Leaderboard

Synes det er veldig bra at det kommer på nyhetene sånn at det kanskje når ut til litt flere.

Vet dere hva folkens? Fra 1. November får jeg den daglige omsorgen for datteren min. DET hadde jeg ikke trodd for bare et år siden

Jeg synes det er fryktelig frekt å gå inn uten å banke på! Tenk om Ida sov og dere hadde muligheten til å ta en kjapp en på sofaen! Håper hun hadde lært leksa si da!

Bazinga!

Mari har fått konditorfarger i posten. Sjefen befaler rosa muffins Vi lager melis Beundrer verket Ooog, nyter resultatet. Håper voksne og barn har hatt en finfin lørdag, og måtte vi alle få en lang og fredfull natt.

Jaaa, mange! Gubben var på vet. høgskolen, der Jippi ble brukt til undervisningen vet. studenter innen reprodusksjon. Før de hadde tatt et eneste bilde utbrøt læreren "Hun er drektig ja, SE på det blikket!" Deretter ble hun løftet opp, og de studerte både mage og patter som tydelig viste at Jippi var indeed drektig. Deretter øvde de litt på palpering, og der fant de også valper gitt. (Jippi nøt forøvrig all oppmerksomheten og klåingen ) Deretter ble UL tatt, og de talte med sikkerhet 4, most likely 5. Så får vi se hva sluttresultatet blir, kan jo bli både mer og mindre. Så da VET vi (selvom jeg har vært rimelig sikker) at her ER det små Jippi-Kamarer. JIPPIIIIIII!

