Leaderboard

Har en sprell levende liten alien i magen min, som var turbo og styra masse

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det . Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham

Tusen takk Veldig godt med litt gode tårer nå altså. Lille knøttet sprella og snudde seg og fekta med armer og bein, så det var nesten umulig å få målt og tatt bra bilder, men fikk et der jeg ser profilen godt. Og sprøtt ja! Tenk at den lille bønna som var 0,56 cm lang for seks uker siden nå er ti ganger så stor? Og faktisk ser ut som en fiks ferdig baby, bare skal vokse og gro i noen mnd til før den er klar til å komme ut og si hei til oss? Absurd. Lå bare og gliste jeg. Hadde utvendig ultralyd faktisk. Nå skal jeg senke skuldre og puste og finne garn og strikkepinner jeg kjøpte for en evighet siden og begynne å se om jeg får til å strikke babyteppe. Mens jeg venter i spenning på dere, og gleder meg til å se de små vidunderene dere kommer med. Så feiret med en bukett tulipaner og to små bodyer som var på salg. Syns det var fryktelig kjipt at ikke Bonden var med, men nestegang! Har forøvrig ingen aning på kjønn, helt blankt. Gleder meg til å finne ut det og, blir lettere med navn da, selv om jeg eeeeegentlig har bestemt meg for navn, må bare høre om Bonden går med på dem. Skulle ikke forundre meg om han har sterke meninger om navn.

Oh Nirm, I love you. Jess! Endelig blir det litt trekantdrama på hundesonen! Ta fram klørne jenter, og la sjalusien herje fritt!

Min hue

Åh, så herlig! Det er jeg sikker på at du får!! Åh... ogs¨må jeg bare fortelle en herlig liten historie. På karnevalet i går hadde Magnus gått rundt og viftet med svansen og sagt "Wroaar" med en veldig søt stemme hele dagen Sindre hadde spurt en av de barnehageansatte (som også var utkledd) om: "hvorfor er du indianer?" og fikk svar om at "neei- det var vel det jeg hadde i klesskapet". Sindre ser mistenskomt på henne og lurer på: "Liker du ikke Byggmester BOB?" Mjoo, hun gjorde da det. "Så hvorfor er du ikke Byggmester Bob da?" Spurte en mildt skuffet 4-åring som hadde håpet å treffe Byggmester Bob, siden han selv var Brannmann Sam. Søtingene! Jah, også etter at jeg hadde vasket av all malingen på Magnus om kvelden hørte jeg plustelig noen "løvebrøl" inne fra badet. Jeg gikk for å sjekke, og der satt guttungen og malte seg selv i ansiktet med løvefarger mens han kom med noen løvebrøl. Er helt forelsket i barna mine jeg!

Ingen her bryr seg no særlig om kaptein sabeltann i det hele tatt. Brannmann Sam for alle penga Og litt Byggmester Bob. Søte typer! Mannen var plent umulig å disktutere navn med! Endte jo opp med å lage tråd på sonen for å ha noen å diskutere med Han ville se når de kom ut han. For meg, som hadde de som en del av meg var det nok viktigere å ha noen navn klare tidligere. åååh herlig Hadde det på følelesen! Og jeg tror du får en gutt! Men mind you, jeg tar alltid feil på slikt Her er forøvrig verdens besteste gutter på karneval i barnehagen i går!:

jaja, mitt første møte med min mann var bare morsomt egentlig. Jeg ville IKKE ha noe forhold, og i hvert fall IKKE med en svenske fra Malmø... Han fulgte meg hjem og var slettes ikke svensk *ler* Han var fra nordnorge han (veldig lett å forveksle når du har hatt tequilarace først ) Han ville ha ett forhold med meg til tross for at jeg dro frem det verste i meg. Til tross for at jeg nektet å gi fra meg tlf nr, så ringte han på kvelden etter litt detektivarbeid. Jeg var fullstendig fortapt! Historien er litt lenger, men dette var den korte versjonen.

