Leaderboard

Dere KAN se alle bildene her, hvis dere vil.

Halveis! Endelig begynner den verste kvalmen å slippe - så jeg føler meg periodevis som et menneske igjen, ikke bare et grønt monster som pendler mellom doen og sofaen. Lille knøtt sparker og herjer, og i går var det så tydelig at vi kjente det veldig godt utenpå magen.

Hm. Som en som har tatt over en ti måneder gammel unghund uten noen manerer men med nok drifter til tolv hunder, så var jeg tydeligvis noget naiv som hadde inntrykk av at folk rundt hadde forståelse for at ting kunne ta litt tid før de datt på plass. Folk klarte til og med å le av den teite dusten som hyyyyylte etter baller mens jeg holdt så godt jeg kunne i kobbelet. Og pinner. Og løv. Og duer. Og alt som kunne røre seg på fristende vis. I Oslo goddamn sentrum. Puh! Det var litt av en ride. Jeg er sikker på at Töddel irriterte mange på sin vei - mest av alt irriterte han meg (noe så inni hampen noen ganger!) - men så var det nå slik at ingen får kontroll over natta. Og vi kom faktisk i mål, han ble spisanes til slutt og en utrolig kul og artig hund fant jeg inni der. Irriterende til siste slutt da, men etterhvert kunne jeg elske det i ham. Litt forståelse fra folk rundt hjelper til med mestringsfølelsen, det får folk til å føle at det hjelper å stå på. "Null sympati! Du kan for det sjøl!" får folk til å føle seg dritt og inkompetente. Det hjelper ingen. Du har selv vært instruktør. Hvordan hadde det gått å undervise hundeiere med "får du det ikke til så er det bare å finne noen andre som gjør det", når de dreit seg ut? Du hadde neppe vært dyktig i jobben din. Og det tror jeg faktisk du var. TS: Seriøst, gå og prat med naboen din. Velkommen til voksenverden, noen ganger suger det. Ta ansvar for at hunden din skremte ham, forsøk å møt ham med samme forståelse som du selv ønsker å bli møtt med. Den innstillingen vil hjelpe deg uendelig langt også i ditt hundehold. Dette klarer du. Jeg tror du kommer til å føle deg mye bedre etterpå, for selv om det ikke går som du håper, vel, da har du i det minste prøvd. Now, go. edit: Så lite kontroll hadde jeg over min omplasseringshund at han en gang drepte og spiste en bydue mens han gikk i bånd rett ved siden av meg. På en av Oslos travleste gater. I rushen. TS: Som du ser så kunne det vært verre!

Linda er en sølv storpuddel, og Zelda er en blå mellompuddel De lever hos oss, menneskene uten de helt store ambisjoner, hvilket passer Zelda veldig bra for hun er nemlig profesjonell konglefanger på eget intiativ. Linda derimot har to oppgaver i livet: få mest mulig kos, og å knerte katter, selv om hun er duganes til mye annet. Her er Zelda med den ene valpen sin, han er også blå og vil med årene fade ut til å bli like blå i fargen som Zelda har blitt.

Hei. Nytt medlem her! Til uka blir jeg hundeeier for første gang. Da henter vi en russisk toy terrier født i begynnelsen av februar. Jeg har ikke hatt hund før, og har relativt lite erfaring. Samboeren har derimot hatt denne rasen tidligere. Så jeg gleder meg. Har lest mye, og ser frem til en spennende tid med masse læring!

Det må jo avhenge veldig av rasen (og kanskje linjene)? En hund som er gammel i kroppen og til sinns bør vel ikke få valper. Da blir det stor forskjell på om det er snakk om hunder som normalt blir 7-8 år eller hunder som normalt blir 14-15 år gamle. En 9-10 år gammel border collie er normalt ingen gammel hund - de kan fint være topptrente et år eller to til. edit: Søsteren til Amira fikk første kull når hun var 8 år. Samme år vant hun NM i lydighet og ble beste norske i Nordisk mesterskap med en 4. plass. Det tok henne ca 12 uker etter fødsel å være 100 % tilbake i toppform. Hun ble ikke pushet på noen måte, men var veldig "normal" og treningssugen hele valpeperioden.

