Leaderboard

Dobbelpostere ruler gata! Her er sønnen min. Den fine, gode, pølblete, vågale, flotte, empatiske, intelligente og herlige sønnen min! Søt og fin Å klistre klistremerker i trynet er like artig som noe annet. Smartingen vet at han ikke har lov til å tegne seg selv i trynet, men har ikke fått med seg at det er fargeblyanter vi leker med. Hvis dere noen gang ser dette blikket på ungen deres så kan jeg garantere at det etterfølges av noe faenskap.

Endelig sengen klar. Elsker sengetøyet

Jeg rett og slett elsker denne tråden. Alle de koselige innleggene, alle de herlige barne, de spendte mødrene, videoklippene som legges ut, hjelpsomheten til alle, og i det hele tatt! En herlig tråd av en herlig gjeng

Jäger fikk ck og ble 2bhk med sitt femte cert og Fredrik ble 3bhk

Jeg har nesten gitt opp før jeg prøvde engang Satt meg nede i stuen istedenfor å prøve å sove, rett og slett fordi jeg er forferdelig og snakker hull i hodet på Lars og han skal opp tidlig imorgen når Soph våkner. Vi var idag på 2års kontroll med Frøken.Adrenalinrush. Nytt kallenavn etter gårdsdagen i bassenget. Vi får nå ikke ta imot henne når hun hopper fra bassengkanten (Å gå under er hysteriskmorsomt) og jeg holder på å daue av angst hvergang hun skal til å hoppe og ser for meg hun sklir og slår hodet/tennene osv... Itillegg fikk hun prøve voksensklien etter å ha skremt ungene i barnebassenget med å hyle når hun løper opp trappen og hele veien til hun har rushet ned. De andre ungene ble litt store i øynene, mens de såvidt turde å skli ned rusher gærningen ned på magen og det som er. Grøss. Hadde jeg rukket å gjøre noe hadde hun IKKE fått lov av meg først ( BEINA FØRST NED - mamma) problemet kom når vi skulle hjem og vi sa voksensklien var nå stengt for henne. Vi får ikke lure henne nemlig, fordi hun så noen som tok den.... Hun er en helt normal toåring når det kom til språk, veldig utadvendt tydeligvis (HEI HEI og hilste på helsesøsteren med hånden etter vi hadde hilst på henne ) og motorisk er der hun skal. Jeg trodde kanskje hun var litt slow i språket, men hun har det bare som regel for travelt for å ha lange samtaler med oss Hun fikk en sprøyte (skulle hatt vaksine for noen mnd siden men var snørrete da) og pappan spurte om hun var tøffing, så da kunne hun ikke gråte og så hun bet seg i leppa og dro ned genseren fort når HS var ferdig med å sette sprøyten. 2 år til neste gang! Men er ikke så lenge før vi skal inn med lillebror da, det er rart å tenke på.

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste om det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg. Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

Den beste tiden med babyen er det første året Det underet å få hjem et nytt familiemedlem, hvert blunk, hvert smil, hver lyd er bare helt fantastisk. Gled dere over alt som skjer og husk den tiden når de går fem meter bak deg i byen, for ingen fjortenåring med respekt for seg selv har en mor

Takk for det. Alt er mye bedre nå. Og det har jeg sagt til Garmen også, "Om du noen gang føler deg overveldet og ikke vet hva du skal gjøre, så vit at det blir bedre! Så uendelig, uendelig mye bedre!" I kveld skal jeg poste bilder av H slik at dere kan se hvilken flott og herlig gutt jeg har fått meg. Som jeg har elsket høyere enn livet fra før han ble født.

Mayah fikk very good i dag. Hun er en veldig uferdig unghund, og det sa dommeren også. Dommeren likte henne godt, men sa at hun måtte utvikle seg mer, og det er jeg veldig enig i. Ellers var kritikken veldig god! Mayah fikk en god opplevelse i ringen i dag, og koste seg!