Endelig er valget tatt, og jeg kan presentere kombinasjonen som planlegges. Foreløpig er løpetiden et stykke unna, men tiden går fort og jeg liker å være ute i god tid og å ha kontroll Mamman til kullet er jo "ulven " min Anya, Szinesgyöngy Angyalka. Anya er en robust og utrolig stødig tispe. Hun er trygg og sosial med folk, og en innstillingen til mennesker at de er hyggelig og artige. Hun er alltid sulten og belønner lett med mat, lekelysten er også bra. Anya har ytterst lite skarphet og vokt, dette er noe vi aldri har sett noe til. Anya er morsom å trene med og vi trener agility og bruks(spor), og blodspor samme. Hun har også en veldig god avknapp, og slapper godt av hvor det måtte være. Anya har ett kull fra før, som hun var en meget god mor for. Hun var rettferdig og flink til å ta seg av valpene. Disse valpene er nå snart 1,5 år, og har utviklet seg godt. De har frem til nå vist gode takter i brukshundarbeid/lydighet, og på vegen til å bli redningshund. To stk er enn så lenge helsesjekket og er funnet fri på alt, HD/AD/PL/øyne. Anya er INT NORD FIN CH, NORDV-10 NV-12, og har gjennomført MH. Mer bilder i Anyas tråd på Hundesonen Hannhunden jeg har valgt er Pilkkopimeän Peter Pan "Riimi" Riimi er en finsk hannhund på 5 år . Han er meget sosial med mennesker og har en vennlig innstilling til folk, en egenskap jeg setter svært høyt.Han jobber bra for både mat og leke, men han har mye lekelyst i seg. Riimi trenes i LP, rundering og agility og konkurrerer i AG3. Han har gjennomført den Finske mentaltesten med bra resultat, ++174p. Han er skuddfast og er heller ikke redd for fyrverkeri. Riimi kommer fra et kull jeg har fulgt med på i lang tid. Kullet han kommer fra er et av de få kullene som er gjennomtestet både mentalt og helsemessig. Foreldre og kullsøsken har alle gjennomført mentaltest og er helsesjekket, så her vet man mye om slektningene. Det kan dere se mer av her-> Koiranet I Finland finnes også et kull som er meget nært beslektet med Riimi, de har samme far, og mødrene er kullsøsken. Dette kullet er også gjennomtestet med tanke på mentalitet og helse, og de konkurrerer også i både bruks og agility. Koiranet>> En annen morsom detalj er at de tre fra dette kullet, og Riimi har helt like sum på mentaltestene sine. Slik jevnhet ser man ikke så ofte. Får desverre ikke fikset bilde skikkelig... Mentalitetsmessig bør dette gi bra valper. Anya kunne hatt bedre lek, noe Riimi går inn i med liv og lyst, han er noe heftigere i temperamentet enn hva Anya er. Jeg tror kombinasjonen vil gi hunder som er sosiale og nervesterke, men som vil være aktive og egne seg godt til det meste innen hundesport. Helsemessig er foreldre og andre slektninger sjekket for de vanligste sykdommene, og ingen i nær slekt er relatert til alvorlige sykdommer som epilepsi. Eksteriørt tror jeg Riimi kan passe Anya godt på mange punkter. Riimi er en maskulin hanne, med gode proposjoner. Han er bra vinklet både foran og bak, med en flott sterk overlinje. Han har bra pelskvalitet. Kombinasjonen vil trolig gi valper av den noe større typen, men med gode proposjoner og beinstamme. Det vil trolig komme valper i sort, fako og merle, alle med lange fine haler. Riimi kommer fra noen spennende finske linjer, men gode gamle finske linjer på morssiden, og en fransk importert far. Disse morslinjene bærer med seg blod fra noen av rasens høyst premierte hunder innen rasen. Dette er også linjer som kan har stor kunnskap om, og de er dokumentert med tanke på helse og mentalitet i generasjoner. Anya er en import fra Ungarn og bidrar dermed på sin side med nye gener på denne måten. Begge foreldrene til Anya og Riimi er gode bruks og treningshunder, i tillegg har de forfedre som har hevdet seg i toppen flere ganger, i hovedsakelig bruks. Nevnes kan jo for eksempel : * Anyas far Gonduzo-Alkonyat Virsli Csaszar som er den første og eneste mudien i verden som har IPO3 tittel. * Riimis far, BH Uros du Clos Saint Joseph, som har konkurrert i både spor og rundering, og agility kl3. * Riimis mor, BH Mustapippurin Neliapila, som har konkurrert i agility kl3. * Rimis farfar, Madraz Bunda Athos som var Finsk Brukschampion i både spor og rundering. * Riimis oldefar, Szofogadas Huszon Negyas, som var rasens første brukschampion. Kombinasjonen gir en innavlsprosent på 0,4% .

