Leaderboard

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger!

Idag har det vært deilig her, med 14 grader og sol måtte jeg resignere og binde boblejakka rundt hofta! Det popper frem med snøklokker, påskeliljer og løvetann Vi tok turen til Richmond igjen idag, denne gangen med speilrefleks. Her er noen bilder. Endelig kan Aïda løpe som hun vil igjen! Jeg ser noe mamma! Masse hjort! Aïda syns det er kjempespennende! (her tok jeg på bånd før vi gikk nærmere ) Milevis med slike stier! Jeg fikk nærbilde av de londonske papegøyene De skriker heletiden! Jo større, jo bedre! De gærne har det godt Pen, penere, penest! Det er vår og redebygging på gang! Mere fugler Myldrene fulgeliv! Richmond er kjent for sine spesielle og gamle eiketrær Noen var veldig nærgående til hjorten - MED barnevogn Skog-agility! Skal det være, så skal det være liksom Pinner er for pyser! En som har storkost seg idag

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret! Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det

nå er jeg veldig forhåpningsfull! Jeg har vært så lei meg og stresset for at A må bytte barnehage til høsten og jeg har trålet igjennom barnehager i kommunen for å finne en barnehage som jeg har mulighet til å gå til og som ikke er basebarnehage. Basebarnehage funker sikkert for mange barn, men for Ask ville det vært drepen. Han brukte 1 mnd på innkjøring i høst fordi det var nye barn og litt utskifting i personale liksom. Han ekke så tøff på sånt han, han blir stum og usikker. Han MÅ ha trygge rammer og mye voksenkontakt. Det trenger jo alle barn, men A utrykker det veldig tydelig. I hvertfall: når jeg nesten var i ferd med å gi opp fant jeg plutselig en barnehage jeg ikke har sjekket før fordi postnummer tilhører en annen del av kommunen. Guess what! Perfekt! Den eneste barnehagen som skriver rett ut at stor voksentetthet har innvirkning på barnas trivsel ( jeg så faktisk en reportasje fra den barnehagen i fjor hvor de ble fremhevet som en barnehage som gikk motsatt vei av alle andre, men heg hadde glemt det bort) , stor uteplass, drivhus, naturlig lekemiljø ( klatretrær!) og i det hele tatt. Når polettene begynte å ramle ned innså jeg at jeg vet akkurat hvor den ligger, vi gikk nemlig mye tur der med Mozza. Jeg husker at jeg tenkte at den barnehagen så helt fantastisk ut! Tar meg litt fri en dag til uka så vi kan besøke den før jeg søker, men inntrykket er kjempebra! Nå puster jeg litt mer med magen kjenner jeg, problemet er om vi får plass...

Oh yes. Alt er mulig! Møtte en ambulanse i tunnelen på vei fra barnehagen fredag. Stakkars Ask ble bekymret. "Å nei, mamma! Gjevlingen i taket ej syyyk! Uffda! " Det er nesten så jeg blir misunnelig ...

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk. Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov ). Herlig!

To nydelige unger

En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det. Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund. Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene. Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra. I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.

Åh, mimring! Altså, det er mye som er stort i livet, men absolutt ingenting er som det første smilet. Jeg stortutet begge gangene jeg har opplevd det første smilet til et lite menneske.... Dernest hadde jeg en lang ringerunde for å informere alle andre også om mirakelet. Det første året er fullt av milepæler. Det første smilet, å snu seg rundt, å gripe etter noe, å finne føttene sine, å sitte, å åle, å krabbe - å gå. Forøvrig er Sindre også i "hvorfor alderen nå". Vi hadde vært ute på tur her om dagen og så en skeiv brygge. Spørsmålet kom ganske snart. "Hvorfor er den skeiv Mamma?" Joo, du forstår at under er det tønner, og tønnene på den ene siden har nok fått litt vann i seg, slik at de er blitt tyngre, og dermed synker bryggen mer ned på den siden". Jeg var ganske fornøyd med svaret mitt, men får bare spørsmålet i retur. "Hvorfor er den skeiv Mamma"? Jeg prøver meg på den samme forklaringen en gang til, og får det samme spørsmålet i retur. Ok, på tide å skifte strategi: "Jo, du skjønner, det kom en DIGER hest og satte seg på den siden av bryggen. Derfor er den skeiv". "Åja". Da var det greit liksom. Unger Forøvrig funker kameraet fint. Objektivet også. OG mannen har fikset blitzen så den kan brukes. Men han fant ikke ut hvor en ¨ledning skulle, og det mangler en skrue, og når man rister på den hører man at den har en skrue løs. Men det kunne gått værre.

