Leaderboard

Jeg var egentlig mest opptatt av barnas gaver, som bugner som et fjell oppå bordet her nå, og mannen er opptatt med å bygge lego sammen med Magnus. Sindre løper rundt i stram giv-akt og er brannmann. Han fikk nemlig TAU! Oh joy! Selv fikk jeg også mye fint, særlig glad ble jeg for en flott ramme der jeg kan ha masse fine bilder, og photoshop elements 11 med både bilde og videoredigeringsmuligheter. yay!

Jeg fikk ikke like mye som jeg har pleid, men til gjengjeld fikk samboeren min den fineste julen han har hatt. For første gang var han sammen med oss, og han hadde det så fint! Men ja. Jeg fikk: Pysjsett To par tøfler (Det ene fikk jeg av sambis, kjempedeilige i tjukk, tjukk ull!) Primer til øyenskygge av mamma (kjempeoverrasket over at hun husket at jeg ønsket meg det, det snakket vi om i SOMMER!) Pakke med tre Lancôme-maskaraer Ullundertøy Hodelykt ( Har jo blitt trønder, så da trenger man det for å gå tur etter klokka 3!) Brodder ( ) En skål det står Snacks på (kjempekjekt, for det trengte vi!) Pledd Brødrister Vannkoker (Jeg ble nesten litt lei meg over hvor voksen jeg var blitt da jeg ønsket meg brødrister og vannkoker...) Flax-lodd (vant 75 kr! ) Penger (Kommer godt med når jeg skal kjøpe meg laptop etter nyttår!) Små kurver til å ha sminke i Massasjeolje og dusjolje Jeg troooor det var det. Men den beste gaven hele julen tror jeg var at sambis fikk LP-spiller. Det hadde han ønsket seg, men glemt at han hadde ønsket seg. Og det han sa, var: "Hvis jeg hadde hatt noen å ønske meg det av, som jeg trodde at jeg kunne få en sånn skikkelig julegave av, skulle jeg ønsket meg LP-spiller." Det han hadde glemt, var jo at nå er han en del av min familie, så da jeg sa det til mine foreldre, var de ikke i tvil om at det var dette han skal få. Jeg tror han holdt på å begynne å gråte. Fiiiine gaven! :D

"Lille, store gutten som stoppet opp fødselen til å begynne med. Navnet hans blir Absolute No Hurry :-)"

Om lørdagen var vi innom Jeanette, Shy og jeg. Og hun er slets ikke så lett å ta bilde av nei.. men dog det ble bedre bilder enn lemur-bildene over! Pen ung dame! Og så det skjønne skjønne fjeset.. Hun var løs hos Jeanette, gikk rundt og var så nysgjerrig og veldig grei.. inntil en nabo nedi rekka kom hjem og laget interessante lyder i det fjerne. Da forsvant den lille sorte som dugg for solskinn, bort og sjekke opp om det var noe action igang. Jeg etter, og møtte hyggelig dame med Shy på armen - "fanget den først som sist jeg" sa hun, takk og lov for det. Langline-langline-langline.. Turen til Jeanette tar ca 1 time hver vei, og det var første gangen Shy dro i bilen uten Strider. Videre måtte hun ligge alene i bil mens jeg var innom butikk og etterpå innom for å beundre akvarier etc. Og det så ut å gå utmerket - det ble jeg så kjempeglad for hun har vært bilsyk i Pajeroen og vi har hatt en periode hvor bilkjøring ikke var kult. Diskuterte det med Jeanette som foreslo at kanskje gi henne noe godt når hun skulle i bil. Hørtes litt perverst ut, for man er jo ganske uvel når man er bilsyk.. men det har fungert så godt som gull altså. Litt pølsebiter og en dentastix og korte korte bilturer i en uke eller 2, og nå vil hun veldig gjerne i bil og har sluttet med skriking, gulping og klaging! En kjip ting har vært at Strider har vært uforholdsmessig sinna på henne - Strider vokter gubben han - Shyer har ingenting med å nærme seg gubben til Strider altså. Jeg har slått ned på det - han fikk ikke lov å fly på valpen da. Så toppet det seg lørdag kveld, jeg lekte med Strider og Shy så på - plutselig avbryter Strider leken og går virkelig løs på valpen. Da ble jeg helt rasende på han, brølte til han hev han vekk og jaget han rundt huset. Han endte opp i biabedden sin og lå der og sturet og ville ikke ha med meg å gjøre... Strider-gutten min.. Jeg ble lei meg for å ha blitt så sint på han, holder jo med et "ØØØØj" egentlig for å få han til å gi seg. På den annen side, det har ikke vært flere utfall mot Shy siden den runden. Det har vært et par stygge blikk i ressursforsvar-situasjoner, men et "Nei Strider" i vanlig stemme og han slutter. Er ikke så lett å være bortskjemt Strider-gutt om dagen tenker jeg, hun får veldig mye oppmerksomhet Shy. Strider får selvfølgelig også oppmerksomhet, og da får ikke Shy være med på det, men det er jo ikke i nærheten av hva det var. Ellers leker de jo mye sammen, og Strider har begynt å godta at Shy sover rundt han og oppå han, han flytter seg ikke. Shy har ikke "så mye å gjøre, så mye å føre" som Strider men hun gjør da sitt allikevel.. i forrige uke da jeg fløy rundt og skulle gjøre rent, var hun med meg på badet. Mens jeg sto på hue og vasket vaskemaskinen, så Shy sitt snitt til å sjekke hva som var inni sluket i dusjen.. hun dro opp det lokket som vi aldri vil løfte på før vi må.. Jeg skal ikke gå i detaljer, men vi har nå et ufrivillig rent sluk.. Ellers ser det ut til at tennene begynner å lage tøys for henne. Hun sliter med å spise tørrforet (hun liker forøvrig ikke V&H!), så jeg har måttet begynne å bløte det opp. Men oppbløtt tørrfor er ikke så godt da.. jaja, skal bli fint når hun får de der voksen-tennene! De siste dagene har det vært mye familiebesøk her. Sønn og svigerdatter, og resten av familien idag. Hun sjarmerer jo folk til døde, unntatt svigerdatter som fortsatt synes at Strider er best.. Idag hadde broren min med seg sin kleiner-tispe Bliss. Og Shy var helt helt betatt, fulgte etter Bliss overalt, når Bliss la seg, la Shy seg ved siden av henne,når Bliss satt, så satt Shy, når Bliss gikk, så fulgte Shy etter.. Strider var også helt betatt av Bliss, men av helt andre grunner - er grisegutt blitt han. Inntil Bliss ga han en kraftig korreks, da var Strider plutselig gentleman... Ikveld har bikkjene vært aldeles utslitte av all familielivet, men nå kvikner de til her - godt man har fri, for det kan bli en sen kveld ja!

