Leaderboard

Åååååh, så herlige babyer <3 <3 Min "baby" er litt stor, men smokken er fortsatt GOD! Samtale i baksetet på veien hjem: "Er du glad nå, Magnus?" "Ja, Sindje" "Er du glad i smokken din, Lillebror?" "mm" "ELSKER du smokken?" "Yes" (smiler STORT) "Jeg er glad i deg, lillebror. Vil du ha en smokk til?" (fisker opp en smokk fra lommen sin) (hvor fikk han den fra???) "JA! Jeg er glad i deg også storebror." (stapper begge smokkene i munnen)

Streng? Hva ligger i det? Jeg mener de skal tilstrebe en korrekt premiegrad, ikke lete med lys og lykte for å kunne gi en blå istedenfor rød f eks. Da går det mer på personlige preferanser enn mest mulig objektivt syn i forhold til rasestandard. Fortjener den grønn, så skal den ha grønn, fortjener den cert, så skal den ha cert.

Haha, selvfølgelig! Blir det valper ut av dette skal jeg overøse dere med sjokoladebollebilder. I dag gikk han litt mer målrettet til verks fra starten av, og vi fikk parring med heng. Så nå har han gjort sin del av jobben, så får vi se hva resultatet blir.

Jeg håper du har rett Mari, det er nemlig sånn jeg tenker også Har kjøpt bursdagsgave til Ask og jeg tror damen i butikken syntes synd på han Altså: rommet er hovedgaven, men siden han må få noe han kan pakke opp også OG han ønsker seg sko ( alltid. På et generelt grunnlag. Skobutikker må jeg dra han forbi ) får han cheroxer. Damen syntes tydeligvis det var en stusslig gave for en 3 åring for hun fylte opp hele esken med ballonger og kjærlighet

Mitt forslag: Jente på 22 ønsker langtidsleie Grei jente på 22 ønsker å leie en hybel/leilighet/sokkel snarest mulig for lengre tid. Er ikke interessert i bofellesskap, og ønsker å leie umøblert til maks 6000. Jeg er ansatt på IKEA, røyker ikke og fester sjeldent. Liker å ha det rent og pent rundt meg. Trives best inne med en god film og godt selskap, eller ute på tur eller på trening med hundene mine, som er 6 og 11 år og av nett og fin størrelse. Begge hundene er husrene og rolige og det er viktig for meg at hundeholdet mitt ikke er til sjenanse for andre. Hundene er hjemme alene uten problem og bråk. Siden jeg jobber skift er det ikke alltid like lett å få tak i meg pr telefon, men legg igjen en beskjed så ringer jeg tilbake når jeg har mulighet. Har gode referanser både fra da jeg har leid med og uten hund. Gleder meg til å presentere meg nærmere når vi snakkes!

Ups

Herregud. Kall det en oppsummering da.

Irriterende at Lars har så mye meninger om klær og generelt når det kommer til ungene skulle kjøpe ny vintetdress til Soph og ringte for å høre om det var ok pris og får beskjed at jeg må sende bilde av den først. Også likte han ikke stripene!!*himle*

Ok, så er alle enige da? Yay! Det er ikke bra å være overbeskyttende. Å ikke la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være overbeskyttende. Det er ikke bra å være ansvarsløs. Å la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være ansvarløs. Omtrent sånn?

