltspormiljø i rasen (halvsøstra til min yngste var viltsporchampion før fylte året), de liker å gå spor, og har et bredt spekter av hva de kan brukes til - tradisjonelt i historisk perspektiv var det også opprinnelig en gårdshund med varierte arbeidsoppgaver. Men det er st. bernhardshunder som har konkurrert i agility, det er nuffer som går i høye lydighetsklasser, det er leonbergere som har blitt viltsporchampioner, og det er vel også en leonberger som har konkurrert i høyeste klasse i bruks. Dette er selvfølgelig unntak eid av dedikerte mennesker som har trent riktig og hatt tålmodighet, og sier ikke noe generelt om noen av de fire rasene. Men mitt inntrykk er at en får litt mer i en berner, i hvert fall fra de rette linjene. Mer intensitet, mer sprut, mer stamina, mer våkenhet og initiativ. Det er flere bernere som brukes i det synlige, offentlige hundebildet, men det er riktignok også en rase med høyere registreringstall. Jeg kjenner greit til nuffe og st. bernhardshund, leonberger ikke like godt. Men alle raseklubber skal utarbeide rasespesifikk avlsstrategi, så der skal det framgå utfordringer og satsninger både for helse, mentalitet, eksteriør og bruksegenskaper - du vil nok lære mye ved å kontakte raseklubbene for å få RAS-dokument om du ikke finner dem på nett.

To vidt forskjellige raser, og selv om jeg syns at man burde bruke en fuglehund til jakt så tror jeg at en vorstehhund absolutt kan bli fornøyd om den får mye aktivisering. Selv ser jeg på labradoren som en relativt ukomplisert rase. Hannhundene kan være litt hormonelle i puberteten, men generelt veldig enkle å trene og passer ekstremt godt som familiehunder som allikevel blir med på alt. Min aller første egne hund var en labrador, og hun har jeg enda. Jeg er veldig glad for at min første hund ble nettopp denne rasen, fordi de stort sett er mentalt nok sterke til å tåle mye "nybegynnerfeil", de kan brukes til alt om du ikke har ambisjoner om verdenseliten og de går stort sett godt overens med andre hunder - og hvert fall mennesker. Vorstehhunder KAN være svært krevende, og jeg vil ikke anbefale rasen til hvem som helst. De må brukes mye for å bli avbalanserte hunder, de har naturlig stor radius, og de er stort sett vanskeligere å trene enn en labrador (om du er interessert i for eksempel lydighet). De fleste vorstehhunder er sosiale, trygge og relativt friske hunder, men det som også er verdt å merke seg er at de er relativt høyt oppe på listen over raser som sliter med separasjonsangst. Det ville jeg ha lagt stor vekt på ved valg av valp og foreldredyr De er begge fantastiske raser, men jeg mener at vorstehhunder er mer for den spesielt aktive hundeeier og da aller helst for aktive jegere.

PROGRESS: The days of standing on & riding orcas for human amusement are OVER: http://peta.vg/1f16 ‪#‎SeaWorld‬ loses its appeal of OSHA citation for Dawn Brancheau's death, meaning trainers must keep out of the water!

Jeg blir så provosert av denne saken at jeg ikke klarer å beskrive det med ord.. Man står da f*** meg ikke over loven bare fordi man er uenig med den. Den er der, og den skal følges av alle, uansett om du liker det eller ikke. Da er det DITT valg om du velger å følge den eller ikke, men da får man pokker meg ta konsekvensene av valgene sine.

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (en stasjon *fnis*). Griner lett av triste dyre-filmer Mennesker som viser omtanke i hverdagen. Ikke livreddende hjelp i Afrika, men en gutt som hjelper en eldre dame over veien er ofte noe som kan skru på krana. Eldre ektepar som holder hverandre i hendene, eller som vennlig småkrangler med hverandre med ett glimt i øynene. Barn/ungdom som hjelper funksjonshemmede og eldre Og så må jeg innrømme at jeg blir litt fuktig i øynene når Scilos ( @ida ) hyler når han ser meg Ida sier at ikke gjør det til så mange og da tror jeg på det

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det. Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit. Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

Nei, vi kan ikke være enig i alt, men vi har fått naturmangfoldloven, og den må ligge til grunn, da særlig forvaltningsprinsippet. Dette handler nok om holdninger, kanskje også om kunnskap. Det er bra NJFF fordømmer dette.

