Leaderboard

De er ganske fine da Marco øverst, Christian nederst.

Jeg er veldig påkobla andre mennesker hva gjelder sinnsstemninger og "energier" (i mangel på bedre ord) de tar med seg inn i et rom, og det finnes sikkert folk som kan plukke opp disse tingene fra dyr også. Men det er jo ikke det "dyretolkene" gjør. De famler i blinde, legger latterlig avansert syntaks og humoristisk sans i munnen på dyra, og kommer i beste fall med selvfølgeligheter alle kan kjenne seg igjen i. Og tar fett betalt. Det er så stygt å utnytte desperate og fortvila dyreeiere at jeg ikke kan få sagt det. Og at Sigra-senteret får taletid på D4A og stor stand og står der side om side med etologer, tjenestehundtrenere og lydighetsmestre er en skandale i mine øyne.

Men dette er jo et evig dilemma - for jeg vet om de som har tatt høyere valpepris fordi det har vært bruk av import. Men valpene har ikke utviklet seg til å bli noe penere enn snittet, noe sunnere enn snittet, noe mer egnet i avl enn snittet. En kan ikke garantere noe, og å ta økt pris burde i så fall føre til "mer" enn en dårlig utstillingshund med unik stamtavle. For det er resultatet i mange tilfeller. Og det finnes nok av gode utstillingshunder som kommer fra slump-oppdrettere til at en ikke kan male sort-hvitt. En av de mestvinnende tispene i vår rase de siste årene er fra det jeg ville kalt useriøs oppdretter. Men de slumpet til å få til noe bra de også, gitt, som havnet hos rett eier uten at det var en bevisst avgjørelse. Vi har selv brukt importert sæd, fra en sveitsisk internasjonal champion brukt mot en internasjonal champion-tispe, og ikke vet vi hva som skjedde, men resultatet ble tre sterkt feiltegnede valper som alle hadde avvikende gemytt og ble avlivet av diverse årsaker i ung alder. Og hvorfor skal en straffes økonomisk, om en som oppdretter har klart å avle fram en god hannhund, som er kanskje blant det beste i Norden, og som en derfor bruker på egen tispe - ingen direkte utgifter til den parringen, så ingen "legitim" grunn til å selge valpene dyrere, selv om en har brukt det beste som er. Eller på mitt neste kull, hvor jeg planlegger å bruke norsk hannhund, fordi det er han som passer best til tispa per i dag, det er den kombinasjonen jeg har LYST til å gjøre - og ikke for å få et budsjettkull, men fordi jeg har god tro på kombinasjonen og koblingen av de linjene, jeg liker det han har gitt hittil, også videre. Hvorfor skulle jeg tatt mer for valpene om han bodde i Spania enn når han bor en drøy kjøretur unna? Å bruke import eller investere mye penger i en parring gir dessverre ikke noen garantier - og noen av oss har en rase som holder så innmari høy kvalitet i Norge og Norden at det ikke alltid er like interessant å titte så langt ut. Jeg skjønner at du ikke mener at det er så enkelt som at jeg kan ta høy valpepris om jeg kjører til Ungarn og bruker en hannhund som aldri ville fått CK i Norge, og at jeg kun tenker med lommeboka om jeg aldri krysser landegrensene. Men det er vanskelig å lage noen universelle regler for valpepris - særlig fordi intensjon og resultat kan sprike så vidt. Jeg gjør aldri en kombinasjon jeg selv ikke vil ha valp fra, og som jeg derfor har god, god tro på. Men det er jo ikke slik at alt som kommer ut er like bra, om det er bra i det hele tatt. En valp fra meg er først og fremst et familiemedlem, og for en familie spiller det ingen rolle hvor fancy kennelnavn besteforeldrene har eller hva slags pass og titler de har - de er opptatt av å få en snill hund som lever flest mulig år.

Jeg synes at overskriften er misvisende. Det burde stått "svindler folk for 1500 kr timen".