Takk og jaa, han har blitt pelsdott Skjedde sånn POFF denne vinteren, plutselig har det grodd ut på alle kanter og han har blitt kjempemannemann HEhe okai, ja, nei, det er ikke så greit sånn sett, veldig forskjellig hvor prega de blir av PL. Godt at Ozzy ikke virker plaget da, det skal Thorvald slippe også --------------------- Vi var dumme hundeeiere i går, Thorvald ønsker seg ny flokk

*ler* Ja det er innmari morsomt for oss som eier dem

Tusen takk for alle navneforslagene! Den skjønne gutten endte opp med navnet Mario

Jeg har i grunnen aldri skjønt noe av hemmelighetskremmeriet som noen oppdrettere og hannhundeiere har. Det annonseres kull, men hannhund er ikke bestemt enda (selv om den er det men de vil bare ikke si det), og så har vi de tispeeiere som har parra tispa men ikke vil gå ut med hannhunden før tispa er bekreftet drektig. Verden er ikke så stor, så man finner ut av det lell liksom ... Som hannhunddeier har jeg fortalt interesserte tispeeiere hvem som har vurdert hannen i avl, hvorfor de valgte - eventuelt ikke valgte han. Som hannhundeier er jeg også interessert i at tispeeier informerer om hvem de har brukt og hvorfor. Og kan ikke tispeeier stå inne for at min hannhund er valgt, nei vel, så skjønner jeg ikke helt hvorfor de valgte min hannhund og ikke en de kunne stå inne for.

Hei Vi håndsyr utstillingskobbel og halsbånd i rundlær slik at passer hver enkelt hund Har lær i størrelsene 4mm, 5mm, 6mm og 8mm lær. Og i fargene svart, brun og natur. Vi har kjetting, ringer og kroker i messing eller nikkel, Har også noe svart kjetting, ringer og kroker. Lager også kobbel med perler i 4mm, 5mm og noe til 8mm. Se Facebook siden vår for mere info http://www.facebook.com/MoriaShowLeads Utstillingsbåndene våre kan også kjøpes her: http://www.moria4dogs.no

Full middag på Osebro - dagens forrett:

Nora tar seg en dans Og ser teit ut mens de andre hundene sitter pent Men hun kan stå normalt og se pen ut også

Han er så utrolig flott han der, en utrolig vakker hund altså Og så virker han så snill og god! Jeg er stooor fan

Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.

Woho! Grattis med halvveis Her har det også vært vill aktivitet i går og i dag De setter i gang når jeg skal legge meg! Også blir det stille, så begynner de når jeg våkner igjen

Bittfeil er arvelig, så det avler man selvsagt ikke på. Det er større sjanse for at avkommene får en slik feil når en av foreldrene har det, enn om foreldrene har korrekte bitt. At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert. De fleste oppdrettere opplever at valper får bittfeil av en eller annen grad - har de aldri opplevd noe slikt, har de kanskje ikke hatt særlig mange kull heller. Jeg forstår heller ikke at det skal være noe problem å holde hunden unna andre hannhunder når hun har løpetid? Jeg har hatt en god del tisper opp gjennom årene, og aldri har det da vært noe som helst problem å unngå tjuvparringer - selv ikke når jeg selv har hatt hannhund i huset med løpetisper har det vært noe problem å unngå. Man skiller hundene og passer på. Enkelt og greit.

Men jeg forstår fortsatt ikke helt hvorfor man må helt oppå naboen med denne hunden? Hvorfor det ikke går an å holde såpass avstand at den ikke kommer i kontakt?

