Leaderboard

Forresten. Møt Nelson! Nelson er en tjukk liten ugle som faktisk er veldig stor med sine 28 cm. Han liker sofakos og lange turer i skog og mark. Han er stappet til randen med vatt og kjærlighet, og venter bare på å komme seg til posten for å starte ferden mot ei lita jente på vestlandet som skal bli hans nye følgesvenn. Vi får håpe at lille M blir like glad i Nelson som jeg VET han kommer til å bli i henne.

Nå har jeg vært i endel hundeparker i USA (kasteringens foregangsland), i flere stater, og de med best oppførsel er intakte hanner, faktisk. Uavhengig av størrelse. Deretter kommer store tisper, uahengig av om de er intakte eller ei.

Jeg har forresten blitt tilsnakket som "Femidotten" av SFX - og snudde meg som om det var verdens mest naturlige ting og kallenavn

Mhm, der og da. Men når de fleste fôrer mindre mengde på det, endel ruskproblematikk (ørebet, kløe, rennende øyne, ånde osv) blir borte, samt outputen reduseres, viser det seg at i lengden er det en hel del billigere. Det er "artig" at mat skal billigst mulig, mens andre ting betaler vi gjerne mer for når det er kvaliteten det skiller på.

Jeg holder min puffe kortklippet, men lar hodet og hale beholde sin opprinnelige pelslengde, samt at jeg beholder pels på den nederste delen av bena, bare klipper det noe kortere. På den måten kan jeg ha en kortklipt puffe som samtidig minner om rasestandarden på en måte (til de nakne)

Så fin! Det går bra! Søstra mi beroliget meg veldig mens jeg var gravid, hun har født tre barn. Hun sa at det er en helt annen type smerte enn man vanligvis opplever når man slår seg eller noe. Fødselssmertene er konstruktive, man kjenner at kroppen jobber og at det er fremgang, at det skjer noe som man ønsker når man har smerter. Samtidig går man (eller, iallefall gjorde både hun og jeg det) inn i en egen sinnstemning, hvor man lar kroppen ta kontroll. Og den vet jo hva den skal gjøre! Ikke en eneste gang under fødselen opplevde jeg å være redd, ikke engang da jeg trodde de skulle si at vi måtte ta keisersnitt (gjorde ikke det, heldigvis). Jeg ble litt sånn fødselsfrelst jeg. Det er det vondeste jeg har opplevd by far, men det glemmer man fort. Ikke tvert for min egen del, med etterrier og sting. Men selv om det tok et par uker før det ikke var vondt å gå og sitte lenger, så svevde jeg på en rosa sky og de smertene etterpå var helt irrelevante. Særlig i forhold til den opplevelsen fødselen var, jeg har et helt nytt forhold til kroppen min nå. Og man har jo, som Marie sier, verdens beste premie å konsentrere seg om! Samme dagen jeg fødte sa jeg at dette kunne jeg gjort igjen i morgen. Og jeg kunne tatt 10 fødsler på rad for å få lille H, glatt!

Gratulerer til alle som er fornøyde! Jammen har vi fine hunder her på sonen Og en av dem ligger ved siden av meg her SuperSmula, VakkerSmula, søte, snille beste Smulebarnet mitt løp som en dronning, sto som en statue, flørta og sjarmerte og sto til slutt igjen som BIM, endelig med storcertet i boks 13 påmeldte sorte, 9 møtte (4 hanner og 5 tisper), 3 fikk CK, og Smula var den eneste tispa som fikk det Kritikken: "Stor, tilstrekkelig substans. Feminin. Meget godt hode og uttrykk. Utmerket hals og overlinje. Tilstrekkelig vinklet. Utmerket pels og farge. Beveger seg stramt og energisk, kunne hatt noe mer driv bak." E, 1AUK, CK, Cert, 1BTK, Cacib, BIM :snuser:

Hei Belgerpia. Jeg prøver å forstå deg og å respektere deg. Du sier mange gode ting, men på en annen side veldig sort/hvitt. Det er visst enten de som er mot eller med deg. Jeg synes dette er et veldig interessant tema som sikkert mange er interessert i. Jeg syns bare en ikke kommer videre med å overdrive de andre sine meninger med å putte den som spør deg om noe her i en samlet bås som lar hundene være hjemme 8-12 timer per dager fra de er 9-10 uker. Vedkommende som åpnet tråden snakket om 3-6 timer, hvorfor snakker du hele tiden om 8-10 timer da (selv om det også er interessant). Men helt ærlig tror jeg heller ikke det er så mange som har muligheten til å gjøre det på den måten du gjør, og det syns jeg er veldig fint for deg at du har muligheten til. Tro det eller ei, det er faktisk ikke alle hundeeiere som har bil. Det er bare èn detalj. Og kan man han hund på jobben over alt? Det er jo veldig bra at du aldri har fått en hund i retur, da kan du være stolt over deg selv. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at slik du gjør alt skal alle andre gjøre ellers så kommer hundene i retur eller er ulykkelige? Det er store individuelle forskjeller hvordan barn vokser opp også. Noen har foreldre som er i nordsjøen eller på fiskebåt, noen er handicappet og hjemme hele dagen, noen er flinke på noen ting, mens andre på noe helt annet, de fleste barn blir det jo og mennesker av. Syns det er farlig å skjære en gruppe mennesker over èn kam uten å spør mer og uten å ha kjennskap til individet, rasen, personen etc etc. Det viktigste er som det meste med omgang med dyr og andre mennesker, kjærlighet, respekt og omsorg.

Herregud. For et makkverk av en sak. Men når alt er sagt og gjort så er jeg faktisk glad for at det ikke gikk verre enn det det gjorde. Så store hunder kunne ha tatt livet av et lite barn, og selv om jeg ikke ønsker å ta et mikrogram vekk fra tragedien, så er det iallfall en mager liten trøst for meg.

Om man skal sette ting litt på spissen, så er vel egentlig all atferd som ikke er direkte sykdomsrelatert (som hjernesvulst) eiers årsak, fordi vi ikke har kunnskapen nok til å veie opp for genetiske vanskeligeheter i det individet vi har. Men så skal det søren meg ikke være nødvendig og ha doktorgrad i etologi og 20 års erfaring med problemhunder for å oppdra en hund heller. Og det er ikke å komme bort fra at noen raser er superenkle å trene i forhold til andre raser, selv om de også har problemer. Det virker litt som om enkelte i denne tråden bruker situasjonen å kunne slå seg litt i brystet og si "se hvor flink jeg er". Noe som er ufattelig lett når man har et anonymt nick på nettet, for da trenger man faktisk ikke å ha eid en hund for alt vi vet. Vi har tross alt hatt folk her inne som har påstått at de har gått på kurs hos seg selv. For IWs del, så trur jeg rådet til Siri er noe jeg hadde gjort. Det blir lettere å prøve å forstå en situasjon dersom man ser det på film. I tillegg ville jeg ført en veldig nøye treningsdagbok. Få ned småting på papiret som kanskje kan være til hjelp for å komme i mål. Og er det ingen i nærheten der du kan ta kontakt med som kan hjelpe deg der borte?

Hundeproblemer har vel også lett for å bli litt lokale? I "grenda mi" her i Oslo så er det ekstremt mye hundeproblemer. Det er nesten ingen som kan passere andre hunder uten å være idioter, og det ryker av og til sammen noen hunder her høres det ut som etter lydene. Derfor reiser jeg avgårde litt for å gå tur, for å komme unna disse bikkjene. Og jeg skal faktisk ikke så langt før det ikke er sånn. Da treffer jeg stort sett greie hunder. Av alle turene jeg har hatt rundt Sognsvann eksempel, så har jeg truffet på en stivbeint RR en gang, og det var bare å gå hvert til sitt og så gikk den og Nirm hvert til sitt fort. Går man litt i marka her, så treffer man jo nesten bare på løse settere synes jeg, og jeg kan ikke huske sist jeg traff en med hundeproblemer faktisk. Hundene her i "grenda" er aldri løse, selv om noen har forholdvis stor frihet i flexiline da...