Gjenbrukssonen!

Og plutselig vet vi hva de snart sprekkeferdige gravide damene på sonen gjør i kveld når de ikke er på chaten i kveld

Ja.. Vel Jeg skulle eeegentlig ikke ut den kvelden jeg. Cattn "overtalte"(sikkert kjempevanskelig å overtale en oversosial Synnøve med munndiare) til å bli med henne på jobb. Jeg slengte på meg en ok bukse, monster dunjakken og satt håret opp i en topp. Så helt ok ut ... Så stod jeg da på enden av baren, på god vei ned i drink nr to... Det ramlet folk inn dørene hele tiden, men av en eller annen grunn kikket jeg plutselig opp, og ble møtt av ett gråblått blikk yeps, det var min M. Han er ganske så sjenert av seg (og var rimelig på bris) så jeg spurte han ut om hva han drakk Osv Mao, jeg sjekket han opp! Vi snakket sammen i over fem timer jeg sørget for st han hadde nr mitt (høhø) og siden har det bare sagt klikk klikk

Synes de gutta dine ser ut som de har det så innmari fint og er så glade og lykkelige, jeg! Har fremdeles friskt i minne et herlig bilde fra de i syden (?) når de koser seg i badebassenget. Da måtte jeg snu skjermen til mannen og si at "SÅ glade unger skal vi få!" :-)

På ungdomsskolen. Vi var uvenner i starten da, tålte ikke hverandre faktisk Så ble vi venner, i 2001. oppdaget en hel del felles interesser. Men ble ikke sammen før i 2007. Jeg rota rundt med flere ulike skapninger i den tidsperioden, hun ingen. For hun var forelska i meg alle årene Hun flytta inn til meg i 2006 av ulike grunner, og etter det så bare ble det sånn. jeg ville først ikke, for jeg var redd det hele bare kom til å bli en eneste stor klein greie, og hvis det ikke funket så ville jeg miste min aller beste venn. Men her sitter vi da, snart 6 år etter, forlovet og jeg kan ikke se for meg å dele livet med noen andre. Vi har det perfekt. Vi er verdens beste venner i tillegg, siden vi var jo det før vi ble sammen Vi passer sammen som hånd i hanske rett og slett Og jeg er like forelska i dag som i 2007.

Hahaha Den krakken er gull verdt asså, kan virkelig anbefales. Kan til og med barbere leggene når jeg sitter på den! Eneste drawbacket med den er at man er nødt til å reise seg igjen, så ved en eventuell neste graviditet så skal jeg få installert en sånn donald-springfjær, slik at jeg bare kan dra i en spak og bli sproinget opp på bena igjen

Når er ordinær ul? Jeg husker nemlig jeg lovte deg for lenge siden på chatten før lille i magen i din var engang unnfanget at du skulle få arve Sophia klær om det ble jente, og nå rekker du jo å arve Jaran klær (Om du vil da! Alt blir nok veldig pent brukt ) for vi skal jo kjøre forbi der i juni, så kan jo stoppe innom da med de minste klærnene om det er en gutt, og stoppe innom på vei tilbake med klær da om det er jente (vi har det stående oppe hos svigermor så vi må ta det med på hjemturen da )

Så lenge fettet i fôret ikke er harsknet (tro meg, det lukter du tvert!) kan du fiont gi det selv om det er utgått på dato for lenge siden. Fryse det kan du også, og kondens er ingenting å bekymre seg over, det gjør bare kulene litt mykere.

Jeg blir helt varm og klissete inni meg av å lese alle de koselige historiene! Synes det er veldig oppmuntrende at folk møter hverandre så tilfeldig jeg - det betyr jo at man kan møte sin store kjærlighet når som helst og hvor som helst! Jeg møtte kjæresten min gjennom felles venner. Jeg hadde vært betatt leeenge, som gikk over i en stormforelskelse (jeg var helt amøbe, stakkars venninne mine!), og fra første date har vi bare holdt sammen. Han er helt fantastisk, men vi er veeldig forskjellige, så det er ikke sånn at alt går helt av seg selv og det bare er rosa skyer. Men jeg har aldri vært sååå forelsket i noen Så da fikser det andre seg!