Ja. All mulig informasjon gis ut, så får tispeeier stå for siste del av avgjørelsen. OM det at hannen skal brukes/ikke brukes på en annen tispe, uavhengig av hvem tispen er, setter stopper for planlagt kull, da ville jeg stilt meg tvilende til hvorfor de planla kombinasjonen i første omgang. Jeg bruker hanner, planlegger, finner en passende match - og går for det. Helse og gemytt er det viktigste, så tidligere avkom spiller jo en rolle der, men fremtidige kull på hannen vil ikke gi meg noe - med mindre jeg avventer til hannen eventuelt er brukt på disse tispene å avventer helsestatus og mentalitet på valpene. Men da blir vi jo stående på stedet hvil. All informasjon gis ut, å jeg vil ikke kalle det seriøst om man holder tilbake viktig informasjon. Det er lite vits å parre to søsken med samme hannhund liksom...

Freshe guttenavn, Marvin!!

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jeg stoler ikke helt på brodder jeg. Prøvde det tidligere, glei like gjerne da og. De hjelper kanskje litt ). Får vel gå til innkjøp av det Ja, det må være rasen i dette tilfelle. Kan ikke forstå noe annet. Har fått noen å til å vise meg. Hun har hatt flere hunder tidligere, deriblant schæfere. Ting er blitt atskillig bedre. Hu drar enda, men ikke som det var. Og bjeffinga har også blitt mye bedre. Nå er det jo en fryd å gå tur med hunden ). Og så skal vi på valpekurs den 15. april.

Thorvald er vakker som et maleri, han Fy søren! Det må i det minste være greit å ha en så vakker hund du kan stirre på og ha det masse moro med, tross alt. Så lenge han er glad og blid er det absolutt det viktigste

Jeg kjenner en (menneske) unge som heter Nova.

Nå går det bedre med slepingen her i gården Vi trener litt gå fot inn mot inngangspartiet, og da blir fort godbiter mer interessant. Hadde en episode i dag hvor han slengte seg ned, men jeg tok bare tak i ham, heiste ham opp og gikk videre som om ingenting hadde skjedd. Da gav han seg fort

:heart:

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

Min hage er under oppgradering for å si det slik Det var ingenting her for to sommere siden (da vi flyttet inn), men vesentlig bedre nå. Fremdeles langt igjen til dit jeg vil være da. Men her er litt bilder fra deler av heimen vår Trillebår! Clematis som har fått seg en rosebue. Etterhvert skal den klatre opp og fylle hele rosebuen med store nydelige blomster. Til høyre er det en diger syrinbusk. Også er jeg veldig glad i roser da! Nyoppbundet klatrerose. Den er gammel, men har ikke vært stelt på mange mange år. Den ser litt pjusk ut nå, den nettopp er klippet og bundet opp en gang for alle, men neste år vil den bli knallflott når den fylles opp med nytt bladverk. En til klatrerose som bare er to år gammel. Håper den etterhvert kan fylle store deler av denne veggen. Også liker jeg blomstekrukker også da. Kunne lagt ut et hav til av flere bilder, men dette får duge for nå. Håper andre legger ut og

En liten påskeutfordring: Jeg fant ut på turen i går at jeg hadde lyst til å lage en slik tråd. "Alle" har jo noe vondt å si om rasen, men er det noen som har noe godt å si om dem? Eller kanskje en liten historie? En liten bønn fra trådstarter; vær så snill å la denne tråden være uten diskusjon om helse og gemytt

Vi har vel 500 l (tror jeg), og der får vi plass til ca. 200 kilo. Da plasserer jeg bare blokkene nedi, og de passer perfekt lenge/gøydewise. Aldri delt opp alt i ett. Tror ikke det hadde gått å dele opp i posjonspakninger med engang, siden det blir mye "luft" mellom. Så jeg tar bare opp 20-40 kilo og deler opp av gangen.

Kan du ikke prøve å være saklig? Det er ingen som har ssgt det ligner på en greyhound, men at det kan se ut som en myndeblanding. Og det kan det faktisk, like gjerne som en amstaff-blanding. Ikke alt som er brindle og korthåret er amstaff... Det er jo ofte det som er problemet? At korthårede blandinger fort kan "se ut som" noe noen oppfatter som en ulovlig hunderase.