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid... Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet. Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og.. Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ? Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det

Endelig fått knapper så jeg kunne gjøre ferdig uglesettet mitt. Det er ikke perfekt, men det er min første både bukse og jakke, så jeg er ganske fornøyd likevel

Så utrolig nydelig gutt! Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

Her er Jäger sin: "13 mnd. Meget tiltalende. Velformet hode. Mørke fine øyne. Utmerket hals og rygg. Herlig volum i kroppen. Utmerket benstamme. Velvinklet bak og fram. Fint kors. Beveger seg meget bra. Vakre farger. Veltegnet. Utmerket pels. Trivelig temperament. Flott presentert."

Quoter bare et vilkårlig innlegg jeg (Heljar er jo bare ufattelig nydelig! Sonenbarna er så fine altså, man har litt å leve opp til her) Selvfølgelig er det lov å dele alle sine erfaringer (og det er da vel ikke en tråd for bare gravide?)! Det er bare, misforstå meg rett, måten det blir gjort på innimellom (og det er helst i litt helteaktige ordlag som at fødselen varte i 3 døgn til ende og endte med revning fra a til å, eller, kolikkbarn som bare sov i bilen og ikke en hel natt på 4 år). Jeg føler det ikke det er slik her inne i denne tråden så masse da, men resten av internettet er proppa fult kjennes det ut som, mulig jeg er litt sart på det om dagen. Jeg tror de fleste er veldig klar over at nå (any day now, faktisk) føles det litt ut som om man skal hoppe ut fra et fly uten fallskjerm. Vi aner ikke hvem som er i magen, og vi aner ikke hvordan tiden fremover kommer til å bli. Kommer vi til å bli hodestups forelsket i lille nurket? Kommer vil til å sitte å se ned i vogga/senga i timesvis med stjerner i blikket? Kommer vil til å være av de som synes det er helt fantastisk å være så 110% behøvd 24 timer i døgnet? Eller kommer man til å føle seg bittelitt fanget i egen tilværelse fordi plutselig helt ut av det blå er det en liten knirkende bylt som hverken klarer å spise eller sove uten å ligge på brystet ditt. Og her snakker jeg jo kun om følelser mor har ikke hvordan barnet faktisk er. Selvfølgelig kommer man til å elske sitt barn over alt på jord, men man trenger ikke elske spedbarnstilværelsen. Og jeg håper inderlig at dere som blir truffet av siste kategorien VET innerst inne at det er helt greit det også (og jeg er sikkert right behind you på akkurat det punktet, jeg har hatet å være gravid fra første stund, og kan ikke vente med å finne ut hvem som bor inni der, det kan jo ta noen måneder før jeg finner ut ). Så Mari -klemmen er til deg, jeg synes du alltid skriver så velnyanserte innlegg at det over hodet IKKE var meningen at du skulle føle deg truffet av kommentaren min:) Jeg virkelig elsker dine pedagogiske innlegg om Heljar eller barn generelt (jeg har jo vært fast innom Sonen i noen år og fått med meg mange av de, har bare ikke vært så aktiv på innleggsfronten).

Jeg syns det er er veldig deilig å høre begge sider, jeg, det gjør det veldig mye lettere å takle hva som enn skjer når babyen kommer. Får jeg en unge som sover mye og ikke gråter så er jo det helt greit det, men det er jo vel så viktig å være obs på at det kanskje ikke blir sånn, så man slipper å føle seg rævva og tro at man gjør noe feil osv. Man er jo ikke en dårlig mor bare fordi man ikke liker nyfødtperioden liksom, det har jo ingenting med kjærlighet å gjøre, eller at man ikke tar seg av ungen sin.

Catania vart BIR kvalp (4-6 mnd.) Kritikken: 4 mnd. Trevlig, velprop., elegant og feminin. Herlig hode og uttrykk. Ennå litt smal o/kjeve. Fine vinkler og tasser. Ennå litt ringet hale. Rør seg vel, ennå litt høye frambens bevegelser. Bra pels og farge. Pia vart Very Good med ein fin kritikk. Vart nok trekk på grunn av manglande pigmentering og den alt for kraftige krøllen på halen, men fikk beskjed om at eg måtte fortsette å stille ho, for ho hadde vist eit utrulig vakkert hode Påan igjen i morgon Edit: Kritikken til Pia "Feminin utm. str. Velplassert skulder. Noe knapt vinklet fremme. Korrekt overlinje. Pels med stedvis utmerket kvalitet, ønsker mer lengde. Normalt vinklet bak. Noe vinglet hale."