Jeg synes man skal se på løsninger som går på å gjøre ulven enda mer sky for folk. Så en gang et program om bjørner som var blitt for tamme og nærgående. Etter noen skremmende episoder ble det satt i gabg et program hvor de skremte livskiten ut av bjørnen ved å fyre av nødbluss og jage de med hunder. Det ER naivt å tro at en ulv som oppholder seg ' sentralt' vil forbli sky. De vil selvfølgelig pushe grensene mer og mer for å få tak i mat, det har den jo allerede gjort sant? Der det er mennesker er det "billig" mat. Det har allerede løver, sjakaler, bjørner , rever etc oppdaget.

Ja, men det skal jammen meg mer til enn pissing ,før jeg reagerer så voldsomt at krøllhalen ramler ned. I grunnen har jeg skjelden eller aldri behov for å korrigere hundene så de kryper sammen. Det får meg til å lure litt på hvem som har det største markeringsbehovet.

Når reven skriker, går Ida og bikkjene en annen vei. Gammelt Enebakkordtak.

Du kan ikke sammenligne noen få veldig sky ulv på den Skandinaviske halvøya med den eksplosjonsaktige formeringen som har skjedd med coyoter i Nord Amerika, hvor coyoter idag har inntatt store områder de aldri tidligere har vært i. Og hvorfor? Jo antagelig fordi mennesker har utryddet dens største naturlige fiende over det meste av USA - ulven. Når man forykker balansen som har blitt til gjennom generasjoner i naturen, ja så skjer det ALLTID noe uforutsett. Det burde vi mennesker (som er årsaken til mye av ubalansen) snart ha lært så mange ganger som vi har gjort dette nå...

Hurra! Gratulerer . Hahaha! LP i slaget . Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det . --- Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK): Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på. Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det. Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma . Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle). Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren . Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os. 29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss .

I dag skal jeg møte oppdretter og endelig få papirene på han (MEOE var rimelig trege, hun måtte ringe og mase på dem) Nå er han nesten på størrelse med en liten labrador:

Om en drøy uke flytter favoritten hjem til Bergen

Kan jo hende brokkolien min var en sjøsyk blomkål.

Jeg ville også tenkt rev, selv om rådyr også "bjeffer" (men feil sesong). Jeg ble skremt livet av i skogen en gang da jeg hørte hjort som brølte ... jeg var sikker på at det var dinosaurinvasjon på gang

Skrem den til skogs da, om den er så stygg og fæl. Løsskudd, raketter, høyelyder, store bikkjer som jager den. Skrem den unna, så holder den seg der den hører hjemme, i skogen. Det skal ikke være nødvendig å drepe dyret.

Der ser man. Den var vel ute for å se etter strømgjerder å stjele

Jeg konkluderer med ***** dårlig lakk på bilen

Jeg er en ganske sløv hundeeier for tida, og jeg gidder ikke å stresse og skjenne og styre så himla mye for å hindre min hannhund i å være hannhund - så han får pisse litt her og der når vi er på tur, han, når det passer ham, men å pisse på stoler og sekker og alskens ting er da virkelig ikke et tema... Hva eksakt er problemet med at hannhundene booster seg litt og blir litt høy på seg selv egenlig? Guttungen her i huset får både sparke og grave og styre litt etter å ha gjort fra seg om han vil - og han blir litt høy på seg selv akkurat der og da, men det er da over to meter etterpå liksom...

