Leaderboard
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 09/27/2012 i alle kategorier
-
Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase. Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det.5 points
-
http://www.dagsavisen.no/samfunn/en-hund-for-handen/ SKOLEHUND: Der andre nøyer seg med en klassebamse, har Haugjordet ungdomsskole i Ski kommune en egen skolehund. Rottweileren Saga (3) er fin å kose med når man er deppa, mener elevene.4 points
-
Vel, nå er ikke jeg en bikkje, og jeg er veldig sjelden sint, men i situasjoner jeg har vært veldig redd for noe, har jeg også vært veldig sint. De to følelsene kan ha forskjellige funksjoner, men opptre samtidig. Ser virkelig ikke problemet med dette, men nå er ikke jeg eksperten.4 points
-
For tiden trener vi lydighet, lydighet og enda mer lydighet hehe. Han er inne i en veldig ivrig periode , kommer vi på klubben eller vår faste treningsplass så bare står han å kikker som han sier 'ja ska vi ikke begynne snart da'. Han gjør plutselig ting vi har øvd mye på og aldri fått til før, ja alt er bare gøy for tiden . Jeg kan tilogmed gå rundt ham når han ligger i dekk eller har fått stå kommando, noe jeg aldri trodde vi ville få til, han har bare reist seg uansett hvor treigt jeg har gått frem og enn hvor mye jeg har belønt. Ja han klarte tilogmed 4 minutters fellesdekk med fullt av fremmede hunder på lydighetskurset. Jeg aner ikke hva som går av ham, som alle liksom sier skal være i verste alderen nå som han har begynt å bli kjønnsmoden, men jeg liker det. Nyter det så lenge det varer hehe. Vi har også begynt å trene rally lydighet, det syns han var kjempegøy. Sto å dro mot banen etter vi gikk den første ganga og ville mere hehe. Noen hadde satt ut en tunell de skulle øve med på hunden sin til en rallyøvelse, og jeg som trodde oscar ville være redd tunellen siden han har vært litt pysete for tida, han gikk rett bort å stappa hue inni hehe. Så har vi funnet en ny helt utrolig flott turløype vi går, er langs en gammel tømmerenne, nydelig natur der Ja vi koser oss skikkelig om dagene og har det så moro sammen4 points
-
For meg er diagnosen "viktig" fordi det sier meg noe om hvordan det er best å håndtere det, og et håp om at folk skal forstå hvorfor hunden gjør som den gjør, og kanskje tilogmed ta hensyn til det (yeah, right). Dessverre synes en del folk at det er en grei unnskyldning uten å ta med "håndtere"- og "hensyn"-delen, og går og lufter hunden i flexibånd og mobilen i den ene hånda og sneipen i den andre, og når bikkja tar et jafs av nabovalpen unnskylder seg med "den er fryktaggressiv skjønner du"...3 points
-
Dobbelpost: Jeg gomler ordene mine, den bodyen er sannsynligvis kjøpt en annen plass. :icecream: (ordene mine smaker iskrem)3 points
-
Dagen i går var en lang en. Jeg tok 07-flyet til Oslo, og belaget meg på å vente lenge... Og det gjorde jeg, jeg ventet til kl 11, og siden de hadde sagt på Cargokontoret at det var maks så lenge det ville ta, så kan dere tenke dere at jeg var ganske stressa by then! Jeg MÅTTE bare ringe og spørre, selv om jeg visste de skulle ringe meg straks alt var klart. Men han var ikke klar. Han var ikke engang ferdig hos grensevterinæren. Så jeg måtte bare vente litt til... Jeg satt på Starbucks det meste av dagen - og drakk TE. Det er nemlig jeg og jentungens greie å drikke iskaffe på Starbucks, så siden hun ikke var med, ble det te. Det ble flere kopper te, og en hel bok, før de endelig ringte kl 12. En veldig hyggelig dame som sa hun kom for å hente meg og kjøre meg til tollkontoret og etterpå til Cargokontoret for å hente vår nye deilighet. Jeg ble hentet, fikk betalt min moms og endelig fikk jeg møte NICO. Og han var like deilig som jeg hadde sett for meg. Han var våken, glad og veldig kjælen. Han var skitten og våt, heldigvis hadde jeg med meg både håndkle, slik at jeg fikk vasket ham litt og pledd til buret. Her er han sånn halvstelt: Vi tok taxi tilbake til gardermoen, og ventet... Tre timer etter at jeg fikk ham, måtte jeg levere