Ja altså, søvnen til en nybakt mor er jo ofte designet for å takle nattevåk Jeg sov iallefall ekstremt lett, våkna av hvert minste lille knirk og var lys våken på et blunk. Og sovna etterpå like kjapt. Nå er det litt tyngre, jeg er trøtt når hun vekker meg om natta og sånn, men jeg sovner veldig kjapt igjen etterpå fortsatt. Den deiligste søvnen jeg noensinne har hatt, var den dagen vi kom hjem fra sykehuset. På sykehuset hadde vi jo H i senga mellom oss, og da ligger en nybakt mor på sida, med rompa utfor kanten og legger knapt merke til det, for hun kikker jo på lille vidunderet sitt. Søvnkvaliteten ble jo deretter. Men da vi kom hjem, fikk inn alle ting og alt føltes som det var på stell, la vi H i vugga si. Hun sov selvsagt, så da gikk jeg og la meg i senga mi. Flat ut på rygg, alene i min egen kropp, helt 100% avslappa. Der sov jeg som en stein i en times tid, og følte meg som et helt nytt menneske etterpå, kunne leve resten av livet på den søvnen jeg fikk da Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille...

Også kalt avansert Royal canin reklame :P

Nå er alt klart men han får fint holde seg inne minst to uker til

Nike ble nr. 2 i sin klasse etter søster Messi (SusanneL) som ble BIM og broder Teddy ble BIR. Fin dag for oppdrettet hos kennel Mollycoddle. Alle fikk fine kritikker. Cora ble BIR, men ikke plassert i gruppa.

Som barnefri kan jeg jo si at jeg syns det er SUPERT at man deler de tingene som er vanskelige også. For det kan umulig være sånn som i mammabloggene, at man sitter og stirrer hverandre dypt i øynene og bare elsker hverandre hele tiden, og resten av tiden sover man.. Det skal ikke være noen opplevelser man føler at man ikke "har lov" til å dele, eller at man støter andre fordi man følte annerledes.

Ja, jeg blir kanskje litt sensitiv på akkurat dette, for både jeg og du var akkurat like glad i babyene våre som de som er helt forelska og alt er gull og grønne skoger. Jeg vil ikke føle at det var på meg det stod, for det er veldig vondt å skulle tenke på. Det varte et år før ting løsnet for min del, da fikk vi endelig riktig utredning og medisinering. Før det var det mye gråt, og når det ikke var gråt så var det sutring og surving i timesvis i strekk. Jeg hadde ingen avlastining, ingen barnevakt, ingen. Å bli mamma er det mest intense jeg har opplevd, men det har vært både på godt og vondt. Jeg har aldri vært så glad i noen som jeg er i H, men jeg har heller aldri tidligere følt en slik ekstrem hjelpesløshet eller utmattethet. Det har vært hele spekteret for meg, alle følelsene har vært så altoppslukende om de så var positive eller negative. Det har gjort noe med meg som menneske og jeg ønsker å være fri til å kunne dele det. Altså, jeg ønsker jo at alle skal sa de rosa opplevelsene og slippe å oppleve det som jeg gikk gjennom! Men det er litt sårt når jeg nesten får inntrykket av at mine opplevelser ikke er legitime, at det var snakk om innstilling eller at de ikke bør deles av hensyn til andre.

Etter en evighet med venting og masse stress med koordinering med basenjiringen fikk Kovu Excellent og 2AK. Han manglet litt brystkasse og driv, begge deler var helt rimelig. Vi har byttet fôr og har gitt for lite, og sist uke oppdaget jeg at han var ordentlig for tynn, og veide 37,5 mot normalt 40... Han har fått masse mat siste uken, men det tar jo litt tid å bygge opp igjen det han har mistet da. Gulvet var glatt og det var flere som reagerte på det, jeg synes han gikk forholdsvis fint, men dommer var da ikke fornøyd. Ikke helt motivert, men vi stiller nok opp igjen i morra.

Jeg stilte Catania for Siri (Bellare) og fikk BIR, men uplassert i BIG

Kanskje de sier det til alle som kommer innom, for å sørge for at de fortsetter å ha jobb?