Hos oss spises dette:

Jeg som eier hannhunden må si meg enig Dog er jeg noe inhabil! hehe. Nye bilder fra Ceccy!! Søskenkjærlighet Bilde av søteste Kick "Absolute Kick"!

Meeen, årets beste julegave kom nok fra St Olavs Hospital - nemlig fast jobb! Starter 18 februar Fikk ansettelsespapirene rett før jul

Fikk flaut mye! Blant annet en kickspark

Jeg fikk verdens beste gave av en av mine beste venninner, et bilde hun har tegnet av hundene mine Ved første øyekast kan det se ut som en litt røff tegning, men hun har fått med veldig mange detaljer som karakteriserer hver hund. Veldig fornøyd De andre favorittgavene jeg fikk var jeans, en skikkelig god joggebukse, time hos fotograf for å fotografere hundene, vinhøne (som var ekstra morsom siden jeg skal til venninna mi (som jeg fikk den av) i morgen og vi skal på andredagsfest sammen), fikk en del penger og en fin hals. Fikk også en del andre småting, men dette var det jeg likte best

innlegget kan ikke misforstås så mye, og allerede i post nr 2 skriver TS " Hun trekker ikke tungt da. Mest for tilvenning av å trekke noe bak seg..." Ergo, misforståelse oppklart allerede på post 3 i tråden :-p

Storm ønsker alle sammen riktig God Jul!

Det er dessverre ikke alle dyrleger som kan så mye om ernæring, og det høres ut som at du har møtt på en av de. Råe, ubehandlede, ikkebærende bein er flott for tennene, hoper seg ikke opp i magen og er veldig bra for hundene.

Herlighet så mye fint Soph fikk til jul! Og masse ull, utrolig kjekt Tror vi må bytte på lekene fremover, for det kan fort bli litt mye Snart et nytt år og forhåpentligvis nærmere det å ikke være gravid og ha ny baby isteden

Jeg har åpenbart ikke vært spesielt snill pike i år, så nissen hadde ikke med så himla mye i sekken sin, men et bilde av konfirmanten og noe kjøkkenutstyr ble fangsten her. Men siden jeg fortsatt ikke er så snill pike, har jeg tatt saken i egne hender og funnet gamle skatter her i huset som jeg får ta med meg hjem, som et ganske ok framskap og ei skinnlue - en sånn bjørnef...e .

Aner ikke hverken vekt eller høyde. Vi skal til dyrlegen over nyttår og fikse rabiesvaksine og pass, så kanskje jeg kan få veid han da. Han hater jo de metallvektene, det gjorde Mona også, uten at jeg vet hvorfor. Han og Steve er i England og feirer jul med familien til Steve.