han ifra meg igjen. Det var ikke gøy! Men nå var det jo bare to timer til jeg skulle få ham med meg for godt. Trodde jeg. Flyet var en halv time forsinket. Selvfølgelig var det det... Endelig hjemme, og han var glad for å se meg igjen på flyplassen. Mann og jentungen ventet på flyplassen, og han fant seg fort til rette i fanget til Jentungen. Etter bilturen hjem, fikk han en skikkelig dusj, og Molly som virkelig HATER å dusje, gikk frivillig inn i dusjen. Han så ut til å nyte dusjen, Molly så ut som om hun angret at hun gikk inn. hehe, jaja, bege ble rene og pene iallefall. Nico fikk seg litt nattmat og så fant jeg sofaen. De fant hverandre. Herjet og lekte lenge. Helt til Molly var utslitt! Natten gikk fint, både han og Molly sov søtt hele natten i senga til jentungen. Molly syntes Nicos frokost var mye bedre enn sin egen (selv om de fikk vom begge to). Nå er de visst ferdiglekte for i formiddag, og ligger og snorker på hver sin side av meg.3 points
-
Jeg synes Abrantes er vag når han skriver det her. Han skriver at det ikke kan kalles frykt aggressjon, men submissive aggression (orker ikke komme opp med et norsk begrep). Så han sier ikke at det ikke kan eksistere han bare kaller det ved et annet navn. Så er det faktisk sånn at adferd og emosjoner er to forskjellige ting, forskjellige individer kan föle det samme men han vidt forskjellige adferdsreaksjoner og omvendt, samme adferdsreaksjon med vidt forskjellige fölelser som ligger bak. Emosjoner og adferd er tett linket sammen, men det er ikke det samme.3 points
-
Jeg venter på at PC-en skal bli ferdig å tygge tall.. da blir det litt flere Strider-bilder.. Bildene blir stortsett blåaktige fordi gubben (han som tar bildene.. jeg bestemmer hva han skal ta bilde av men..) glemte å skifte innstillingen fra"automatisk standard" .. her hadde det nok vært bedre med "overskyet" eller "skygge" innstilllingen (Eosen er litt fasinerende, den har ymse standard innstillinger og så har den noe som heter "creative", vi er ikke på creative-nivå enda.. ihvertfall ikke når gubben glemmer å skru over fra standard automatisk til noe annet automatisk) Strider hopper aldri ut i vann av ukjent dybde, men den stokken var jo bare såååå fin.. Han forsøkte flere ulike angrepsvinkler.. men akk.. til ingen nytte Men andre stokker duger også heldigvis. Makan til lite monster altså.. eller kanskje reklame for tannkrem? Se så fine tenner! Sånn ser egentlig kelpier ut når de løper i dyp lyng - eyes wide shut! Sjekk ørene! Nå har jeg sett på en del bilder av Strider i bevegelse, jeg visste ikke at kelpieører var så geleaktige!3 points
-
Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da... Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall. Susanne2 points
-
:D Over fire fullgåtte mnd og jeg ser ikke gravid ut i brudekjolen min.. så fornøyd. Men dødskummelt... For det er en mnd til bryllupet...2 points
-
2 points
-
Jeg har en hundegård som ingen vil være i jeg.. . De er svært gjerne ute,men IKKE innestengt der takk,og det høres .2 points
-
hvorfor skulle den det? Ønsker oppdretter livsforsikring så må den vel fikse det selv.. Oppdretter kan ikke kreve forverten betaler livsforsikring på en hund, og så skal oppdretteren ha pengene..2 points
-
Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså. Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?2 points
-
Jeg kan helt sikkert filme om Nora oppfører seg fint! haha Er det den som var/er fryktaggressiv? Isåfall heier jeg på dere! Dere er så flinke! Det er en ørliten mulighet for at Nora går rekrutt, men det må jeg se ann etter hvordan hun er når jeg kommer dit. Da kommer nok jeg og Nora, sammen med Heidi og Mayah også! Jeg gleder meg til å møte mange jeg2 points
-
2 points
-
Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa2 points
-
2 points
-
Det kommer an på definisjoner her. Igjen, hunden er jo mest sannsynligvis ikke sint, den er redd. Utagering (eller sinne om du vil) er en forsvarsmekanisme, og jeg for min del tror ikke det har noe med sinne og gjøre. Den blir redd, kobler ut hjernen og flyr ut fordi den mest sannsynlig ikke (føler den har) har noen annen mulighet.2 points