Hvor skrev jeg at mener det er ansvarsløst? Det er jo det jeg skriver hele tiden, at et spørsmål kan ha flere riktige svar. At jeg ikke har noe problem med at andre lar barnet gå tur med hunden så lenge det kan kontrollere den har jeg skrevet spesifikt flere ganger, det må da være essensen av at jeg ikke mener det er ansvarsløst? Kan barnet mitt gå tur med hunden alene? a) Ja, jeg kjenner barnet mitt, jeg kjenner hunden min og jeg kjenner omgivelsene. Sjansen for at noe skjer er minimal, og man kan ikke leve fatalistisk. God tur, Fritjof! b) Nei, jeg vet at sjansen er veldig liten for at noe skjer, men jeg har selv opplevd det som liten og det er et sterkt minne med mange vonde følelser. Det er ikke noe jeg ønsker at barnet mitt skal erfare. Jeg har min erfaringshistorie som tilsier at barn fort tar ansvar og skyld, dermed hadde jeg ikke slappet av og syntes det var noe hyggelig når barnet og hunden var ute. Derfor tar vi hundeluftingen sammen som familie. c) Both of the above. Svaret er c! A er ikke en ansvarsløs forelder og B er ikke en overbeskyttende forelder. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må bruke disse boksene, det er jo det som fører til såre tær. Jeg vet at jeg slipper barnet mitt mye og ofte, men alikevel føler jeg at jeg må presisere det når jeg blir framstilt som en helikopterforelder som henger over ungen min, evt faktisk ikke slipper han ut (WTF?). (Han går i utegruppe på barnehagen OG vi er ute hver eneste ettermiddag året rundt,liksom) Det er slike påstander som skaper diskusjonen, i stedet for at man bare forklarer hvorfor man selv kommer fram til den konklusjonen man gjør. Jeg synes det er helt legitimt å velge begge deler uten at det trenger å si noe om hva slags forelder man er eller hundeeier man er.

Herlighet, folk her inne får det til å høres ut som om det er virkelig enten eller. Enten et man en overbeskyttende skrulling eller så er man totalt ansvarsløs. Jeg er så utrolig glad for at i den virkelige verden så finnes det flere gråsoner altså. Håper jeg klarer å gå ungene mine til å ikke ende opp som ovetbeskyttet dataavhengi latsekker bare fordi jeg har store tvil når det kommer til det med å sende avgårde på egenhånd med bikkjene fra barnealder

Hjelper nok litt at det er såpass liberalt og fritt for kjønnsroller der at man kun kan anta hva slags kjønn de ansatte har, ja.

Idag har det kommet påfyll av varer. Så fort gubben kommer hjem og får bært inn så skal jeg legge inn i nettbutikken. Men kan jo nevne Lammeknoker, okseører, godbiter og muskler