Schæfer Tanten min hadde verdens snilleste schæferfrøken da jeg vokste opp, og min store drøm var å få gå tur med henne. Og da jeg ble 10 fikk jeg eeeendelig lov. Jeg var nok marerittet av drittunger til å gå tur, hadde lest ALT jeg kom over om hundetrening lenge før jeg fikk egen hund, og stakkars Frøya var prøvekanin. Men verdens beste prøvekanin Hun satte seg villig ved hver gatekryssing, hun gikk fot som en gud (syntes jeg) var løs og lot som jeg hadde kontrollen og i det heletatt... Fine fine damen det. Også Vito da - svææære slampen. Unghund til tusen, og aaalt fordiger - jeg hadde ikke sjans i havet til å holde han igjen, men han hadde da ingen planer om å dra fra meg. Fy som jeg gråt da han ble omplassert. Fine fine gutten. Og Uta da, som bodde i armkroken min en uke. Nei, vet ikke helt hva det er, men schæfere bare kryper inn under huden på meg og blir der.

Og at en anonym bruker på et annet forum påstår det er en amstaff-mix som er ustabil etter sigende å ha hilst på den på gata er et bevis på hva?

Nå er det vel uansett ganske lite å basere seg på en tåpelig artikkel om en hund skal avlives eller ikke. Denne artikkelen gir tross alt inntrykket av at hunden har vært med på dette med viten å vilje...

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...) Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har. Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL Susanne

Han er så utrolig pen

Siden fløffen har lang utstillingspause og Toril er for dårlig til å legge ut bilder som hun tar av han ( ) så får jeg skryte litt mer av søsteren hans.. Dette er kopiert fra eieren sin FB status i dag: "...and "Kari" Nellyvill's Just Dropped In To Bernemcourt completed her Irish Junior Champion Title by winning her 5th Junior Class in a row with an excellent grade and went on to win the Green Star. Kari also went 4th in the Junior Stakes." Også et bilde av den andre vakre søsteren deres, Sushi: Edit: Også et av den vakreste av de vakre, mamma Dropse

Jeg har blitt mata med gode schæferhistorier fra jeg var helt liten, og har så lenge jeg kunne huske vært helt sikker på at schæfer er rasen min, selv om det var hadde Engelsk Settere jeg vokste opp med hjemme. Min morfar hadde nemlig schæferhunder, og jeg har hørt uttalige historier om særlig en av dem, Kero. Han var godkjent redningshund både på tørmark og som lavinehund og han jobbet som ettersøkshund i politiet. Morfar var politi og hadde godkjente tjenestehunder også før Kero. Men de historiene jeg husker er for eksempel om en gang morfar var på vei vei ut på tur, og hadde glemt fiskestanga. De hadde gått et stykke, blant annet gjennom en ganske tett bjørkeskog. Morfar sendte Kero tilbake til hytta etter fiskestanga, som mormor ga ham for hun skjønte at det var derfor hunden kom. Så bar han fiskestanga gjennom den tette skogen og avleverte den. Kero var den første hunden jeg møtte i hele mitt liv. Da var jeg liten baby og Kero var gammel. Vi har film av det, han var så snill og rolig. Jeg husker jo desverre ikke Kero. Men da jeg ble stor nok til å krabbe og holde meg i vinduskarmen lot Kero meg klarte på han for å se ut vinduet. Tror han generelt tolererte det meste. Samt utallige historier om hvor flink han var på jobb under sporarbeid, fant sporet igjen på andre siden av elven, jobbet tett ved siden av sin egen erkefiende (også en schæfer) da de gikk søk uten å engang gidde å se på hverandre osv. Jeg har alltid elsket å se på bilder av schæferne morfar har hatt. Når jeg så i album pleide jeg å være mest interessert i å studere hundene enn å se på menneskene. Jeg har alltid visst at det var schæfer jeg vil ha og nå ligger det ei jente på snart 9 måneder her på gulvet ved siden av meg! Hun er fantastisk. Selv om hun er særdeles oppfinnsom og skrullete og ELSKER alle hun møter og blir helt mo i beina om hun tror noen vil hilse på henne og helt fra seg om det faktisk skjer. Hun har helt fra hun var valp vært utrolig miljøsterk, hun liksom bare takler alt hun, hun er leken, hun elsker drakamp, hun elsker alle andre hunder (der har du også et problem vi har da... hehe) og ikke minst er hun jo seff vakker:

Eller bare ha en stabyhoun som heter Malle ...