Haha ja skulle tro de var i slekt (Eller, det er de sikkert, men ikke sånn veldig nært tror jeg.) S.S.P, ja jeg knipser litt i vilden sky når jeg er på utstilling På søndagen ble det som sagt omtrent bare dalmatinere, men ble et par andre tilfeldige bilder... Sonenberner! stappfult! Synes det var mange fler der på søndagen enn på lørdagen. også skuffa-Casper som syntes jeg kunne tatt med en fôrprøve hjem, i det minste!

Unnskyld meg, men da kan man jo kun ha hund viss man er arbeidsledig, syk eller pensjonist. Jeg er enig i deg at man skal planlegge og å ta det gradvist, men ellers synes jeg dette høres ekstremt ut. Du vet jo mye mer om dette enn jeg siden du er oppdretter, men hvordan er det egentlig i naturen? Og en valp sover mellom 15-20 timer per døgn viss de har fått nok stimulans. Mange hunder er jo nesten kjønnsmodne når de er 7-8 mnd, altså fra naturens side selv kan få barn og være foreldre. Kasnkje det er noe galt med meg, men jeg har ikke hørt det så ekstremt før.

Nei, sånn som jeg har forstått det så pleier ikke oppdretter å ta UL på tispene sine! Det burde ikke vært lov! Japp, en liten dansk frøken om alt går etter planen

Da har Farris prøvd hotell-livet! Var i Loen på Hotell Alexandra og feiret min bestefars 80 års dag. Det gikk for det meste bra, men vi hadde rom ved siden av min søster, som har en terrier. Han likte ikke å være alene, og pep, noe som gjorde at Farris "måtte" erklære sin nærhet den første natten... Men, vi fikk ingen klager, og den siste natten gikk knirkefritt! Vi møtte tilogmed en annen Shetland Sheepdog ( sobelfarget ) som bodde på hotellet, de kom helt fra Tønsberg! Høsten har gjort sitt inntog, og vinteren står får dør; i parken utenfor hotellet var det noen trær med veldig røde blader, dette måtte vi utnytte oss av og ta bilder! :angel: Veldig morro å leke med blader

Gratulerer supermasse til alle sammen! Spesielt til Line da, og Smuledyret som endelig fikk som fortjent

Noen nye bilder av Oscar. Syns han begynner å se bra ut nå med tanke på vekta. Enda slank og fin, men ikke hørt så mye at folk syns han er mager lengre iallefall. Syns han bør være ca som han er nå med tanke på at han er ekstremt livlig og aktiv av seg, helt motsetningen til hva folk tror om rasen. Han elsker å jobbe og er masse futt i denne gutten

Oj, så mange flotte resultater!! Vi er superduperfornøyde! (Masse titler) Kingwanas Hellblazer Of D'Guard kom fra Danmark og ble BIR og BIG 2 (Med Cert og Cacib og har dermed det han trenger bortsett fra alder på INT U CH) ! N U CH Kingwanas Glory Of The Spotlight BIM med CACIB! Jippi hadde sin debut blant de voksne med stil: vant klassen sin med ck, og ble 2 btk med storcert på 1. forsøk! KAmar ble 3 bhk med exc og ck som vanlig. Når jeg kom inn med oppdrettergruppen (Der Lill var super innleid handler) sa dommeren "But these are all the ones I picked out!" Ha ha Fikk super kritikk og HP på oppdrettergruppen. I finaleringen hadde Bananen sin debut som handler og handlet Kamar selv. Snakk om debut. Vi snakker ikke valpeshow her liksom. Neida. Rett inn i store ringen på en NKK utstilling. tøffe Bananen! Et bilde fra oppdrettergruppen i raseringen. Stjålet av HHC Og heeer debuterer Bananen som handler i finaleringen på NKK! Tøffa!

Stakkarn er et misfoster, og et resultat av dårlig avl og tidlig kastrering. Om han ikke dør av sult/feilnæring, så vil kreft, HD eller annen leddslitasje ta han altfor ung.