Sansa liker å sove i sofaen mens hun holder rundt baklabben med forlabben. Tåa fungerer som sutteklut

Tja, jeg kan jo vasse ut i salaten og kalle henne ei real luremus, men jeg trooor du foretrekker å tenke på henne som god på å gjemme seg? Jeg har mild svangerskapsforgiftning, så jeg skulle ta det med ro, be mannen skjemme meg bort, slappe av formiddag og kveld, og gjerne gå rolige turer med bikkja. Og hyppige kontroller av blodtrykk og urin. Passer meg igrunn bra, bare det holder. Jordmora sa de hadde døgnåpent på føden, så jeg skulle ringe så fort jeg fikk symptomer i tillegg. Fikk også nok et tips om at det bare var å gå hjem å lure mannen til sengs... Jordmødre ass, skanks!

Åh så kjipt! Håper du får komme hjem i dag. Soph er jo bare herlig Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. Og håpe at kvalmen snart gir seg.

må bare vise bilde av lille bruderøveren min. Prøvde å ta bilde av en politimann, en sjørøver og ei prinsesse samtidig- det var umulig. Men sjørøveren fikk plutselig et anfall av hengivenhet ovenfor prinsessa ( det skjer ganske ofte med de to , de er så søte at jeg trenger insulin ) og da ble det et noe uklart blinkskudd. . Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

*klippe bilde* Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga Og så kan jeg fortelle at det slett ikke behøver å bli sånn heller Inatt for eksempel, H la seg klokka 19.15, våkna i tre-tida tipper jeg og fikk pupp, og sov til 6.15 igjen. Det er normalen her nå for tida. Hun var 7 uker første gangen hun sov en 12-timers natt. Jeg må bare si det, for jeg synes det er overveldende mange skrekkhistorier om hvordan det er å ha spedbarn. Jeg gikk og psykisk forberedte meg på at dette kom til å bli så uendelig slitsomt, så når H kom og var den sovedukka hun er, så måtte jeg spørre helsesøster om det var mulig at hun sov for mye? For noe sånt som dette hadde jeg aldri hørt om før. Joda, de aller fleste må jo belage seg på mindre søvn, men det er ikke gitt at man ikke får sovet ut de neste 3-10 årene selv om man får barn Jeg personlig sov mye mye dårligere de siste månedene av graviditeten enn jeg gjør til vanlig nå.

Takk for alle treffende beskrivelser Og akk, her var mange gode tips! Skjønner med denne dama kan vi komme til å trenge flere ... Prøvde noen idéer i dag som poppet opp etter svar i tråden. Trente økter lydighet med valpen, med 7kg/7års gamle tispen til stede. Det kommer vi til å fortsette med. Og tispen har markert seg mer overfor valpen i dag. Vi er litt heldige som har henne, vant til valper i ulike aldre og oftest mye større i størrelse. Så trente vi triks med tispen, mens valpen så på! Det er første gang valpen klarer konsentrere seg kun sekunder avganger (nå, om å være rolig, se på, noe den voksne kan ut og inn) - Så dette blir det også mer av! Så at her får vi prøve oss fram hvor mye/hvor lite, hun virket plutselig som en valp på tretten uker, som hun jo er. Alt i alt, mange gode tips og treffende beskrivelser, tusen takk alle! (Kommer sterk tilbake med nye spørsmål). Edit: Tysk gjeterhund, ramlet utav munnen tilfeldig. Dette var en mamma med humoristisk sans som ikke skjønte før det gikk en stund, at hun ble rundlurt - ny i vennekretsen til barna skulle hjem til oss, en må si fra om hund, i tilfelle allergi. Den rasen har jeg aldri hørt om? Jo, ja den er litt sjelden, sa jeg. Er stor, kanskje litt skremmende ved første inntrykk, men veldig omgjengelig husalarm, du hører på bjeffen, hvem som kommer. Fortalte om vaksiner og tisper har løpetid, den uler, gjemmelek og sisten med ungene, du må ha tykk lommebok hehe, stor bil, minst to timers trening hver dag, etc. super med barn i familien. Og mamman, som ikke er dum, skjønte fremdeles ikke, at jeg snakket om schäfer . Til slutt, måtte jeg si det. Hun! Glemmer det aldri! Så da ble det slik. Jeg har tysk gjeterhund, og kan for det selv.