Lille prinsessen har rukket å bli 6,5 mnd allerede Hun er selvfølgelig verdens herligste. Stella er "hele" 32 cm og veier 5,5 kg- altså bare halvparten så stor som sin mor på 11 kg. Blir spennede å se hvor "stor" hun blir

Vida var hos en sånn tolk via mail dame, og jeg fikk vite at Vida var veldig glad i meg, og likte å bo hos meg, at hun likte å løpe etter ting og likte å bade.

Noomi klør og har sopputbrudd under labbene. Og skal du se at hun har allergi når hun er i full pels, så må du se under labbene. Hun er utrolig flott i pels og hud, klør seg aldri slik at hun får røde striper en gang i huden, piper aldri når hun klør seg. Og vi har enda ikke hatt behov for kortison. Nå slo hun ut på allergi ovenfor denne sopptypen også, så nå skal vi gå til innkjøp av soppdrepende midler for å se om vi får tatt knekken på den også. Det var den tingen som scora høyest akkurat. Hun er allergisk mot midd og sopp (fungi, ikke kantareller og slikt. ). Vi har tatt blodprøve hos Dr Baddaky før, og hun går på vaksine mot sopp og midd. SPOT testen er en annen test i samme kategori, men fra et annet labratorie. Den påstås å skal være mer sensitiv og testes mot flere ting (lista over hva hun er testet for på SPOT testen er i hvert fall lengre). Oppsummert hittil hva som er gjort - Dr Baddaky's blodprøver x 2 - Vaksine mot midd og soppallergien - Fôr og snacks oppbevares fryser - MiteBlock lakentrekk (nå skal jeg kjøpe til dyne og sofa også) - BiaBeder uten noen slags stoff i - Vaskerutiner (akkurat den har jeg vært litt sløv på i det siste, siden hun reagerer mindre av å bo her enn der jeg bodde før, så der skal jeg skerpe meg) - Vasking av hund (som dessverre har bare blitt en gang i månden etter jeg flytta, siden dusjen er knøttliten) - I morgen får jeg en sånn dings til å putte i stikkontakt for å hindre oppblomstring av midd - Enkelte kosttilskudd (MSM pulver og eplecidereddik i maten, + omega 3 olje). Her jeg bor nå er det varmepumpe til oppvarming, og ikke kun varmekabler i gulv. Og det er lettere å holde en jamn temperatur da uten at det blir for varmt i perioder som temperaturen ute skifter. Så nå vil jeg da teste ut fôret, for å se om jeg får noen "svar" på det. Fikk akkurat svar fra Tolletaten om at hundefôr fra Sverige går på 3000 / 6000 kr grensa, og ikke kjøttkvota, så da er Bravo vilt fôret et mulig alternativ dersom jeg får tak i det rett over grensa (jeg kjører ikke til Skåne eller Stockholm for å kjøpe hundemat, trur jeg i hvert fall. Men om jeg fikk det bekreftet at hun overhode ikke klødde av et merke jeg kun fikk kjøpt der, så hadde jeg nok gjort det. ) Jeg håper og trur at jeg gjør en innsats for Noomi. Og målet er jo at hun skal ha et langt og fint liv uten store plager eller kortisonbruk. Hittil har vi lykkes i over ett år nå, uten at noe har blitt verre på noen områder (bare bedre, så noe gjør jeg riktig). Men så er det som Nemi sier, ganske spennende oppi det hele her. Man lærer så mye av det på veien selv.

Har du lest hele tråden? Ikke alle tisper har løpetid to ganger i året. Ikke alle tisper har løpetid regelmessig. Ikke alle kurs går så ofte at det bare er å vente på neste kurs. Andre kursdeltakere har ingenting de skulle sakt når det gjelder å "godta løpetisper på kurs". Det er ene og alene opp til instruktør å avgjøre. Å ta hensyn til andre er en selvfølge. Det gjelder uavhengig av hva problemet er, og det er også instruktørens ansvar og legge det opp sånn at det funker, og alle får treningsutbytte.