Etter all mediastormen de siste dagene rundt hunder som angriper alt fra egen eier til barn og andre hunder så ønsker jeg å opprette denne tråden så vi kan diskutere rundt temaet, løst og fast (flytt gjerne hvis dette passer bedre inn et annet sted!). Diskuter gjerne utover de tingene jeg skriver nedenfor, sålenge det handler om tema. Selv synes jeg det er både trist og opprørende at det er mye negativ omtale av hund i mediene i det siste, da jeg er en av dem som alltid har vært forkjemper for løsere regler ift båndtvang. Jeg kjenner jeg er veldig redd for at MINE hunder skal gjøre noe som kan oppfattes som drital oppførsel ovenfor andre og som igjen skal få konsekvenser og mediaoppslag, selv om jeg aldri har vært bekymret eller har trengt å bekymre meg sånn jeg har følt det tidligere. Jeg kjenner en frykt som kanskje egentlig er irrasjonell på vegne av andre. Da jeg nylig var i San Francisco gikk jeg mye rundt i byen. Der var det løse hunder så og si over alt i alle parker og langs gatene. Da snakker jeg løse hunder med eiere. Stemningen var generelt god og folk hadde et avslappet og harmononisk forhold til hund såvidt jeg klarte å observere. I byens største park satt folk på plenen mens andre kastet ball med hunden sin, løs. Hva er det vi tydelig vis ikke får til i Norge? Er det media som er problemet? Var det egentlig like "ille" før, utern at det fikk den samme oppmerksomheten? Hundene? Folka som har hundene? Er man for lite bevisst på, som NKK uttaler i NRK, at hunder ER hunder? Er mljøer et problem? Jammen om jeg vet. Det jeg vet er i alle fall at mitt største ønske er at det skal gå an å gå tur med bikkja, gjerne hele året i mer urbane områder der det ikke er fare for vilt, uten bånd og uten stadige hundeangrep. Men det er kanskje ikke mulig?

Man skal ikke bare lære å hekle eller strikke, men man skal lære å lese oppskrifter også

Den er så genial. Prøvde å lete den opp, men fant den ikke.

Kunne ønske pensum festet seg like enkelt som stamtavlenavn...

Da hørte jeg rett, for mener Lill sa det var deg, men jeg gikk og tenkte på åssen denne bøtteballetten skulle gå med meg og Kamar! Gikk jo tålelig greit læll!

Schæferhunden er egentlig jevnt over en ganske sjuk rase. Hundens form har imidlertid ingen ting å si i forhold til hyppihheten av HD- og AD-tilfeller. Men en bananform som veldig mange av eksteriørfolka avler på i dag, er lite gunstig for funksjon, bortsett fra "elegante" bevegelser i utstillingsringen.

Wiiih! Ja! Vill og gæren! Moro, var det!

(red: la til et bilde)

Da Töddel fikk et talerør.

Gratulerer! Saga er bra fin hun! Husker du hvem som fikk tispecertet? Og ånei! Hva skjedde? :/

Jeg kjenner at jeg får litt hakeslepp, jeg, over at folk i det hele tatt kan TRO på noe sånt og betale masse penger for det i tillegg. Å sitte der og bli fortalt en bunch med påfunn og sammenraska skrot som visstnok skal komme strålende fra en hund sitt hode og over i "tolkens"..... Nei, jeg må bare si at de som er så dumme at de går på en sånn bløff, fortjener å bli loppet for penga sine. Det er utrolig.

Du skulle hatt en sånn: (stjålet bilde herfra) Kombinert stekeovn og oppvaskmaskin! Mamman til en venninne av meg bor i verdens minste leilighet i Paris og har en sånn. Det funker visst helt optimalt. Men det var kanskje ikke svar på spørsmålet ditt.... Eller, jo. Hvis du kjøper deg en sånn kan du ha skuffer også. Alt, i pose og sekk

Tror jeg er mann, glatt valgt oppvaskemaskin foran skuffer!

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo

For meg er det helt uforståelig at du er komfortabel med å la hunden være alene med folk som løfter den etter halen og nakkeskinnet, og at du faktisk syntes at det er greit.. Og at hunden kanskje skal avlives for noe som det er en enkel løsning på. Dør/grind som foreslått av andre her. Evt flytt ut sammen med kjæresten din og hunden..