Nei. Det Nuch er et kvalitetsmerke på er at FORELDRENE er gode avlsdyr, som gir god eksteriør kvalitet på avkommet. Det er ikke en helsetest, ei heller en mentaltest, dessverre. Selv om det nå blir både strengere og mer fokus på både helseaspekter og mentalitet enn det har vært. Å reise land og strand rundt garanterer deg IKKE en Nuch. Har du en ræva dårlig hund uten egenskapene til rasen så vil du få blått, blått og blått, om du er så heldig, og ikke ender med en gul eller tilogmed en grønn. Men det er helt klart forskjell på hva dommerne vektlegger. Noen fokuserer veldig på tenner, og trekker mer ned på min tispe som mangler fire tenner og gir henne blå. Andre ser de gode egenskapene hun har opp mot tannmangelen (som er vanlig på rasen, opp mot 70% har tannmangel/tannfeil, uten at det er noen unnskyldning for å avle på hunder med tannmangel selv og/eller i slekta, selv om ikke alle kan utelukkes), og ser at de egenskapene som er viktige for henne som hund og opprinnelig formål ikke svekkes av at hun mangler de p2-ene, og da får hun en rød, eller tilogmed ck og cert. Jeg har tilogmed valgt å avle på denne hunden med tannmangel, fordi jeg ser hennes gode egenskaper opp mot det, hennes gode helse, hennes gemytt og væremåte, og at hverken foreldre, heøsøsken eller halvsøsken har tannmangel. Så mye dårlig avl kommer ikke bare av utstillinger og dommere som setter opp hunder som har trange neseganger eller mye bløtvev i ganen. Det kommer minst like mye av oppdrettere som velger å avle på hunden sin på tross av de feil de vet de har. Noen har mindre alvorlige feil, andre kan ha store feil som svekker hundens helse. Men det er alltid oppdretter og hannhundeiers ansvar hva de bruker i avl. Ikke dommeren som ser hunden i 3-5 minutter i ringen, der den kanskje presenterer seg selv supert, uten plaget eller problemer. Den kan likevel ha problemer med å gå en times tur i skogen hjemme. Eller hate barn. Eller få ekstreme allergiske reaksjoner hvis den spiser fisk. Eller klikke på sykler og biler og være liiiivredd for nyttårsraketter og skudd. Alt dette vet dommer INGENTING om de få minuttene de ser hunden. Men at de skal slå ned på hunder med trange neseganger, hunder som ikke klarer å løpe to runder i ringen uten å pese som en hvalross og på hunder med dårlig mentalitet i forhold til rasestandard er helt klart. Men de ALLER fleste dommere VIL at rasene skal være sunne og friske. De har drevet med hund i mange mange år. De har god kjennskap til oppdrett. Det må de for å kunne bli dommere. De må godkjennes av raseklubbene for de rasene de ønsker å bli dommere for, samt av NKK, og dommere som har dem med som aspiranter i ringen. De har et genuint ønske om å gjøre noe bra for rasene. For du tjener ikke mye penger på å reise land og strand rundt for å dømme fra 09.00-14.00 lørdag+søndag, gjerne 80 hunder hver dag, både innenøands og utenlands. Det er en livsstil, noe de brenner for. Og jo, det ER mye bedre her enn mange andre steder. Her ser jeg som regel alltid tilsynelatende friske, oppegående og trivelige hunder bli satt opp. Jeg kjenner flere dommere (på andre raser enn mine egne), som slår HARDT ned på uønsket mentalitet, som slår ned på overvekt, som slår ned på dårlig kondisjon, og som slår ned på tydelige helseproblemer. Men en dommer er ikke en veterinær. De kan ikke fastslå mengde bløtvev i ganen. De kan høre på når hundene løper, og de kan se an hvor mye de orker å løpe rundt i ringen før de peser. De kan se an trange nesebor, men de kan ikke se om hunden har et problem med det i sommervarmen, eller når den løper løs på tur. De har de 3-5 minuttene i ringen. Min konklusjon: selvsagt skal ikke hunder med pusteproblemer eller andre synlige helseproblemer settes opp i ringen. Ei heller hunder som er mentalt dårlige. Men det er først og fremst en eksteriørbedømming. Og lengden på snuten på en bulldog har IKKE nødvendigvis mye å si for om den har pusteproblemer eller ikke. Det har like mye å gjøre med trange nesebor og mye bløtvev. Men det største ansvaret har oppdretterne. Vi vet svært godt at vi IKKE tar til oss alt dommerne sier. Vi vurderer hver enkelt kritikk og hver enkelt plassering. Men det er eieren av hunden som kjenner hunden best. Det er vi som vet hvilke helseproblemer, eksteriøre problemer og mentale problemer hunden eventuelt har. Det er vi som vet hvilke positive egenskaper den har. Det er vi som kjenner til foreldre, søsken og annen familie, og helseproblemer der. Det er vi som må ta avgjørelsen. Ikke hva en dommer sier om resultatet av parringen mellom foreldrene til din hund. For det betyr ikke nødvendigvis NOE for om din egen hund er godt avlsmateriale. Det sier derimot, om din hund og alle dens søsken, og andre avkom etter foreldredyrene, blir champions eller får gode resultater, at det ligger gode ting eksteriørmessig i linjene. Noe som kan ha noe å si for om din hund vil gi eksteriørmessig gode valper. Men mentalitet og helse utover det må man ta ansvar for selv. Og der er det mange feiler. Både privatpersonen "Kari" som har sitt første kull på hunden sin med naboen "Ola"s blanding fordi de er så søte sammen, uten å ane at de burde øyelyse fordi faren OG moren til blandingen hadde katarakt, og også moren til Karis hund hadde dette. Men det vet de ikke fordi det ikke er papirer på blandingen og Kari vet ikke om NKK og Dogweb og sånn. Karis hund har også patellaluksasjon men det vet de ikke om, den bare hopper på tre ben av og til. Og så har du oppdretterne som ikke tester.. Hvorfor synes jeg er vanskelig å forstå. Når man vet om alle testene som fins. Kanskje de bare tenker at det er ikke så farlig, eller kanskje de tenker at deres hunder har jo ikke sånt. Eller kanskje de bare ikke tenker på det. Kanskje de bare er skikkelig useriøse. Kanskje, når de avler på syke hunder eller hunder med arvelig sykdom i slekten, at de er litt kennelblinde og tenker at hunden har så mange andre gode egenskaper, er ikke såå farlig. Også har du alle de gode oppdretterne. De som gjør research, planlegger, forkaster hunder pga småting som gjør at det bare ikke føles rett å bruke den hunden i avl. Og så finner de den rette tispa, og den rette hannhunden, med friske linjer, de har helsetestet og mentaltestet i huet og ræva. Og så får de likevel en allergisk valp. Eller en mentalt ustabil valp. Eller en eksteriør feil, som stående ører på whippet. Eller kryptochide valper. Eller patellaluksasjon på en valp etter patellafrie foreldre med ingen patella i nærmeste slekt(foreldre, søsken osv). Man vet aldri. Man skal ikke dømme for hardt før man vet bakgrunnen. Men at man bør helseteste, diskriminere og være kritisk, er helt klart. Og at man bør være enda nøyere på hva man kjøper. Og ha forståelse for at uventa ting kan dukke opp.. Edit: og dette føler jeg det begynner å bli enda mer fokus på. NKK går strengere ut og lager retningslinjer dommere skal følge ifht helse. I Sverige gjør de det samme. Men kjøperne må også bli mer kritiske, ellers vil det alltid være noen useriøse som bare ser profitt og at "det er ikke så farlig, MIN hund er jo så søt og snill at den må få valper." Og det synes jeg er bra at det blir mer fokus på.