-
Så den for ikke så lenge siden, og har satt datoen for debut i juniorklassen og for å stille i klasse 1 lp. Da er det bare å vente på terminlista for blodsporprøver, sånn at jeg får synkronisert litt med planene for Decoy.2 points
-
Da sikter jeg meg inn mot at dette blir vårt siste prøvestevne! Går der bra, og liker hun det, fortsetter vi kanskje. Men hvis til og med dette blir dumt for henne, legger vi nok karrieren litt på hylla for en stund2 points
-
2 points
-
Det høres så enkelt ut, men ikke så enkelt i praksis. Men jeg håper at det kommer en perfekt kandidat ramlende slik at valget blir veldig enkelt2 points
-
Jeg syns Abrantes er vag her. Jeg er enig med han i at et angrep er aggresjon (hva ellers skulle det være), men angrep kan da utløses av flere ting, inkludert av frykt (og en presset situasjon, som han riktig nok er innom). At frykt og aggresjon skal være motstridende, kan jeg ikke helt forstå - jeg har sett mange uredde hunder som har latt være å vise aggresjon i en situasjon jeg har sett redde hunder viser aggresjon. Aggresjon trenger ikke å være sinne heller, det er en atferd som markerer et budskap, enten det er "hold deg unna", eierskap, eller sosial status innad i en gruppe. Det virker for meg som at Abrantes tenker i for stor grad skjematisk om noe som strengt tatt er svært dynamisk og ofte (i hvert fall når det kommer til mennesker) tilsynelatende kontradiktorisk.2 points
-
2 points
-
Jeg vet jeg får mye igjen for det å ha hund fra før av. Det å være konsekvent, følge opp og gi henne tid å tenke selv. Men, skal ærlig innrømme at jeg bestikker fra gang.til gang Noen ganger er det utrolig vanskelig når man er døsliten selv å følge opp alt man har som krav fra før. Og at foreldrerollen er så utrolig mye mer kompleks på områder enn jeg.trodde, men på samme tid så enkel egentlig Jeg smatter på ungen min ute Gå tur med barn er ikke alltid det enkleste, og hun har samme innkalling som hundene... (Og håper på å få noe tørrfor kuler ut av det, herlighet som ungen digger det.) Sent from my HTC One V using Tapatalk 21 point
-
Nico er hjemme! Forteller mer i morgen. Alt har gått fint, og bysselaller vi, hele gjengen!1 point
-
Så nydelige valper du har fått Margrete . Kan tenke meg det er liv og røre hos deg nå. Gratulerer1 point
-
Når jeg leser innlegget ditt, så er det første jeg tenker på at her må du ta vare på deg selv. I en slik situasjon kan man ikke ha ting i livet som gjør det tungt. En slik hund er strevsom nok for folk uten depresjon. Jeg syns du skal omplassere og fokusere på den andre hunden din, gå turer, nyt naturen og gjør kjekke ting med gode venner. Bygg deg opp igjen1 point
-
Vi liker å snakke om deg, Rødhette. Vel, du liker apple produkter? Det finnes en app som heter Mail+ for Outlook som gir deg full tilgang. Men kan du ikke legge inn informasjonen i en annen mailklient og få tilgang derfra? 4S vil holde i massevis lenge tror jeg. Et av de beste kameraene, minst like godt som på Galaxyen min iallfall. Femmeren får bedre kamera om det er avgjørende for deg, men om du bruker Instagram f.eks så får du skvisa ut litt mer av potensialet til 4S'en.1 point
-
Jeg har eier på fb, tror jeg kan si at han lever opp til forventningene og har blitt en vakker fyr virker slik ut ifra fb1 point
-
Frykt kan jo resultere i aggressjon. Feks så er det utallige eksempler på folk som feks hopper fram fra bak döra og skremmer noen og får en på tygga som takk Personen blir redd og slår. Hvorfor skal det väre annerledes for hunder?1 point
-
Må aggresjon være "sinne" da? Aggresjon er en atferd, frykt er en følelse. Klart atferden kan utløses av en følelse.1 point
-