Det finnes forskjellige typer spor, som du kanskje skjønner ut fra innleggene over her. Selv liker jeg bruksspor (NBF) best. Det er et rent menneskespor. I konkurranse gås sporet i skogssterreng eller på jorder, men det hender jeg trener på andre underlag også (gress eller snø f.eks.). Fordelen med å trene bruksspor er at du trenger ingenting annet enn deg selv, og at du ikke trenger å planlegge sporet et halvt døgn i forveien. Man tråkker opp en runde i skogen, henter hunden og går sporet en viss tid etterpå. Det er i hovedsak to forskjellige måter å begynne med bruksspor på. Man kan la hunden sitte igjen i bilen (eller huset eller et annet sted utenfor syne), legge ut et kort spor (type tretti meter) med en gjenstand (leke) i slutten. Så henter man hunden og går "tilfeldigvis" over sporet eller til sporstart. Der stopper man opp og lar hunden snuse rundt. Hvis den begynner å følge sporet, kan man rose rolig og følge etter. Med en gang hunden begynner å vimse eller slutter å følge sporet, stopper du opp. Hvis det går litt tid og hunden ikke følger sporet igjen på eget initiativ, går du et par skritt fram. Hvis hunden i utgangspunktet ikke begynner å følge sporet, kan du gjøre det samme. Ta gjerne armen ned mot bakken og vis hvor det er, samtidig som du kan komme med et par oppmentrende "ja, finne sporet, hvor er sporet da?" i litt lav, triggende stemme. Når dere kommer til sporslutt er det full jubel! Ideelt sett skal hunden markere på gjenstanden selv, men om den ikke gjør det, kan du holde den litt tilbake, gå fram og finne gjenstanden sammen med hunden. Lek masse, belønn med godbiter og gi masse ros og jubel. Hvis hunden ikke begynner på sporet i det hele tatt, er det ingen skade skjedd. Men da er kanskje denne metoden bedre. Da trenger du en medhjelper. Still deg opp på stien (med hunden) og la medhjelperen stå noen få meter inne i terrenget med en leke. Medhjelperen må få hunden litt giret på denne leken, og kan gjerne rope navnet på hunden, kaste leken i været også videre. Så snur vedkommende seg og går et lite stykke inn i skogen før han/hun finner et passelig gjemmested. Bak et tre eller noe, slik at hunden ikke ser hjelperen på mange meters avstand. La hunden følge sporet med en gang. Det som er viktig her er å ikke la hunden gå på overvær. Hunden vil ha stor motivasjon for å dure på innover i skogen, og har peilet ut retningen sånn omtrent ettersom hunden fikk se den andre personen gå inn i skogen. Derfor vil den forsøke på å bare løpe innover. Da er det viktig at du holder igjen - hunden skal ha nesen i bakken og bruke luktesansen sin for å finne personen. Når hunden har fulgt sporet fram til medhjelperen er det full jubel - og da kan både du og medhjelperen belønne. Man bør ikke kjøre for mange repitisjoner med så sterk påvirkning, kanskje ikke mer enn to-tre. Etter det kan hunden f.eks. få se at medhjelperen går rundt en sving og legger ut sporet derfra. Det bør heller ikke være for mange repetisjoner med medhjelper sittende uti skogen. Den første gangen du prøver uten, kan det være lurt at medhjelper legger fra seg leken i sporet og så legger seg ned/gjemmer seg 15-20 meter etter det igjen. I utgangspunktet skal hunden da markere på leken (og den minste lille interesse bør belønnes der), men hvis hunden ikke gjør det i det hele tatt, ligger medhjelperen som en back up noen meter lenger bort. Man kan avansere ganske raskt hvis hunden skjønner cluet og faktisk bruker nesa når den jobber. Man kan legge ut lengre spor, man kan la de ligge lengre før man går dem, man kan legge ut vinkler, man kan ha terrengskifter i sporet, krysse stier, og man kan legge ut gjenstander underveis i sporet som hunden skal markere (enten ved å plukke opp, legge seg ned ved e.l.). I konkurranser bruker man små pinner, men hvis man bare sporer for gøy kan man like gjerne bruke leker eller helt andre ting. Selve markeringsbiten bør man trene litt på utenfor sporet, men man kan "teste" hunden en gang ved å legge ut en gjenstand i sporet. Hvis den markerer er det suverent, hvis ikke er det ingen skade skjedd. Gjenstander i sporet er nyttig også selv om man ikke trener mot konkurranse. De fungerer nemlig som en belønning og bekreftelse for hunden. Når hunden markerer på en pinne får den belønning fra deg, og får dermed bekreftelse på at den gjør en god jobb. Jeg legger ofte pinner like etter vanskelige terrengskifter o.l., for da får hunden belønning for å ha utført en vanskelig oppgave. Hvis man ikke trener mot konkurranse kan det være like greit å legge ut godbiter - 4-5 stk i en liten haug sånn i blant. Man kan skrive ganske mye om spor, men det er ikke alt som er like lett å forklare sånn over nett. Nå har du et par tips til å komme i gang, men jeg vil anbefale deg å komme deg på kurs eller finne noen andre (soniser f.eks., eller noen i klubben) å trene med. Da kan du få hjelp og tips underveis. Også kan du lære deg hvordan du skal gå spor. Hvordan du fører sporlina og oppfører deg i sporet har nemlig mye å si for hvor trygg hunden føler seg i sporet og hvor godt den løser oppgaven. Så selv om du kanskje ikke har konkurranseambisjoner vil det være veldig nyttig å komme seg på et kurs!

Delmål 2 i løping nådd! Hele runden min er nå løpt! Utrolig fornøyd med meg selv. Har gått fra å kunne løpe max 1 minutt av gangen, og masse gåpauser underveis, til 30 minutter i strekk. Edit: Det beste er jo at det har skjedd på 6 løpeøkter på ca 3 uker. Det løpeprogrammet jeg så på først skulle få meg til å løpe 5 km uten stopp på 12 uker, men jeg skal søren meg klare det før det!

