Leaderboard

Da tror jeg alle er ute Det ble et perfekt guttedominert lite kull 1 jente 4 gutter Alle røde, perfekte og friske

En annen basenjioppdretter fikk også kull i dag: 1 tispe og 4 hanner

Da tenkte jeg det var på tide med en tråd da Jeg vil introdusere Lani! CH Sandsprite Southern Sky HT Lani er født 7.mars 2011 og er fra Australia. Hun er champion i Australia og har gått gjeterhundtest. Hun har nettop hatt sitt første kull og flytter etterpå til Norge for å bo hos meg og T I 2012 så tok hun med seg 13 x Puppy in Groups 4 x Puppy in Shows 10 x Junior in Groups 1 x Best in Group (Open Show, at 10 months old!) 1 x Best in Group / Runnerup in Show (Open Show at 15ths old) 1 x Runnerup in Group Champ Show (11 and a half months old!) She finished 2012 #1 Rising Star Australian Kelpie & #1 Rising Star Working Dog for Qld. 18 mnd gammel BCC(best bitch) & RUBOB(Runnerup Best of Breed) at Brisbane Royal 2012 Best of Breed at Sydney Royal 2013 Kan vel ikke legge skjul på at vi gleder oss massivt

Tusen takk! Natta (bilde av Yodel)

Først og fremst er det ganske viktig å tenke på hva du egner deg til. Jeg synes det er ganske skremmende at unge mennesker i dag vurderer yrker som psykolog og lege fordi de kommer til å tjene godt eller fordi det ligger så mye prestisje i de yrkene, ikke fordi de hele livet har hatt funksjon som menneskehjelper og vært en ressurs for andre, eller har en iboende fascinasjon for mennesker eller et brennende ønske om å hjelpe. Det er selvagt mye mulig at det er jeg som er naiv her, altså, men jeg liker å tru at den personen jeg går og deler mine dypeste kvaler med eller tyr til når kroppen er så full av smerter at jeg ikke fungerer, i utgangspunktet sitter i den posisjoen fordi de faktisk er interessert i meg, ikke fordi de venter på neste lønning eller fordi de vil ut og ta bilder av hunder etterpå. Mange mennesker jobber som fotografer. Det er ikke sant at det ikke er mulig å leve av å ta bilder av folk og dyr, men du må belage deg på å gå på skole og ta kurs, og ikke være gjerrig på studielånet. Hvis du virkelig trur at du kan ha lyst til å leve av å se folk og vise dem ditt perspektiv, så synes jeg du skal gjøre nettopp det. Ta kontakt med fotografer og spør om å få være med som assistent. Hør med nyetablerte hva de gjorde. For å kunne leve av noe du skaper sjøl, må du tilby noe ikke alle andre har. Jeg synes også det er gøy å ta bilder, men jeg har ikke 1) den tekniske evnen til å stille inn kameraet så det blir fine bilder 2) interessen for å kurse meg 3) lysta til å prioritere penger til å kjøpe utstyr 4) det blikket. Hva føler du når du tar bilder? Hva inspirerer deg? Hva ønsker du å formidle? Hvordan skiller du deg ut fra alle de andre fotografene? Du trenger ikke ha svaret på alt dette nå, men det kan være kjekt å ha noen tanker om hvorfor du ønsker å gjøre det du gjør. Og så sier jeg som jeg gjør til alle som er usikre på hva de vil bli når de blir store: Pust. Sett deg på en stein i skogen og kjenn etter hva som brenner inni deg. Ikke begynne å studere med en gang. Skaff deg en jobb (samma hva det er) og tjen nok penger til å reise bort. I ditt tilfelle - stikk til et varmt sted en måned eller to og se og opplev gjennom linsa. Sett bikkja igjen hos foreldrene dine. Bruk tid hver dag til å bli kjent med menneskene der og ikke minst deg sjøl. Kjenn etter. I 2002 satt jeg i ei stråhytte på Bali mens regnet hølja ned og paddene kvekka, og leste om ei norsk dame som hadde tilbragt tilsammen 30 år av sitt liv sammen med fattigfolk i Kairo. Måten hun beskreiv hvordan spesielt en familie med den ene kvinnen som matriark strevde for å overleve under ekstremt vanskelige og trange kår, og hvordan de samtidig var så kloke, underfundige og hadde så mye humor, rørte noe i meg. "Går det virkelig an å være så tett på mennesker? Se dem sånn de virkelig er?" tenkte jeg. Og så jobba jeg et år og reiste bort på nytt. Da jeg kom tilbake begynte jeg å studere. Takket være Unni Wikans lille kapittel i ex.fac-boka mi (innførings i vitenskapsteori) valgte jeg altså både studiedisiplin og "karriere". Det var tredjevalget mitt da jeg søkte gjennom samordna opptak som 23-åring, og jeg ville valgt det samme igjen og igjen. Jeg nevner dette for at du skal kunne slippe den panikken din litt. Du har ikke hastverk. Det å få sin første ordentlige jobb når en 30 er kanskje ikke så dumt om du har brukt de foregående årene på å bli alt det du kan være for å fylle den funksjonen du får med hele din kapasitet? Skal du finne deg sjøl eller skape deg sjøl?

