Leaderboard

Jäger BIR valp og Gross BIR voksen,en utrolig dag. Og nå savner jeg virkelig smilefjesene!! Gratulerer så mye alle dere andre :-)

Thornapple Sir Winston Churchill aka Doffen ble BIR valp

Hvis mannen min hadde begynt å sende meg hat-sms'er om hundene mine/våre, hadde jeg blitt skikkelig forbannet. Han kunne bare våge....! Å gjøre noe sånt er det jo bare èn grunn til, og det er å være ekkel mot mottakeren av sms'en, som senderen vet er glad i hundene. Det blir jo som om jeg hadde sendt en sms til en venninne og sagt at jeg hatet mannen hennes. Hvorfor i alle dager skulle jeg gjøre noe sånt? Jo, det er bare en grunn, og det er å såre henne. Jeg synes det virker som mannen i trådstarters situasjon er ute etter å "ta" kona si for noe. Han kanskje sliter i ekteskapet eller hva, men sånne tekstmeldinger...da er man bare ute etter å være slem. Jeg hadde ikke stilltiende tatt i mot sånne sms'er. De hadde seriøst fått en reaksjon. Og den hadde ikke vært "stakkars deg, er det noe som plager deg, vennen?"....

http://en.wikipedia....ki/Lesnes_Abbey Gikk en tur i går, det var ikke sånn kjempevarmt på formiddagen og i skogen var det svalt og godt! Vi møtte ikke så mange hverken hunder eller mennesker, men han hilste på en staffedame som nok var litt bekymret for at han skulle stjele ballen hennes! Idag er det kjempevarmt og det er meldt enda varmere i morgen, så vi skal til parken i morgen tidlig 7:30! Hehe. Skal møte halvbroren til Marvel, Vinnie, så det blir spennende. Han er 3 mnd eldre så litt størrelsesforskjell er det nok. Krutsi: Vi skal teipe igjen snart . Må bare finne en snillere teip.

Var du SUR i morges??? Det merket jeg da OVERHODET IKKE... HAHAHHAHAHA!! Grattis med BIR på fineste Noah'en . Kjempegrattis med 2xBIR på gutta . Jeg så Gross i gruppa - fiiiin var han . Tror Willy fikk årets dårligste plassering i år - han ble "bare" 3. BHK i dag, men han slo pappa Boss da, det var jo noe *ler*. De to som stod foran i bhk var dog dritfine hunder - også de far og sønn (med sønnen først) - og de var helt andre typer enn Willy og Boss, men likefullt rålekre hunder, så det var ikke så ille å stå bak dem altså . Jeg handlet også Willys halvsøster Mysti til 2. btk - hun stod bak helsøstra til hannhunden som ble BIR. Det regna vel litt sånn fra morran av, men det ble da fint utover dagen, egentlig, så det var ikke stort å klage på på Bjerke. Litt sølete her og der - og de fleste var vel ikke like reine i klærne da de dro som de var da de kom, men... . Det er BJERKE liksom!

Pøh, det er vel ingenting som heter bles, vel? Aldri hørt om. Må være feil i ordboka, akkurat som brennhesle som feilaktig staves "brennesle" i ordbøkene

Det er ikke heeelt usannsynlig at vi utvider flokken i løpet av høsten

Ja er liksom det. Vi er rimelig sikre på at hun har det, og hun har det ikke så alvorlig at operasjon er aktuelt. Da hadde hun ikke blitt 4 år liksom. Får se hvordan hun takler å bli lagt på siden hos kiro neste gang, hun er fryktelig redd veterinærer - men veterinæren her var veldig fin og rolig, så om vi gir henne litt tid så kan det gå. Vi klarer alltids å tviholde på henne så bildet kan tas, men vet ikke om det er så viktig å få tatt det bildet at jeg vil ødelegge at hun ikke lenger skjelver og er hysterisk bare hun ser et veterinærbord. Lille B-varen min det. Diagnosen forklarer hvertfall en hel del som har vært problem fra dag en. Matvegring som gjør at hun blir tynn, renner blankt fra nesa, "manisk" slikking spesielt etter mat, oppkast av mat og vann uten magesyre, mye luft, osv. Så om vi tar kontrast så er det vel mest bare for å få det dokumentert, men siden jeg ikke har noe kontakt med oppdretter og de ikke kommer til å ta noe av det jeg forteller om kahlo med i vurderingen på videre avl på linjer og sånt, så vet jeg ikke hvor viktig akkurat en 110% diagnose er. Edit: Kahlo blir aldri en gammel hund, så alt går på å gi henne et bra liv her og nå. Så det spiller også inn. Det gjør at jeg på en side veldig gjerne vil vite nøyaktig hva som er galt, sånn at det kan behandles og lindres på best mulig måte, men samtidig så skal hun ikke måtte gå gjennom alt mulig som tydelig er en påkjenning for henne bare fordi at jeg vil ha svar, om vi kan behandle ut i fra mistanke og gi henne behandling og lindring som funker her og nå.