Jeg mangler nå kun 1.5 kg for å ha en BMI på 25 Tenker jeg kommer til å prøve å gå ned 2.5 kg og la det være med det Men det blir etter helga, for da skal jeg til England og kommer til å spise masse feit mat tenker jeg Også dytter jeg en sjokolademuffins nå :icon_redface:Men det er bare fordi en gjest syntes jeg fortjente det å la den bak i resepsjonen, så da må jeg jo være høfflig å spise den opp

Nei takk jeg er ikke interessert, sa jeg for et par år siden, da de delte ut info om senteret på D4A. Jeg tror nemlig ikke på det her jeg. Du skjønner, hunden min har fortalt meg at man ikke kan snakke med dyr. Dama mumlet et par ord til meg som ikke helt egner seg på trykk ...

Men de er jo unektelig herlig de her og:

Det er jo ikke et spørsmål engang, du MÅ jo ha en sånn her........

Verden vil bedras, og det vet Grana å utnytte til fulle.

Første tur uten baby - det var faktisk veldig godt! Har ikke gått lenger enn rundt fjøset eller et par lyktestolper bort i veien uten henne før, men nå tok jeg med hunder og lot lillemor være hos bonden og gikk. Var borte i 45 min.

Det trengs også mange avlastnngshjem for barn. Det blir jo ikke like omfattende som et fosterhjem, men man hjelper et barn som trenger det. Det varierer hvor mye utfordringer barnet har med seg. Jeg har ønsker om at vi en gang frem i tid kan være fosterhjem, men om vi får det til er jeg ikke sikker på. Det varierer jo også veldig mye hva slags type behov barna har. Men så heldig som vi egentlig er i dette landet burde det jo heller vært kø av fosterhjem enn barn. Det er vondt å se konsekvensene for de barna som vokser opp uten å få dekket sine behov og har det vanskelig.

innen hundekjøring er det strenge dopingregler, og det blir tatt dopingprøver.

Det du sier om å få gode hjem til valpene i tide til levering tror jeg er viktig - for det er gjerne en bonus ved å drive et seriøst oppdrett. Det er mange som har blitt sittende med valper opptil flere måneder, og det blir jo en ekstrautgift - i tillegg til at valpen kanskje til slutt blir solgt for 2/3 av prisen åtte måneder gammel. Sånn sett "tjener" en på å ha et velrenommert oppdrett. Jeg husker det var en diskusjon her inne for en tid tilbake om hva slags feil en ser i valpekassa en skal gi prisavslag for - og via diverse omveier kom noen av oss fram til en konklusjon om at kanskje det letteste er å si at valpeprisen er 30.000 - men du får den til halv pris for vi kan ikke garantere gode vinkler og A-hofter, satt på spissen. Det er vanskelig å drive salg av noe som ikke er forutsigbart. Og det er en grunn til at Ligningsvesenet ikke vil røre ved oss som ikke driver så stort, for det er så innmari mye en kan trekke fra om en skal regne produksjon. Men realistisk sett så ville jo mange av utgiftene vært de samme om hunden går i avl eller ei, fordi for deg og meg er hundeholdet så omfattende og mangefasettert. Vi stiller hunder som ikke skal gå i avl eller ikke går i avl lenger, vi stiller hunder før vi vet om de kan gå i avl, vi helsesjekker uansett, også videre. En bernertispe som har blitt internasjonal champion nå nylig har E på albuene - en kan jo ikke ta inn hennes utstillingskarriere i et avlsbudsjett, men en kan jo ikke la være å stille en lekker hund. Jeg er for så vidt ikke uenig i det du sier om at å bruke egen hannhund blir en annen fordeling av utgifter - men for det første har du jo også sjansen til at andre vil bruke ham i avl, som er ren inntekt for deg minus den kaffekoppen og vaffelplata du eventuelt serverer etter parring. Og for det andre er ikke han noe mer risiko enn når en beholder en tispe som kanskje aldri kan brukes i avl. Ta X'en som har gått tom tre ganger på rad - hvordan lager en regnskap på noe sånt? Hun er jo først og fremst hunden min, og får ikke noe dårligere "stell og vedlikehold" avhengig av kull eller ei. "Daglig drift" kan ikke regnes inn i regnskapet, mener jeg, heller ikke av hunder som er hos fôrvert eller på deleie. En kan ikke ha flere hunder enn en klarer å ta seg av både praktisk og økonomisk. Jeg vet om oppdrettere som sier de må ha valpekull for å finansiere sitt eget hundehold, og det synes jeg ingen ting om. Det er simpelthen ikke rette motivasjonen og begrunnelsen og vurderingen i oppdrettet. Og det er ikke det at en skal kjølhales om en faktisk sitter igjen med noen kroner etter et kull heller - jeg vet jeg har sagt på fleip her inne at bare en av jentene får seg et valpekull, skal jeg få råd til å sette opp gjerde i hagen. Men det er først og fremst en fleip, og for det andre er det noe med hvordan pengene føles - en har mange, mange utgifter underveis, som tømmer konto og lommebok, også kommer helga hvor fire valper leveres, og det føles som om en sitter med mye penger mellom hendene, og kan ta seg råd til et større prosjekt. Mens sparekontoen forblir like skrapet, og det trolig hadde vært bedre butikk å fokusere på en høyrentesparekonto i stedet for dette valpekullet