Løpetur i dag, og nytt delmål nådd. Runden min er på ca 3.6 km (RunkePer blir ikke alltid enig med seg selv, men det får så være!). Innover går det bare oppover, tilbake nedover og så en sløyfe som først går nedover og så oppover (veldig bra forklart, ikke sant??? ). Men i dag forbanna jeg meg på at jeg SKULLE klare å løpe hele veien innover. I og med at det har regnet, og er en del fjell, så tok jeg det med ro for å lære å kjenne skoene mine også på slikt underlag. Og da jeg snudde ved stenen min, så tenkte jeg at jeg søren meg har klart å løpe tilbake en gang, så da skal jeg klare det en gang til. Og det gjorde jeg. Ble da 30m42s løpetid + ca 7 min oppvarming. Så nå jeg jeg fornøyd. På 6 økter har jeg da gått fra å klare å løpe ett minutt av gangen med mye gåpauser, til 30 min tilsammen. Neste delmål er 5 km.

Kanskje det fremdeles er håp? Her fant han et punkt i nakke/rygg som er spent. Han mente det gjør at hun ikke klarer å slappe skikkelig av i kroppen. Han forklarte mer om hvordan det påvirker mage og fordøyelse også, men det har jeg glemt alt. Han fant og stivhet i bekkenet. Så vi skal tilbake på mandag. Ida sluknet som et lys før vi kom ut av kontoret.

Dobbelt poster jeg, C har jo vært på ett par elghund utstillinger. Og han ble veldig overrasket første gangen da det viste seg at det var åpen bedømming, og det å få den rød sløyfa var vanskelig og CK enda værre, Dommeren begrunna det med at kun de beste som han kunne tenkt seg å ta med hjem som fikk CK. Og det er vel rett og rimelig det?

Dixie er så vanskelig å ta bilder av. Har jo fått meg skikkelig kamera, men det blir færrest bilder av Dixie og flere bilder av andres hunder... Hun er så vanskelig å ta bilder av når hun er svart Men her er noen få: Søtingen på stranda <3 Lille grå <3 Var og kikket på utstilling, NKK Rogaland i helgen. Dixie nusser fieldspaniel (dulter borti når jeg sier nuss) :

Dommere skal dømme etter rasestandarden, selvsagt, og trekke på det som er å trekke på, og premiere det som er bra. Noen dommere legger seg selvsagt på en strengere eller mildere linje enn andre, og jeg må vel si at å bli BIR for en streng dommer henger LITT høyere enn å bli det for en dommer som slenger rundt seg med CK'er . I min rase er det gjennomgående bra premieringer, og ikke rent sjelden får alle hundende som deltar excellent og gjerne CK, MEN det er faktisk helt ok fordi vi har jevnt over rimelig bra kvalitet på vår rase, og det er sjelden jeg virkelig ser hunder som jeg ikke finner noe bra med *ler*. At de kanskje ikke er helt min type hund er jo så sin sak, men de trenger jo ikke å være dårlige av den grunn .

Man kan ikke alltid ha i bakhodet det som kan gå galt, da kan man ikke ha hund i det hele tatt. Dere lever NÅ, ikke om tre-fem-ti år. Så når sjokket er over, glem hele HD'n og ikke tenk mer på den. Joda, gi kosttilskudd og hold hunden slank og i god kondisjon, men ikke fordi han har HD, men fordi det er det du ønsker for hunden

Det som blir problemet med slike diskusjoner er ikke selve uenigheten om hvorvidt man lar barn gå tur med hund eller ikke. Det er den implisitte hentydningen hvor de man er uenig med blir stemplet - enten det er som ansvarsløs eller overbeskyttende. Diskusjoner på sonen hadde vært mye mer interessante, og mye mer hyggelige, om man slapp alle disse hentydningene om ansvarsløshet, "vent til dine barn blir større og du forstår litt mer", overbeskyttende, mangel på forståelse/kunnskap osv. Kan man ikke bare ha ulike oppfatninger uten å måtte stemple motdebattatene som det ene eller andre? Det er jo disse små hintene som fyrer folk opp og som gjør at diskusjonene blir utrivelige og betente, ikke nødvendigvis de ulike meningene om temaet i seg selv.