Bildet tatt igår, på dag 57 Idag er hun på dag 58 og jeg har begynt å ta tempen, siden slekta hennes har en tendens til å føde på dag 60 Hun er nå mye roligere og sover mye. Valpene sparker hardt nå, og vi kan se dem bevege på seg hvis hun ligger rolig Alt er klappet og klart her, valperommet har en temperatur på 22 grader nå, liste med tlf nr til veterinær vaktene i romjulen er hengt opp, og adresse studert til de vi ikke bruker fast. Vi har også vakt tlfnr klart til Nedre Romerike, tilfelle noe skjer den dagen ku doktor'n her oppe har vakt (blitt frarådet å bruke han på hund) Vi har esker med gamle sengetøy og frotte håndklær klart (kjekt med folk som flytter) og jeg veit ikke hvor mang poser med aviser vi har fått fra familien + de vi har samla selv Som dere skjønner så gleder jeg meg enormt, jeg kan bare ligge å se på Tuva i timesvis, og hun begynner å bli passe lei hånda mi som ligger på magen hennes hele tiden Hun får et ekstra måltid nå, matlysten er ikke på topp. Men når jeg blander inn litt kjøttdeig så går det meste ned, Trym tar seg av resten som blir liggendes igjen. Hun har også begynt å snorke som en full tømmerhugger, det er nesten utålelig å ligge på samme rom som henne Det eneste som mangler er at Christian skal rydde bilen når han kommer hjem fra 1dag selskapet idag (jeg er selvfølgelig ikke med, Tuva får ikke lov til å være hjemme aleine ) så hvis det skjer noe så sitter jeg i baksetet med Tuva vedsiden av meg. Jeg er sikkert litt hysterisk, men jeg liker å ha alt klartt tilfelle noe skjer, litt kjedelig å begynne å leite etter adresser og rydde bil hvis hun må ta keisersnitt Huff da, jeg har en liten tendens til å ta litt av jeg

Hvis det er sånn at en hund blir ødelagt av en sele (uten engang å trekke tungt) på et par uker så burde vel ganske mange hunder være ødelagt. TS er jo oppegående og har da bestilt ordentlig sele, men vil vende hunden litt til hvordan det er.

Av mannen min fikk jeg et Nikon 1-kamera og et etui til strikkepinnene mine som han har laget selv! Av mamma og pappa fikk jeg Marius stikkebok, litt penger satt inn på bunadskonto og en sånn Devold-hals-sak i ull Av lillebror og samboer fikk jeg hodelykt (ledlenser 7) Av lillesøster og familien hennes fikk jeg to toalettmapper (en liten og en stor) som jeg hadde siklet på på en butikk på Gulskogensenteret da jeg og lillesøster var der i september (!) Utrolig at hun husket det! Og så fikk jeg en sånn liten ringholder som er formet som en hund og en sett med tre Rosebud-leppesalver (Tror hun er litt lei av at jeg alltid skal låne hennes ) Av svigerfar og svigerstemor fikk jeg en Dale-genser (sånn som Marit Bjørgen har på seg for tiden) Av farmor fikk vi håndklesett til oss begge Av tanten min fikk vi to Spode-kopper og en Glassybaby telysholder Av de to andre tantene mine fikk jeg en liten mugge og to litt festlige bagasje-tags Hundene fikk massevis av leker og godbiter av familien og av mine venner (selv om vi hadde avtalt å ikke gi hverandre gaver). Så nå er det hundeleker i alle varianter rundt omkring her. Tror vi må begrense det litt etterhvert.... Jeg er superfornøyd med gavene i år, altså

Åh du slo meg med 3 minutter... men jeg har lagt ut hva jeg fikk, så du tapte! Kvantitet fremfor kvalitet og slikt!

Kan hende jeg er rimelig dum på akkurat dette her.. Men jeg har aldri skjønt langlinebruk! HVORDAN gjør dere det? Tar mitt eksempel her.. Jeg går på tur i flexiline, hunden holder seg i behagelig(for meg) nærhet så jeg kan rulle henne inn/trykke på knappen om det skulle være noe. Så med langline, å faktisk drive å holde på den langlinen synes jeg er enda mer styr når hunden går mellom trær, under/over ting, henger seg fast i ting på bakken osv.. Så da fikk jeg beskjed om å bare la linen henge løst, og så tråkke på den om det skulle være nødvendig. Men med løs langline holdt hunden seg i radius av 10-20 meter rundt meg, og med et forsprang på de meterne er det jo umulig for meg å løpe bort å tråkke på den/ta tak i den. Det som har skjedd når jeg har drevet på med den langlinen er at dyret har satt etter noe, jeg har holdt linen og den bare glir ut av hendene og jeg har endt opp med heftige brannsår i begge hendene og løs hund Da lærte jeg at det ikke var lurt og neste gang var det å tråkke på den. Men knuten det hadde blitt i enden gjorde så jeg fikk en ganske elegant faceplant så snart tauenden nærmet seg og igjen; løs hund. Heldigvis snur hunden så snart sinnabrølet mitt kommer og snur på sekundet. Men bruker dere altså langline på vanlige skauturer i tett skog, eller er dette forbeholdt åpne sletter og god oversikt? *tviholde på flexi* Trenger langlinebruk for dummies.

Kommer an på når Julenissen har kommet ajour med papirarbeidet etter han ble kidnappet .

Takk selv, dere! Og god jul! Jeg håper ikke noen føler seg utelatt, jeg har prøvd å få med "alle", i det minste en liten rolle! Jeg har virkelig trålet forumet, kommentartråden, alle likes'a som jeg har fått, for å få med alle som er mer eller mindre aktive. Takk til alle som har bidratt, moddiser og IW, spesielt! IW har laget de fleste oppgavene til dere! Takk til dere i chatten, som har hørt på syting, og kommet med bidrag til episodene. Takk til dere som har googlet bilder for meg! Takk til mamma og pappa, som en dag, for mange år siden.. Neida, jeg tuller. For ikke å glemme, takk til våre fantastiske sponsorer! I løpet av romjula, så skal jeg sette meg ned med IW (så vet du det, IW), for hun har vel mest erfaring når det kommer til dette, så skal vi samme alle loddene fra folk som har sendt inn svar, også skal vi trekke vinnere. De vil bli annonsert i løpet av romjula. Jeg har skrevet alt i Word, og det ble til slutt en liten bok på 34 sider, og 18 787 ord! Det har vært litt av et slit, men det var helt klart verdt det! Dere får ikke lov til å spørre om noe mer krim før jeg har fortrengt dette.