Nåååår jeg ikke bruker nevneverdig mye penger på julegaver i år, da er det helt innafor å kjøpe tatovering som gave til seg selv, jaaa? Har så mange planer at jeg har vansker for å finne ut hva jeg skal ta først Neida, jeg er ganske sikker på hvilken av planene som er next, bare litt usikker på hvordan den skal se ut 100%.. MEN JEG GLEDER MEG Og fy f i h så vondt den kommer til å gjøre!

Jeg tror man må tørre og tillate seg å være sårbar om man skal være fosterforeldre. Man må klare å se det aspektet i det at det ikke handler om deg eller hvor vanskelig du måtte føle at det var å gi fra deg barnet, men at det handler om at ressurssterke og trygge voksne kan tilby et barn i en vanskelig situasjon et sunt familiemiljø - enten for en kort periode eller for mange år. Og så må man bare "ta" den sorgen når den kommer. Det er stort behov for både fosterhjem og avlastningshjem i Norge, og det er jo veldig synd for de barna som faktisk ikke har noe annet alternativ enn institusjon pga. fosterhjemmangel.

Syns det høres dyrt ut..

Bruker aldri paraply, man har da vel allværsjakke

Helt enig! Men for å få til slik i det lange løp merker iallefall jeg at 12.000 i valpepris faktisk holder hardt for å få til det jeg ønsker innen oppdrettet. I lengden tar det hardt på sparepengene å gå med så saftig underskudd noen år på rad, og man har rett og slett ikke råd til å fortsette på den måten man helst skulle ønske som oppdretter. Alt av penger inn går rett inn på "hundekonto" til nye prosjekter innen avlen, men i det siste har den kontoen vært helt avhengig av regelmessig overføring fra sparekontoer (og her har jeg ikke med utstillinger o.a.) Ved større kull har jeg også klart å gå med overskudd noen ganger, og det gir en fin buffer til senere år, der ikke alt flyter like lett, mer utgifter, mindre valper etc. Det gir en også mulighet til innkjøp av nytt avlsmateriale, enten i form av hunder eller sperm. Men at de som år etter år bruker naboens eller sin egen hannhund igjen og igjen, tar 12.000-15.000 synes jeg ikke lar seg forsvare. Det virker dog på meg som om iallefall mange valpelkøpere er seg mere bevisst på hvor de kjøper valp, og gjør mer research før de går til anskaffelse.