Mange har nok sett hvor pjusket kaninpelsen blir etter en treningsøkt, men så enkelt får man den fin igjen: La leken tørke langsomt (skinnet kan sprekke dersom man bråtørker den i et veldig varmt rom) Når leken er tørr er det bare å finne frem hundekarden og børst litt. Vips, så er den like fin og klar til dyst (dere skulle sett hvor lekker den var før den tørket, høljeregn og en tur eller fem i vanndammer og lignende gjorde at den så mer ut som en druknet rotte enn en fluffy kaninleke )

Stakkaren måtte være med galskapen på trim

Har visst gått meg hus forbi disse svarene, tusen takk for mange fine ord Bare spør, jeg svarer. Foreløpig er han happy, ekstremt førerorientert, veldig arbeidsglad og rett slett ei skikkelig lykkepille. Kjempekul! Monti roet seg ca 10 hakk i dag og klarte faktisk å gå litt rolig, kontrollert agility

Ninet De Eurasipomer / Makea 22mnd gammel, bildet er tatt i dag. samme hund, bare uten pels i januar De andre hundene har bare gamle bilder så de gidder jeg ikke legge ut

Ikke rar... Ikke i det hele tatt!

Det er flere av oss Men det går så fint atte!

Tidi 8 måneder gammel 11,8 kg og 46 cm høy. Veldig overrasket over dagens måling. Jeg pratet nettopp med noen på agilitytreningen om hvor liten hun er. Men jeg målte henne helt likt som alle de andre gangen. Faktisk vil jeg si hun stod mye bedre i dag på målingen enn de andre gangene. Jeg måler henne alltid 3 ganger og tar gjennomsnittet av de målingene. Den første var 46, den andre litt over 46 og den siste 46,5. Så jeg sier 46. Lille lydighetskelpien

Level 80 Med mye flax oppnår hun level 82. Har også hatt flere kull med MP 1,5xx, det skal bli himla artig å se hvor høyt de levler til slutt.

Joo, men fra oss tar det 2-3 timer til Larvik, og ca 4 timer fra Hirtshals til København om det jeg sjekket stemmer. Da kan vi like gjerne kjøre hele veien DFDS tar forøvrig 200 kr pr. hund pr vei! 3 hunder 2 veier hadde blitt 1200 kr det, for at de skal sitte i bur i bilen- som også er betalt for Vi tar båten ned og kjører opp vi, gir tilbakemeding her om hvordan det går.

Bilder og videoer av militærmenn som møter kjæresten/hunden/ungen for første gang på lenge. Det er det eneste som gir meg tårer i øynene hver gang Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

For og si det slik, da er den ikke harsk. Spiller ingen rolle hva den lukter fra før, er den dårlig så er det liksom ikke tvil, det luker død.

Åj! Kroppen er underlig av og til altså. Takk for svar

Mange tisper med problemadferd er gode mødre likevel, så ikke ta den bekymringen før den eventuelt kommer. Så uheldig at ikke sprøyten virket, men 2 valper skal dere klare. Lykke til fremover Har ikke tid til å skrive så mye nå, men legger ved noen linker til deg: http://www.hunden.no/artikkel.html?news.nid=5880&temasider.tid=29 http://home.online.no/~hennilu/Norsk/Info/AVL2.html

Jeg har delt hytte i amazonas i 3 uker med en tarantell som bodde på takbjelken, en padde som bodde i toalettet og x antall kakerlakker... Fisket også piraya vi stekte over åpen flamme til middag, og hakket en gifitg slange i to med machete. Jeg blir fysisk dårlig av alt som har med neser og snørr å gjøre Først i voksen alder klarer jeg å være i nærheten av noen som snyter seg uten å bli reellt kvalm og lage grimaser. Om noen skulle finne på å snyte seg ved bordet eller i nærheten av meg mens jeg spiser, mister jeg totalt matlysten. Blir litt uggen nå, bare av å skrive dette. Ellers har jeg lite issues med kropp og kroppsvæsker, er bare akkurat neserelaterte ting Blir dårlig av neseblod og, men overhodet ikke annet blod. Har ingen neserelaterte traumer jeg vet om haha, så aner ikke hva det kommer av! Jeg spyr så og si aldri, ikke engang når jeg er syk eller stikker fingrene i halsen. Veldig irriterende når man er skikkelig kvalm og faktisk har lyst til å spy for å få det overstått.

- Når favorittkarakterene mine i bøker/filmer/tv serier dør eller for den saks skyld regenererer - Siste episoden/boken/filmen av serier jeg er glad i (Etter å ha sett siste Harry Potter filmen gråt jeg, lenge, helt til jeg sovnet) - Gjensynsglede - Tanken på at hunden en gang skal dø, den er fæl

Hmm nei, det er ikke en ringsekretærs jobb å kommentere utstillernes påkledning, samme hvor upassende man synes antrekket er. De eneste reglene for antrekk er at man ikke skal reklamere for eget oppdrett i ringen, ellers kan folk stille i det de selv ønsker.