På Blink.no av alle ting Jeg syntes hele nettstedet var teit, men noen venner maste så jeg meldte meg inn. Han skreiv en hilsen i gjesteboka mi ("Halla balla i natta!" herregud, hvem skriver noe sånt liksom?) Av en eller annen grunn svarte jeg på det (jeg må jo være like rar) Så prata vi litt i gjestebøkene til hverandre, så på blinkchatten og så på msn. Til slutt spurte han om vi ikke skulle møtes i byen og kjøpe softis En måned senere ble vi sammen. Nå har vi vært sammen i snart 7 år og samboere nesten like lenge

Hentet valpen min i går! Nydelig liten svart krøllete mellompuddel hanne Han heter fra nå av Ludde

Og noen av oss ER tullingene.

På dyrebutikken! Jeg brukte alle pengene mine på å kjøpe latterlige ting hos han til bikkja. Sånne ting som i dag, 4,5 år etter, ligger godt ubrukt i ei eske på loftet.

Jeg traff min kjære første året mitt på UMB. Jeg bodde på Pentagon, studentkollektiv. De jeg bodde sammen med var skikkelig grisete gutter som tisset på doringen og sånt. Under meg bodde to jenter i klassen min. Jeg hang en del nede hos dem, så på film og sånne ting. Og der bodde en fyr som jeg bare ble såååå betatt av. Jiiizes. Jeg var så forelska at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg hang der nede så mye jeg kunne. Sammen med de andre bodde to andre gutter også. Jeg prøvde så såå hardt å treffe denne fyren ved alle anledninger jeg hadde. Jeg stalket ham nesten. Og vi rota litt, og jeg skjønte han var interessert i meg og. Men en kveld så hadde vi en skikkelig fyllekrangel, en skikkelig barnslig en. Jeg satt i gangen og grein. Og hvem trøstet meg - jo, kjæresten. Han kom ut og snakket lenge med meg, og egentlig hadde jeg ikke merket noe særlig til ham. Men etter den kvelden ble vi gode venner. Vi så en del på film og slikt sammen og snakket en del på telefon. Jeg var IKKE tiltrukket av ham. Men ble med ham da han inviterte meg på en uformell date. Også rakk jeg ikke siste toget hjem.. Supeklein som jeg følte meg måtte jeg da sove hos hans foreldre (som ikke var hjemme), og skjønte jo greit fort at han var interessert. Me not so much. Så jeg sov i gjestesenga. dagen etterpå tilbød han seg å kjøre meg hjem, hvilket han gjorde. Vel hjemme kysset han meg på trappa hos mamma... Aldri vært så flau i mitt liv! Etter dette ble det litt stille en stund. Før vi var på en studentfest der han skikkelig dritings grein og fortalte hvor mye han likte meg. Og bare sånn plutselig ble jeg betatt av ham også. Og en måned senere var vi sammen. Nå har vi vært sammen i fire år, bodd sammen i tre. Han er så fin, han der Han andre jeg var så keen på har bekjent sine følelser opptil flere ganger i senere tid. Det toget er kjørt for ham, dessverre

Jeg satt en lørdagskveld på skolen og jobba med et prosjekt, og prøvde å tvinge kusina mi til å bli med og trene. Til slutt ga hun seg, mot at jeg ble med på byen. Jeg gikk med på avtalen mot at jeg fikk låne klær av henne, for jeg er ikke akkurat stilig når jeg sitter på skolen og jobber en lørdag, altså Altså kledde jeg meg i trangere bukse og dypere utringning enn noensinne før i mitt liv, og innimellom påkledningen gjorde vi slutt på en halvflaske sprit (det virker ekstra godt når man har trent styrke, det!) og fant det nødvendig å farge håret mitt brunt og sminke hverandre. Jeg så ikke helt ut som meg selv, kan du si. På byen hadde vi det moro med å danse swing, av alle ting, og plutselig var det en riktig kjekk fyr som følte for å danse swing med meg. Så ble jeg tørst og sliten, og kavaleren min ble med på vann- og friskluftfangst. Da vi var ute, og kunne høre hverandre, skulle han presentere seg - og jeg holdt på å dette av stolen av latter. Ikke bare presenterte han seg med et skikkelig bæssfar-navn, han snakka som en riktig Prøysen-bæssfar! Vi var tilfeldigvis ca naboer. Og tok følge hjem. Det viste seg at han studerte datateknikk, og da kunne han jo reparere dataen min? Så farget jeg håret tilbake (jeg kler ikke brunt hår), og han ble skuffet men ville likevel gjøre laptopen min frisk og være kjæresten min; og for et halvt år siden ble jeg kjerringa hans