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe? Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

Kjenner jeg hadde blitt passe forbanna om noen hadde straffa hunden min på den måten. Mulig jeg har gått glipp av noe her, men er du leieboer hos noen som venter baby? Hvorfor i alle dager skulle de "lære" hunden din at dette ikke er greit? Dette er jo noe du burde gjøre selv, og da på en skikkelig måte. Sett nå opp en skikkelig barnegrind, eller ha hunden på et avsperret område når du ikke er hjemme.

Blir helt sjokkert, at hunden ikke har livets rett fordi man ikke trener den!? Og det er jo en simpel sak. Her har bikkjene alltid fått være i sofaen, men det var ikke noe problem å lære dem at om det sitter noen i sofaen så hopper man ikke hopp. Det tok vel ca. tre ganger med *kremt* og et bestemt nei. Grinder koster 100kr for fire stk, og finnes på Jula, Biltema og Plantasjen, man må finne en måte å feste dem på men det trenger heller ikke være dyrt.

Er man så redd for å ha hund og barn sammen, så virker det ikke som noen god idé å ha hund og barn sammen, nei... Men det er rimelig tynt at den skal "ryke til vetten" fordi dere ikke klarer å lære den en enkel liten ting, som strengt tatt ikke burde være så vanskelig.

Bikkja omplasseres eller avlives om den legger seg i barnesenga?? :angry: Barnegrind er en fin ting. Og man kan jo prøve med lystigere treningsmetoder enn å løfte bikkja i halen.

Jeg hadde ikke skjønt stort om jeg lå og sov og noen løftet meg i hue og ræva og kastet meg i bakken iallefall

Kjøpe barnegrind og holde døren lukket og hunden ut fra det rommet. Verre er det faktisk ikke... Hunden skal ikke få anledning til å la sine 20 kg møte et nyfødt hodet uansett og skal passes på.

Ehm, unnskyld meg, men hunden ryker til vetten om dere ikke klarer å lære den å ikke ligge på en spesifikk plass? Hva?!

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

Satt med samme inntrykk etter å ha vært i Oslo for første gang. Hundene der virket MYE roligere, mindre stressa og engstelige sosialt enn det de gjør her oppe i nord-norge. Spesielt hundene som var eid av uteliggere og narkomane... 90% av de gikk jo løse i Oslos gater, og fulgte eieren sin hele tiden, rolig og trygt. De virket mye mer avbalanserte enn alle menneskene som stresset rundt langs gatene. Jeg tror det har med hvordan eierne er, en narkoman i Oslo uten bosted MÅ jo møte på mye folk - og dermed vil hundene dems også møte mye folk. De blir kanskje også påvirket av eierne som er ruset på heroin og er veldig "treige", det er jo kjent at hunder blir beroliget og føler seg trygge blant folk med rolige og "trygge" bevegelser. Heroin er jo opiater, som også "fjerner" all form for angst når man inntar stoffet. Angst "lukter" jo hundene hos eierne sine. Også er det jo all mengdetreningen en hund får av å bo i en slik by. Hver eneste luftetur vil jo bli til "en ny erfaring" hvor de lærer at mennesker og andre hunder ikke er noe spesielt, for de er jo overalt? Jeg har også en følelse av at mennesker i byer, store byer, har en slags innstilling som vi fra mindre steder ikke har. Kanskje vi får den etterhvert om vi flytter til en stor by, men.. Iallefall, folk virker mer "åpne" i forhold til hverandre, folk bryr seg mindre om hva folk trur og tenker, og folk lever på en måte sitt liv på sitt eget vis. På mindre steder blir det ofte et slags "jag" etter å være "riktig" i forhold til alles forventninger, tanker og baksnakk...