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Men det skal da ikke gå utover valpekjøpere at oppdretter er uheldig eller bruker hannhunder langt unna? Jeg tok 13000 for valpen jeg solgte, fordi jeg ikke ville legge meg under hva de andre tok. Men da betaler vi påmeldinga til MH og betaler tilbake 500 kr når HD/AD er gjort. Da var også valpen øyelyst + at vi betaler ekstra for blodprøve og blodprøveoppbevaring, det slipper andre raser unna. Og at noen oppdrettere velger å ta mer betalt for valpen pga valpepakke? Man må jo ikke ha en kjempepakke. Men da skulle jeg tatt mer fordi vi sendte med to leker, halsbånd, lenke og 12.5 (eller er det 13 kg i posene?) TOTW? Det kunne da ikke falle meg inn, jeg kjøpte jo alt det frivillig.

Meesha vokser og gror! Jeg synes ikke at han virker så stor, og jeg har tenkt i flere dager på å måle høyden på han, men det rotes alltid bort i noe annet. Og vi må liksom være to for å holde loppa i ro Men han blir åpenbart større, alle vi møter utbryter overrasket "guri så stor han er blitt!" og jeg bare "jaaaa, kanskje...?" Vi er ferdige med valpekurs nå, litt trist, egentlig. Det har vært utrolig kjekt og jeg føler at jeg har lært utrolig mye. Ikke minst er det kjekt å få noen bekreftelser på at det jeg gjør er rett. Dette er min første hund og jeg har jo null erfaring fra før, og jeg har alltid vært veldig, veldig redd for å gjøre noe feil. Noen feil har det nok selvfølgelig vært, men det har vært en god følelse når vi har introdusert nye øvelser på valpekurset, og fremgangsmåten som brukes er akkurat det samme som vi har gjort her hjemme. Alle vi som var på vår gruppe på kurset er i en Facebook-gruppe nå, sånn at vi kan holde kontakten og møtes til turer, treff og lignende. Det synes jeg er veldig hyggelig Meesha fikk seg også en god venn særlig i staffen Dex på kurset, så det er nok kjekt for han óg. Meesha er begynt å miste litt tenner og å få litt nye. Jeg lurer på om det er det som gjør at han er fullstendig sprettloppe for tiden. Han har alltid hatt sine raptuser ute hvor skolisser helst skal tygges på (gjerne når vi går....), men for tiden er det nesten ekstremt. Og han hopper en meter opp i lufta fra stillestående for å ta båndet, også begynner han å dra med munnen. Heldigvis er det det største "problemet" vi har, og det løser vi (eller... forsøker å løse) ved å holde han fast med hendene til han roer seg. Så håper jeg det går over etterhvert Han er veldig søt når han sover... Ellers fungerer Meesha ganske bra i hverdagen. Det går fint å gå tur, han er snill med alt og alle, gjør omtrent aldri fra seg inne lengre og er begynt å si ifra om han må ut på ulogiske tider (f.eks. en halvtime etter siste tissetur). Jeg og samboer er blitt vant til å ha han rundt oss og han er blitt et familiemedlem (såpass at svigermoren sin har gitt han sitt eget teppe hjemme hos seg ). Han sover i sengen vår om natten stort sett, men jeg har knepet han i å heller velge sengen på gulvet et par ganger. Som valper flest har han sine raptuser, men roer seg på fanget. Også tygger og biter han, da. Mye. Men det går vel over det også God-morgen-suss Kongen på haugen! På tur i hjemmestrikka genser han har fått fra min svigermor Han er en herlig liten valp som sjarmerer de fleste, som tidvis irriterer på meg grått hår og som jeg er så vanvittig glad i at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg

I dag har jeg fått min andre tatovering. Denne gangen gikk jeg for en pusekatt som jeg fant på google Tenkte at siden jeg har en shiba på skulderen så burde katten få sin plass krøllet sammen ved foten min. Tok den på tatto-shappa på groundfloor i bygget jeg bor i (they just happen to be awesome!). Likte spesielt at hun ba meg stikke innom etter to uker slik at hun eventuelt kunne fylle på med svartfarge om hun ikke følte seg helt fornøyd. Føler det er litt trygt for meg at de viser at de legger stolthet i arbeidet sitt.