Siden du ikke sier noe mer om hvem og hva og stamtavle og slike essensielle ting: Incognito.

Hvorfor det? Folk kaller da hundene sine Nova. I hodet mitt er det et tollernavn, men jeg skjønner jo at ikke resten av hundeverdenen tenker sånn

Haha, Mona, pliiis ikke kall bikkja Inu. Det er jo verre enn å kalle en hund for Shiba eller Akita tilogmed!

Ivo. Italiensk guttenavn.

Samtlige av de 3 hannhundene jeg har/har hatt har vært småspiste i "hormonperioder". Med de 2 første gikk det over av seg selv etter en liten stund, så jeg satser på at 2 1/2 åringen jeg har nå også legger det av seg etterhvert

Bildeoppdatering:

Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. Vi har ikke døpt. Vi er ateister, så det ville for oss vært en rar ting å gjøre. Som Bones' sine foreldre ville det føltes hyklersk. Hva andre gjør med sine barn, det har ingen innvirkning på meg eller andre, så jeg støtter dem i å gjøre akkurat det som føles riktig. Norge, til tross for sin statskirke og historie, er et svært sekulært land. Ellers er ikke kristendommen noe spesielt å hige etter for min del. Mennesker hadde etikk og moral lenge før kristendommen eksisterte, så jeg trenger ikke regionen som veileder. Jesus tror jeg ikke engang eksisterte som et enkeltmenneske, men som en sammenhoping av flere karismatiske skikkelser fra den tid? Tja, kanskje. Ikke er de kristne tradisjonene så kristne som folk ofte tror heller, så det blir litt bust for min del.

Hihi, jeg vurderte faktisk om jeg skulle spørre litt om dette med dåp her inne. Er oppriktig nysgjerrig på det samme. Jeg forstår jo selvsagt at dette føles naturlig å gjøre for de mennesker som er religiøse. For meg personlig så føles det feil å gjennomføre en dåp for et menneske som ikke er i stand til å ta et standpunkt i forhold til religion selv. Mine foreldre valgte å ikke døpe mine søsken og jeg, og det er jeg takknemlig for. Jeg har fått velge selv. Jeg spurte forøvrig om hvorfor de valgte å la være, og fikk til svar at de følte at de følte at det ville være hyklerisk å stå i kirken og proklamere at de skulle oppdra barnet i den kristne tro når det ikke var sant. Igjen, jeg mener ikke å komme med negative innspill her i forhold til dåp, men jeg synes at det er interessant å høre hvorfor folk som ikke er særlig religiøse velger å døpe barnene sine istedenfor å f.eks. ha en navnefest.

Hvorfor døper dere egentlig? Er det pga personlig tro ( altså at barnet ikke kommer til himmelen hvis det dør før det er døpt) , tradisjon, forventninger fra omgivelsene? Jeg har litt sære meninger rundt barn og religion og mener at tradisjonell dåp strider direkte mot barns relgionsfrihet noe som ikke alltid faller i god jord. Det er noe jeg måtte forsvare om og om igjen det første leveåret, men ingen spør de som velger å døpe om hvorfor ? Det er jo strengt tatt litt av en avgjørelse man tar på barnets vegne.

Det synes jeg også Og han er ikke så ulik pappaen sin nei! I går var han på sin tolvte utsilling hvor han tok sin ellevte klasseseier og tiende ck Han ble også 4bhk og fikk sitt fjerde cert! I dag er jeg syk så da droppet vi dagens utstilling, men til neste helg er det tid for rasespesial med hele 8 juniorhanner påmeldt. Det blir spennende