Hvis du ikke har vært en aktiv utstiller over tid, tør jeg påstå at du vil slite med å bli ringsekretær. Du skal ikke bare kunne NKKs utstillingsregler, fylle ut premielister, sørge for at skriver (som gjerne er uerfaren og urutinert) skriver nøyaktig det dommer dikterer og fyller ut riktig, dele ut riktige sløyfer og kalle inn de rette startnumrene - du skal også veilede dommer, som i åtte av ti tilfeller er fra utlandet og vant til et annet bedømmelsessystem - så en bør som ringsekretær også vite litt om hvordan utstilling foregår i utlandet, så en vet hva som er avvikende i Norge og passe på at dommer også er klar over dette. Dernest skal du veilede uerfarne utstillere, vimsete utstillere, distré utstillere, aggressive utstillere, påståelige utstillere, og andre typer utstillere - du kommer opp i situasjoner som intet kurs i verden kan forberede deg på, mens det å ha vært aktiv utstiller gir kompetanse til å kunne håndtere dette. God innsikt i kynologi er også en forutsetning, da det alltid kommer noen for å spørre hva ditten og datten betyr i kritikken, og da må du kunne forklare både steil skulder, avfallende kryss, karpelend og hasetrange bevegelser. Jeg sier ikke dette for å gjøre ringsekretærer til noe opphøyet elitistisk - men minstemålet for opptak på kurs om å ha vært skriver to ganger er alt annet enn nok for å kunne klare dette. Jeg tok ringsekretærkurset med ei som hadde vært aktiv utstiller og utstillingsarrangør i tyve år, men vedkommende strøk så det sto etter på teorien - fordi vedkommende aldri hadde brydd seg om annet enn sin egen rase, og var dermed ikke klar over at andre raser kunne ha andre regler, forsto ikke hensikten med rasespesifikke regler, og klarte heller ikke å besvare eksamen innenfor tidsrammen. Jeg har som ringsekretær hatt elever i min ring som har vært utstillere og aktive med hund i mange, mange år - som jeg har måttet stryke fordi de manglet grunnleggende forståelse for bedømmelsessystemet og evne til å holde flyten i ringen. Jeg har også strøket personer fordi de ikke egnet seg personlighetsmessig - for eksempel legge seg opp i dommers bedømmelse, forsøke å fortelle dommer om hvor flotte championer de har liggende hjemme og kan stille for ham neste gang de møtes, også videre. Ringsekretærutdannelsen er ikke veien å gå for å lære seg om utstillingslivet - innsikt i utstillingslivet er en forutsetning for å bli ringsekretær, etter min mening. Jeg vil heller anbefale at du jobber på dugnad for utstillingsarrangører rundt deg, for å lære hva som skjer, dra på utstillinger for å observere, spør og lær, ta skriveroppdrag når du har terminologien inne, og gå den lange, men grunnleggende veien. Så skal det også legges til at å være ringsekretær er jo for de litt spesielt interesserte - en møter opp klokka åtte, får en skriver i ringen som i verste fall aldri har vært på utstilling før og håper h*n rekker å slå opp i den engelske ordboka underveis for å sjekke hvor mange L'er det er i angulations, og som må få et lynkurs i terminologi og etablerte forkortelser, og betydningen av binders i løpet av dagen. Du får en dommer som aldri har dømt i Norge før og hvor arrangør ikke har gjort jobben med å informere om det norske regelverket, så du må ta et lynkurs i norske spesifiteter, du har nitti hunder i ringen med all verdens komplikasjoner som kan oppstå, og du må jobbe som et pisket skinn for å holde tidsskjema så siste BIR-hunden blir kåret i tide til gruppefinalene, så skal du jobbe i oppsamlingsringen i halvannen time til, og rakk ikke å spise fordi skriveren jobbet så sakte og forsinket ringen, og lunsjen er fjernet innen gruppefinalene er ferdig, men klokka fem kan du dra hjem, via nærmeste Statoil for en pølsemeny, og du har fått 400 kroner for dagen. På den annen side, som ringsekretær kommer en i kontakt med mange, mange trivelige utstillere, en får gleden av å hjelpe nybegynnere og uerfarne og gi dem en god og positiv opplevelse i ringen ved å gi dem et smil og noen råd, og forklare hvorfor de fikk en rød og en blå og en rosa sløyfe, en får betydelig innsikt i ulike raser ved å få høre dommers kritikk på hver enkelt, og noen ganger jobber en for rause og koselige dommere som kommer med tilleggskommentarer som aldri kommer i kritikken og ikke sies til utstiller - men som ringpersonalet får, for eksempel en "wow, slik skal en lhasa apso se ut" eller "legg merke til de hasene, de er fryktelig usunne" - og en lærer enda mer av det. Å være ringsekretær er utrolig givende om en er en serviceminded person med kunnskapshunger, gode rutiner og evne til å organisere kaos (for eksempel når du kommer på en utstilling og blir tildelt en pose med sløyfer i løs-system, en utstillingskatalog hvor hundene er ført opp i den rekkefølgen de ble påmeldt, og femti tomme kritikkskjemaer klare til å fylles ut, samt premielister - true stories), som har genuin interesse i hund og utstilling, og som kan håndtere mennesker av ulike typer. Men en gjør det ikke for pengene, en gjør det ikke for å lære om utstilling generelt, og en jobber hele dagen - det er sjelden jeg sitter i løpet av en utstillingsdag, med mindre det er en rasespesial hvor dommer dikterer så lange kritikker som mulig og deretter har åpen bedømmelse ved plassering. Men på spesialer er det gjerne enda flere nybegynnere å veilede, spesialklasser og kåringer en skal strukturere, og langbord med gavepremier en skal sortere og huske på å dele ut til nummer tre i klassen og ekstrapremie til uplassert med CK, og den til beste norskfødte unghund med norske foreldre, men ikke til den svenskeide. Også videre. Jeg storkoser meg som ringsekretær. Men det er ikke for alle. For dine konkrete spørsmål om eksamensavvikling, henviser jeg til regelverket for autorisasjon av ringsekretærer på NKKs hjemmeside.