Tusen takk. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og alle som ble kjent med denne katten, ble utrolig glad i henne. 3 1/2 år siden hun døde nå, og jeg blir fremdeles på gråten av å snakke om henne. Hun hadde en personlighet som ikke kan forklares med ord. Hun var virkelig helt spesiell. Og utseendet hennes representerer veldig mye av det jeg syns er så flott med denne rasen; det robuste og ville kombinert med det majestetiske og selvsikre. Akkurat slik rasen skal være Klart, hun er ikke perfekt i utseende i følge rasestandarden, hvem er vel det, men hva gjør vel det for noe, når hun tross alt ser ut som hun gjør, og har en godhet i seg som kan smelte gråstein om til diamanter. Tusen takk! Rasekatter er ofte lettere å få til å være innekatter enn huskatter, fordi de er litt mer "tukla med", og mindre "ville". Det vil nok ikke være noe problem å holde en skogkatt som innekatt, bare de er vant med det fra de er små

Slikt som dette synes jeg er provoserende. Og jeg begriper ikke at folk går på det.

Jeg er HELT uenig med Renate. Jeg fikk helt vondt i magen da du var så åpen om at moren din hadde dødd, og synes ikke du skal ta det med. Det at du sier at du har reist vekk for å ta del i det praktiske etter dødfall i nær familie er mye mer profesjonelt, og du kan heller fortelle mer om det, gitt at de spør, på et intervju. Jeg ville også droppa å ta med en del av de fritidsgreiene, det kan du heller legge til under "annet" på CV'en din. Ga akkurat dette tipset til en som kontakta meg: Når du skriver søknaden din, husker du på at mens CV'en er den kliniske beretninga om din gjøren og laden, har du i søknaden mulighet til å vise hvem du er ER, ikke bare hva du har gjort. Jeg ville unngått å skrive noe særlig om innholdet i stillingene du har hatt (for det står jo i CV'en, sant), men fokusert på hva du lærte, hvordan du opplevde de rollene og hva du føler du bringer til arbeidsplassen. Lykke til!

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer ukjente "nye" linjer for å bygge opp en helsemessig mer robust rase, uten å miste rasetypiske karakterer. Vanskelig rase å drive oppdrett av, fordi den har blitt så ekstremt populær de siste årene, og "alle" skal avle på dem, og det er lite interesse for samarbeid mellom oppdrettere. Men jeg håper den bølgen gir seg snart, og at ting blir bedre framover. Dette er hvertfall noe jeg brenner veldig for! Må bare legge ved et bilde av en av mine tidligere katter, Lilo. Hun lever dessverre ikke lengre, men hun var HELT spesiell, og selve forklaringen på hvorfor jeg elsker denne rasen så høyt. Vakker utenpå, og helt ubeskrivelig vakker på innsiden.

Ja, jeg skjønner at det må komme som et sjokk hver sesong at bikkjer med dobbel pels, som fint kan bo ute under polare forhold, røyter.

Se hva Eine fikk i posten i dag Ei hundevenninne som har strikket til ham. Han ble veldig glad for å få sin helt egne ull! Han elsker ull, nemlig, men helst å bære i munnen og ikke ha på

Men altså, lapphundene på sonen virker da ikke som gale troll liksom. Selvom mange sier voksen hund er tryggere er det jo ikke det, Issi ble ikke fremstilt som et nervevrak som tisset på seg liksom

Update: Da har jeg pratet med samboer, og nå er Ozu og jeg påmeldt.