halvveis til delmål 1

Da er temperaturen nede på 37,6 igjen.Trur den driver og lurer meg

Helt klart, han er en kødd av og til, men jeg liker han for det jeg! Skrev det vel kun på facebook, men her kommer historien fra i går: Jeg blir kastet ut av rtg rommet og han kommer ut etter en liten stund. Sier at de måbarbere hele rompa hennes Jeg var trøtt, nervøs og tenkte overhodet ikke klart. "NEI!!! Det våger dere ikke!" Så kommer det rå og ond latter fra rtg rommet. Tenk så moro de to har hatt det med å pønske ut den planen. Slikt tuller man ikke med! Etterpå snakker assistenten (venninne av meg) om at jeg har dårlig avreagering og ville fått akutt blyforgiftning om jeg hadde vært hund. Håkon henter en patron i skuffen og gir den til meg *ler* Beste veterinæren det tenker jeg!

Det er også ganske irriterende å bli kalt overbeskyttende fordi man ikke slipper ungen ut alene med hund. De to trenger da ikke ha noe med hverandre og gjøre. Selv om man er mer forsiktig enn naboen i en setting, så er det da ikke et tegn på at man er det i alle? Barnet mitt er ikke overbeskyttet. Jeg slipper han mye og ofte. Han er en veldig aktiv, selvstendig gutt. En våghals ned stor radius og det får han også lov til å være.

Men hvordan skal det bli "folk" av barna, da - om de aldri skal få prøve seg på egenhånd??? "Før i tiden" vimset vi jo rundt med bikkjer av ymse slag. I byen og i skauen. Hvordan kunne trekkhundklubben sende 12 års gamle guttunger på tur med grøndlenderene sine ellers? Det gikk jo somregel bra, det og ;-) Og vi syntes det var helt topp - å komme oss ut på tur, og å dele turene med diverse bikkjer... Nå for tiden må vi tuppe de overbeskyttede, dataavhengige latsekkene av noen unger ut døra for at de skal røre litt på seg. Og så er det i tillegg useriøst og ansvarsløst om vi gir dem et bikkjedyr eller to i hånda så de kan gjøre noe nytte for seg... Og kanskje få en viss glede ut av aktiviteten. Og alternativet er? At vi lar barna sitte inne? At vi fotfølger dem på tur? Når skal vi evt. slutte å fotfølge dem?

:lol:

Jeg "kaster" ikke bort 350 kr for å få en very good, jeg vil vinne Men ja, vi har det gøy for det altså

:lol: Indeed! Den tredje er det ingen som tør gjette på.

Jeg har kelabur i min kassebil. Kelamannen bygde opp 30 cm slik at jeg kan ha utstyr og bagasje under burene i tillegg til forran. Har også sidedører på begge burene slik at jeg ikke trenger ta ut all bagasjen når hundene må luftes

Heljar får ha med seg sine rosa bling-ting i barnehagen iallfall. Men de er bevisste på slikt, at det ikke finnes gutteting og jenteting og at man skla gjøre/ha på det man selv liker. Der er to av tre av de antatte mannfolk også, mulig det hjelper. Så ja, jeg beskytter ikke H mot sånt. Den dagen det får sosiale konsekvenser så må han erfare det selv, det kan jeg ikke skåne ham for. Og jeg skal ikke bidra til det med å sette begrensningene for ham. Jeg håper han er tøff nok den dagen til å stå imot, men skjønner at sånt er veldig vanskelig for en liten gutt, så det spørs om det går. Time will tell. Så. Vi var hos tannlegen i går siden H har rundet 3. Tannen fra da han smalt i bordet er fortsatt løs og tannpleieren så en kviselignende sak der. Det ble vanskelig å få til et godt røntgenbilde og vi gav oss på topp. Hun skulle prate med en tannlege og høre hva vi skulle gjøre framover. Så ringte hun opp i dag og nå har H avtale den 7ende oktober med utgangspunkt i å trekke tanna! Han skal få beroligende og full pakke, og det er ikke kjempegøy. Så dro vi til øre-nese-halslege i dag for å følge den evige hoste-og-litt-annet-smått-problematikken til H, og der fikk han jammen en ny avtale den 1. november for å fjerne en falsk mandel! Der blir det full narkose, noe jeg synes er ekstra skummelt fordi jeg fikk hjertestans av min nanestesi-allergi, og alt mulig før de røsker den ut. Han skulle snakke med anestesilegen om min allergi for å se om det var lurest å henvise til sykehuset, men jeg håper det ikke er nødvendig for da tar jo dette eviglang tid. Det er lenge nok å vente 1,5 måned når slikt først er bestemt. Det ble mye med to slike beskjeder på en time kjenner jeg. Selv om jeg klart vet at alt går bra. Han øre-nese-halsfyren var totalt blottet for barnetekke altså. Rent komisk. Det var en bra ting for Heljar, han gjennomskuer sånn påtatt positivitet ofte (ikke alltid, men han er vanskelig å lure med på ting). Men for et syn altså. Helt sånn platt og monotont "det gjør ikke vondt.", "det er ikke farlig", etc.