Om du gir meg quoten på engelsk, så skal jeg oversette den korrekt for deg. For det stemmer, to motstridende atferder kan ikke utføres samtidig, det er jo derfor vi motbetinger en uvane med feks kommandoen sitt. Men å føle to ting på en gang går helt fint det, samt ha en el flere følelser samtidig som man utfører en atferd. Og om vi ikke vet mer en Abrantes, så kan vi iallefall utrykke oss korrekt på norsk. EDIT: søvn er en dårlig atferd å sammenligne med, da folk både danser, prater, går og pisser i do søvne. Søvn er en atferd som ikke automatisk overstyrer annen atferd, da det er ubeviss atferd, i motsetning til atferd i våken tilstand.1 point
-
Adferd er det hunden gjør, og følelse er det hunden føler(sove er noe man gjør, ikke noe man føler, ergo er det selvfølgelig en adferd). Dvs at utagering er en adferd og redsel er en følelse. Hverken Utagering eller redsel trenger og ha noe med sinne og gjøre, selv om vi kanskje tolker det slik. Forøvrig så er sinne mer en forsvarsreaksjon/'bivirkning' enn en følelse. Følelsen er jo oftest redsel, usikkerhet, irritasjon, frustrasjon som kommer ut som sinne, og jeg tror også at dette er mer en menneske ting. Jeg tror ikke hunder går rundt og er sinte, ikke slik vi tolker sinne ivertfall. Jeg tror vi kan like mye jeg for det du refererer til stemmer jo, det er vanskelig/umulig og utføre to adferder samtidig, men adferd og følelse samtidig blir noe annet. De to går jo gjerne hånd i hånd. Jeg tror det er sjeldent at noen av oss utøver en adferd uten og at det ligger en følelse bak.1 point
-
Det er mulig det. men hva som regnes som atferd er mye mer enn det vi tenker til daglig. Det å sove regnes også som en atferd. Forøvrig refererte jeg bare til hva Roger Abrantes sier. Han er en veldig godt anerkjent etolog på hund. Men det er jo mulig at personer på et hundeforum kan mer om dette enn Abrantes?1 point
-
Redsel og sinne er ikke to atferden, men to følelser. Og det går helt fint å være redd og sloss samtidig, men det går ikke an å flykte og sloss samtidig.1 point
-
I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss borti alt, de går i bånd, vi gjør rare ting, blir usikre osv, ikke noe av dette er naturlig for hunden. Om alle bare hadde sluppet ut hundene fra de var små, slik mange gjorde i 'gamle dager', så hadde de sikkert oppført seg helt annerledes også. Og selvfølgelig vil dårlig avl spille inn, noe jeg ikke betviler at det finnes mye av.1 point
-
Du kan overhode ikke sammenlikne hundeholdet i 70-tallet med det vi har nå. Det var laaangt færre hunder den gangen, hundeholdet var helt annerledes - folk brydde seg simpelthen mindre - og kunnskapen var mindre. Der jeg bodde var det feks de færreste som gikk tur med hunden sin, det var flere som bare slapp ut hundene sine så de kunne tusle rundt i omegn og lufte seg selv. Bråket hunden med andre, ble den stengt inne i hagen - så enkelt var det med det. Jeg gikk tur med bikkja m' og det var da noen "sinte" hunder blant de få jeg møtte på tur - men de var alltid i bånd. Nå i ettertid tenker jeg at disse "sinte" hundene kanskje var nettopp fryktaggressive? En fryktaggressiv hund kan godt være territoriell og ha ressursforsvar - spesielt hvis ressursen er av en slik karakterr at det gir den redde hunden trygghet i en eller annen form. Imidlertid er det typiske for en fryktaggressiv hund i forhold til andre hudner/mennesker at det hjelper den å bli simpelthen oversett/ignorert. En slik hund handler ofte ut fra "angrep er det beste forsvar" og "jeg må ta den før den tar meg", om fryktaggresjon begynner med den "holdningen" er jeg ikke sikker på. Kanskje de begynner ut engstelige men siden de ikke har oppnådd å bli ignorert med de første "engstelsessignalene", så har de eskalert til aggresjon fordi det funker i hundens hode. Vi kan faktisk trekke inn litt Millan her også - den redde/engstelige hunden er svak og blir derfor lett angrepet av andre pga hunder angriper svakhet (Millans ord, men det er faktisk litt/mye i det tror jeg).1 point
-
Hva nøyaktig må til av adferdsmønster for at en hund kan kalles fruktaggressiv? Hva ser man etter for tegn? Sent from my iPhone using Tapatalk1 point
-