24. Desember Sonisene stormet ned huset til kattefolka, med stor iver. Våpenene sonisene hadde tatt med seg, var høyt hevet, og sonisene brølte seg hese. Kattefolka var overraskende enkle å overrumple, og mens den ene kastet seg på kne og begynte å hyle, så la den andre seg i fosterstilling og gråt. Den siste brølte «NEEEEEEEI!» med armene og hodet hevet mot himmelen. IreneN og Ozzy var litt skuffet over at det ikke ble en skikkelig krig, og Bustebarten poket den ene kattepersonen med en diger strikkenål, bare for å ha gjort det. «Nissen!» ropte Snøfrost, som hele tiden hadde unngått kattefolka. Hun og Marie løsnet Nissen fra fangenskapet, og Nissen pustet lettet ut, og gråt en gledeståre. «Her er dere jo, venner!» gråt han. «Hvilken dato er det i dag?» Sonisene så fortvilte ut. «Julenissen,» sa lucy. «Det er julaften!» Et snev av panikk var å lese på ansiktet til Nissen. «Åh, men dette skal vi klare!» smilte han. «For dere hjelper meg, dere?» spurte han, med glitrende øyne. «Åh, JA, det gjør vi nok,» mumlet 2ne. De andre sonisene var selvsagt enige. «Nissen, du har gått igjennom så mye! Vi hjelper deg med GLEDE!» sa Marie, og stirret i 2nes retning da hun la trykket på «glede». Sonisene fikk med seg Nissen tilbake til sonenhuset. Kattefolka var så ynkelige der de lå, desperate, at de ikke gadd å gjøre noe mer med de. Bare IW og Bustebarten samarbeidet om å henge dem opp på knagger, så kunne de henge der til de ble funnet, eller kom seg løs selv. De fniste henrykt, og lukket døren godt bak dem. Tilbake i sonenhuset, hadde Nissen fått i seg litt grøt og småkjeks, som Lill hadde laget. Hun laget kjeksen, men ikke grøten; grøten laget LinL. Alle sonisene hadde vært opptatt av å stå å se på Nissen som spise på kjøkkenet, at de hadde glemt Alexander Skarsgård, som var fanget i stua. Det vil si, helt til HHC poengterte at hun gjerne skulle fått en bit av den rumpa, hun også. Da de kom inn i stua, så fant de Alexander, virkelig begravet, i hunder. De lå og stod og hoppa på han, og logret nesten halene av seg. Han prøvde å vi seg unna, men han var jo gaffateipet til stolen, og sonisene kunne se at han holdt på å dø. Av latter! Synnøve og HHC kuttet han løs, han var harmløs nå som Nissen var reddet. Han koste og koste på hundene. «Vad gulliga!» lo han. Sonisene var i sjokk. Hadde kattemannen tatt en helomvending, og blitt en hundemann? Han lå nå og rullet på gulvet mens han lo, og koste med hundene, og hadde drakamp med armene og beina på klærne sine. «Soniser!» utbrøt Nissen. «Vi har dårlig tid!» Sonisene snappet ut av «Aaaw»-ingen, og ble med Nissen ut. «Jeg trenger sleden min, og sekken med gavene! For ikke å snakke om listen over snille og slemme! Jeg vet allerede hvilke kattefolk som ikke får julegave,» sa han. «Jeg har sendt bud på Rudolf, og de bør være her med sleden min hvert øyeblikk!» sa Nissen. Ordene var såvidt forlatt munnen hans, da sleden landet foran dem med et «BRAK!» og snøen fløy i alle retninger. «Rudolf!» ropte Nissen, og løp til reinsdyret, som nå lå i en snøfonn. «Det ser ut som om det går bra, han fikk seg en smell!» sa Nissen. «Det gjorde sleden også!» sa ceccy, sørgelig. Sleden lå på skakke foran dem, og røyken seg sakte oppover. Den lagde en sukkelyd, som bekreftet mistankene om at noe var gått galt. «Det går bra!» strålte Martine. «Nissen er her, det er julaften, vi skal klare dette!» Gråtass var enig: «Det er ikke så ille at ikke gaffa kan fikse dette!» Nissen smilte, men bare i et øyeblikk. «Sekken min!» utbrøt han. «Den er.. tom!» «Ja, men Nissen, du har jo vært kidnappet!» sa Jankaa. «Det er klart den er tom, da!» Nissen ristet på hodet. «Dere forstår ikke! Det er en magisk sekk! Den burde vært fylt med gaver nok til alle i hele verden!» Sonisene gispet. «Ikke mist motet!» tordnet Marie. «Håndarbeidsoniser, dere finner frem heklesakene! Bakesoniser, bak godiser! Fotosoniser og tegnesoniser, produser vakre bilder! Finn frem leker, doner noe klær. Vi får til dette!» En gnist gikk i alle sonisene. Martine og Gråtass gikk løs på sleden, med hjelp av Cattn. Nissen pleiet Rudolf. De andre sonisene laget gaver, og pakket inn gaver, for harde livet. Etter en stund møttes de ute igjen, Alexander var også med og hjalp til å bære gaver. Sleden så bra ut, og Rudolf var seg selv igjen. Nissen åpnet sekken sin, og sonisene kastet nedi gavene. «Ååh!» utbrøt AnnChristin da hun slapp nedi gavene sine. «Det er jo tusenvis av gaver her allerede!» Nissen stupte omtrent ned i sekken sin. «Den fungerer! Deres godhjertethet og glede har fått julemagien til å virke! Nå har vi gaver til alle i verden!» Nissen gråt av glede igjen. «Dere er best, soniser! Det har jeg alltid visst!» Til og med Monica123 og 2ne hadde julestemning nå. Julenissen satte seg opp i sleden sin, og ønsket alle sonisene en fortreffelig jul, og blunket ekstra til Siri, og sa han håpet de kom til å treffes igjen snart. Rudolf satte avgårde, og vips, så var de vekk. De kunne høre et ekko av «HO, HO, HO!» i det fjerne. Sonisene pustet lettet ut. Det var enda tidlig ettermiddag, så de satset på at Nissen rakk alt han skulle, og at det ble jul i år også. De ruslet inn for å ta en siste kopp med kakao, te eller gløgg, før det var på tide å dra hjem og feire resten av julen med familiene sine. Da de kom inn, ble de møtt av et fantastisk syn. Det største juletreet de noen sinne hadde sett, glitret midt i rommet. Under det var det stappfullt med gaver til sonisene. De følte seg som småbarn igjen. Alle fikk en gave, som passet dem perfekt! Da alle hadde åpnet gavene sine, var det på tide å reise hjem til familie og/eller venner, til jul. De dro hjem med gode minner og alle var gode venner. Bare JeanetteH, Synnøve, Loke, HHC småkranglet, med litt innblanding og noen sure kommentarer fra TonjeM og Siri, om hvem som skulle få ta med seg Alexander hjem til jul. *mokken* tok styringen, og bestemte at Alexander skulle få bli igjen hos Siri og Willy. «Hun har tross alt åpnet huset og sinnet for alle oss, så lenge! Hun fortjener en virkelig stor klapp på skuldra, og en diger belønning, og jeg kommer ikke på noe større!» De andre surmulet litt, men godtok det. Sonisene klemte hverandre lenge, og drøyde farvel-ene sine. En etter en dro de, og til slutt var alle på vei hjem til ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, grandiosa, og hva de enn hadde planer om å kose seg med, julaften. De hadde hatt en fantastisk desembermåned, med hunde- og menneskeaktiviteter. De hadde klart å kose seg, selv om Nissen var kidnappet, men de kjente at de skulle klare å sove EKSTRA godt i sine egne senger, natten som kom. De var fylte av julestemning og glede, og selv om de tok farvel for denne gang, visste de at de kom til å snakkes igjen veldig snart, de aller fleste allerede på nyttårsaften, i chatten på Hundesonen.

