Leaderboard

Ja, da var det liksom klart da - jeg blir tohundseier i starten av neste år om Mattilsynet ikke krøller det til med andre importregler igjen. Allerede i sommer så jeg denne annonsen og tenkte at søren heller - dette KAN jeg ikke la gå fra meg. Jeg greide ikke å slippe tanken på at det hadde vært interessant med en liten tispe fra denne kombinasjonen, og var litt impulsiv og sendte melding til oppdretter om det var mulig å reservere en sort tispe allerede da. Det kom sporenstreks svar tilbake at selvsagt var det det. Det varte og rakk før jeg endelig fikk beskjed om at nå var parringen gjennomført. Bare ei uke etterpå fikk jeg så forespørsel fra samme oppdretter om hun kunne få parre den andre tispen sin med min Willy.... Skitt.... Da fikk jeg jo brått et dilemma: Kanskje jeg likevel heller skulle ta en parringsvalp etter Willy om det ble noen valper? Tispa ble inseminert med edle dråper fra Willy bare ei uke etter at den andre tispa ble parret. Nå ville det seg slik at det ikke ble noen valper etter Willy ved denne parringen, så da var det jo ikke mer å tenke på. 1. desember ble det født 8 valper på kennel Dalido i Tsjekkia - 7 hannhunder og 1 tispe - alle sorte. Jeg fikk umiddelbart PM fra oppdretter om at NÅ var tispa mi her . Jeg var åpenbart litt heldig, for hun hadde mange på venteliste på tispe - noen ganger kan det være greit å ha "et navn" i miljøet . På en måte var det jo litt synd at det bare var ei tispe som kom - da blir det jo ikke noen å velge i, på den annen side var det kanskje like greit, for jeg lider jo av utbredt beslutningsvegring og hadde antakelig ikke greid å velge om det var flere . En annen positiv ting er jo at jeg da kan droppe en ekstra tur nedover for å plukke valp - den er jo allerede plukket ut til meg . Det er jo penger spart, det også. Så til foreldrene da. Pappa'n til kullet er jo da halvbror av min egen Willy, de har samme far, mens mamma'n hans er den samme tispa som ble inseminert med sperm fra Willy tidligere i høst . PAPPA: Shadow of Boss Dalido: Farfar: CIE N DK UCH NV07'08'09'10 NORDV07'10 DKV09 WW10 KBHV10 Li-Brie's Boss Number One Farmor: CIE CZ CH J'Adore Dalido Mor: CH Esmina Dalido de Los Niegos: Har vel ikke noen gode bilder av henne ennå.. Morfar: CH CIE Harry Potter Dalido Mormor: CH Sayuri de Los Niegos Det får vel holde, tror jeg . Enn så lenge. Nå er det bare å krysse fingrene for at alt går som det skal, at hun ikke dør i valpekassen, at hun utvikler seg bra og blir min perfekte lille nye . Her er forresten pappa'n i aksjon på gjeterhundtrening (han har deltatt i to gjeterhundkonkurranser og vunnet dem begge ). Han er jo fortsatt nybegynner - og sliter litt med å holde avstand til disse sauene *ler*. Og her er noen valpebilder - ligner vel mest på rotter enn så lenge .

Altså... Home start Vi har en fantastisk dame som kommer hit hver uke, og en dag spurte hun hva guttene ønsker seg til jul. Det var nemlig sånn at Home start gir julegaver til alle barna som får besøk av dem. Jeg tenkte det bare var en liten ting, så tenkte å foreslå noe klær eller noe. Så ringte hun meg i går og sa at de kjøper VOGNPOSER til oss!! Det er jo dyrt! Men så veldig veldig velkomment hos oss Hurra!