Hundesonen

Sånn, nå er arbeidshelga over! Skal prøve å svare så godt jeg kan, og vi kan ta det letteste først. Det å ha en samojed løs KAN gå bra, men jeg sier til mine valpekjøpere at de må regne med at den ikke kan gå løs, og heller ta det som en bonus om den kan gå løs. En del har for mye jakt i seg til å kunne gå løse, mens andre helt fint kan gå løse. (ikke alle er gale etter sau! men løse på sauebeitet, nei tror ikke det..) Det jeg skriver her skriver jeg ut fra mitt utgangspunkt som ”bruks” tilhenger, og oppdretter. Jeg kjører slede/vogn med mine 4-6 dager i uka, og er opptatt av å bevare samojeden som en polart-tilpasset trekkhund. Du kan fint stille ut en ”bruks”-samojed! Men, en må se an dommeren litt mer med en ”bruks”samojed en om man har hund fra show-linjer. Det er ikke noe problem å få cert og championat på en brukshund! Det vil nok ta litt lenger tid selv om hunen er god, da en del dommere, spesielt engelske og søreuropeiske ikke foretrekker bruks-typen, men vil ha mer bamsete showhunder. Hovedforskjellen ligger mye i bygning, kropp og pels. En showhund har ofte mye mer pels, og dette er ikke noe vi som har brukshunder ønsker å ha så mye av. Pelsen skal være polart-tilpasset, dvs relativt kort tett underull og ikke alt for lange dekkhår. Ikke grønnlandshundpels, men heller ikke som en chow-chow. Pelsen skal være selvrensende, og ikke for myk. Pelsen skal ideelt sett være snø-avvisende, men her er det ikke alle som holder mål, verken bruks eller show-varianten dessverre, selv om det er en egenskap man ønsker å ha. En samojedpels skal være så vannavvisende at den ikke blir våt til huden om det regner. Med for tykk pels kommer gjerne mer problemer med våteksem da det er vanskelig å få de 100%tørre inn til huden etter bad. For mye pels er upraktisk, hundene blir for varme både sommer og vinter. Mine bruks-sammiser har mer en nok pels til å klare seg i kaldt klima, og de klarer seg greit på sommeren også. Kjører de selvsagt ikke på varme sommerdager (over 15 grader blir det for varmt for de å trekke, synes jeg), men vi har gått lange fjellturer i bra varmt vær, og så lenge de har bekker/vann så har det gått helt fint. Det er tungt å trene, også vinterstid, om ullgenseren er for tykk (bilde: eldste gutta mine i trollheimen, minst 24 grader og vindstille. Topptur til Geithetta. ) En hund fra brukslinjer er ofte lettere enn show-hundene. Min hannhund, Frost, på 3 1/2 år er 24 kg, en tilsvarende høy (59 cm) show-hund veier gjerne 30 kg… Showhunden er gjerne mer kortbeinte, og har mye mer masse i kroppen, store og runde hunder. Ser også stadig mer lavstilte hunder som ville hatt problemer med å utføre de oppgaver rasen var tenkt til. Det er ikke praktisk å være kortbeint når en skal være sledehund i polare strøk! Brukoppdrettere vil ha en ikke for bratt stopp på hundene, dette handler også om polare-trekk, og hvordan et polart tilpasset dyr bør se ut. En hund med bratt stopp vil under tøffe forhold få is-ansamlinger mellom øynene når hundene blir for ”bamsete” å se til. Brukshundene har ofte også lengre snuter, hvilket er fordelaktig for temperaturregulering. Hundene skal ikke ha løs ansiktishud, hvilket en del har i dag. (Bilde: Slik ser jeg gjerne at et hannhund-hode ser ut ) Nå skal det sies at du finner show-hunder i stamtavla til brukshunder, og den andre veien. Det finnes mindre ekstreme show-hunder, og det finnes show-aktige brukshunder. Vi som har brukshunder mener vi har, og jobber mot, hunder som ligger tettere opp til den opprinnelige samojeden i og med at vi vil beholde de polart-tilpassede trekkene. Anbefaler deg å lese denne artikkelen http://allt-om-samoj...269p958269.html . her står forskjellene i utseende beskrevet og du finner bilder som illustrerer. Artikkelen ligger på denne siden http://www.nordisksamojedportal.n.nu/ Masse info på den siden! Forum også. Det meste er på svensk, men verd å lese! Arbeidsmessig er det selvsagt større sjanse for å få en godt arbeidende hund om en kjøper fra bruslinjer. Trekkhund kan du nok få fra en show-oppdretter også, men der er det gjerne ikke like viktig for oppdretteren at hundene de avler på kan å jobbe. En som kjører med hunden sine vil sannsynligvis aldri avle på en hund som ikke gidder/liker å jobbe. At en hund kommer fra bruksoppdrett betyr så absolutt ikke at bikkja har ADHD. God av/på-knapp er viktig! Mine hunder har nå, jeg gremmes og det har aldri skjedd før, ikke fått skikkelig tur på snart ei uke pga møkkavær og arbeidshelg for meg, og det tar de med knusende ro. Ligger her på loftstua sammen med meg alle sammen Gemyttet var en av grunnene til at vi valgte samojeder! Vi jobber med grønn-omsorg, og det er unger i alle aldre her på gården hele tiden. Vi MÅ ha snille hunder. Hunder og unger skal ikke være alene sammen, men jeg er aldri redd for at hundene mine skal finne på noe tull. De er gjennomført snille med folk, og de er helt ubrukbare som vakthunder. Samojedene ligger på ryggen og mottar kos de, happy happy happy! Mine er sånn til andre hunder også, sooo happy! Hvordan forskjellene er til showhunder skal jeg ikke si for sikkert. En ser oftere at brukshundene bor i flokk, skal de jobbe sammen må de gå godt sammen! Bruksfolket har jo gjerne også flere hunder. Jeg setter gemytt veldig høyt når jeg velger hunder til avl, de skal være glade i alt og alle disse samojedene! For oss som jobber med barn sammen med hundene er det enda viktigere at hundene er gjennomført snille med både folk og andre hunder. En samojed skal være like snill som den ser ut Du må bare spørre om det er noe du lurer på, om det er noe jeg ikke kan svare på så kan jeg sikkert hjelpe deg å finne svar andre steder! Spør om noe er uklart, jeg har vært på jobb siden fredag morgen og er "litt" trøtt i kveld Ops, noen slapp på en 5’er, ble langt dette…