Hvilken av disse hundene tilhører ikke FCI-gruppe 10, selskapshunder? Stor puddel - Pomeranian - Boston terrier Dette er NKKs siste spørsmål i julekalenderen... Vet ikke om man skal le eller gråte, liksom. Susanne (Gruppe 10 er mynder - ingen av rasene hører inn i den gruppen)

Høres så spennende ut at jeg kunne ha funnet på å kjøpe den.

Jeg og samboer fikk avsindig mye! Men den beste gaven var en jul med frisk mamma! Men sånn ellers: Nye vintersko og vinterjakker fra mams og paps til både meg og samboer! Til sammen 2500 kr. No lyktepyntegreier. et par hundefigurer Istid 4 og Modig Godteri Joshibamse! Eeeelsker kosedyr! Pyntegreier Noen utrolig fine kubelys med trykk på. Svigermor som hadde fikset påtrykkene! Bilde av vårt nye tantebarn Bilde av minitantebarnet vårt Et malt bilde på lerret fra tantebarnet vårt som er 11. hun hadde malt en hund. Vakkert! Kjøkkenhåndklær ULLSOKKER!! EEELSKER ULLSOKKER!! Kjøkkenvekt Kartong med paramount 3 flasker battery^^ Akvarium Bikkjene fikk snop og potesokker. Kattene fikk snop

Så at det ikke var noen ny jakttråd fra i år og tenkte jeg kunne starte en. Her i gården har det bare vært en uke på ordentlig jakt, resten har vært aktivitet og trening. Og alt for mye skolearbeid da jeg sitter med master... Vi hadde 5 dager i sverige, hvorav jeg og Rex jaktet fire av dem. En voksen hund og utrent eier hadde godt av en hviledag midtveis Ble ingen fugler med hjem i sekken, vi så noe lirype men den valgte jeg å ikke skyte på siden det jo har vært et dårlig rypeår. Pappa skøt en etter at herr.ramp (altså bikkja hans) omsider gjorde et komplett og perfekt fuglearbeid, litt premie måtte det jo bli for godt arbeid. Vi jaktet to dager i skogen og her kommer årets høydepunkt for min del: - Rex tok stand på orrhøe i et tre og skjella som bare det I tillegg begrenset han søket og tilpasset også teknikken etter skogen. Rex har på sine eldre dager blitt det som kan ligne på en vaskeekte skogsfuglhund, så blir nok å prøve oss litt ekstra på det neste sesong Skøt etter en orrhøne, men hu snek seg unna gitt. Pappa fikk med seg en etter flott fuglearbeid av Rex! Kort oppsummert: ingen fugl hjem for min del, men flink hund med nye evner avslørt !