MYE av det er avl, hundene er ikke lenger stødige nok til sinns til å klare å avreagere etter uheldige episoder. Valpis har feks hatt en dachstispe hengende i leppa når hun var rundt 10 uker, men hun er gullegod med småttiser, og leker pent og forsiktig med dem, hun legger seg ofte i dekk for å ikke være truende stor. Dvs stødig mentalitet med god avreagering, de gode opplevelsene teller mer enn de negative. Gubben derimot, han var livredd andre hunder han, uansett kjønn og str. For han var en eneste episode nok, i voksen alder der han vi trodde han var en stødig sak som kunne leke med andre hanner uten problemer, men når det virkelig gjaldt klarte han ikke å avreagere, rett og slett. Det viser seg at hele kullet flippa, endel i voksen alder faktisk, og jeg tror det kun er ei tispe som fortsatt lever, hun har bodd i hundegård i minst fem år. Hvordan vet vi at han var redd, og at det ikke var andre ting? Han snudde om han lukta andre hunder han, og ville hjem. Han snudde om han hørte andre hunder på avstand, og iallefall om han så de. Kom det hund bak oss på veien/stien, økte han tempoet for å komme seg vekk. Når han da ble pressa til å passere, da uttaggerte han for å være sikker på at de ikke kom bort til ham. Kom de bort til han alikevel, da var det kamp på liv og død rett og slett! Det tok mye og lang trening på å få han sånn noenlunde ok, jeg utviklet radar for å unngå andre hunder, og idet jeg ikke orket mer, så kom Valpis inn i livet hans og ble hans beskytterinne og buffer mot verden.1 point
-
Forskjellen på usikker/dominant og frykt/redd/aggressiv vil jeg si er en gradsforskjell, ikke noe mer. Når det gjelder hvorfor vi har så mange med det stempelet... en del tror jeg bruker det som en unnskyldning. Alle hunder som blir angrepet trenger ikke å bli fryktaggressive, selv om de utagerer etterpå. Men fryktaggresjon er blitt en legitim årsak for dårlig oppførsel for en del. For de reelle tilfellene så er det en god del av dem. Jeg tror ikke det er enten eller, men en kombinasjon av kultur rundt hundehold og avl, avl på dårlige individer, og oss mennesker. Hundehold har økt i popularitet og dermed tettheten mellom hundene, mens det finnes altfor mange meninger om hvordan man skal eller ikke skal gjøre ting, og altfor mange som skaffer seg hund uten å ha forutsetningene for det.1 point
-
Det er ikke en løsning å hive dem i bilen og kjøre litt da? Bare for å få overvekt av hyggelige turer for din egen del? Og så ta tak i problemet når du føler deg litt bedre? Vet ikke hvordan/hvor du bor jeg,men hvor langt må du for å komme deg litt unna folk så du kan senke skuldrene og kose deg på tur?1 point
-
Akkurat slik er jeg også. Avliving av Nora har vært inne i tankene mine mang en gang, men jeg klarer det bare ikke. Men jeg tror at veien til avliving om hun skader seg eller noe annet skjer med henne er kortere. Jeg vil neppe la henne gjennomgå en operasjon for en eventuell skade eller lignende. Og jeg vet veldig godt at jeg ikke koser meg med dette hundeholdet slik jeg burde. For å svare på TS: Jeg har det jo litt på samme måten, med depresjon(som dog har vært fin de siste årene, men kommer litt tilbake med problemene til Nora) men min hund er derimot bare 15kg, men sliter med andre problem itillegg til utaggering. Og jeg vet det tærer veldig mye når hunden som man er så glad i er en regelrett drittbikkje tur etter tur etter tur. Jeg gleder meg nesten aldri til å gå turer med Nora. Før gikk jeg bare turer seint om kveldene slik jeg slapp å få utaggeringen i trynet hver gang vi møtte en hund. Jeg gikk ofte også turer å grein hele veien, og skjønte egentlig ikke hva **** jeg dreiv på med. På hundetreninger/valpekurset gikk jeg også hver gang hjem med tårer i øynene, og klump i halsen fordi min valp på 5mnd. angrep de andre valpene. Jeg har selv vært inne på omplassering kort, men jeg stoler ikke på noen andre til å kunne forutse problemene og gjøre noe med det før noe stort skjer. Hun har hos meg aldri bitt noen mennesker utenom oss aller nærmeste. Jeg hadde syntes det var mye verre om hun hadde bitt et fremmed