Vi deltok på vårt første offisielle steven i dag, det gikk ganske elendig, men vi har ivertfall gjort det Slik ble det: Tannvisning 10 Fellesdekk 0 (Hera reiser seg) Lineføring 5 (Kontakten var ikke tistede ) Dekk fra holdt 0 (bare tull) Innkalling fra sitt 10 Stå under marsj 8,5 Fritt hopp over hinder 0 (Hera hopper fint over, men får øye på noe utenfor ringen og løper ut) Avstandskom. 6 (Hera har fokus på alt aent menn meg) Helhet 6 Totalt 92 poeng. Dommer var Terje Haugen Sliter veldig med konsentrasjonen på trollet mitt, vi har jobbet med det i 3 år. hehe, men om vi skulle konkurrere så måtte vi bare hive oss ut i det fant jeg ut Så nå får vi bare fortsette å jobbe med konsentrasjon og utholdenhet.

Tusen takk Årets Belger resultater har kommet, og Extra fikk følgende: Årets Belger rundering klasse D Årets Belger rundering klasse C Årets Belger rundering klasse B Årets Rogalandsbelger rundering klasse D Årets Rogalandsbelger rundering klasse C Årets Rogalandsbelger rundering klasse B Jentene har hatt besøk i ei uke nå. Her kommer noen bilder: Extra

Om en drøy uke flytter favoritten hjem til oss, jeg kunne ikke vært mer fornøyd med tildelingen!

Anarki! Jeg lager dem i ull ! ....ååå jeg burde jo virkelig ikke dra på Hobbycraft for å bare kjøpe bomullsgarn, det går garantert ikke bra..

ALDRI gi varmebehandlede ben! Ellers kan du gi alt av rå ben, så lenge det er av en slik str at hunden din faktisk spiser de opp, og ikke bare gnager og gnager uten å klare å knuse det. Løk er langt nær så giftig som folk skal ha det til, så kjøtt/fisk kokt el stekt med løk kan fint gies.

Veggis lasagne. Garantert fritt for ponnier.

Elgbikkja på gården borti der..

Nå husker jeg såklart ikke hvilken stat (Amerika) det var, men jeg så på naturprogram på tv hvor de tok for seg blant annet coyoter. De hadde blitt mer og mer nærgående fordi de flyttet nærmere folk og hus, og nå går de i søpla til folk, har angrepet barn og hunder. Eller revene her i London - rever er ville dyr de, men ikke så kjekke lenger når de klatrer inn gjennom folks vinduer.. Det er noe med at ting man blir vant til, blir mindre farlige. Tror dere ulven kommer til å "alltid" holde seg på avstand når den allerede løper gjennom tunet til folk? Det er min bekymring - ikke at den holder seg på lang nok avstand til å se, men ikke røre.

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen! Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn: "Er det masse vann?" *SPLASH* "Oi!" Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Tildeling i ettermiddag/kveld, tiden går sååååå sakte i dag!

Min vakre Nabih i dag

Denne diskusjonen blir litt enten/eller, synes jeg. Det er jo ikke slik at enten får ikke hunden markere i det hele tatt eller så får den markere ukritisk overalt til enhver tid med eier på slep. Debatten blir mer interessant hvis vi kan holde oss mer i realiteten som vi skriver om enn i ytterpunktene.

17 uker har gutten blitt. Nå har han fått ståører selv om de dupper opp og ned når han løper. Og for noen dager siden fant jeg testikkel nummer to (sånne koselige ting man tenker på når man har hund). Alle tennene henger fremdeles i, men de starter nok å falle ut snart.. han er rene kaninen når det kommer til gnaging.

den heter vel egentlig japanese chin, så jeg ville ha kalt den det..

Tusen takk Jeg synes han er vakreste akitaen i hele verden! Ifølge internett så skal en hannhund bli ca. 67 cm høy og veier mellom 35 og 40 kilo. Denne stod i hundesport i 2010, veldig fin artikkel.

Nå skal jeg besøke alle kasperne Gleder meg altså! Godis (Som jeg la inn bilder av tidligere) er der, samt alle de andre og en god del nye hester. Blir veldig kos!