Tusen takk Soppen! Du skal ha all ære for min julestemning i år! Tør ikke tenke på hvor mye jobb du har lagt ned for å få det til men all creds altså. Også til moddiser og IW som har hjulpet til på baksiden

Jeg slutter aldri å bli litt overrasket hvert år over de veldig store spennene i antall gaver og verdier, men det er vel bare naturlig med forskjellige familier, økonomi og hva man trenger. Går også mye i det samme av de praktiske tingene .

Det samme har jeg opplevd. Den hunden som var vaksinert ble kjempedårlig av kennehoste, mens den hunden som ikke var vaksinert hostet omtrent ikke og var pigg.

Husk å stenge den da :P Neida

- Kosesokkar - Hue - Sjal - 2 telysholdere - Konfekt - Twist - Billader til speilrefleksen - 2 stk minihøgtalere - 2 stk ekstern harddisk - Pengar - Mosesak (til og lage kålrabistappe o.l) - Parfyme og dusjgel greier - Gavekort på bok - Minde godtepose - Dørskilt sak - 2 forskjellige MUD greier til Pia - Gnagebein til Pia

Jeg fikk LedLenser H14 til jul. Jeg hadde ønsket meg ordentlig hodelykt, så jeg er veldig fornøyd i grunnen, men lurer bare på om jeg kanskje hadde klart meg med H7. Jeg skal bruke lykta til jordeturer (både på ski og til fots), turer i skogen og sikkert også sykkelturer etter hvert. Det er viktig for meg at lykta ikke blir for stor og tung å ha på hodet, for det skal ikke være noe stress å ha den på liksom. Samtidig vil jeg jo at den skal lyse sterkt nok og langt nok og bredt nok. Jeg forstod det slik at batterikassa kan taes av og puttes f.eks. i lomma. Er dette veldig tungvint, er ledningen lang nok, blir den hengende i veien? Lykta ligger fremdeles i esken sin, og jeg tenkte at jeg ikke skulle åpne den før jeg har prøvd lykta i en butikk, og gjerne også H7-en. Men det kunne være greit å få andre sine erfaringer enn så lenge, siden butikkene tross alt ikke åpner før om et par dager.

Kongballene var geniale! Pøbel ble litt for tussete, han prøvde å rive de i stykker. Men Kamar redder de og gjemmer de unna.

Klart de kan! Om Doffen og du orker "pratingen" hennes da Noen som kan låne bort litt showshine til oss i morgen? Kanskje hun slipper å se slik ut: Håper dette været slår til på torsdag

I første innlegg kunne man lett få inntrykk av at det skulle fungere som en wp-sele til han fikk en ny, og det å trekke 100 kg med den selen der vil jeg sterkt fraråde. Så lenge det er til tilvenning av lett vekt og lyd bak så er det vel greit som en midlertidig løsning.

God jul til alle på sonen!

Den selen der må da være super til lett tilvenning mens man venter på en skikkelig god WP-sele som er spesialsydd til hunden! TS skriver da opp til flere ganger at denne er midlertidig og bare brukes til tilvenning og "innkjøring". Synes det var en god idè jeg, spesielt når den bare brukes til lett trekk i påvente av skikkelige greier

Jeg har ved!

Mtp at jeg er hos Lill er jeg nok med jeg og

TAKK!!! Endelig litt støtte... :santa: Syns selen blei fin jeg, hehe

Da har jeg endelig fått gravd frem speilreflekskameraet vårt. Alle bildene i denne tråden har jo vært kun med mobilkameraet. Så her følger noen bilder tatt med litt bedre kvalitet. Noen er fra i dag, de fleste er et par uker gamle.

Jeg for min del, kan jo hvertfall ikke svare på det - i å med at jeg ikke har peiling på sch. Jeg kunne jo googla meg til noen fine varianter, eller linka til noen kenneler jeg liker, men det var vel ikke helt det svaret Malamuten var ute etter. Det jeg ikke skjønner, er at man ikke kan spørre om en ting, uten at alle skal belære en om alt det andre man også må tenke på. Jeg er riiimelig sikker på at de fleste her inne, som er nogelunde aktive, vet at det er mye å sette seg inn i. Jeg syntes det er å undervurdere folk litt jeg, og det er en gjenganger.