Sånn advarsel gitt, dere skulle sett trynet til barnet når jeg viste henne en slik telefon som ville erstatte iphonen til hun kunne følge regler *flir*

Vi har som vanlig kost oss sammen på fridagen vår, og her ser dere hvordan: Kl 08: Vi har stått opp og jeg har smurt matpakke til min fine mann som skal holde landslagssamling. Ja, sånn har det blitt. Kl 09: Jentene er ute og spiser ost. Kl 10-12: Vi koser oss i senga. Kl 13-16: Vi er ute og går. Hun der trollbolla som er løs gnir det inn overfor søstra som har litt for stor radius til å gå løs i boligfelt. Imouto skuer mot åsen vi skal opp på neste helg. Vi er ute i naturreservatet vårt. Vi har klatra opp på toppen. Her gikk det to rådyr forbi. Jentene hadde vist meg hvor de var for lenge siden, så vi sto bare rolig og venta. På vei hjem finner vi noen som har hatt det gøy med skilting i skogen. Vi treffer kjæresten til jentene. Han heter Raiko, er 4 år og en superhot black&tan-shiba. Alle ser at Aiko har på sexy-blikket sitt og at Imouto prøver å kline. Kl 17: Har kommet hjem og lager middag. Hadde bernaise-saus også! Kl 18: Imouto har fått ei knoke å kose seg med og demonstrerer sin lekre badeand-stilling. Kl 19: Jeg ser på Sons of Anarchy på padda. Kl 20: Har ikke sett Aiko på et par timer, og skjønner hvorfor... Kl 21: Sitter på do og leser julebilaget til Kapital (ikke spør). Han ønsker seg økonomisk recovery og positive markeder ELLER sokker og truser til jul. Går jo nesten for det samme. Kl 22: Vi er tilbake der vi starta. Kl 23: Jeg kommer på at jeg må lese av strømmen.

Dere altså Nå er det min tur. Kanskje jeg har misforstått noe, men skitt au. I mange år har vi reist til Lillehammer, laget jul for og med mamma. Kjempekoselig, men du og du så slitsomt. Særlig den julen vi kom med stappfull bil, tre bikkjer, klokka var 23 30 og det var bitte lille julaften. Vi ble møtt i døra med et "Neimen så hyggelig, kommer dere nå?" Vi hadde ringt sikkert tre ganger på veien, sist fra Vingrom. Det var ikke funnet fram en krans, ikke en stjerne i vinduet, ikke kjøpt juletre, ingenting! Stakkars mamma visste da ikke at det var jul. Iallfall ikke lenge nok om gangen til å gjøre noe som helst. Vi heiv oss rundt og lagde jul på en dag. Det ble så fint, men da lærte jeg å be broren min om å kjøpe juletre på et førjulsbesøk, jeg husket å bestille ribbe pr telefon, stryke duker i november, kjøpe gaver fra henne til alle på forhånd etc. I fjor lagde broren min jul for henne i hennes hus for siste gang og vi visste vel alle at det ble den siste. Det var viktig for ham å hans samvittighet, for jeg ledet med mange juler Ia og jeg stakk til sydenland og hoppet over hele julen og det var fint, men ikke jul. I år skal jeg lage jul for mine barn, min eks (Anes far), Anes samboer og min bror. Jeg gleder meg veldig til ribbe, øl, aquavitt, pakker, kaffe, mandel i grøten, juletre og alt. Hadde Ane sagt at hun ikke gadd å komme fordi jeg ble så stressa i julen, men hun kunne godt komme å hente seg litt julemat, hadde jeg klasket ribba i hue på a og smelt igjen døra Jeg gleder meg til å pusse sølv, dekke bord, krydre ribbe, alt i hop, men ja takk, hjelp gjerne til. Det er en glede å ha noen å lage jul til og for. Det er en glede å åpne døren sin for broren min, selv om jeg syns det er rart at hans voksne sønner ikke kan finne på en rutine som inkluderer ham. Neida, de er annenhver jul hos mamma og pappa. Greit det, men kanskje litt rart når de er 26, 28 og 31 og har sine egne samboere/koner alle sammen. Vel, ikke min sak. Men det er jammen meg min sak å se til at ingen jeg er glade i sitter alene i julen, når vi har plass til flere! Tror jeg hadde blitt litt lei meg, jeg, om han sa "Takk, men jeg vil heller sitte alene, jeg" Er det ikke bra nok hos oss, da? Men klart, det skal ikke være lett å være raus. Snurp igjen innerst i hjerterota. Da blir man skånet for mye, men samtidig går man da glipp av mye, også Forresten har jeg avtalt med min søster at vi drar til syden, framfor å bli en klamp om foten på våre barn i julen, hvis den tiden kommer

Bare ta seg sammen og smile

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da?