Jeg ser ikke at Norge gror over av uhyrer av noen hunder. Tvert imot. Jeg bor et sted hvor jeg mener det kryr av hunder, og vi hilser og hilser og hilser (og passerer) på store og små hunder på hver eneste tur. Jeg er imponert over alle de kjekke hundene som bor her i Oslo, jeg Vi har kun møtt en stykk løs hund her i Oslo uten kontroll fra eier som ikke hadde vennlige hensikter, og det var på høsten i fjor. Min helt personlige statistikk tilsier at det er svært trivelig å ha hund i Oslo - hvor hundetettheten føles tilsynelatende ganske stor også

Jeg har samme opplevelse, her i England virker det å være mye mer fredelig i parker, masse hunder går løse osv. Selvfølgelig har man dårlige eksemplarer og eiere også, men generelt syns jeg det virker bra. Her er det ikke noe halvårs båndtvang som i Norge. Generelt sett er det jo MYE mer folk og hunder her i England, det går ikke an å gå ut her jeg bor uten å møte mennesker, og vi ser som regel hvertfall en eller to hunder ute, avhengig av hvor vi går. Kanskje det hjelper med mengdetrening og mange møter også? Der jeg bodde i Norge kunne jeg jo gå tur i to uker uten å møte hverken mennesker eller hund.

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3 og 4 millioner hunder avlives der pga de mangler et hjem! (kilde) Mange av disse har en gang i tiden kanskje vært som en av de lykkelige hundene du så i parken... En annen stygg statistikk du ikke så gjennom rosa solbriller en solrik dag i parken, var bitt-statistikken. I USA må hvert år 800.000 mennesker til lege for å behandle hundebittsår (kilde). Mange av dem er dødelige (15-20 hvert år). Man regner med at det finnes rundt 75 millioner hunder i USA. I USA er de i tillegg sikkert litt mere avventende med å løpe til legen for alt mulig, siden et legebesøk i USA koster flesk og krever at man er forsikret. I Norge koster det en liten fille-andel å gå til legen, så her løper man avgårde for alt. Derfor er sannsynligvis bitt-statistikken i USA høyere enn den andelen på 800.000 som har søkt legehjelp, da det tallet sannsynligvis viser kun de som MÅTTE få behandling i form av f.eks. sy. Andre som ikke har så god råd, renser og plastrer vel seg selv så godt det går hjemme. Jeg er veldig glad vi i Norge har nærmest obligatorisk chip-merking av hundene våre nå, slik at det alltid skal være mulig å spore en løs hund tilbake til eierne. Så langt har de ikke kommet i f.eks. USA og England. Der er det fremdeles opp til hver enkelt om de gidder og dra til veterinæren, og gidder å ta seg råd til chip-merkingen. Mange hopper over det bare pga kostnaden, iflg. et engelsk hundemagasin jeg leser jevnlig.

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hue og r*va. Før kunne en hund gjespe uten at det nødvendigvis betydde at en dempet. Nåv irker det som at bikkja knapt kan se på deg før det skal granskes og finnes en årsak til hvorfor hunden så på deg. Da jeg var ung så var det helt klart at man gikk ikke bort til hunder som stod i bånd, da kunne man bli bitt. Man fikk skylde seg selv. Leste vel aldri noe i avisen om at hunder hadde bitt, hverken andre hunder eller folk. Men joda, det skjedde at folk ble bitt elller at hunder bet hunder, men ikke i like stor grad som jeg synes det er nå. Men, årsaken er jo flere hunder, flere "inkompetente" eiere og flere som skal forstå seg ihjel på bikkja si. I gamle dager var en hund en hund. Ellers enig med Trym og Tuva.

For meg, nødvendig. Sjansen er minimal for at hun skal sette seg fast, og for meg veier fordelene med merket hund opp for den lille risikoen. Jeg ønsker å bli nådd så fort som mulig om hun skal komme bort fra meg. Spesielt om det er i en nødsituasjon hvor hun kanskje trenger veterinærhjelp eller lignende. Hun har to chip'er, en amerikansk og en dansk, så jeg kan se for meg at det kan bli litt surr om de bare sjekker chip. Jeg kunne vurdert tatovering på innsiden av låret om det ikke var så mye mer permanent enn et telefonnummer. Fyda har alltid på seg halsbånd, også inne. Ulempen med det er at det har skjedd at brikken har falt av uten at jeg har merket det, jeg kunne nok hatt godt av å få inn en rutine på å sjekke over det litt oftere. Jo, også har jeg en helt irrasjonell tanke om at det lille klirret hun lager i skogen når hun går holder elgen på avstand.