Jepp, vi ser på Gromit vettu. Jeg husker fra da eksen studerte i England for 10 pluss år siden og jeg så på Wallace & Gromit. Jeg hadde Shaun ryggsekk da jeg var ung og kul og trendy! Istid 4 er en hit, her også på engelsk. He don't care. Har ikke testet 3ern, men det er vel samma ulla. Prøvde Nemo også, og ble veldig overrasket over hvor skummel den var! Stakkar lille H. Tok en video av ham når han ser noe skummelt på tv forresten. Det er frikkin priceless. hele kroppen stivner, han drar leppene bakover og begynner å riste. Herregud, jeg er så slem. Men akkurat nå for tiden så er det Shaun for alle penga. Ingenting annet duger.

Du jeg bare måtte hoppe inn å si her at du virker som et fantastisk flott og godhjertet menneske! Blir rørt over hvor snill du er som finner frem og leter frem ting og gi/selge bort helt sånn ut av det blå! *sette inn smiley med blomst*

Dette med samsoving. Sønn lå på eget rom fra dag 1 (eller dag 3 var det kanskje) han. Han sov svært urolig inne hos oss, men som en stein på eget rom (gud veit hvor mange ganger jeg var oppe hver natt for å sjekke om han pustet, han sov hele netter fra han var ca 6 uker), da ble valget lett. Og han ble ikke liggende å gråte altså, jeg lå på nåler hele tiden Når han ble 3,5 år (for ca 1 år siden) begynte han å ville sove på rommet vårt, og han får lov til det. Legger seg gjerne på sitt eget rom, og kommer inn til oss i 3-4 tida om natta. Veldig koselig syns jeg, og har ikke vurdert å avvenne han med det, regner med at han finner ut av slik selv når han blir litt større

Vanlig sprinkelseng fra Ikea til han vokste ut av den. Den har justeringsmuligheter, sånn at barnet ligger høyt oppe mens det er baby og ikke klarer å klatre over. Det er praktisk bare for ryggens del. Så flytter man bunnen ned etterhvert som man ser behovet.