Vi kan jo håpe at det vil bli bedre i forbindelse med de nye RAS dokumentene, i GD klubben er det allerede advart om at det er endel oppdrettere ikke kommer til å like å høre (jeg tipper det går mest på det mentale) og at man må belage seg på strengere avlskriterier enn det det er pr idag ( ) Det er allerede slått fast at det begynner å nærme seg matadoravl på enkelte hunder (begge kjønn) samt at snittinnavlsgraden sakte men sikkert kryper oppover etter å ha vært grei (under 6,5) i over 20 år.

Pleier å ta med Casper opp i barnehagen jeg jobbet i før (og jobber i når jeg kan), og det er alltid veldig populært! Casper synes og det er koselig, snille gullet mitt, han står bare helt stille og lar seg bli klappet, ellers så slenger han seg ned på ryggen hvis noen begynner å klø ham på brystet eller magen (umulig å holde seg på beina da, ifølge Casper). Benyttet også sjansen til å bruke de høstede jordene, stor stas Det som er litt komisk er at når vi er hjemme har Casper et mye travlere program enn meg, det er lekevenner som skal møtes hver dag Casper har fått seg en ny venninne, Fleksi heter hun. Datter av Shlush og Ceccy her inne sin Nico og Era Husker ikke helt hvor gammel hun er jeg, men rundt 10-11 mnd kanskje? Running Spot's Absolute Amaxing, Fleksi Ja, han er det, men det er nok egentlig fordi han løper der det er mest å snuse på tror jeg. Skulle gjerne sett at han løp litt mer på midten noen ganger, men jeg får heller bare justere meg etter ham, og kjøre så langt til høyre jeg bare kan og

Du har en Jippi, så mangler du en ki-yay! Da må man nesten ha en tredje også men det egner seg nok ikke, men tenk å rope på alle tre i skogen da!

Det var jo en genial idé! Hva med å vrenge av seg klærne og late som man er godt i gang når man hører det går i døra!

Enig med de andre om at bonden må ta ansvar. Jeg ville også prøvd å invitere svigermor. Typ: " det passer dårlig nå, men kunne du tenke deg å komme en tur kl 17 og passe henne litt i mens jeg vasker opp? " eller noe sånt. Jeg tror neppe hun er sånn for å demonstrere, jeg tror heller at barnebarnet er så stort for henne at hun ikke klarer å holde seg unna. Alle besteforeldre jeg har snakket med sier at det å bli besteforelder nesten overgår å få egne barn. Vi trenger ikke hund , vi får all pelsterapi og mas vi trenger fra denne her. Elskebasken til Ask . De krangler og koser om hverandre.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke det er INNLYSENDE at man trenger nesebor for å puste? De hundene ser jo etterhvert helt kørka ut også, det er jo ingenting funksjonelt.. Legger ved et bilde av engelsk bulldog skalle fra 1890 - da bulldogen var arbeidshund, og 1939 - utviklingen begynte forholdsvis tidlig? Håper håper håper at utviklingen snur, og man kan fokusere på helse!

Den kommer jo til å bli hetende Reka....

Weeeeeeeeeeeee!

Balsam, lukter dritgodt. Putetrekk fra Kremmerhuset. x2 Og to av denne, også putetrekk fra kremmerhuset. Dritkule saus-skåler fra The Krusiduller. Digger disse! Skilt fra The Krusiduller. Kaffekanne fra Kremmerhuset Gulv og vegger. Fra Fix tror jeg det var. Verdens kuleste lommebok EVER, kjøpt på Dorothea Interiør og klær.