Jeg synes det er bedre at en dommer er "streng" og bruker hele skalaen, enn at det er 20 med CK i BHK og BTK

Hver sin sovestil...

Ok, men jeg tar uansett røntgen på ny om et års tid, for å bekrefte diagnosen.

Synes det er helt riktig å ikke få ta øvelsen om igjen pga været.

Og så svinger vi på seidelen igjen!

Strikket en slik til Bonnie (her på Keo) i fjor, men oppdaget at en del tråder var dårlig festet og masse masker revet ut, har rett og slett ikke tålmodighet eller rett garn til å fikse det. Hvis noen kommer over mariusmønster til middels stor hund, rop ut! Har den derre Maruisboka(?) en plass, men blitt bortrotet under flyttingen...

Gjør det! Jeg venter i åndeløs spenning!

Seriøst, er det NOE ved NKK eller hundenorge du er fornøyd med, eller?!?

Det kommer vel an på hunden, ungen og hvor man ferdes og bor?

Nirm brukte å sitte i sekk som liten. Og da sovna han, og hang alltid med hodet ut på skeive. Men ta og sjekk bildet i midten her.

kan bare legge til at du velger i hvert fall ikke variocage da! De burene ruster så fort lakken går av og det gjør den jo hvis hunden biter eller graver

he he, lengden har nok ikke noe å si på om den kommer i lydbokutgave eller ikke. Måtte sjekke opp, og denne gjør visst det. Jeg leser mye bøker i papir / ebok format også, men får unna mest "lesing" i bilen da jeg pendler mye, og da har jeg funnet ut at lydbok er den tryggeste lese-formen man kan kombinere med to hender på rattet