1 rød tispe født

Våknet til at Pim hadde gjort fra seg inne. Tempen er 36,4 og hun er litt mer stressa, graver mye

Gutt 1: Gutt 2: Gutt 3: Gutt 4: Jenten:

Tusen takk for gratulasjoner! Ja, Pim har virkelig ordnet dette bra! Tok imot alle med en gang de kom ut, tok fosterblæren og navlestrengen og slikket til de var helt tørre alle mann (og jente) NÅ skal jeg laste opp et par bilder her og så skal jeg ta meg en dusj. Vannet gikk nemlig PÅ meg, hehe.

1 rød gutt

Litt selvskryt på sin plass. Nå har jeg vært uten sukker i snart 4 uker, og alt av cravings for slike ting er borte. Veldig behagelig! I tillegg har jeg ikke planer om å ha cheat days lengre. Etter å ha hørt på en podcast der de tok opp akkurat det, så er jeg overbevist om at jeg ikke gjør meg selv noe godt på den måten, siden kroppen da stadig vil ha cravings på slike ting. I stede bare for å bli kvitt det. Og som de nevnte der, så er det enkelte mennesker som ender med å omtrent leve for disse cheat daysene sine... Og bare tenker på at "til lørdag skal jeg få meske meg med det jeg vil". Det er så mye godt jeg kan lage som går inn under mitt kostholdt som jeg kan kose meg med, uten å lage cheat days av det, så jeg trur jeg skal holde meg på den linjen. Potetgull og brus som er mine laster har jeg ikke bruk for og junk food spiser jeg ikke.

*notere seg ned hvilke hunder jeg ikke tør passe* :lol:

Drar nedover neste helg

Chicka er straks 12år, har levd på ren tørrfôr og tørrfôr blandet med v&h (i samme måltid) i hele sitt liv. På den store blodprøven som jeg tok på hun for ca 6 mnd siden var det INGEN avvik, noe dyrlegen sa var veldig sjelden når de var såpass oppi årene. Ironien er at min mishandlede hund som har spist tørrfôr, enten alene eller blandet med v&h, har et veldig bra resultat på prøvene. Vet det finnes individ forskjeller, men etter å ha blitt sett på oven fra og ned av så mange råfor entusiaster som oppfører seg som de er nyfrelste, så kan jeg få bitte litt lyst til å være ekkel og si EAT THIS!!! :p