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer. En hund som nettopp har skiftet hjem og står på trappene for å gjøre det enda en gang, trenger å komme til det som med stor sannsynlighet er for-evig-hjemmet sitt. Den trenger forutsigbarhet og trygghet. Jeg tipper at det er noe sånt oppdretter ønsker å si noe om, men ordlegger seg litt klønete. Jeg har overtatt omplasseringshund uten at det var mulighet å levere den tilbake. Det er den beste bikkja jeg har hatt.

Jeg ville bare gi litt motvekt til alle våkenetterinnleggene. De vordene mødrene tåler vel å høre om alle våre erfaringer? Je kan også skrive om brystbetennelser, ørebetennelser, hjernehinnebetennelser, astma, lungebetennelser, ostemyelitt, våkenetter over dødsyke barn og så videre. Men NÅ følte jeg for å skrive om gleden

Og, det er helt lov at ting ikke er rosa skyer og cupcakes. Helt lov rett og slett. Det tok meg veldig lang tid å innrømme det til meg selv! Jeg hadde jo ikke engang noe grunn til at hvorfor ting ikke skulle være bra. Jeg hadde et barn som sov, som spiste, ikke hadde magevondt og alt var fint og flott- men fortsatt manglet jeg den "du og jeg i vår verden" opplegg, jeg manglet den " Nei klarer ikke å reise fra henne for å gå på butikken" greia og gledet meg til å dra på feks hundetrening. Jeg følte meg so den freaken, tenk at jeg ville dra fra babyen! Det tok lang tid før jeg forstod at det var bare rett og slett at jeg trengte alenetid for å la hele motherhood opplevelsen synke inn (Det ER jo noe av det største man opplever her i livet, og veldig intenst!) jeg trengte å være meg selv litt, og jeg visste hele veien fra det sekundet hun var ute at faren hennes var en like god (og bedre på visse aspektere!) forelder som jeg var. Jeg var aldri bekymret for å la de to ha alenetid. Men å innrømme at det også var ok var hardt. Fordi jeg hadde jo ikke noe grunn til å føle det sånn.

Forresten er det da ikke bare negativt å stå opp om natten. Husker tanten min vekket søsteren min og meg, så vi fikk være med å stelle vår helt nye fetter midt på natten. Det var et lite under i seg selv Når jeg selv ammet og så sto og skiftet på min lille prinsesse mens resten av verden sov, hadde vi vår egne lille, hellige, perfekte verden

Vel... Fantastiske Liv var inne i ringen med Kovu 13:48, basenjiringen VENTET for at hun skulle bli ferdig med Kovu før hun gikk inn med Kamar! Kovu var hund nr. 37 i ringen... I tillegg til ventetiden så syntes Kovu at boxere var en uting i dag, så han utagerte flere ganger, noe som er ganske ulike ham (men lenge siden vi har vært i en såppas tett og stresset setting). Jeg var rimelig demotivert da vi var ferdige, men tar vel turen opp i morra også, med litt bedre planlegging og forhåpentligvis litt mindre stress.

Jeg er så enig med deg. Jeg vet ikke, men jeg blir alltid litt slik småirritert når de derre "bare vent" innleggene kommer, jada, sikkert i beste mening, men jeg troor de fleste forbereder seg bittelitt når de oppdager de er gravide. Og de fleste vet at unger våkner om natta, kanskje ihvertfall her inne hvor de fleste har vært igjennom valpeperioder/syk hund perioder (ikke sammenlignbart forøvrig, men i den betydning at man iallefall har empati nok til å ta vare på et annet individ og sette dets behov forran sine egne). At rosa cupcakemødre har litt problemer med å få tid til å smike seg, eller bake de hersens cupcakesene sine får være så, mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det er den gjengse oppfatning folk har av å være mor. Jeg ville bare si at jeg ble glad over at du gleder deg, og vær så snill å fortsett med det! Det er greit å være nøktern, men noen ganger må man bare slippe litt tak og glede seg skikkelig over noe så moro som en bitteliten baby! Du, det skjønner jeg så utrolig godt! At du er lei altså! Den jenta der må jo bare bli dritgod på å leke gjemsel.... Jeg er hjemme igjen!!! Det var bittelitt godt å dusje og skifte klær, og sovne på sofaen med hunden

Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup

Ja jeg mente ikke å motsi deg eller noe sånn, ser at det kom ut litt klønete. Men det du påpeker er et utrolig viktig poeng. Helsesøstra mi sa mye av det samme til meg på 6-ukers. Hun spurte hvordan det gikk, og jeg fortalte at alt går fint og at vi "fortsatt venter på at det skal bli vanskelig", mest på spøk. Men hun fulgte det selvfølgelig opp, og spurte hva jeg hadde trodd skulle bli vanskeligere. Tja, søvn for eksempel, sa jeg. -"Er dere ikke oppe om natta og ammer da?" -"Joda, 3-4 ganger hver natt, men hun spiser jo og legger seg rett ned igjen, såpass må man jo tåle" -"Nei, det er det slett ikke alle som tåler faktisk. Og det at du ikke synes det er vanskelig har minst like mye med din egen innstilling å gjøre som hvordan H er og ikke er". Så ja, det er et veldig viktig poeng du kommer med der. Og med tanke på at jeg ikke hadde hørt om slike sovebarn før, så er det nok vanligere å ha litt mer styr om natta feks, enn vi har hatt. Men det er slett ikke uvanlig at man får sovet også, det var bare det jeg ville frem til. Men enig med deg i at det er bedre å bli positivt overrasket Jeg har hatt et par i barselgruppa som har hatt det motsatt, og syntes de første ukene var ekstremt slitsomme. De har hatt gråtebarn da, hvor ene gutten spise hver 2. time, og brukte halvannen time på å sovne igjen etterpå, hver eneste natt. Om ikke tanken rundt nattevåk har slått en før man plutselig skal leve sånn, så er det nok beintøft. Lillesnuppa mi er forøvrig 8 måneder idag! Hvor er pauseknappen?

Det ække nok mannfolk her Min kjære syns forresten det er påfallende mye rart som diskuteres på et HUNDEforum

Det der er vel bare tøv. Furunkulose er vel en form for immunsvikt - og DET er neppe smittsomt, men det er ikke så merkelig om flere valper i samme kull har det - de har vel alle denne immunsvikten som gjør at furunklene dukker opp. Jeg opplevde et kull der en av valpene var hardt angrepet av furunkulose - han hadde store åpne sår over hele kroppen, og hadde jeg hatt valpene ville jeg antakelig avlivet valpen. Denne ble dog behandlet med store doser antibiotika og kortison, og den kom seg og vokste opp til å bli en normal hund (så normal en briard kan bli da.. *ler*). Han fikk aldri flere utbrudd av sykdommen. Edit: Det var bare en av 7 valper i dette kullet som ble syke da, ingen andre ble "smittet" .

Traff mannen første gang på en utstilling basenjiklubben hadde. Han var der sammen med sin dame (tidligere basenjioppdretter), jeg var der sammen med mamma (jeg var 16, han 28). Det var vel første gang vi møttes, og omstendighetene tatt i betrakning var ikke kjærlighet noe tema engang Senere satt vi i styre i basenjiklubben sammen. Jeg var bl.a. på styremøte hjemme hos han og eksen hans. Vi hadde begge forloveder på hvert vårt hold- kjærlighet var fortsatt ikke noe issue, men vi hadde god kjemi som venner. Eksen hans hjalp meg også med å få tak i min Bambi, og vi reiste sammen til England. Etter noen år ville tilfeldighetene det til at vi begge ble single omtrent samtidig, og etterhvert ble telefonene fra han med "viktige styresaker han måtte diskutere" som endte i 3 timers samtaler om helt andre ting å bli mange... Tilslutt inviterte han meg på vår første ordentlige "date" - vinnergallaen på NKK Hamar der faren hans også dømte , Nå har vo vært sammen i snart 8 år, gift i snart 3, 2 barn og ørten hunder

*peke* Kooooser seg med snø!