Helt enig, hotte ryper det der Jeg måtte le godt av dette situasjonsbildet, se på bakbeina da Hei, hvem er du? He he Takk for mange gode bilder. Må si jeg misunner dere litt den norske naturen noen ganger når jeg ser på bilder som dette. Savner jo ennå mer å ha en Grande da selvfølgelig, så det blir litt selvpining dette da Men jeg er klar for mer, særlig video da. Helst med stemmer da, for det er jo sjarmerende med grander, syns jeg da. Har hørt rykte om at Tesh er veldig pratsom da, tror ikke noe på det, behøver bevis! Helst småsnorking, rulling rundt på gulvet og andre gøyale ting også. Er ikke storforlangene denne karen vel? I mellomtiden til inspirasjon:

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...! Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart! Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

Og uansett så er vel slike "kamphunder" trent opp til kamp mot enten hund eller andre dyr og absolutt ikke mot mennesker(?)

Gleder meg til å se bilder av lille tulla di jeg, Marie! Det er ikke lenge igjen, stå på! Og les det Margrete har skrevet. I alle fall tre ganger. Snart er hun her! Edit: Og må heie litt på dere andre to også, selvsagt. Termin i morgen!

Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp. Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn.

Vel. Det er jo en betegnelse som er beskrivende for enkelte hunderasens historie/opprinnelse. Samtidig kaller man jo f.eks. en vizsla for en fuglehund selv om mange ikke har vært på jakt. Hvor går grensen for om man kan kalle noe en harehund, kamphund, trekkhund, etc.?

Tulip har ikke ordentlig kamera, så jeg som har tatt det med Tesh og Valpis. Fineste jentene. Håper Tulip kommer med begge jentene etterhvert så skal jeg knipse av begge! Men jeg har flere jeg. Fine jentene Hoppsann! Labb en Snuser:

I dag var det sesongstart i agility for vår del. Det har vært veldig lite trening den siste tiden pga kulde, is og snø på banen. 4 treninger på 3 mnd er vel ikke mye å skryte av Dagen startet med hopp1, et løp jeg er kjempefornøyd med! Alt jeg planla på briefing fikk jeg også gjort i løpet, følte at alt klaffet godt. Resultat, feilfritt, napp, opprykk til hopp 2 og 1. plass Snille Morten har lagt ut film Ag 1 ble stort sett bare kaos, og endte med disk til slutt. Feltkriterier var visstnok et ukjent fenomen... Blindbytte satt bra da, en god ting å ta med seg i det minste *ler* Film kommer når jeg har fått lastet opp.

Nå satt jeg her og stusset på hvorfor ingen hadde etterlyst alle de gravide, det er jo laangt på dag... før jeg innså at det er kanskje jeg som har fått døgnet snudd på hodet Lang natt, hun har hatt vondt i magen og klarte ikke roe seg. Å være våken gjorde ikke så mye, men det gjør allerede vondt langt, langt inn i mammahjertet når hun gråter sånn. Jeg har i alle fall fått se i natt (og det siste halvannet døgnet) at babyen har fått en fantastisk pappa. Han stiller opp, gjør masse og er i tillegg helt fortapt i den lille tulla. Jeg må krangle meg til å få holde henne, for han synes egentlig hun kan være hos pappaen sin hele tiden. Det "hjelper" ikke at hun tydelig liker pappaen sin og roer seg helt utrolig sammen med han. Tøtta var 3700 gram og 50 cm (akkurat det pappaen tippet, mest fordi han var nøyaktig det sammen når han ble født). Og til dere med fødsel nært forestående håper jeg dere får en som jeg gjorde. Ingen komplikasjoner, fra de regnet fødselen (ca 7 cm) tok det 6 1/2 time før hun var ute. Jeg klarte det og da klarer dere det også! Heiaheia! Og Marie, uansett hvordan de neste dagene blir så må du prøve å finne trøst i at du snart har jenta di i armene dine. Det er verdt alt sammen - dette klarer du! Edit: Og en ting til. Jeg fikk en fantastisk jordmor ved vaktskifte kl 15, altså som var med de siste 6 1/2 timene. Hun var helt fantastisk. Ikke nøl med å bytte om dere ikke liker jordmoren, hun skal ha mye av æren for at min fødsel gikk bra.

Marvel hadde ikke sett Roxie (rottweileren) siden før jul, så det var jo megasupergøy! Hun delte ikke heeelt engasjementet hans PS: det er ikke Steve på bildene, det er en fyr som heter Jason.