Mel: Det satt to katter på et bord (Kvirrevirrevitt bom bom) Det satt no’n katter i et hus Kvirrevirrevittbom bom Så sa den ene: hør nå pus Kvirrevirrevittbom bom Soniser de skremmes må Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom Vi napper nissen og gjør det nå Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom De snek seg ut en desembernatt Kvirrevirrevittbom bom Mot sonens julehus de tok fatt Kvirrevirrevittbom bom De stjal en nissemann med seg Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom Og soniser sto der veldig lei Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom Men soniser er ingen flopp Kvirrevirrevittbom bom Med hund og hår de sporet opp Kvirrevirrevittbom bom Men da var katt og nisse dratt Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom Og jorden den var helt forlatt Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom For dommedagen kommet var Kvirrevirrevittbom bom Og soniser var long gone far Kvirrevirrevittbom bom Og mer vet vi ikke nå Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom Så følg du med og vi lyt sjå Kvirrevirrevirrevirrevitt bom bom

Dette blir OT, men herregud! Det der var urkomisk! Vi hundefolk er spesielle, ass. Tenk deg hvordan det der ser ut for utenforstående som tror (hah!) at hund bare er hund. Gærne folk som beinflyr alt det de makter foran et publikum og "spesialist(er)" bare for å vise fram hvor fint hunden sin kan løpe liksom. Vi er spesielle, ass. Sorry. Carry on...

Ekstramål for Ingrid: Lære seg programmet for LP1 utenatt

Tull sier jeg, kommer ikke til å slutte å gi mine bein fordi en veterinær sier noe sånt. Aldri opplevd noe som helst negativt ved å gi bikkjene rå bein, utenom at de kanskje kaster opp biter som magen ikke likte så godt. Men det kom jo opp igjen, problem solved. MEN de kan knekke tenner, men det er vel hvis de gnager på vektbærende bein. Ikke opplevd dette heller.

Så det er rasetypsik for schäferen å være stor, tung og ikke atletisk?

Da er vi klare for litt bilde- og Shy-nytt, ikke nødvendigvis kombinert fordi Shy er pokker så vanskelig å ta bilde av for oss foto-amøber! Vi har vært på by-tur til Skarnes - kjempepopulært - Shy ELSKER sivilisasjonen! Vi øver litt på å gå i bånd, men så langt er det mer jeg som øver på å ikke snuble i bånd til ellevill lite ekorn enn ellevillt ekorn som lærer å gå pent.. (Verdighet - hva er det liksom? Jeg, gamle liv, spretter rundt på mest uverdig vis fordi lille frøken vims finner det for godt å plutselig gå mellom beina mine og så ta en rett venstre..) Og vi har hilst på naboer. Shy er på en måte kjempesosial, men mister veldig fort interessen for de hun møter. Hun hilser på mest elskelig vis og personen føler seg som det mest elskede på jord - men så er hun ferdig med det og den stakkars personen blir plutselig nedgradert til ukult møbel! En ordentlig liten Heartbreaker altså. Hun er forøvrig en ordentlig vil-ikke liten sak noen ganger. Jeg vet ikke om vi har gjort noe feil med dekkenet, men en stund var den det mest dødsfarlige på jord - små Shyer løp og gjemte seg når dekkenet ble tatt frem. Veldig overraskende for hun er altså ikke redd noe som helst ellers - brå lyder, heftig trafikk, skyting, katteslåsskamp whatever..lille nurket finnes ikke engstelig. Være alene, no problem - men dekkenet? Å SKREKK! Jeg tror vi har kontroll på det nå, en sånn ting som ikke plutselig ta det over hodet hennes hjelper imidlertid, litt godbit og lekeøkter med dekkenet har også hjulpet så selv om det ikke er populært, så stikker hun ihvertfall ikke å gjemmer seg lenger. Men så har hun kommet til at hun er så stor jente at hun ikke skal løftes heller. Akkurat idag er hun ikke så populær hos gubben. Hun må jo løftes inn i bil, man er liksom ikke så fryktelig stor..Og gubben slet med det idag da de skulle ut på tur. Først skulle de ut til bilen, men Shy skulle ikke løftes opp nei. Så da hadde gubben, Strider og Shy gått inn igjen hvor gubben fikk tatt henne på armen. Og alt var såre vel. De kjørte til der de skulle gå tur, gikk tur og skulle så inn i bilen igjen for å kjøre hjem. Men ikke Shy. Gubben har gjort alt feil, men herregud som jeg lo av å høre om hans prøvelser. Han hadde forsøkt å fange henne litt før de kom til bilen, men det skjønte Shy - så hun løp. Og gubben løp etter - og de løp og løp - til gubben ikke orket mer. Så hadde de kommet til bilen, Strider gikk fint inn - men ikke Shy. Så hadde de hatt en liten sisten rundt og rundt bilen (og gubben er ikke det mest tålmodige på jord altså.. han ble mer og mer enervert..) inntil Shy hadde satt seg midt under bilen der gubben ikke kunne nå henne.. Og da begynte han å bli engstelig for hvordan dette skulle gå.. han hadde forsøkt å lokke henne med godbit, med leke, med Strider til ingen nytte. Lille dott satt godt under bilen hun. Så da hadde han til slutt lagt seg paddeflat og ålt seg under bilen (og det er trangt altså.. ihvertfall for gamle gubber.. ). Da hadde Shy kommet og slikket han i ansiktet så han fikk huket tak i henne. Han er dog fremdeles ergerlig på henne.. Jeg er litt spent på hvordan det går imorgen! Da er det min tur å være hjemme! Vi var på liten skitur igår og fikk tatt litt bilder. Det var litt mørkt så Shy er en slags spøkelseskladd men jeg er glad bare det er bilder av noe! Men først - Strider-gutt, verdens mest tålmodige leke-onkel (og så pen da!) Og så lille kladd (synd det er så dårlige bilder.. den lille kladden er fortsatt vanvittig søt!) Gleder meg til å være hjemme imorgen jeg.. synes hun er sååå kul, lille sorte. Hun er like spennende som Strider for hun er så annerledes på en måte - lik Strider på mange måter, men også veldig forskjellig. Så selvstendig! Hun er gjerne alene ute på terassen feks, eller noen ganger vil hun ikke inn og det plager henne en høstblomst (som min danske mor sier) at vi går inn og hun er igjen alene ute Her skal vi få jobbe litt! Men hun er veldig glad i mat, og kjempeglad for ethvert engasjement man viser i henne - leker så det står etter. edit: forsøker å legge inn avsnitt- hvorfor blir de borte?