Syns mange snakker om "krisemaksimering", blandet med en "man må da leve"-holdning. Og joda, jeg er enig i det. Det verste jeg ser er mødre og fedre som omtrent tar på poden fullt hockeyutstyr, gassmaske og med en hard beskjed om å ikke, under noen omstendighet, å snakke med fremmede. Men akkurat denne type sak kan man sette opp mot bilbelteordningen. Joda, du TRENGER ikke bilbelte, for sannsynligheten for at noe skjer er forsvinnende liten. Du kan si det samme her. Det er uforsvarlig, men man må da leve. Og det er jo ikke akkurat slik at det er heroin det er snakk om. Bullshit. Så klart, du kjenner barnet ditt og hunden din. De er så søte, smarte og flinke så. Jupp, for mange av dere stemmer det også. Men jeg tror samtlige som lar barnet sitt gå med hunden tenker i de baner. Likevel hender det at ditt avkom havner i en situasjon hvor det ender opp med blod, tårer og snørr. Når barnet ditt selv ikke er ansvarlig er det en forferdelig hendelse. Når barnet ditt ER ansvarlig for situasjonen er det enda verre. Jeg erindrer en liten ting som hendte et par år tilbake, da jeg fortsatt var østfolding og blodet mitt bestod av 45% Baconfett. Jeg kjørte nedover en lang vei. 50 - sone, men var sjeldent noen som kjørte i 50 på den tiden. Da hadde det ikke kommet opp en eneste fartsdump. Uansett. Langs denne veien er det hus tett i tett, med små stikkveier inn de merkeligste steder. Gjennom en gård, bak en busk, bak en mur, mellom to parkerte biler. For meg som var vane med å kjøre der var det ikke noe problem, for jeg visste hvilke gater det var mest sannsynlig å komme biler ut i fra. Og siden tidspunktet på døgnet tilsa at det var enda færre tofotinger ute enn det vanligvis var, så tenkte jeg ikke så mye over ting. Lå i 60 - 70 kanskje, ganske midt i veien. Og heldigvis lå jeg midt i veien. For ut av ingenting kom det 4 eller 5 jenter, i sin egen verden. De gikk liksom ut på veien, og inn på fortauet igjen. Roet ned farten i god tid, for den ene jenta hadde på seg refleks og var dermed godt synlig. Mens jeg er i ferd med å kjøre forbi, forsvinner brått en valp ut i fra jentene og mot andre siden av gaten. Tror ikke jentene innså hva som hadde skjedd engang før jeg tråkket inn bremsen og fikk - på en eller annen måte - vridd bilen sidelengs. Mens jeg stod sidelengs og var i en form for katatoni, ser jeg på jentene - som var i enda større sjokk enn hva jeg var i. Valpen? Den fortsatte å løpe frem og tilbake mellom høyre og venstre kjørefelt den. Hadde vært greit kjipt for alle parter om noe skulle skjedd. Hadde jo vært det med en voksen også, men det er - i mine øyne - verre om et barn opplever noe slikt. En annen ting skjedde i dag også, da jeg var ute med valpen min. Rundt her jeg bor er det veeeeeldig mange hunder. En astmatiker måtte hatt gassmaske for å i det hele tatt kunne bevege seg noe sted. Uansett, med antall hunder er det mye forskjellige hundeeiere. Alt fra den joviale 40 - åringen med en kjønnsmoden labrador som fortsatt tror hun er 18, men det eneste hun har til felles med tallet 18 er at det også reflekterer IQ-poengene hennes, til jegeren av den gamle skolen som mener at setteren hans hører hjemme enten under trappa eller i ræva til en elg, til småbarnsfamilien med både barnevogn og pappilon. Til poenget! Når jeg er ute og går forventer jeg at jeg møter mange hunder i alle aldere og alle raser. Og jeg forventer akkurat det samme med eierne også. Og man kan ofte se lang vei hvilke eiere og hunder man hilser på, og hvem man øver ignorering med. Akkurat i dag var det annerledes. Klokken var rundt 12, og da er det som regel kun eldre mennesker ute. Iallefall på den ruten jeg pleier å ta. I dag tenkte jeg å ta en liten "detour" fordi Falcon mest sannsynlig hadde fått i seg fleinsopp eller noe. Overhyper og ulogisk. På denne veien går vi forbi en skole. Og utenfor denne skolen møter står det ei 11 - 12 år gammel jente med en eller annen form for handicap, og en liten terrier. Vi ser ho fra lang vei, og tenker ikke mye på det. Men i det vi kommer oss bort til skolen, kommer det en gutt på rundt 13 - 14 med en annen terrier rundt hjørnet. Vi møtes da alle tre samtidig. Jenta tenker ikke så veldig mye tror jeg, og lar egentlig bikkja fly som den vil i sånn flex(?). Gutten med sin hund er tydelig engstelig og holder bikkja så hardt fast han kan. Og den bikkja er fly forbanna. Jenta tenker ikke og går bort til gutten ho. For ho må jo hilse på hunden hans. Hunden hennes derimot prøver å komme seg vekk med halen godt mellom beina. Bikkja til gutten kommer seg løs en halv meter, og gjør et helsikes byks mot hennes hund. Akkurat DA kommer jeg meg bort, og jenta velger å hilse på min istedet. For han er jo valp, og ser ut som en liten ulv. Gutten får sin hund løs og snur på flekken, mens han drar droget etter seg. Nå skal det sies at de FLESTE barna som går med hund her har fine hunder, og er fine folk. De er sikkert bedre enn meg til å forstå dyra, og noen av de er sikkert fantastisk flinke. Men når man møter så mye rart, spesielt akkurat i det nabolaget her, så har ikke alltid en 12 åring forståelse eller styrke nok til å håndtere de virkelig vanskelige situasjonene.