Haha, ja @Vimsan ! Hun vokser fort! Jeg er nesten litt kelpievalpesyk allerede! Baby kelpier er såå søte I dag trente vi på kassemetoden igjen for første gang på ca 1 måned. Jeg har vært hos mamma og pappa siden 23 desember og jeg har unnskyldt meg selv med å si at jeg bør drive innlæring på den samme plassen med den samme kassen som var hjemme i leiligheten Kremt.. Dårlig unnskyldning. Ihvertfall. Vi repeterte litt med kassen før jeg tok den bort og frøken klikkertrent tilbø alt mulig da kassen forsvant. Sitt, dekk, bevege potene i dekk, snu på hodet. Hun var så søt Hun nøs masse også fordi hun hadde det så gøy. Men ingen tegn til noe som lignet på det vi drev på med på kassen. Jeg prøvde å lokke henne for å hjelpe henne med å skjønne hvilken bevegelse jeg var ute etter, men hun er nesten alt for klikkertrent Det er nemlig ekkelt å bli lokket. Da hopper man bort og ser skremt ut.Frem med kassen igjen. Etter noen repitisjoner forsvant den igjen. Plutselig hadde jeg en hund som satt og vridde seg inntil meg i utgangsstilling! Vi har ikke puttet på sitt enda på momentet. Jeg ble så stolt Det så jo faktisk ut som en veldig fin utgangsstilling! Innimellom var det tilbake til det vi holdt på med på kassen som bare var å stå seg i utgangsstilling, men det er godt nok. Det andre er bare en bonus! Herregud for en kul hund

De var ordentlig fine Benedicte! Deilig å få snuse inn litt nyfødt-lukt igjen! Tispen har mer hvitt over ene skulderen enn ønskelig, men de fleste dommere bemerker ikke slikt. Vi ser den litt an tenker jeg - må se hvordan hun utvikler seg ellers. Et par hannhunder har sikre hjem, noen andre er i tankeprosessen på om de kan gå over fra tispe- eller tri- som de opprinnelig ønsket- til hannhund. Vi får se Nydelige var de lell, og vel gjennomført Benedicte & Pim!

Men vi venter... Her er pappa Charlie i aksjon med sine sauer... OK - det er vel ikke spesielt imponerende for de som driver med bordercollie da, men bikkja koser seg iallefall *ler*. https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=x0ik8wnDmAs

Gratulerer så mye med enkel og problemfri fødsel! Deilig å våkne til alt er ferdig, slippe å være den som venter Mange oppdrettere foretrekker å få flest hannhunder når de har har importert sæd, som dere har gjort nå, fordi det er lettere å få brukt blodet videre i større grad når det er hannhunder - og at disse hannhundene er lettere å selge, fordi mange oppdrettere vil ha nytt blod. I vår rase er i hvert fall hannhunder vanskeligst å selge i et "vanlig" kull.

Jeg anbefaler absolutt alle som ikke er hundre prosent dønn sikre på hva de vil bli, å gjøre noe annet etter videregående - særlig enten folkehøyskole eller forsvaret. det handler om å gi kropp og sjel litt fri til å kjenne etter hva man virkelig vil uten karakterstress og press fra omgivelsene. For din del er jo dette helt perfekt - enten førstegangstjeneste med sikte på hundefører, eller et år på fotolinje på folkehøyskole. Jeg begynte rett på universitetet etter videregående, og måtte bytte linje etter et par år. Det er ingen krise det heller, men jeg skulle ønske jeg hadde gitt meg selv det ene året til å bare gjøre noe gøy, annerledes og lærerikt.

Jente 1: 233 gram Gutt 1: 214 gram Gutt 2: 280 gram og allerede hyperaktiv

Jeg blir alltid mistenksom når de er så søte - det der er sikkert en forferdelig ramp! Men hun vil defintivt passe til navnet Blomst altså, lille Disney-skunken er jo vanvittig søt..

Finnes det noe mer harry og uorginalt enn å gå med canada goose? Det er vel mest 14 åringer som er livredde for å skille seg ut som går med disse jakkene?