Det eneste jeg kommer på er når Vålenga scorer. Det er redd og slett litt flaut.

Om du legger inn en youtube link og den blir til LINK så trykker du bare på linken og på knappen her:

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det. Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

aå vidt jeg vet er det bare ett tilfelle på sonen hvor hund har blitt omplassert da eier ikke stolte på den mtp barn, og den hunden har ikke bitt. Den viser ubehag når barn har blitt mer mobile og det er noe helt annet enn å gå bort til og uprovosert bite barn. Det kan faktisk ikke sammenlignes litt en gang.

*oppdaterer for Angilja* Thorvald med eiere fikk komme på besøk i dag, for å kose på valpemager og utsette Thorvald for pirajatenner Thorvald er veldig stødig og trygg rundt valper, så han er kjekk for de små å få hilse på "Det var litt mange" Lille svart syns bakenden var morsomst Mens andre prøver å engasjere fronten Thorvald slo seg ikke helt løs med de små denne gangen, han hadde vel nok med å beskytte sine edle deler *sukk* Små hvite pelsdotter over alt! Som kravler over det hele! Samme profil Blåmann Hermegåsene Grønn! "Kan vi gå hjem mens jeg enda har alle kroppsdelene mine i behold???" "Leik med ooss" "Vi tar'ei!" Thorvald syns de var best en-til-en, ikke når hele flokken kom byksende Frøken rosa var søt Valpeklynge! Og plutselig ble det kveld På slutten når de var slitne var de mest ålreit, syns Thorvald sier frøken rød Mens rosa og blå må få ut litt mer energi Takk for at vi fikk komme på besøk En herlig gjeng med stødige, trygge og knallsøte valper

EDikk er mye billigere og fungere like bra, lukta dunster raskt bort

Jeg kan også skylde på Stormberg, men nå holder jeg meg ihvertfall tørr og varm på hundetreninger framover: Vann- og vindtett turjakke Fleecegenser Men lurer på om jeg allerede nå angrer litt på jakken, den er nok tykkere i stoffet enn jeg ville ha. Og at jeg kanskje bytter med denne:

Bastill - pompeii. Fiine sangen

hun er så herlig helt forelsket og hun er helt perfekt helt objektivt altså

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er selfølgelig ikke registrert (enten har ikke oppdretter eller eier hørt om de eller så er NKK dumme), aktiviteten de får er den ukentlige turen til butikken. Ellers går de løse i hagen, for de er så snille, atte (eller på tur i en park, eier har ikke hørt om båndtvang). Også er de jo stort sett kastrerte rundt her, er så dominante, vutt. Om de mot formodning ikke er kastrerte, så er det fordi eier har planer om kull etter bikkja, er jo så snill og søøøt og alle tisper bør ha kull, bra for dem det. Dessuten er de jo så friske og fine, ikke vært hos veterinær i det hele tatt på det året de har hatt bikkja. Kull får de gjerne på første løpetid (og gjerne med en dobermann, om det er mulig, rottmann er jo en flott rase) og når bikkja bikker to år, ligger den på finn.no. Ta en tur på fb-siden til "Hundehjelpen". Jeg er stygt redd at kunnskapsnivået der inne reflekterer en stor del av hundeierne i Norge, og da er det faktisk ikke LITT rart at sånne ting som det her skjer.