Takk for det altså tro meg,jeg kan fortelle om og om igjen rundt dette temaet Først kan jeg svare litt konkret på spørsmålene dine, etterpå kan jeg skrive litt generelt! Jepp de som er leveringsklare har stort sett nye eiere når de reiser herifra, men noen av dem har også reist herfra selv om nytt hjem ikke har vært klart. For oss kan de egentlig bare være her så lenge de trenger, men jeg tror db tenker litt sånn at det ikke nytter å fylle opp altfor mye her heller, så da rydder de plass til yngre kattunger som trenger plassen mer. Og så blir de andre flyttet til brakka eller nytt fosterhjem Men med WIng sa jeg faktisk at vi bare kunne ha henne tiden ut, ikke aktuelt at hun får dra en dag før hun absolutt må Vi har også sagt at det er mest praktisk med morløse, pga vi har egne katter selv, så da kan det bli veldig mye stress for våre om vi tar inn en fly forbanna kattemams med mange små! Men selvfølgelig tar vi inn både kattemor med unger og voksen katt om db skulle ha behov for det. Men det mest praktiske for vår del, når vi har en del dyr selv, er morløse! Vi hadde inn en mor med kattunger over en fire dager. Gikk veldig fint, men hun kunne ikke være i stua, for hun var fly forbanna på våre. Det aller beste for pusene er jo selvfølgelig en kattemor! Heldigvis har vi voksne katter, så de lærer kattespråk og hvordan man oppfører seg generelt gjennom dem! Med redde kattunger må man rett og slett være med dem så mye som mulig, ta på dem ved enhver anledning og snakke! Mye! Det har vist seg å funke veldig bra for oss hvertfall. Jeg vet av enkelte som faktisk setter seg ned og leser bok høyt for kattungene, på den måten blir de kjapt vandt til stemmen og nærheten! Med Melis måtte vi bruke litt tvang også, men det trengte vi ikke på søstra, hun forsto raskt at vi var snille og betydde noe bra. Melis brukte lang tid, og er faktisk fremdeles litt usikker i enkelte sammenhenger. Samboer satt på rommet sammen med dem i vel to uker konstant omtrent. Vi sperra av alle muligheter for å gjemme seg, utenom inni et nattbord og i toppen på et bur. Dette fordi han gikk mange hakk tilbake tvert han fikk sjansen til å gjemme seg. Veldig vondt å se dem så redde, og samtidig nekte dem å komme seg unna. Men alternativet er jo mye verre, så man må ha litt steinhjerte akkurat der. Per i dag er Muffin et hundre prosent avhengig av oss, og krever mye oppmerksomhet. Broren oppsøker oss ikke når vi er på stua, men på soverommet elsker han kos og ligger i armkroken gjennom natta Ellers litt sånn generelt. Nå har vi jo 4 kattunger som kom hit rundt 3ukers alder. Det er mye arbeid. Altså helt ekstremt. Fordi man må gå inn i rollen som kattemor. Det å være firebarnsmor kan enkelte dager være så slitsomt, at jeg kan ikke beskrive det engang Spesielt når alle skal ha mat samtidig, midt på natten, kanskje har en eller to av dem tråkket i bæsj samtidig også. Da er det flott å være fosterhjem altså Men det finnes ikke bedre belønning når de, etter å ha fått mat og vask, ligger i fanget og maler mens de ser på deg med all verdens trygghet og visshet om at du er den de stoler på og legger sin lit til Får tårer i øynene hver gang! Nå prøver jeg å venne dem av nattesflaska, men hjelpe meg altså. De finner måter å komme seg opp i sofaen uansett hva jeg gjør. Og så kommer de med hyelstemmene sine, klørne ute og tramper rett i fjeset på meg. De skal være glade for at jeg ikke er morgengretten, for til og med jeg blir litt frustrert da altså! Samtidig blir det ekstremt menneskekjære katter av det! Eru er jo tryggheten selv, han ble jo flasket opp fra han var to uker, og det er en fantastisk fin katt altså. Andre ting er jo at man på et eller annet nivå må prøve å oppdra dem litt, før de reiser videre! Feks ikke gå på bord og benker, ikke spise planter, ikke tygge ledninger og klore på møbler osv. Det er ikke så lett i et hjem der de fastboende kattene får gå hvor de vil sånn sett, men vi prøver så godt vi kan da! Hittil har vi klart å få alle til å slutte spise på ledninger hvertfall, det er jo på en måte det viktigste da! Du putta på en femmer gitt Bare å spør mer om du/dere lurer på noe! Forøvrig, nå kan det se ut som vi må roe ned inntaket, får håpe det roer seg litt av seg selv nå, etter sommeren. For Calvin, ene fastboende katten vår, har fått litt dårlig atferd siste tiden. Håper virkelig ikke at det er pga alle kattungene som kommer og går (25 siden begynnelsen på juni ), men det er en sjanse for det. Er under utredning hos vet da. Vi får se. Vi klarer nok ikke slutte hundre prosent. Dette gir meg så utrolig mye, så da må vi bare prøve finne løsninger for både oss og han! Han elsker forøvrig kattungene da, og er verdens beste onkel for dem Og så slenger jeg på et rykende ferskt bilde av Aske og Risanna! Aske er verdens beste fostermor

Tusen takk :D Her kommer noen bilder fra i dag

For en schäfer - helt sikkert, Men det er jo ikke optimalt bevegelsesmønster for andre raser... For meg, som også har en arbeidende gjeterhund som utgangspunkt, så ville jeg ikke likt å se en som må bruke uforholdsmessig mye energi på å løfte bakbena så høyt opp at knærne nærmest treffer brystkassen (pga de forholdsmessig høye hasene). Det er vel ingen andre gjeterhunder som er så ekstremt vinklet bak som schäferen - noen har faktisk relativt moderate vinkler både fram og bak (f.eks. belgerne). Likevel har en konstruksjon som gjør dem kapable til å gjøre et like enegikrevende arbeid som schäferen var konstruert til å gjøre (og da var de heller ikke så ekstreme). Så tja - showmessig = Yes! Effektivt - ja jøss - det går sikkert unna! Energibesparende - tja, kanskje ikke? Susanne

Jeg har bare lyst til å si at jeg synes dere er utrolig flinke som får til å gjennomføre dette, er så fleksible mht påmeldinger og stiller opp og fikser og ordner! Lykke til i morgen - jeg er med dere i tankene .