Den gangen jeg begynte aktivt med hund kunne vi ikke engang dra til Danmark uten at hunden måtte stå i karantene i 4 mnd etter innreise. Vi greide oss faktisk helt utmerket den gangen også, for som Kanger sier - det ER jo en egoistisk greie dette med å reise verden rundt og stille ut hunder, ha dem med på ferie etc etc. For hundene sin del spiller det nok liten rolle om vi stiller i Letohallen eller på World Dog Show liksom *ler*. De hadde vel uansett foretrukket en tur i skævven... Men jeg elsker selvsagt tanken på at jeg uten særlig styr bare kan dra til Ungarn og kjøpe DEN valpen av akkurat DE linjene som jeg har sikla på... på den annen side kommer jeg til å hate den personen som har DEN gatehunden fra Romania som smitter akkurat MIN hund (jepp - egoist som jeg er) med en eller annen uggabuggaparasitt som gjør min hund syk - evt sprer en smitte som setter store begrensninger på mitt hundehold generelt. Egentlig tenker jeg at det burde da ikke være så veldig problematisk... Hunder av ukjent opphav - da uten stamtavle og en FCI-registrert oppdretter i ryggen - må i karantene ved innreise til Norge. Hunder med kjente foreldre og godkjente oppdrettere trenger papirer som i dag.. Jadda - jeg er kanskje naiv som tror det går an *ler*. Men tenk om...

Du, vet du hva, det er så godt å høre du sier akkurat dette! For det føles litt ut som om så fort man nevner man er litt lei etc så kommer det veldig fort kommentarer a la "Bare vent..." "Nyt tiden..." osv. For faktum er jo at det er litt vanskelig å nyte siste tiden som gravid. For det første skal man bli mor, noe som så godt som alle som har gått igjennom prosessen før sier er det aller største som kommer til å hende en. For det andre, man lurer jo litt på når det hele skal starte.. I teorien kan jo vannet gå neste gang jeg reiser meg for å gå over stuegulvet (ja, det hører jo til sjeldenhetene, men det KAN skje). Og at det største som kommer til å hende meg er SÅ himla uforutsigbart, ja, det er bittelitt nervepirrende... For det tredje, jeg går ikke under det selvutnevnte øknavnet Keiko for ingenting.... Jeg har som sagt tidligere hatt fint lite problemer i andre og tredje trimester, jeg har dratt på hundetrening som normalt, gått tur i skogen mer enn normalt, vasket hus og i det heletatt levd et veldig normalt liv uten noen som helst tilrettelegging i hverdagen "fordi jeg er gravid". Men den siste tiden får man automatisk litt problemer med bekkenet og korsrygg, man vagger, man er STOR, vann i bein og armer, tung baby som presser på i magen så man ikke klarer ligge på rygg, dårlig søvn, gulping bare man tenker på å plukke opp noe man har mistet på gulvet etc som gjør at jeg nå begynner bli veldig klar for å få tilbake meg selv. (Og da tør jeg ikke tenke på hvordan de som har hatt problematiske svangerskap har det, de som har hatt bekkenløsning fra der det aldri snør etc.) Så at man er lei synes jeg ikke er så veldig rart, og det er veldig godt å møte litt sympati i form av slike innlegg som Mari sitt ovenfor og ikke bare "Nyt alenetiden mens du kan"-kommentarene Jeg føler det blir litt det samme med tegn til fødsel som vi har snakket om endel her inne de siste sidene, for man vet jo aldri når fødselen kommer til å skje (med mindre man blir satt igang eller planlagt keisersnitt) og dette tror jeg nok de fleste gravide har fått med seg uten at man trenger bli påminnet til stadighet hvor lenge man kan gå med maserier eller hvor mange ganger og hvor lenge før slimproppen kan gå (jeg snakker generelt her nå altså, ikke hvordan jeg oppfatter innlegg her inne -her synes jeg vi bare har det koselig ). Når vi er såpass mange med termin omtrent samtidig så er det veldig spennende å høre om de andres erfaringer og "hvor de er i løypa", for dette er virkelig ikke noe man kan snakke med så veldig mange om annet enn gode venner og folk man aldri har møtt på forum . Jeg mente visst veldig masse i dag jeg Nei, tilbake til strikketøyet Det var vel det alle visste Gratulerer Nå senker du skuldrene og puster med magen litt