Om fysiske lidelser ble behandlet som psykiske Bare fordi det dukket opp i tråden her, og at jeg vet med sikkerhet at mange tenker slik også her på sonen. Neida, jeg skjønner at noen har lyst til å feire jul alene og det skal man jaggu få lov til, men så må man skjønne motparten som synes det høres leit ut og inviterer og kjaser og maser om den fordømte jula. Ta dere sammen og smil for f***, person mener det bare godt

Da er endelig navnene bestemt! The girls: Kingwanas Lovebug (our keeper, what else as mum is Jitterbug) Kingwanas Love Story (it is a love story!) Kingwanas Little Love (La La Loooo according to the boys) The boys: Kingwanas Lover Undercover (A real loverboy) Kingwanas Listen To The Wind (named after father / grandfather Into The Wind/Catch The Wind) Kingwanas Limited Edition (The only black male, who else?) Kingwanas Lord Of The Ring (hopefully the show ring!)

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, ikke har noen å reise til, ikke tør å trenge seg på hos andre osv. Det må være ille. Det er en grunn til at frekvensen av selvmord øker i jula. Syns man det er helt greit å være alene, så er jo det helt strålende. Selv tror jeg nok at jeg hadde syntes det ble veldig sårt. Og hører jeg om folk som skal være alene i jula så må jeg forsikre meg om at de mener det når de sier at det er helt greit. Rett og slett fordi det er endel som ikke tør si at de helst skulle feiret med noen andre. Men da er det tilgjengjeld helt greit da.

Ja, også glemte jeg jo helt å poste dette!

Siden jeg jobbet 14-23 den 1 desember, så kom ikke den efiten til å bli noe moro. Dermed hadde jeg juksefit i går Tidene er egentlig bare sånn ca 9:00 Jeg har våknet med verdens verste hodepine og føler meg som en bæsj. I mangel på brød så dikter jeg opp denne frokosten bestående av krem på boks og eple Sonen er obligatorisk ved siden av frokosten. 10:00 Jeg ser på den gjetende kaninen 11:00 Jeg er hos akkupunktøren. Det hadde blitt et sykt bra bilde, men litt vanskelig å ta det selv Så vi hopper til 12:00 Jeg, Tidi, Meesha og @ingvildoline er på tur 13:00 Fremdeles på tur 14:00 På vei hjem fra tur 15:00 Jeg spiser taco 16:00 Jeg sitter i godstolen og holder på å sovne 17:00 Jeg har våknet fra en blund og er ute å lufter hundene 18:00 Jeg leser på hundesonen Og jeg har en søt valp i nabostolen 19:00 Jeg drikker C-vitamin og spiser Melkesjokolade for å bli frisk 20:00 Jeg leser @Michellus sin blogg Flokken min er fordelt over hele stuen Fra venstre: Tidi, Blondie og pusen Snorre. Tidi tar kelpie selfie 21:00 Jeg ser film "Le fabuleux destin d'Amélie Poulain" og spiser is med en kompis Resten av kvelden gikk til å se film

Hvilket selvfølgelig er bare tull, men som brukes hyppig som unnskyldning av oppdretterne på små raser. Små raser holder seg jo også oftere i god kondisjon lengre, så å ha kull på en så ung tispe er bare hastverksarbeid. Min er 3 i januar og hun skal ha sitt første kull til sommeren - skulle jeg hatt kull på henne for to år siden ville det vært som å sette valper på en valp. Greit de fysisk er nærmere ferdig utviklet tidligere, men de skal gjennom modningsprosessen mentalt også.

FERDIG MED EKSAMEN! It has awoken the blog. Den gangen jeg lærte tre års pensum på tre dager.