Funnet, så tråden kan slettes.

Fryd

Ace er 4 uker i dag og veier 1055 gr.Vi har klippet klør i dag og forbena gikk bra,men når vi kom til bakbena kom han plutselig på hva han egentlig synes om det Vi har i dag prøvd oss på oppstillingsbilder og slike ting er veldig slitsomt synes Ace..Så når han hadde utforsket leiligheten og prøvd seg på oppstilling så sovnet han for det var slitsomt det..

.... egentlig tipper jeg at om avisene ikke hadde skrevet om dette og slått det stort opp, så hadde vel de færreste husket at det er mulig å snoke... .

Nå har vi vært litt stille, det tar på å være matmor for en valp på 10 uker Litt frustrert til tider, men nå er det bedre igjen, det kommer nok flere ganger hvor jeg ringer gråtende til mamma, men vi står han av, vi finnmarkinger. Keiron er 11 uker nå og her er oppstillingsbilder tatt i går, med god hjelp fra leverpostei boksen Bedre denne uka ja. Så kommer en liten bildespam med litt ymse bilder fra uka; Future spor hund? Jeg greide en morgen jeg var trøtt å hive frokosten i vannskåla til dyra. Litt for trøtt, jeg gikk å sov en time til jeg Hallo? Fra oppstillinga i går Snø Keiron Ut på tur

Alle går en og en i lp/rekrutt, og det går så bra så Ingen er der for å ønske noen vondt og det er jubel i taket når ting går bra I lp kan du godt bruke godbiter og ekstrem jubel og glede, men da gir jeg ikke høyere enn karakter 5. Jeg vil da også si hva jeg ville gitt om du ikke hadde gitt godbiter. Dette gjelder ikke for de som går i rekrutt, tror AnetteH har noen andre regler der Skal du starte LP en, så sier du bare i fra at du aldri har gjort dette, så vil jeg veilede deg hele veien Regelverket finner du her: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Regelverk-for-lydighetsprover.pdf Om du vil har du hunden inne og ta med noe å sitte på. Det er oppvarmet hall så en trenger ikke å kle på seg så voldsomt. Parkering er rett utenfor hallen

Synes det tredje egnet seg utmerket, veldig unikt hundenavn

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole på at du vet best, og du må fortelle ham at du vet best. Hvis han skal få bestemme at han IKKE føler for å bli tatt på eller gjøre de øvelsene, så ender du med en hund som biter hver gang han ikke føler for noe. Om det er at han ikke føler for at et barn klapper ham eller om det er at han ikke føler for å bli dyttet vekk fra fanget til noen. Såklart, han MÅ ikke bli sånn. Men nå har jeg vært borti mange hunder etter korsbåndoperasjon, og INGEN har uttrykt sånne meninger som din, ei heller har noen fått lov til det. Det er IKKE så vondt når de får smerteplaster og metacam. Jeg vil heller tro det er redselen for at det skal gjøre vondt. Laser funker ikke over lang tid. Det funker til å øke blodgjennomstrømming og dempe smerte og inflammasjon. (Har selv brukt laseren vi har på jobben på senebetennelse i armen, helt supert!!) Men det varer bare så og så lenge. Edit: altså, det hjelper jo på helingsprosessen, det går fortere, og det blir mindre smertefullt enn det ellers ville vært. Men det fjerner jo ikke all smerte. Hadde dette vært min hund, så hadde han fått grei beskjed om at å bite IKKE er ok. Han kan godt få si ifra at han er redd for ting og redd for at det skal gjøre vondt. Men DU bestemmer. DU skal fortelle ham at det ikke er noe å være redd for, og at det ikke er så vondt at han dør. Når du forstår deg på og synes synd på så sender du jo ut MASSE vibber om at "dette er dritskummelt, du har helt rett, forsvar deg selv!" Ta deg sammen og se at dette er en hund, selv om han veier omtrent ingenting. Hvis du hadde en rottweiler, hadde sånn oppførsel og å "bite seg ferdig" for å få ut frustrasjon vært en ok oppførsel da..? Behandle ham som den hunden han er, vær så snill. Ikke som en bitteliten baby som trenger trøst og kos og "stakkars liten"-vibber. Unnskyld om jeg høres veldig streng ut, men, du diller for mye. Rett og slett. (Onkel har en chihuahua som var så "skeptisk til fremmede", satt på armen og knurra og bjeffa på alle som kom bort. Jeg stakk hånda oppi trynet hans og koste ham på halsen til han slutta å "bite" på meg, det var ingen ordentlige bitt. Da holdt han brått kjeft gitt. Og så løfta jeg ham over til meg. Det var det visst ingen fremmede som hadde fått lov til av hunden før, å ha ham på armen altså. Han hadde heller aldri sluttet å bjeffe på noen så fort før. Vi ble bestekompiser i løpet av ett og et halvt døgn, den tiden han var hos meg..)