Kua er rent genial hun! Jeg syns hun har en genial eier også. Finne på slike rariteter kl 21 på en kveld ;P

Da var vi hjemme igjen. De har tatt ultralyd av buken. Der så alt fint ut! Og så har de tatt endoskopiundersøkelse av magesekk og tarm og tatt ut prøver derfra! De får vi svar på om ca 10 dager. Hun var veldig irritert i tynntarmen da, så mye mulig problemet ligger der altså. Blir 10 ekstremt lange dager å vente nå... Og masse medisiner framover! Men kanskje kan vi få tilbake snuppa vår! EDIT: Blærekatarr har hun også! Klarer ikke annet enn å være litt ivrig nå kjenner jeg! Kjempedopa Shensi på vei hjem

For det første så er jeg på tur med hunden min og forventer da å ha hundene sammen med meg, også på kvelden etter en lang dag. Og for det andre så har jeg dalmatiner, ett dekken duger ikke... I mitt hode er det ikke faktisk lov med hund på hyttene når hunden må stues bort i et skjul.

Jeg var dønn sikker på hva jeg ville bli og startet derfor rett på studiet etter videregående, og jeg har ikke angret, MEN, det er jo også et 6 år langt studie med stort fokus på personlig utvikling, så man "må" bare modnes Mange i kullet mitt hadde hatt venteår eller tatt andre utdannelser først, og det er aldri for sent å starte sånn egentlig, selv med en såpass lang utdanning som jeg tok Bare sånn for å klargjøre, da mange roter med det her Psykiater: utdannet lege med spesialisering i psykiatri, som vil tilsi mer enn 10 års utdannelse etter videregående sånn røflig sett. En psykiater er spesialisert i psykiatri, som i stor grad innebærer psykopatologi (altså psykiske lidelser) og medikamentell behandling, men også samtaleterapi. Psykolog: en som har gått profesjonsstudiet i psykologi (6-årig studie) ved enten Universitetet i Tromsø, Oslo, Bergen eller Trondheim (eventuelt tilsvarende utdannelse i utlandet og deretter gjennomført de godkjennelseskrav som finnes i etterkant). En psykolog er en med bred utdannelse innen sentrale områder innen normalpsykologi og psykopatologi, med fokus på forskning, biologi, klinisk arbeid, etikk, praktisk psykologarbeid etc etc, kan ikke skrive ut medikamenter slik som psykiatere kan. Psykologi: et akademisk fagfelt som er en del av det man studerer både når man skal bli psykolog og psykiater, men man kan også ta bachelor eller master i psykologi, i ulike temaer etter hva man ønsker. En master i psykologi er gjerne mer forskningsbasert og mer spesialisert enn psykologstudiet. De som ikke er så interessert i den kliniske delen av psykologi velger ofte denne veien

Gratulerer så mye med fem søte små Skjønner godt at du er stolt over Pim, tenk å føde for første gang og være så flink, der er beundringsverdig