Er vel på høy tid å introdusere kattene her inne:-) Rupert er første pusen som kom i hus:-) han fikk vi fra dyrebeskyttelsen for ca 1 år siden:-) skikkelig kose gutt med masse personlighet:-) han er ikke helt fornøyd me sine nye søsken:-p men det kommer seg for hver dag:-) Wesley og Willow er et søsken par som skulle komme til oss som kattunger i mai, men siden vi måtte flytte ut fra leiligheten i mai og fikk ikke flytte tilbake før i slutten av oktober så ble de 7-8 mnd når de flytta hit. Tok litt tid å venne de til hundene, men nå går det kjempebra, litt fresing hvis hundene skremmer de, ellers går de veldig godt overens:-) (legg merke til de identiske mageflekkene deres) Wesley Willow Litt random bilder: :-)

Har 19/20 Engelske Cocker Spaniels i Hall of Fame Bare at en av de solgte jeg som valp, og derfor står ikke mitt brukernavn bak den hunden. Og alle 19 er eget oppdrett

Og vinneren er Eir:-) kom fram til at det måtte bli det:-) falt heilt for navnet:-)

Da har vi kommet like langt

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt noen ganger jeg - skal vi være SÅ sterke og SÅ perfekte i dette samfunnet at man ikke skal synes det er vondt å være ensom - bare fordi man kan gjøre seg selv lykkelig om man prøver å snu situasjonen selv? Det er kjempefint for de som trives alene, men helt ærlig, hvis man tror det er så enkelt som det du skisserer her, da har man aldri opplevd virkelig ensomhet. Vi har ulike behov for sosial kontakt og stimuli for å ha det bra, men å få det behovet møtt er faktisk noe av det mest grunnleggende for å ha det bra i sitt eget liv. Noen av de skjebnene jeg har møtt gjennom jobben min har vært så hjerteskjærende ensomme at det virkelig river i hjertet. Man kan bare ikke si at "dette er ikke så ille - ta deg sammen og slutt å synes synd på deg selv" uten å virke rimelig avstumpet.

På tide med en bildespam, da....! Så kanskje valpetråden 2014 får en rekrutt? En dobermann kan være med overalt,og jobber gjerne for maten! Og hjemme så er de rolig som få. Man merker ikke at de er der.(etter at man blir vant til den ekstra skyggen man får...) :wub:

Ble nettopp leid inn som skriver!

Jammen, seriøst - er jo ikke verre enn det? Klart man blir lei av å måtte forklare seg firehundreogtreogørti ganger, men sånn er det med ganske mange ting her i livet. Ser ikke problemet med at det er et problem at folk mener det er et problem at man ønsker å være alene på julaften (dæven - det var mange problemer i en settning. )

Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julaften, og i det minste ha et alternativ å takke ja til...

Vi sto opp allerede kl 0610, men på det tidspunktet fungerte hverken hode eller kropp. Samboern måtte kjøres på jobb stakkar, men når jeg kom hjem kom jeg på EFIT Så litt etter 0700 har vi krøllet oss sammen på sofaen og ser på pinlige sykdommer på opptak. Der lærer jeg at man kan bruke BCG-vaksine (altså levende, men svake tuberkulosebakterier) til å drepe kreftcellene i noen varianter av blærekreft. Det virket for mannen i episoden. Thorvald er helt enig Kl 0800 later vi oss fortsatt på sofaen Kl 0900 ser jeg på Friends på opptak, og titter ut på drittværet Kl 1000 sov jeg visst søtt, kl 1100 derimot er jeg litt våken igjen, og har funnet meg brunch (spiste frokost kl 07, før jeg husket EFIT), klementiner og kakao i mummijulekopp Kl 1200 ser jeg på Simpsons-episode med twilighttema Kl 1300 var jeg lei av latskapet til tross for drittværet, så har fått kledd på meg ullundertøy og regntøy og har gått en tur ut. Thorvald viser frem de lokale severdighetene. Først kirka, deretter elva Må jukse med noen bilder fra rundt 1330, tatt med et par minutters mellomrom, for å beskrive det været Rundt kl 1400 er det opphold igjen, og Thorvald koser seg med en snøklump. Kl 1500 er vi fortsatt ute på tur, jeg begynner å bli våt og kald, Thorvald jakter mus I det jeg kom inn fra tur (det ble tilslutt ca 2,5 time og over en mil på føttene) og var på vei inn i en god og varm dusj ringer samboer og sier at det ikke går buss hjem på mange timer, så kl 1600 biler jeg meg inn til Trondheim for å hente ham. Uten den varme dusjen Kl 1700 er vi alle plassert i sofaene våre. Kl 1800 har Thorvald tatt kvelden Kl 1900 har Thorvald lagt seg i den andre sofaen Kl 2000 fikser jeg kvelds/middag, ost, kjeks og god øl til (vin er oppskrytt, ferdig snakka) Kl 2100 ser vi fredagens Nytt på Nytt (legg merke til pelsen nederst i bildet Ja, han liker å ligge sånn) Kl 2200 bedriver jeg litt ufrivillig kontorarbeid noe som fortsatte heelt til jeg la meg.. Søndager med drittvær blir ikke mye spennende EFIT altså Sorry!