Meget godt poeng - lurer på om ønsket om "åpenhet" er like viktig den veien, jeg... LOL

Jeg sjekker ikke andre, og mener at dette ikke er opplysninger som trenger å ligge ute. Jeg leste en plass at man måtte logge inn for å sjekke skatteopplysninger nå (?). Hva med å gjøre det sånn at jeg får en melding med fullt navn på de som sjekker meg? Siden vi er inne på at ting skal være offentlig... Lurer på hva "kikkerne" hadde sagt om det

Dette er en film fra 80-tallet, så ting har muligens endret seg, men JEG synes denne hunden har gode bevegelser.

Pappa var en slik en som ikke ville diskutere saken engang, i sitt eget hus ville han bestemme selv. Nå er det ingen som røyker inne lenger, rett og slett fordi vi tok kampen. Sett dere ned, og legg frem alle argumentene for uterøyking, og da spesielt hundeproblemet og inneklima. Du kan også begynne å gå ut selv om han ikke gjør det (enda), og gå frem som et godt eksempel. ****** udigg å komme til et innrøyka hjem som gjest også. Merker så godt forskjell her i heimen nå som ingen røyker inne.

OK? Donna+Geit=Sant

Jeg synes det er mye lettere å lære en valp til å gå pent i sele fra de er små, enn å bruke halsbånd. Det er bare plagsomt med kobbelet som havner over hodet, mellom benna, på feil side av halsen, kiler øret, osv. I tillegg slipper man å være redd for nakkeskader.

6 sider om assholes - bare på sonen Får dele jeg også da Småsnuserrumper er små og nette: Egentlig bare skikkelig synlige om de inntar avslørende posisjoner: Men jeg har sett noen hanner med større koøyer da

Utrolig flott labrador!!! Og han høres ut som en drømmevalp jo!!

Sorry altså, men når man går til homeopat eller hva som helst annet enn veterinær med et dyr med åpent brudd og i tillegg tror på at det hjelper og sette foten i en bøtte med blomstervann(hvordan får man egentlig gjennomført det?) Da er det ikke bare homeopaten det er noe galt med altså.. Problemet her er vell kanskje like mye at man kan drive og tittuelere seg uten noen spesiell eller relevant form for utdanning. De fleste mennesker setter ikke all sin lit til alternative metoder hverken av det ene eller andre slaget, og de fleste alternative behandlere (med eller uten utdanning) ber ikke folk om og sette åpne brudd i blomstervann, de ber de om og gå til lege/dyrlege. At det finnes syke folk i denne gruppen som i alle andre folkegrupper synes jeg er lite relevant egentlig. Utover det, interessant diskusjon, jeg skjønner hva alle mener og må si at jeg kanskje ikke har veldig mye tro på homeopati nå som jeg vet hva det faktisk er, men samtidig så tenker jeg litt som raksha at viss det kan hjelpe så er det ikke så nøye egentllig, og om så det bare er placebo, hva så? Kroppen har mange funksjoner og jeg tror ikke man skal kimse av hva vi kan sette igang med signaler fra hjernen, selv om jeg skjønner at det ikke er noe som er bevist eller noe som garantert fungerer på alle osv.