Det vokser! la det fra meg i fjor men tatt opp igjen (begynt på nytt) Lært av tidligere at døden er å sette sammen alt til slutt, så monterer etterhbert som rutene blir ferdig:) http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=125&d_id=3&lang=no

Skal ikke banne på det, men jeg vil tro det er stedet hvor du finner mest smertestillende Folk er vel lure å holder munn om det.

Fikk kjæresten til å sy inn tråder på flodhestblomstene for meg i går, mens jeg lagde dem .

Ja, og det er nok der jeg anker aller mest. Jeg kjenner flere som er fosterhjem og som har opplevd det også. Så, ja.. Men selv om det er vondt har jeg inntrykk av at alle synes det er verdt det. Ja, PRIDE-kurset skal vi definitivt ta. Håper vi får mer magefølelse da

I morgen blir Donna 1 år, så fort tiden har gått! Hun er den enkleste valp vi har hatt noensinne. Noe med fører-orientert, ble sagt over her. Ingen valp og hund, har gitt oss så mye latter. Den første var møtet med katten. Donna oppdaget at det fremmede, skremmende, dyret, forvandlet seg til en "hvesende slange" straks Donnna halset. Når Donna rykket tilbake, satte seg, forandret "dyret" seg igjen (Ja, hun hadde aldri sett en katt før). Tredje gangen Donna halset, og katten ble "hvesende slange", knekte hun koden. Snille pusen som snuste og slikket på snuten, ble "farlig hvesende slange" Donna sluttet å gjø, og vips forvandlet den seg igjen. Leken kunne de holde på med i halvtime. 5 mnd gammel ble Donna angrepet av en liten, hårete, hvit blanding, der en ikke ser ører, øyne, hale, i fleksi-line, selvsagt min feil, jeg ble livredd, tenkte "hvor lang er den linen"! Rekker hunden helt fram, da kverker Donna den. -Er låsen ødelagt eller!? Eieren visste vel ca hvor lang den var, en meter foran Donna var det ikke mer å gå på. Og jeg hadde mitt svare strev, å holde henne tilbake, ho var råsterk, allerede da. Den slags episoder en kunne gitt en million, for å ha gjort om igjen. Eieren stod og lo "er det en valp" (og jeg grrr.... det er det ja). Dro sin etter seg, halsene i båndet, mens jeg stod og holdt min over skuldrene, ikke bra det heller antakelig. For dén, ene episoden, har vi trenet "tusenvis" av timer for a unngå aggressive utfall mot små, hvite, hunder, i BÅND. Løse, reagerer hun ikke på. Vi er ennå ikke i mål, skal få hjelp til dette nå. Annen vittig ting: Spørs om Donna er en smule over-lydighets-trent her hjemme i huset. Finns ikke ei dør, hun passerer, uten sette seg pent ned og vente. Vi har fått en hund, som er en engel i huset, enn så langt, hun er jo bare ett år gammel, ennå. Jeg takker meg selv, som stusset, fra dag 1 vi fikk ho i hus, hm... hva er dette... litt av en frekkas, masse energi, og "den mest dominante valpen i kullet". Og fikk SÅ mange gode tips og råd i tråden over her! Donna har påvirket vårt hundehold, til svært strikt, konsekvent. Slakker heller på tøylene når ho er to og et halvt. Har tatt "dugnader" etter avtale, alle tobeinte familiemedlemmer, fra og med nå... skal hun tas av den hoppingen (gledeshilsen á la ulveoverfall). Så ser vi hvor lærevillig ho er, to dager, syv-åtte repetisjoner. Nå logrer hun med halen. Og, for ikke å glemme: For å få en god hund, må du ha et godt grunnlag å jobbe utfra. Vi har trent veldig, veldig mye med jaktinstinktet hennes, avbrutt jakt-kom/hit, når hun er i gang med jakt på kaniner elle små gekkoer eller fugl. Og masse mer. *Love you Donna* Og Takk til sonefolkas erfaring og engasjement! Hittil!