Sissel Grana-svar: Hunden din elsker deg og er svært knyttet til ditt nærvær. Den kan ikke se for seg et liv uten deg.

Dere må ikke drive og skrive hvor langt dere er kommet i prosessen. Alle som har fått gave i posten allerede vet at de ikke har Margrete som hemmelig venn, for eksempel. Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk. Klart det har mye å si, ellers hadde jeg ikke skrevet det her Nå har jeg tatt med hele gjengen ut på tur. Da sover ungene hvertfall, og jeg får letta den dårlige samvittigheten for hundene.

Det er 1 desember, og vi befinner oss i en brakke på ett jorde! Vinden uler og en skulle tro brakka var i ferd med å falle sammen. Klokka er rundt 3 og vi vet reven ikke vil vise seg nå som det stormer ute. Kua har tullet seg godt inn på tross av ekstremvarme. Etter en forblåst hjemtur og noen timer under dyna er det på tide å stå opp! En times tid senere testet jeg hvordan pepperkakedeigen reagerte i ovn, og lager et testtre til årets store juledekorasjon! Så var det tid for litt slaraffentid på sofan:) Det var en sur og forblåst dag så noen langtur ble det ikke, men ut må man:) Godt inn i varmen igjen pusler vi med tegning av pepperkakehus og adventslys <3 Vi ligger å slapper av før trening (jeg har begynt å trene igjen, men motivasjonen er ikke på topp! ) Rett etter trening går alarmen, jeg tenker pøøh det er bare en katt men går for å se. Setter meg til rette i stolen, silter ut vindu og lyset blir satt på. Jaggu er det ikke reven som står der! Reven falt med en gang og kjente ingenting, og det var min første rev! Roet ned pulsen med Kari Traa lekene, hun jeg heiet på gikk desverre ut:( Middagen idag ble burger på esso, sånn går det når man glemmer å handle inn! Så ble det kvelden hvor julegaven til min venninde blir studert noe mot min vilje:p God desember sonen!

Ett par til med bæææædi pulsvanter er ferdig, og ett par til mangler bare sauen. Så skal det strikkes en hals, og lages ett retriever bånd. OGSÅ er alle julegavene i boks :santadance:

08:06 Vekker samboer med et sokkepar! 09:19 Sjekker om valpen gidder og stå opp for å dra til huset 09:52 Setter vi oss i bilen med nesen mot... ...Røyken 10:55 Har Tetris fått kalendergaven sin, en grisehale 12:03 Rives skapet på gjesterommet ned (panelen er for lengst borte) 13:23 Den siste halvtimen har jeg pakket ut glass og satt i skapet 13:25 To minutter tok det før pizzaen var nesten borte 13:56 Tror vi trygt kan si at Tetris føler seg hjemme 15:04 Surfer jeg på objektiver på mobilen 15:25 Titter jeg inn til gutta som har fått ned hele veggen på gjesterommet 16:00 Surfes det på hva slags spotter osv som skal inn på rommet 16:01 Tetris ligger fortsatt i favorittsofaen 16:19 Er mamma og pappa innom for å se og de har med seg boller 17:33 Da var gjestene dratt 18:19 Tenkte vi å vende nesen tilbake til leiligheten og dette er utsikten ned i kjelleren 19:03 Veien hjem, rart med en første desember uten snø! 19:37 Er det leggetid og derfor får dere et bilde av oppussingsgenseren Bonusbilde av nymalte soverommet:

Seeee Min første votter, og de passer Bittelitt store, så strikker en str mindre neste gang, men uansett fornøyd Fargen kommer ikke fram, men er en nydelig vinrød farge og sennepsgul

*poof!* Helst ikke quote, jeg har lyst til å slette dette senere. Og hvem er du som skal få avgjøre hvem som er deprimerte nok til å fortjene sine følelser? Hva vet vel du hva som ligger bak? Tør du virkelig å tro så skråsikkert at du kjenner hele historien, til å dømme disse menneskene slik du gjør her? Vel, du om det. Men jeg synes det er direkte ufint og innsiktsløst.

Vær glad dere har folk som bryr seg så mye om dere at de maser på dere om å komme på julefeiring. Å starte å synes det er problematisk, er litt Fotballfrue-problemer for min del... Det er stor forskjell å være alene fordi man ikke har noen å være sammen med, og være alene fordi man ønsker det. Jeg skjønner ikke greia med å ikke klare å stå i mot den forventningen. Er det så problematisk å si "tusen takk for tilbudet, men jeg har planer om å være alene denne jula?". Så gled dere heller over at noen bryr seg nok.

For å oppklare eventuelle misforståelser, jeg synes enormt synd på de som sitter alene og virkelig skulle ønske noen å feire med! Som er misunnelig på meg og ikke kan forstå ønsket om å være alene. Vi må forstå at det sitter mennesker der ute som faktisk ønsker seg både venner og familie som gråter seg gjennom kvelden. Før man begynner å diskutere det med å ta seg sammen å slutte å være psykisk syk kan jo prøve en runde selv Det er ikke noe man starter med i november, da gjerne savnet og depresjonen blir veldig synlig. Husk også at man også graderer depresjoner i flere grader. De mildt deprimerte, moderate og sterke, og de med hjernerot. Det er ikke så lett å "fikse" moderate og sterke langvarige depresjoner. For de med bipolar er det ikke bare å ta seg sammen. Det krever år på trening og det er mange motbakker som skal bestiges. Ikke minst perioder der alt er bra og man tror man er frisk, dopper behandling og medisiner og krasjlander i potetkjelleren som stinker mugg og ensomhet! Og igjen oppdager hvordan man har skjøvet venner og familie vekk...

Startet dagen 10.40 etter en telefon fra min kollega og venninne som lurte på om jeg skulle være med til sverige. Jeg og Ozzy tok oss en røyk og det blåste, masse. Fikk hivd på meg noe klær og gått med dyret før jeg blei henta og vi kjørte til Horten. Mista akkurat bastø-fosen, med ca to sekunder. Bittelitt grinete på fyren i refleksklær som stoppet oss, for da måtte vi vente en halvtime på neste båt. På båten spiste jeg pølse til frokost. Var ikke spesielt godt, så det blei nesten en hel pølse og bittelitt potetmos. I bilen blei EFIT glemt litt, men rundt tre var vi vel fremme på Nordbyen og var på New Yorker. Vi var på Rusta hvor jeg fant pepperkake-såpe. Den lukta skikkelig vondt men det var bare en såpe igjen så folk liker vel å stinke i sverige. Jeg fant noen dritkule/harry øredobber jeg bare måtte ha. Så var jeg kjempeglad for at jeg kjøpte meg fleece-genser nr 100 fordi plutselig så frøys jeg! Så fikk bruk for den med en gang! Vi kjørte så bort på svinesund og handla mat To tørste jenter på tur, begge to drikker i overkant mye energidrikk. Så da blir det i overkant mye på tralla. Jeg fant også Stratos spragleknas i løsvekt og var i himmelen. Kjøpte flaue mengder godteri, og sikkert halvparten var spragleknas. Vi trengte litt mat etter all shoppingen og dro på burger-king i halv sju tiden. Min kjære kollega var redd vi ikke skulle ha nok ketchup. I bilen hjem skjedde det ikke så mye gøy men tok et bilde av de fine bæsjeposene jeg kjøpte for å ha noe. På bastø-fosen var det en søt cocker på hunderommet. Vel hjemme i åtte-tiden hadde jeg fått flaxlodd-kalender av pappa. Skrapte først en luke. Så resten. Vant ingenting Jeg pakket inn julegaven til Ponni fra Ozzy (søsters hund). Ozzy var lite behjelpelig, til tross for at gaven er fra han. Jeg og Fredrik så på farmen. Så var det tid for kveldstur. Ozzy ser noe gøy, derfor labben er løftet. Også var det natta etter en ganske så koselig og lang dag.