På tide med en ny oppdatering? Ting har egentlig stått på stedet hvil, med flere gode dager innimellom. Så reiste vi på ferie og SD passet Putle. Putle ville ete grisen og kattene, så de måtte shippes avgårde til foreldrene sammen med tre av fire hunder. Herregud for et spetakkel vi satte i gang, det er litt flaut at andre må snu livet sitt opp ned for den teite lille bikkja. I tillegg hadde hun fått løpetid og blør overtalt... Da jeg hadde levert henne så var jeg bare sur på henne fordi det ble så beskrivende for hele prosjektet følte jeg, og Marimannen ville at vi skulle prate om hva vi skal gjøre med henne. Sucked. Får oppdateringer fra SD hele veien, ene turen hadde hun stresset verre enn noen sinne, da beskriver hun det jeg ser, hun peser slik at hun hveser og det høres bare ut som hun er syk. Men etter noen dager så skjer det noe. Hun lander. Får bilder av en ikke-pesende Putle og kjempepositive oppdateringer! WTF? Nå skal det sies at Putle er veldig glad i SD, kjempeultraekstra glad i henne. Men det var ufattelig godt å høre at den hunden jeg har sett under der faktisk kan komme fram også utendørs. Etter 5 dager så kommer vi hjem igjen (nå på søndag) og ganske fort ser jeg endringer jeg også. Tisseturene foregår mye roligere, jeg når gjennom med pent i bånd trening og hun er ikke helt på tuppa. Ettermiddagsturene er mer varierende, men de siste tre dagene har vi hatt noen fantastiske turer! Den ene var med guttungen i vogn til og med, på lekeplassen og på vei hjem med Putle og vogn i en hånd, og hylgrinende treåring i den andre. Alikvel går det greit!! I dag avreagerte hun etter en hundpassering bare vi kom rundt hjørnet nesten. Ja, hun stresser fortsatt. Hun piper mye og er veldig utover hele tiden. Men jeg får kontakt nå, jeg får trent på å gå pent i bånd og det går så det suser. De verste hundepasseringene må jeg brannslukke som bare f. Da er jeg en kjiping som holder fast trynet hennes slik at hun ikke kan se de, da får hun ikke til å frike. Men de passeringene som er greie bare rygger jeg med en gang skaper seg, belønner når fokus er hos meg, snur og går mot igjen. Gjentar hver gang hun går i fistel. Det funker råbra synes jeg. Hun tisser enda inne på natta om hun ikke er i bur, det er kjipt. Jeg forsøker stadig vekk, men no go so far. Det samme skjer på dagtid når hun er alene. Ellers er det helt uproblematisk hjemme. Noe jeg kan gjøre med tissingen tror dere? Liker ikke burbruken. Nå lurer jeg på hvor mye løpetiden og valper har med dette å gjøre for jeg føler ikke at jeg gjør noe særlig annerledes? Hun er på dag 15 i løpetiden. Jeg banker i tre og kaster salt over skuldra når jeg skriver det altså, for denne hunden er Putle! Bør jeg være mindre redd for å kastrere? Se på turen vi nettopp kom inn fra! Det er pretty frikkin' amazing om jeg kan få si det selv. (Sorry all snufsingen, jeg lekker. )

Only at Hundesonen ... Heldigvis har ikke den hunden som blotter rumpa si mye (er noe med basenjirumper), noe sjenerende med seg og noe som fanger blikket. Bare når han har sovet, og rumpehullet puster ... ja. Men ballene er jo litt lenger frem på basenjier enn andre raser, så de synes ikke så mye. Enklere med flatten, pelsen dekker det meste. Også er han svart.

Så nydelig han er!

Som for øvrig er mitt kallenavn på Putles ratata, Det Åpne Forum.

Regel nummer en i Hundenerdeklubben. Vi omtaler aldri hundeballer som deilige. Aldri. (Implisitt: utenforstående kan ringe myndighetene)

I rest my case! Onkel Tank = Charlie! Seriøst, det var vulgært! Charlie hadde også gigantiske baller. Når han ble kastrert så var vetten helt wowza. Putle har "glad hale" hun, det sa de på utstilling. Nå vet jeg hvorfor hun fikk blått. Endetarms-diskriminering, det er det det var!

Basse har begynt å bli gammel! Straks 7mnd! Begynt å få litt "nå er jeg ung!"-rykk, men ellers snill og bedagelig : ) Fortsatt ikke biti istykker noe som helst! Benytter hver anledning til å hoppe opp i sofaen, noe som var til alles fryd da han klarte å dra med seg fuglelopper. ÆSJ. Men han bruker sjarmen sin flittig, så da går det jo bra. Lille gullgutten el hundo classico. kjent stil. :wub: :wub: :wub: :wub: fordi han er zøøøøt

Vakre Blondie og Tidi <3 Nydelige bilder og "fortellinger" om livet med dem. Fullstendig enig om at valper er oppskrytt..Innimellom. Men heldigvis går de ut i pluss på sikt Angående Agility så finnes det en FB-side "Norsk Agility side" hvor de diskuterer nye høydeklasser og eventuelt en Elite klasse.. Som eksempel XS: 0-27 cm (miniatyrhunder, små terriere etc) S: 27-35 cm (mange av dem som går i small i dag) M: 35-43 cm IM: 43-50 cm (store sheltier, tollere, aussier etc) L: 50 cm og over (border collier og andre normalstore largehunder) WAO er det fire klasser: 0-32, 32-41, 41-50 og over 50.