menneske, eller et barn. Eller angrepet en annen hund enn våre(som jeg vet takler det veldig fint. Dog er det absolutt ikke ok, ikke missforstå meg!). Om du skal omplassere eller ikke sliter jeg like mye med å avgjøre som om jeg skal gjøre det. Men(enkelt å si når det ikke gjelder en selv), om du vet du ville fått det mye bedre uten Kodak, og tror han kan være hos noen andre som kan takle problemet bedre, er det ikke da bedre for deg(og han?) å selge/gi ham bort? Står det mellom å beholde, avliving og omplassering? Hva heller du til selv? Er problemet så stort at det vil være vanskelig å få bort? Jeg synes jeg ikke det er en avlivingsgrunn(uten å ha sett han), om du først prøver å se om det er noen som vil ha han Men jeg skjønner deg uansett hva du bestemmer deg for! Lykke til. Jeg vet det ikke er enkelt. Klem Kjenner meg alt for mye igjen her! Flott innlegg.1 point
-
Uff, så leit å høre! Jeg vet veldig godt hva du går gjennom, jeg slet selv fortsatt med depresjoner da jeg fikk Odin, og da han ble fryktaggressiv. For meg var omplassering aldri et alternativ så lenge han var såppas aggressiv som han var, det er veldig få som har tid og kapasitet til å ta på seg en slik hund. Og ettersom avliving lå litt høyere på lista enn omplassering så fikk jeg meg aldri til å gjøre det, og både jeg og hunden har blitt bedre etterhvert. Men hadde han ikke blitt bedre hadde jeg avlivet ham. Nå har du bedre kontroll på Kodak enn jeg har på Odin, men det er mye jobb å ha en slik hund, og som du sier, han er så mye større. Og når du selv sliter, så ville jeg spurt meg om Kodak totalt sett gir deg mer enn han tar. Eller om han faktisk hindrer deg i å bli bedre. Når man er deprimert så er det tungt å ha noe som stadig trekker en ned med jevne mellomrom. Og uansett hvor flott hunden er ellers, så er det du og din helse som er viktigst. Har du mulighet til å sette ham bort en uke eller to? Til en hundetrener, eller noen du kjenner, som kan håndtere ham nok til at du kan få en friperiode og tenke på livet med og uten Kodak? Stooor klem fra meg!1 point
-
*mistet et langt, personlig innlegg * banne høylytt! Kortversjonen: Hadde hunden vært til plage/fustrasjon/dårlig kjemi ville jeg helt klart omplassert. Hunden kan nok være værre pga din tilstand også, så med nye mennesker kan det endre seg Du får jo ikke trenet noe særlig godt nå som du er sliten, lei og fustrert. Jeg ville dog ikke omplassert en tidligere kasteball. (personlig mening) Jeg dømmer ingen som velger å avlive en problemhund, tidligere kasteball eller ei. Noen ganger er det til det beste! Jeg slet jo i perioder med min forrige hund. (omplasseringshund). Og jeg hadde det generellt sett ikke bra kjemi med hunden. Jeg personlig klarte ikke tenke tanken på avlive en frisk hund, så det ble uaktuellt for meg. Derfor bet jeg tennene sammen og fortsatte å ha hunden. Å omplassere henne var også helt uaktuellt pga hennes kasteballfortid. Denne hunden ble skadet og avlivet, men det var ikke enkelt å ta den avgjørelsen! Hadde hun ikke blitt skadet, så ville vi hatt henne fortsatt.. Jeg er nok litt dårlig på dette, kanskje for følsom, så jeg velger da heller å "holde ut" enn å ta slike betente avgjørelser. Men jeg ser det så godt nå etter at hun ble borte, hvor UTROLIG mye bedre liv jeg har nå, enn da. Jeg har ikke grått en eneste tåre pga fustrasjon! Jeg gleder meg til hver tur vi skal gå, og jeg har aldri blitt så sint at jeg koker. Så uansett hva du velger, så vil det komme til å bli bedre hvis du omplasserer hunden din. Du må tenke på din psykiske helse! Og hunden vil nok få det fint hos noen andre med mer engergi og pågangsmot. Bare vær åpen om utfordringene til hunden. masse lykke til!1 point
-
1 point
-
1 point
-
Kuuult! Det kameraet har jeg også lyst på! Øvelse gjør mester, og om det der er noe av det første dere har tatt, får dere ikke lov til å se hvordan mine første speilrefleksbilder så ut. Så nå får vi se Strider litt oftere i denne tråden!1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00