I går hadde vi en rolig og deilig søndag, og her kommer bildene, dårlige mobilbilder men ca. 9 og alle 3 ligger i senga, 2 sover.. ca. 10 ligger vi fortsatt i senga, denne gang 2 våkne ca. 11 ligger vi fortsatt i senga, og jeg er super voksen og spiller Animal Crossing på min rosa 3ds og ca 12 har jeg funnet badet og skal dusje 13 spiser vi frokost også var vi ute på tur i noen timer like etter 16 drikker jeg saft ca 17 ser jeg på at samboer gjør rent ca 18 finner jeg ut at jeg får hjelpe til litt i huset og henger frem litt pynt ca 19 har Leo fått seg et margbein og kose seg med ca 20 ligger Leo og jeg og sløver på sofaen 21 koser jeg meg med gløgg 22 var vi på vei hjem etter å ha hentet cellofan hos svigers.. 23 er Leo veldig hjelpsom når jeg skal pakke inn et par gaver som må bli levert fort.. og 24 finner vi senga..

Dagen i dag hadde maaaaasse planer, tror ikke en eneste ble gjennomført - med untak av å faktisk ta bilder. Klokkkeslett og begrense seg er ikke min sterke side, så her er dagen vår, sånn ca. Morgenstund er tull i grunn, så vi sover leeeeeeeenge og står opp når vi er blide. Kasko var ikke blid enda - han nekta hvertfall å stå opp med oss. Visste nemlig hvor surt og kaldt det var ute siden Bonden lufta dem kl 10. Zivapusen holder oss med selskap på badet: En drøy time senere: Nope, fremdeles ikke interessert i å stå opp: Totten på sin side har funnet sofaen: Storm ute, fullstendig uaktuelt å gå tur med unge i vogna, så da tar vi vogna inn så hun får en liten powernap i den. Yep - jeg er veldig glad i reflekser. Mamma benytter sjansen til å spise mens ungen sover: Prater med pusene - Kodak har kamerafobi, hun får lopper i blodet hver gang jeg prøver å ta bilde Milo er ikke helt overbevist han heller: Ikke så kaldt, men utrolig surt ute: Bonden er hjemme - pappatid! Mamman multitasker i mens og vasker stekeovn. Psyk farge på ovnrensen: Lager middag: og vasker flasker, samtidig - ergo tar alt fire ganger så lang tid som det burde. Milopusens favorittplass foran panelovnen: Hottie hutrer og fryser etter tur ut: Bliiid baby! Baby jobber hardt! Man vil opp og frem her i verden, nemlig. Kasko sjekker at alt er bra: Kveldstur, da må Tass kjefte på oss fra vinduet: Bare bittelitt surt... Vinduene er drøye 1,5 meter over bakken, "skynt deg muttern! Vi fryser!" Og, med det sier vi natta:

Tre... og jeg begynner å få panikk!

Jeg personlig liker Parson best, mtp anatomien rett og slett, og tenker at jeg ville tatt litt hensyn til det var jeg deg, når den skal ha et så aktivt liv, med både tempo og lange turer. Det vil jo også hjelpe ganske mye med bare noen cm ekstra om man går i terrenget eller det er snø ute. (tenker ikke på at de ikke nødvendigvis klarer og gå der, men energiforbruk) Har vært borti begge deler gemyttmessig, dvs alle jeg har møtt har vært trivelige mot mennesker og gøyale hunder, men har møtt en del som ikke har vært overbegeistret for andre hunder av samme kjønn (alle her har vært hannhunder, vet ikke om det er likt for tisper). De jeg har møtt kan gå løse og har IKKE stor radius, men jeg aner ikke hvordan de er mtp storvilt eller sau, men mus og rotter kan de jakte på. De jeg har truffet har absolutt ikke vært gneldrebikkjer så vil tro den biten er trenbar hvertfall. Kule raser begge to, det eneste som skiller de for meg(basert på egne erfaringer) er anatomien. Jeg digger de, og om jeg skal ha en mindre hund en gang står disse høyt på listen. Morsomme, energiske og allsidige hunder Edit: Redigerte inn et ikke(stor radius)