Skogkatt, ikke skogskatt

Nuka oppfører seg litt forskjellig, men som oftest er hun veeldig trøtt om morgenen. Dersom hun hører en lyd ute eller får øye på noe i vinduet, daa er hun på vakt og lager stor ståhei. Da er det bare å stå opp. Kanskje egentlig veldig greit, for da står i allefall jeg opp til riktig tid MEN.. som oftest er hun veeldig trøtt og sløv - se på dette: Man får så sinnsykt lyst å ligge leenge å kose med et sånt kosedyr - som til vanlig IKKE er så rolig og kosete Og da blir man som regel for sen til jobb... Også ligger hun i de rareste stillingene når jeg våkner om morgenen. Enten ligger hun som et menneske - med hodet på puta, eller så har hun presset meg til enden av senga - mens hun selv opptar nesten begge putene. Nesten like spennende å se hver gang jeg våkner

Gjør det du synes er best, men jeg hadde ikke forsøkt på kvelden de første gangene. Ny mat gir gjerne magevondt, iallefall om de har slitt med magen fra før. Jeg hadde forsøkt å gi på morgenen, så slipper natten bli ødelagt av kolikk.

W: Om de er sultne så gi de litt grøt, det skal jo ikke være hovedmåltidet ditt og barna dør ikke av det Og du, ikke bekymre deg for at de ikke sover om natta om to mnd. Det er litt ekstraordinært når de ikke sover hele natta etter ett år tenker jeg. Helle sov hele netter fra hun var knappe 2 mnd, mens Mads med sine utfordringer sov ikke hele netter før han var nærmere 5 år. Det er så individuelt at du kan risikere å få en sovegutt, mot en annen våkengutt.

Har to sibirkatter Calvin (den røde) og Silvana!

Glemmer helt å oppdatere her.. Men med meg går det sakte, men veldig bra! Jeg ser tydelig forskjell, samt at jeg kjenner det i hverdagen Har ikke hatt særlig til sprekk heller, har unnet meg litt godis i ny og ned, men svært begrenset og sjeldent. I helgen hadde mamma kjøpt inn smågodt, jeg ble kvalm etter 7-8 biter - jeg som kunne spise flere never meg godis tidligere uten å bli kvalm Kostholdet er generelt bra, aktiviteten går litt opp og ned - men fortsatt bedre enn tidligere hvor aktiviteten bestod av rusleturer med Khela. Nå er underlaget ubehagelig å jogge på (litt glatt her og der), så venter med det til jeg får summa meg til å kjøpe brodder.

Bilder. Glemt det gitt. Liten tass som hadde funni seg ekstra valpene til Sasha. For jada, hun klarte å få innbillt drektighet. Blir jo ikke helt det, men like fullt, hun adopterte 2 ekstra valper en ukes tid. Måtte fjerne løpetispen jeg hadde her hjemme, og da var alt greit. Noen tar livet mer med ro enn andre. Bruke søsken som pute funker fint som søren det. Mat falt ismak første gang. Skålen forsvant under der. Hehe. Veies i bakebolle Funker det, selv om det er blitt litt dårligere plass med tiden. Så de må velves utav igjen fordi de stort sett sovner oppi der. Fått virret rundt i stuen. Og det er da grådig morro. Godt det står splett nytt teppe i gangen som skal skiftes ut når tassene har flytta.

Mange stander har kortautomat, men det er også en minibank inne på messa hvor du kan ta ut kontanter.

Ut å filme!

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Chicka fikk løpetid på et av kursene vi var på. Jeg ringte instruktøren og hørte etter om jeg skulle komme og det skulle jeg. Fikk beskjed om å ikke si til noen at hun hadde løpetid, og da han sa det på slutten var det flere som både overrasket og stolte over hannen sin. Alle oppførte seg fint, et par var litt mer surrete, men instruktøren mente at hadde eierene fått vite det fra begynnelsen så hadde sikkert hannene blitt verre pga kroppsspråket til eier.