Først av alt, en klem pga tankene dine og et klapp på skulderen fordi du faktisk tenker seriøst på dette Dette med vil vs burde er jo et fantastisk vanskelig valg. Altså, jeg er fan av at man skal trives på jobben sin, at man skal føle at man gjør noe nyttig, og jeg er en av de heldige som fant en yrkesvei som jeg både vil og burde ta, på en måte Men det er jo mange måter å organisere livet på Ei jeg jobber med i dag jobbet en stund som renholder på nordsjøen faktisk, og hun sa at der var det mange som hadde den jobben, og hadde "drømmehobbyen"/aktiviteten på fritida, blant annet flere fotografer. Turnusene varierer jo litt, men poenget var i alle fall det at man kan finne måter å kombinere trygg jobb og allikevel få utfolde seg med hobbyen man har som kanskje er mer usikker Å få fast og trygg inntekt som fotograf er jo ikke til å stikke under en stol at er vanskelig. Jeg kjenner noen som delvis har klart det, blant annet et kjærestepar som sammen har flytta til utlandet og startet et magasin med noen andre, hun som fotograf og han som grafisk designer. Og ellers må jeg bare kommentere denne. Jeg er psykolog, og for meg er det verdens beste yrke. Men det er et hardt studie, ihvertfall kravene for å komme inn. Og i skrivende stund er det videregåendekarakterer som er kravet for å komme inn i Trondheim og Oslo, og poenggrensene er høye (ikke helt som medisin, men i nærheten sist jeg sjekket), i Bergen og Tromsø kan man komme inn basert på karakterer fra årsstudium/grunnfag i psykologi, som ikke er et snillere krav, men det er i alle fall relativt relevante fag. Så det er jo også noe å tenke på, i forhold til dine nåværende karakterer og hvor du kunne tenke deg å bo Men ihvertfall min arbeidshverdag er ikke mye som det å trene hund da, langt langt laaangt der i fra (akuttpsykiatri) Men en psykolog er jo i bunn og grunn en potet, og man kan brukes til så mangt, så det er nok andre stillinger som er mer slik enn min nåværende. Og man tjener virkelig ikke godt heller, den drømmen må jeg nok stikke hull på Eller, det er jo ikke dårlig betalt, men i forhold til varighet på utdannelsen og det studielånet du kommer til å få er det ikke bra betalt (ligger minst hundre tusen i årslønn under folk med tilsvarende utdannelser), men det er greit nok (unntaket er dog hvis du klarer å slå deg opp i privat praksis, men det er ikke akkurat det letteste når man er fersk, og jeg kan skrive under på at kollegialt samarbeid er nok det jeg setter mest pris på i nåværende jobb, og i fasen jeg er i nå som nyutdannet og i min første jobb så er det å skulle bli sittende på egen hånd uten et velfungerende kollegialt nettverk rundt meg (slik man ofte, men ikke alltid blir i det private, ihvertfall i følge de jeg kjenner som jobber privat) mitt største mareritt. Litt som Alvira skriver, du skal være påpasselig på å ikke få med deg jobben hjem, og mange mange ferske unge psykologer blir utbrent pga dette). Diskuterer det stadig med mine kollegaer, at hvis vi hadde valgt yrke basert på lønn hadde vi alle valgt noe annet Men heldigvis er det mye annet som er grunnlaget for alle oss enn akkurat lønna Så for meg er dette vært verdens beste utdannelse og verdens beste yrke, jeg elsker virkelig jobben min og gleder meg til jobb hver dag, men, det er jo ikke et yrke man hopper inn i hvis man ikke er sikker, syns jeg, å få andre menneskers kriser og problemer så tett på seg som man får som psykolog er ikke alltid positivt, og det kan være steintøft om man selv har en dårlig dag eller har det tøft en periode. Det er ikke sånn at man sitter i en stol og nikker til alt pasienten sier, gir noen hjemmeoppgaver og etter X antall timer er man frisk (sier ikke at du tror det altså, men det er slik endel ser det for seg), ihvertfall ikke der jeg jobber. Man kommer tett på folk og familier som har det grusomt av grunn X, Y, Z, man både ser og tar del i forferdelige skjebner og liv ukentlig om ikke daglig. Men man føler også at man virkelig utretter noe og gjør livet bedre for mange også, det er fantastisk givende. For meg er det lite som er like givende i alle fall

Tusen takk! Ja, snakk om å være effektiv Pim ordnet alt selv og steller og vasker med de hele tiden (selv om hun ga meg et noe bekymret blikk når jeg måtte inn på kjøkkenet i sted "kom tilbake fort a værsåsnilll......!") Nå er det ro i valpekassen og alle suger bra Jente 1: 233 gram. Hvit over skulderen Gutt 1: 214 gram. Hvitt bliss Gutt 2: 280 gram . Prikk på hodet gutt 3: 233 gram gutt 4: Uten bliss. 209 gram