Nytt bilde av frøkena som kommer hit om 3,5 uker:-) hun er den som sitter fremst:-))

SIRI Du må aldri legge pizzaen OPPE på kartongen! Tenk på alle som har tatt på den med sine ekle hender som har vært ekle steder og ja alt det der! Du må jo rive opp sånn at du legger den INNI! Ellers så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke beholder gjesterommet som den er, jeg mener. Se på den fine borden! (eller hva det heter)

Haha, jeg har hverken hint eller gave i boks jeg

Vi våkner opp sent, så frokost er ca halv 11 Så går vi ut på tur, og her er kontrastene store! Jeg åpner kalenderen min, som sier at dette er måneden for å spåise masse sokolaaade! Så strikker jeg litt mens Aïda kjeder seg Så snart går vi ut på tur igjen! Lokalpøben ser slik ut Fine farger Fin mansion Når vi kommer hjem deler vi en klementin, Aïda tar halve Til middag spiser jeg bakt potet med tunfisk og mais, namnam Endelig er jeg ferdig med en sokk! Nå må jeg lage neste Ingen EFIT er vel komplett uten is :Grin: Aïda sier natta

åh, jeg drømmer om å feire jul alene, eller bare reise bort. Jula er bare mas og stress. I år skal vi ha hele familien til min mann også, inkludert barnebarn + mine foreldre. Kan jeg få slippe? Slippe den dårlige samvittigheten for å ikke strekke til og gjøre som familien over veien gjør. De gleder seg sååååå til jul, huset er ferdig pyntet og advent står i fokus, hakket før de maler huset i lilla. Nei, jeg vil mye heller sitte alene og spise sosissier og medisterkaker! Da slipper jeg den ekle fettede ribba og den kjedelige skinka som vi har hver søndag dag ellers i året. Nå høres jeg veldig utakknemlig ut og det er ikke meningen, men jula for meg har i alle år aldri brakt noen varm følelse og glede i meg. Det er bare mas og tjas og forventninger som ikke blir innfridd. Når jeg blir gammel skal bli som Tante Hjørdis, sitte ALENE! Så kan min gamle gubbe sitte på sykehjemmet å surre i sin egen verden. Godt planlagt med valg av mye eldre mann, tenkte på fremtiden!

Puhhhhh! Det er ikke bare jeg som har tenkt på det der altså? Jeg kjenner jeg er litt fed up av alle sånne "vær snille med de det er så synd på i jula"-statuser . Jeg gleder meg faktisk til den jula jeg ikke føler meg forpliktet til å dra nordover for å feire jul med folk jeg egentlig ikke har så mye annet enn gener til felles med. Joda, det er hyggelig og alt det der, men jeg har det like hyggelig for meg selv. Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting. Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv. Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

Og så blir man jo aldri alene så lenge man har hund da

Jeg kunne nok fint feira jul alene, men jeg tror nok problemet dukker opp hos noen av de som ufrivillig er alene, om det er fordi man ikke har venner og familie, men ønsker og ha det så er det nok ekstra sårt i en periode hvor alt handler om og være sammen. Jeg kan godt skjønne at det kan være veldig tungt. Det blir liksom gnidd inn litt ekstra at man er alene.

Enig. Man må ha en viss forståelse for at noen synes faktisk det er kjempetrist å sitte alene i julen, og noen synes det er helt greit.

Dere lager så mange fine ting Jeg begynte på selbuvotter til Pappa til jul på lørdag. Er ganske fornøyd med fremdriften Sent from my iPhone using Tapatalk

Ooooog se hvem som akkurat kastet opp!