I har Tidi fått være med i stallen Hun syns hester er litt skumle, men på slutten kunne hun ligge på fanget mitt mens hestene løp forbi rett fremfor henne Hun fikk også hilse på en bitteliten yorkie, og hun var superflink med den Tror aldri hun har hilst på en så liten hund før. Vi har gått et par presisjonsspor, og hun begynner å skjønne det I dag gikk hun veldig fint. Litt for ivrig til å begynne med og løper over mange fotspor, men det er så kjekt å se gleden og iveren hennes når hun sporer Den lille halen går i hundre! Utover i sporet sporet hun mye mer nøye og hadde snuten i nesten hvert fotspor Hun vil alltid bare ha mer og mer og ender opp med å spore der jeg gikk da jeg var ferdig med å ligge sporet Det blir spennende å trene spor med henne fremover ser jeg Fine høstfarger Vakre Blondie

I dag har vi vært hos veterinæren for vaksinering. Tidi tok det kjempe fint Kennelhoste i nesen var ikke noe problem, og stikket fra den andre vaksinen gjorde heller ikke noe. Hun hadde derimot noe i mot at veterinæren skulle se henne på øynene Meningsfull liten dame. Men veterinæren sa øyet så helt fint ut Så hun har sikkert bare slått seg litt på det. Jeg veide henne også, og 13 uker gammel veier hun nå 6,2 kg! Stor økning fra da vi var inne da hun var 9 uker gammel og veide 3,8 kg. Blondie ble også veid, og hun har lagt på seg! Hun veier 5 kg. Jeg syns hun ser best ut når hun veier 4,3 kg, men kan fint også være 4,7 uten at det gjør noe. Men 5 kg er for mye, så nå skal hun slankes litt.

Phew! Her er det jeg synes er et fint utvalg iallfall, så får vi håper Jarlemann og Lill er enige. Obligatorisk barn og hund-bilde. De ble svært så gode venner på disse fem dagene altså. Jeg gjorde et patetisk forsøk på oppstillingsbilder da, men de ble virkelig så som så. Jeg vet ikke engang hva man ser etter i en collie. Og her er også et i trav hvor man egentlig ikke ser en dritt. Og unnskyld lunselusa i forgrunnen der... Dette gjør hun relativt ofte. Pus har et hat/elsk forhold til leken tror jeg. Fin pie! Og så kan vi stadfeste en gang for alle at tuppa har kommet til akkurat riktig hjem. Seriøst, disse to har så mange fine år foran seg! Det er bare så herlig å se en god match som dette. Heldige er de begge to. Med litt trening så blir Twix hur lydig som helst, sånn løs overalt type. Det er ikke mye innsats som skal til engang. Lykke dette, bare lykke. A man and his dog Vi gleder oss til å komme tilbake! Da er Putle med, og jordet skal nok få kjørt seg.

Tiden går fort, og Tidi vokser stadig. Nå har hun akkurat blitt høyere enn Blondie (yei, kelpien min blir ihvertfall høyere enn 28 cm ) og vi har akkurat byttet fra small puppia sele til medium (noe andre som har kelpie som jeg har pratet med gjorde etter 1-2 uker *host* hvor liten kommer hun til å bli?). 12 uker gammel nå! Jeg har hatt dager hvor jeg helst skulle ønske jeg kunne kastet henne ut av leiligheten og la henne bli der. Andre dager er jeg så fornøyd med henne, og hun er den greieste valpen man kunne tenke seg Det går litt i bølgedaler, og jeg tipper det kommer til å holde på slik i noen måneder. Om hun først har skjønt at dette er galt, så er hun snill og lar vær å gjøre det i et par dager, men så kan hun begynne å teste grensene litt. Ellers finner hun på noe nytt galt. Hun har ikke ødelagt noe hun ikke skal ødelegge. Hun tygger svært lite på ting hun ikke skal tygge på (uten om meg). Tisse inne gjør hun kun om matmor er lat og treg. Hun er kjempe trygg og fin ute i verden. Litt skeptisk til nye hunder først, men det tar ikke lang tid før hun syns de er veldig kule! Alle mennesker er kjempe kule! Små som store, unge som gamle. Hun var med i byn på sosialisering og miljøtrening forsøk nummer 2. Denne dagen var det fint vær, og det gikk som smurt Hun var enklere å ha med seg i byn enn hva Blondie er. Hun får stadig skryt over at hun er så stille. Hun fikk kose på mennesker, jage blader, jage duer og sjekke ut fontener og parker Endte opp med at hun sovnet i armene mine midt på bystasjonen En venninne har bildet av det som jeg skal legge ut her så fort hun sender det til meg Duoen min Blondie er veldig glad i lillesøsteren sin, men hun er enig med meg at noen dager kunne vi godt kastet henne ut