Hipp hurra for Tahlly bursdagsgutt, 2 år i dag Er det lov å håpe at fornuften snart slår inn? Siden forrige bursdag har han fått 2 Cert, 1 BIR og 1 BIG4. Han har gjennomført en fin MH, og har blitt helsetestet. I LP-ringen har vi fått opprykk til klasse 2 Vi har våre (daglige) diskusjoner om mye rart, men han er utrolig morsom å jobbe med. Av og til går ting unna veldig fort, andre ganger må han ha tid til å tenke seg litt om. Ikke minst er han verdens største kosegris, viktig å ligge tett i tett i senga Til tross for mye banning i hormonperiodene angrer eg ikke på rasevalget, og ser ikke bort i fra at det kan dukke opp flere belgere her i hus

Ut på tur med jentene i går kveld Best å gå tett med Nora i bråkete tunnellen Nesten hjemme igjen Ida sovnet på badegulvet mens jeg dusja Ida snek seg opp i sengen siden pappa var på jobb. Hjertet mitt! Var litt gal før hun sovna! Haha Sent from my iPhone using Tapatalk

Du har helt rett, å dra henne i ørene er ingen god måte å oppdra en valp på. Lekeknurring og biting er helt normalt for en valp. Hvis hun biter hardt, så kan du si "Au!" med høy og lys stemme (nesten som et valpehyl) og snu ryggen til og ignorere henne fullstendig en kort stund. Da lærer hun at hard biting fører til hyl og ignorering fra matmor. Det er en mye bedre måte enn å dra henne i ørene. Hun er også altfor liten til å være lydig i den forstand, "Nei" og "Kom" må læres inn, og det neste året vil hormoner nok gjøre det veldgi variabelt hvor mye hun lystrer. Angående kurs så kommer det an på hvor i landet du bor, men jeg ville sjekket www.canis.no og sett om de har valpekurs nær deg. (Vil anbefale på det sterkeste og gå på et valpekurs som fokuserer på positiv innlæring og som ikke lenger bruker den gammeldagse "vær sjefen og dominer hunden"-tankegangen). Gratulerer med herlig valp og velkommen hit - vi vil gjerne se bilder!

Jeg vil veldig gjerne ha pm når minileker er laget

1 rød gutt

De to første kom som perler på en snor. Deretter tok hun en liten pause før den tredje kom, og nå slapper hun litt av igjen

Og der gikk vannet

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

Anne Indergaard har hatt flere kynologikurs for NKK, så vil tro at hun er nøye på anatomi og funksjon.

Når v&h selv sier at det er helt greit å blande rått og tørt så har jeg ikke særlig tro på at det er ugunstig ;-) Husker jeg sendte mail til v&h og spurte spesifikt om dette.

http://www.youtube.com/watch?v=54sZ8TFFAmY Fant den ikke på norsk. Måtte bare poste videoen fordi det var yndlingsscenen min i Bambi, og det første jeg siterte fra en film. Må også legge til at hun har blitt vanvittig søt.

Jeg klarte meg helt ypperlig på Femundløpet i 45- med en billig jakke fra Kappahl (dessverre er nok ikke den etisk riktig heller, og jeg er dessverre litt for dårlig til å være så etisk som jeg innerst inne skulle ønske både mtp kles- sminke- og matproduksjon.), på Femundløpet året etter klarte jeg meg like ypperlig i Fjällrävenparkasen min som har fake pels og syntetisk fyll. Jeg har ærlig talt vansker for å forstå at CG og Parajumpers er det eneste som kan holde folk varme her i landet. Ett sted må man starte, og hvorfor ikke starte med det aller mest populære merket? Felix er mye mer enn bare et utested, de har engasjert seg i miljø- og dyreverns saker i en evighet, de setter et eksempel, de forsvarer de forsvarsløse, de er et sted for den gjengse "underdoggen" så vel som alle andre som setter pris på alt Felix har å by på av både atmosfære, musikk og mennesker. Forskjellen på Felix og de andre stedene i Lillehammer er folkeligheten, de ansatte der jobber mye nærere sine kunder og samtaler mye mer med kundene. Man får en helt annen tilhørlighet til Felix. Jeg føler meg mye mer hjemme, godtatt og velkommen der enn noe annet utested på Lillehammer. Dette er jo også en liten ironisk spøk pga Nikkers sin kleskode. Et annet viktig poeng er jo at det ikke er brukerne av CG som er den store stygge ulven, men CG selv. For å kunne gjøre en forskjell er det jo brukerne som må opplyses slik at salget av CG forhåpentligvis går ned. Når folk opplyses om hva som støttes ved å kjøpe en CGjakke vil det kanskje også føre til en mer bevisst bruker når det gjelder andre merker også. Ett sted må man bare starte!