Ta det med ro, ikke bli hysterisk Chicka fikk diagnosen middels HD med forkalkninger i høyre hofte da hun var 15 mnd. Vi har alltid gått lange turer, men begynte å trappe ned i vår da hun ble 11år!!! Det du MÅ er å se ann dagsformen, også planlegge aktivitet etter det. Det er også lurt å ha jevne turer, skal du på mye lengre tur en dag så bør du bruke noen dager å trappe opp, for så å trappe ned igjen, dette er det ideelle du bør gjøre, også velger du selv Han bør heller ikke fryse eller være utsatt for trekk, og de blir oftere stivere når det regner. Jeg gir glucosaminer og omega3, c vitaminer/antioksidanter får hun også, men øker dosen høst og vinter. Dersom han begynner å bli stiv så ville jeg vurdert å ta han til en kiropraktor for å finne evt låsninger, massasje for stive muskler og svømming i basseng der det er oppvarmet vann for rehabilitering. Du må nesten se ann hvordan han blir ved bading ute, hoved poenget er at han ikke skal bli kald og stiv, jeg har ofte med et håndkle i sekken så kan jeg tørke hun så hun ikke blir kald. Det er veldig mye man kan gjøre for dem, så for hunden sin skyld så ro deg ned, han merker at du er bekymret. Bare tenk på Chicka som er 11,5år og som har hatt samme diagnose, men med forkalkning på toppen siden hun var liten. Du kan se livet hennes i masse bilder på www.renatea.com Glemte å si at jeg har alltid vært flink til å ikke la hun hoppe, agility har vi prøvd kun to ganger, hvor jeg fant ut at jeg ville ikke gamble helsen hennes med å trene agility, også har jeg vært litt nøye på at hun helst ikke skal leke med hunder som herjer mye. Utenom det over så har hun gjort det meste. Vi har på hverdager vært ute på tur i rundt 10km tilsammen, noen ganger mer, langturer blir lengre. Det er viktig å ha en veltrent hund når den har ledd problemer. Dette ble mye bla bla bla, men med så mange år med HD hund, så får man erfaringer. Lykke til

Det er jo ganske mye som kan skje barna når de er ute og går uten hund også. De kan bli kidnappet, bli påkjørt av bil, angrepet av en løs hund osv. Man kan jo ikke tenke det verste når de går ut av døra. Da kan man jo likesågodt sperre de inne.

Jeg skjønner helt ærlig ikke at dette er noe å diskutere eller bli så fornærma over, jeg. Er det ikke helt fair at noen synes det er greit med unger og bikkjer på tur, mens andre aldri ville "tatt sjansen", da?

Ser at mange nevner at de "ser an hunden sin og barnet sitt" før de evt lar barnet/barna gå tur med hunden. Dette synes jeg er litt rart. Det er som regel ikke egne hunder man har noe å frykte fra, men fremmede. Hva om barnet ditt er ute på tur med din akk-så-snille og godslige hund, og så kommer det brasende en svær rottweiler eller noe uten godt i sikte? Løs? Som bare hiver seg over din hund i bånd, og så havner barnet mitt oppi en situasjon det overhodet ikke burde være nødt til å havne i. DET er det som skremmer meg. Jeg lar ikke guttungen gå tur med hundene. Jeg stoler greit nok på egne hunder, men det er hunder man møter, løse eller i bånd, som kan være farlige. Med all den Flexibåndbruken som er, har ikke alle like god kontroll over dyret sitt heller, selv om de offisielt er "i bånd"... Har faktisk. ved et par anledninger hatt en fremmed polarhund løs i hagen, som bare kom byksende ingensteds fra og med blikket låst på mine hunder... jeg rakk akkurat å føyse dem inn i huset og slamre igjen døra. Heldigvis ga den opp fort og forsvant igjen. Hadde guttungen møtt f.eks.den hunden ute på tur med våre to i bånd er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. Guttungen hadde sannsynligvis blitt vettskremt og begynt å gråte og det unner jeg ham ikke. Den slags situasjoner kan man aldri forutsi, og derfor er det kun jeg eller gubben som går tur med hundene alene her i huset. Fordi vi ikke kan forutsi hvordan alle andre hunder er mot våre ved et evt møte.