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

Hehe, det kan jo tenkes =) Jeg gikk ikke ut natta etter at jeg posta tråden, og nå har det gått bra etter det (to netter?). Så hun er "bedbug" inntil videre. Jeg pleier å sørge for at hun har gjort at hun må før vi legger oss, men det er som regel bare en liten tur ut på plenen siden vi har veldig aktive dager og hun vanligvis er ganske trøtt på kvelden. Hvis jeg vil at hun skal sove får hun ta en runde "Russisk rullett" som vi kalte Dog Spinny på hundeleir =p Jeg må få si at Bombini generelt sett er en vanvittig snill valp, da. Vi har ikke hatt noen ordentlige problemer så langt, og jeg kan ikke se noe som får alarmen til å gå med tanke på framtiden. Jeg tror ikke hun blir noen stjerne på lydighetsbanen, men jeg tror hun blir det i hverdagen =)

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans . Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden!

Hei, ikke være så private da, jeg liker å lese om hunder, inkl. om samojed!

Crudha An Erminig - Alma, ble født 27.04.2011 hos Crudha Staffords i sverige. Hun er en våken og lærevillig valp som har mye spennende å se frem til. Vi har presentert henne for blodspor, noe hun syntes var helt fantastisk. Videre så trener vi mye LP med henne, så vi får se hvordan hun blir å gjøre det fremover. Alma som liten valp, 6uker ca Stå pent kan hun også Og som vår andre stafford elsker Alma snø!!!

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

Vi var venner i flere år og ble sammen da jeg et halvt år etter jeg slo opp med min x(hans kamerat.) 13.april har vi vært sammen offisielt i 5 år :-) datoen da jeg sa et par dager i forveien at nå ber du meg ut eller så gir vi f i dette etter et halvt år av og på. Som sagt så ble jeg bedt ut og vi var alltid sammen siden det.

Jeg traff mannen min rett før Dumdum Boys-konserten på Øyafestivalen i 2006 gjennom en felles venninne. Han var full, men jeg syntes han var søt. Han hadde så snille øyne Mandagen etter fikk jeg en sms fra venninnen min om at "R syntes du er søt. Her er nummeret hans, han vil gå på date med ham" og 25. august var vi ute og spiste sammen. Jeg husker jeg prøvde å si til meg selv at det ikke kom til å bli noe av, for jeg hadde liksom hatt litt uheldige møter med litt internettdater og sånn, men da jeg fikk sms fra ham da jeg var kommet hjem fra date om at han veldig gjerne ville treffe meg igjen tenkte jeg at dette kanskje kunne bli annerledes Vi har vel egentlig bestemt oss for at det er den dagen vi ble sammen, siden ingen av oss hadde "noe annet på gang" på den tiden Han fridde til meg 02.02.12 (enkel dato å huske), rett etter vi hadde kommet hjem fra vårt første møte med oppdretterene til Robert. Vi hadde nettopp fått beskjed om at vi fikk ham og jeg så det virkelig ikke komme Vi giftet oss 25. august i fjor, på seksårsdagen for vår første date (litt klisjé, da, men guri, så enkelt det blir å huske bryllupsdagen )

Alma er en nysgjerrig valp

Skjønner at jeg må begynne å spillke world of warcraft.

I kamphundmiljøet.

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann Var nesten litt skjebnen hehe. Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år

Annet. Han kjøpte nabohuset. Viktig med godt naboskap

Kan folk slutte å ta inn gatehunder snart nå?

Godgutten begynner bli en stykk stor hund , føler det ikke sånn selv egentlig men ser jo det på dette bildet som ble tatt idag hehe.

Nico har vært tulleprikk og lekt seg i dag Først hundetrening, så fikk han leke litt med ridgebacken Aron og Collien Charlie (som ikke var med å lekte!). Og det prikkedyret er bare snål, men han er min snåle hund Hvem er du? La oss springe Charlie er med, men stort sett bare for å kjefte på de to guttene som han synes er for voldsomme Ikke spring på meg bakfra da! Litt bryting! Endelig en annen hund Nico kan slå seg løs og bryte med uten å mose. Flyvende prikkedyr! Prøv å ta meg da! HAR DEG! Jeg har en helt NORMAL hund!! Nevnte jeg at hunden min er helt normal? Løøøøpeeee! Siste brytekamp for dagen