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig, glad og om seg - og så ser hun litt frekk ut også.. dette er uten tvil en liten lømmel! Nedenfor er bilde Jeanette har tatt av henne på Helsinki flyplass (jeg har "lånt" bildet.. skulle gjerne lånt videoen fra flyplassen også men youtube er så sær på sånt.. eller jeg er dum på sånt, sannsynligvis det siste). Sykt skjønn, men et litt urovekkende glimt i øyet.. hun virker som en liten hurra-jente simpelthen: 　 Jeg har etterhvert sett på Strider som en Emil i Lønneberget, masse hyss som egentlig ikke er ment som hyss men som bare blir sånn. I beste Astrid Lindgren-stil kunne det kanskje vært greit med en Annika til Striders Emil - men dette er nok en Pippi ja! Det har vært en litt underlig reise å få tak i Shy.. og jeg har hatt bittelitt dårlig samvittighet men det er borte vekk nå siden Shy virker å være så bra.. Jeg har ergret meg grønn over at Jeanette ikke skal ha neste valpekull før 2015.. Man er jo blitt en kraftig bortskjemt valpekjøper, og sjekking av kelpiekull rundt omkring etc.. vel.. nei.. vi ville så gjerne ha en liten kelpiefrøken og nå er Strider gammel og "moden" (kremt.. mange måter å være moden på..men han er blitt så rolig i forhold til hva han var, nesten litt trist det) nok til at det kommer en valp. Strider har liksom frelst oss totalt og han blir så bortskjemt av å være alene-hund (men bevares, Strider er robust - han tåler det!) og det føles veldig stusselig at han skal være mutters alene de 2 dagene i uken vi begge er på jobb - og så hadde det vært moro med en hund til å holde på med! Samtidig så var Jeanette interessert i tisper i 2 potensielle kull - og manglet en forvert/deleier.. så det passet liksom så bra. Men i det australske kullet ble det kun født en hann-valp så der blidde det ingen kelpie-frøken. Og her kommer min litt dårlige samvittighet inn - for her var det ikke snakk om "Jaja det var synd" og ferdig med det.. å nei, her ble det mer "OK, så røk den hva er neste på listen?" Og da kom alle disse planene merket med bokstav inn.. Jeanette søkte og søkte (enda det opprinnelig kun var 2 kull hun var interessert i..) Plan A, B, C, D, E, F.. tisper gikk tomme, det var akkurat en tispe for lite osv. Diskusjon av plan G var i full blomst da plutselig plan E kom rekende tilbake pga en avbestilling...Og plan E var Shy! Nå håper jeg at Shy er en innmari slitsom liten sak sånn at Jeanette fortsatt synes hun er flott men allikevel blir litt lei henne.. Hun flytter til Strider og oss 29. november - men skal ha en gjesteopptreden her i skogen i d4ALL helgen. Det gleder jeg meg skrekkelig til.. er så nysgjerrig på den lille pirayaen der. Akkurat nå tror jeg at det blir til at man sitter og ser henført på at hun tisser og ødelegger time etter time for hun er så nydelig, like nydelig som Strider - eller kanskje ikke.. tenker det blir livat jeg, Strider er en leken sjel og det er nok den lille sorte dotten også! Og ja - navnet Shy. Hun er oppkallt etter hovedpersonen i boken Red Country av Joe Abernathie. Joe Abernathie skrev en trilogi en gang hvor den første boken var utrolig bra og fengende - og deretter har jeg lest alle hans bøker i håp om at han skal finne tilbake til den fantastiske stilen i første bok. Det gjør han visst aldri - Red Country er i så måte ikke noen spesielt god bok - men hovedpersonen Shy er allikevel en dame man kan beundre. Og hun heter definitivt ikke Shy fordi hun er sky eller sjenert.. tvertimot.. her er det en direkte, røff dame som behandler menn som dritt når det passer henne, lar seg ikke plukke på nesa av noe, men er samtidig en varm person og modig og trofast! (Og litt sta.. men det synes jeg ikke Shy behøver å ta etter..)