Har vokst litt til...

Hadde beholdt alle jeg Yodel,de er skjønne

Reinavla bruksvarianter er ekstreme like ofte som "show"hunder, dog må jeg si at det blir på en litt annen måte og at jeg i de fleste tilfeller hadde valgt en litt "stygg" bruksvariant fremfor et missforster med løs hud, bredde som ei låvedør eller pusteproblemer pga trang nese, dog skjønner ikke jeg at det skal være så vanskelig og ha to tanker i hodet på en gang. Det burde vell i aller høyeste grad være mulig og avle hunder som både er godt konstruert og er dugelige i arbeid (om det er snakk om bruks/arbeidshunder), små forskjeller vil det jo være og den perfekte hunden finnes ikke, men noe i nærheten der burde være fult mulig. Men med mennesker som stikker hodet i jorden, som har såre tær, som setter ære over empati og sunn fornuft, vell da blir det vanskelig. Personlig synes jeg det er alt for lite krav ute og går. Jeg tror alle hadde tjent på strengere krav og grenser for og få lov til og registrere rasehunder, om så det betyr at noen raser blir mindre tallrike enn det er i dag. Alle hunder trenger ikke og være for alle. Og større fokus på konstruksjon, fysisk og mental helse og bruksegenskaper (for de som behøver og ha det), er noe alle er tjent på, også selskaps og familiehunder.

...kalven

Jeg skjønner ikke hva du mener her egentlig. Fordi du spiser egg så gjør det ikke noe om du går med canada goose jakke heller? Når du har ett "omstridt" plagg er det automatisk greit å ikke bry seg om andre ting heller? Håper ikke det var det du mente... Man trenger ikke slutte å spise egg, alle butikker nå selger økologiske egg, så veldig vanskelig er det ikke å styre unna dyreplageri. Det samme gjelder kylling, man MÅ ikke kjøpe en pose kylling-dingser for 5.kr kiloen... det handler bare om å være litt bevisst på hva man kjøper, måte i matveien og i klesveien. Jeg har sikkert klær som ikke har en bra historie bak seg jeg, og jeg er ikke fantatisk på så veldig mye (ganske lat faktisk), men når jeg vet om dette med canada goose (og når faktisk store butikker kutter å selge dette), samt at jeg vet hvor ****** kyllinger har det, så er det dritenkelt for meg, og alle andre som åpner en (nett)avis innimellom å styre unna.

Da blir det uaktuelt å bruke noe DNT hytte for oss. Vil beskrive det som svært lite hundevennlig da jeg ikke er villig til å ha mine sovende i et vedskjul og ute kan de ikke sove! :/ Samme gjelder "ute i boden". Om jeg hadde lest "tilatt med hund" så hadde jeg forventa at det var tilatt INNI hytta

Da er han nok usikker isåfall, uansett så vil det hjelpe og få fokus på deg, samt godbiter som vil gjøre det hele mer positivt, og med erfaring, så kommer også trygghet, så når han har passert x antall hunder og ikke opplever at det skjer noe negativt/skummelt så vil jo bjeffinga slutte også De aller fleste valper har perioder ila de 1-2 første årene hvor hormoner herjer i kroppen og skaper div problemer/utfordringer, men det er normalt. Det viktigste er at du ikke stresser med det, forhold deg rolig, fortsett med kontakttrening og sosialisering/miljøtrening og på sikt så blir det bra