Traff ham i København. To måneder senere ble vi kjæreste, og tre uker etter forlovet vi oss. Uken etter flyttet han inn hos meg. 3 1/2 mnd etter flyttingen giftet vi oss. Og 9 mnd senere ble vi foreldre, og i en alder av 23 og 24 år. (Til tross "ta det med ro"-praten fra våre mødre) Og det er i dette året vi skal feire 10 års bryllupsdag. Og alt dette startet da jeg spurte om han hadde lighter (vi røykte). Tenk - hvor teit et sjekketriks kan føre til hele pakken

Slik jeg tolker Scandy; Tenk gjennom hvordan dere ser for dere reaksjonen kan være. Vit at det er en kjempevanskelig og sår ting å gjøre å komme ut av skapet, spesielt til de man er nær og setter stor pris på. Som Nirm sier, man er redd for å miste de, man er redd for å bli dømt, man er redd for å bli sett ned på, man er redd for at andre synes at man er ekkel og vemmelig. For dere høres det kanskje rart ut, for dere vet at dere ikke ville sett på personen slik, ei heller ville dere brutt kontakten, men den som kommer ut vet ikke hva dere synes, de vet bare at slikt skjer og at det skjer ofte. Det er veldig sensitivt rett og slett, og din reaksjon kan ha innvirkning på hvordan situasjonen oppleves for den som betror seg til deg. Ja, det er kanskje urettferdig at man får tildelt et slikt ansvar, slik det kan føles urettferdig å være LGBT, men man kommer ikke unna noen av delene dessverre. Sånt sett er det sucky for begge parter. Det er ikke for å være nedlatende, det er ikke for å være bedrevitende, det er et forsøk på å bevisstgjøre helt uten kjipe motiver.

Er det dårlig gjort å juble her om at JEG FIKK DEN!?

Idag ble det tid for ny styrkeøkt Var egentlig ganske sliten idag, som jeg merket utover økten. Men klarte allikevel å presse kroppen ganske greit Imorgen blir det nok en rolig dag, så da blir det heller en god skogstur med Klima tror jeg. Må jo utnytte at det er en hund på besøk Tror også jeg skal roe bittelitt ned sånn at kroppen klarer å hente seg inn etter hver gang. Men syntes styrke 2-3 ganger uken er passende, også 1-2 med kardio. Også ikke presse meg selv til at jeg må opp i øvre sjiktet, men at det faktisk er greit å trene styrke to ganger og kardio en gang dersom det blir sånn.

Har ikke så mye å bidra med mtp hva som er best av NTNU og UMB, men jeg har gått Energi og miljø i bygg-linja på HiO (nå heter det vel HiOA), og da jeg begynte var det iallefall 5 stykker av en gruppe på ca. 35 studenter som sluttet etter første uken, for det viste seg at denne linjen egentlig bare var den gamle VVS-linjen som hadde skiftet navn til noe litt mer "eksotisk"... Jeg fikk dårlig karakter i matte på vgs, men HiO har (hadde? usikker på om de har fortsatt med det) en ordning der man kan ta de realfagene man mangler på 2 sommerkurs (1. og 2. sommeren i studiet) og kan følge vanlig studieløp og bli ferdig med bachelor på tre år. For meg var det en superduper løsning, og jeg fant ut at matte og spesielt fysikk er supermoro og jeg er ikke så dårlig i det som det mattelæreren min på vgs hevded (dustedame!). Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg "bare" vil være "vanlig" ingeniør og ikke sivilingeiør, men sånn som jeg har fått inntrykk av er det mange med sivilingeniørgrad (iallefall av de som har en mastergrad innen VVS-spesielt) jobber mer teoretisk og "forskeraktig", mens "vanlige" ingeniører jobber mer praktisk. Det passer bedre for meg, jeg er mer praktiker enn teoretiker. Dette hjalp sikkert ikke så mye, men det får så være

Fikk melding fra oppdretter i kveld om at tispa jeg ønsker valp etter er konstantert drektig på ul! Forventet fødsel 8. mars!

Endelig kan jeg også være med i denne tråden Hils på North Sheltie's Cognac N Cream, etter Rannerdale Oliver Twist og North Sheltie's Born To Shine. Lille prinsessa skal hete Inya til daglig, og om en uke setter jeg meg på flyet for å hente henne Ganzie er lykkelig uvitende om at om veldig kort tid kommer livet hennes til å forandre seg dramatisk