Og der fikk jeg en sammenlikning hva gjelder bb da, vi var på Aker brygge (sosialisere, sosialisere, sosialiser) og brukte en time på å komme oss forbi oksestatuen som står der. Uten at vi la pølsebiter osv. på den, det der fikk han pent finne ut av selv, mens mor satt på en benk og observerte alle menneskene som fulgte med på store, "farlige kamphunden" som mente at oksestatuen var en alvorlig trussel mot han, og mora hans. Og mora hans skjønte det ikke engang! For ca. hundre år siden, da man gikk på Forsvarets hundeskole, og skulle bli instruktør lærte Major Randolf Gimre oss at en skal ikke løse tøffe utfordringer for hundene, men lære de å stole på seg selv, og gi de tid til å finne ut av ting. Og det har fungert med boerboelen. Og mange andre hunder. Det tar bare tid.

Og gjett om dere har fått der en ekte BB IW. Det du beskriver her kjenner jeg bare sååååå godt igjen fra Nurk sine barneår... Han er til dags dato MEGET (iiiiinskild, jeg vet jeg skriker) var/redd/nervøs for vind - det hender fortsatt han vekker meg på natta og sier fra at det blåser; " så da må jeg ligge her mamma". Nurk synes det var skikkelig kjipt å gå på tur da han var mindre, tur for han var massevis nok å gå rundt i hagen egentlig, for der var han jo trygg og hadde oversikt. Alt nytt var skummelt. Og, det var det lenge. Nurk er ikke verdens tøffeste brindle boerboel for å si det sånn. Løsningen for vårt vedkommende var aldri, aldri, aldri å tvinge/kreve da han var valp. Det som vel løste situasjonen ofte for oss, dvs. sånn at vi kom oss videre, var at mor tok på kjekke kroppsspråket, og brukte kjekke tonen, og liksom lo litt av hvor skummelt han syntes ting var. Brautende, kjekke meg gikk foran, og så kom nurk etter, for mor sier jo at det er trygt. Jeg snudde meg ikke og så på han, ei heller dro jeg han videre, men jeg lot han ikke "fryse" fast heller, sånn at jeg måtte dra han videre - da ombestemte jeg meg kanskje plutselig, og skulle en annen vei.Det hendte at han fikk lov til å se seg rundt, men når de er sånn så ser de seg rundt etter ting de ofte blir mer "skremt" av, så da er det viktig å vurdere at de ser seg "ned" og blir trygge, istedet for at de ser seg "opp" og blir mer utrygge. Skjønner? Fasen kan vare en stund, det er viktig å gi de korte, morsomme, trygge turer, kanskje gå litt tilbake på "kravene" til nye ting en periode. Sånn at han får gå bare der han er trygg noen dager. Leke i hagen? Mastiffhjernen er innrettet sånn at ting tar veeeeeeldig lang tid å fordøye, men når de først er fordøyd og plassert oppi der så sitter det for alltid. Elefanter er puslinger hva gjelder hukommelse i forhold, det er jeg sikker på. Håper jeg har svart på det du spurte om.

Skjønner ikke helt hva det er han har gjort som er så fælt mot bikkjene jeg da. De skjønner jo ikke hva han sier. I mine øyne er han mye værre mot samboeren sin, og det er jo helt tydelig at det er noe som plager han. TS du må helt klart uten tvil ta en snakk med han og finne ut av hva som plager han (for det får han til å psykisk terrorisere deg).....

Og om det ikke er noe annet som gnager, så synes jegt du skal spørre deg selv om det er en sånn mann du vil ha her i livet. Jeg hadde ikke giddet.

Da har jeg passet Tinkie, Phoebe og Hercules i 2 uker allerede. Tiden har jo bare rast unna. Tror jeg blir nødt til å passe denne gjengen hver sommer for er sjeldent så fint vær ellers. Turer morgen og kveld og dagene er brukt ute i basenget eller i skyggen. Eller ikke Mike da. Han er jo så spesiell at han skal ligge sola å steke seg til tunga henger ut og han nesten kreperer. Til skyggen skal han hvertfall ikke. De to mest badeglade er Tinkie og Phoebe så her kommer noen bilder av dem. Det er gøy å se hvor forskjellige de er i vannet. Phoebe skal helst plaske og fange dråpene, mens Tinkie er rå på å dykke og henter opp godbiter.

Hahahaha, ikke noe problem å tolke det som stod på kritikken nei . Men dommeren dikterte laaaaange kritikker, så jeg har stor forståelse for noen kråketær innimellom (stakkars skriver, sier nå jeg ). Og kritikken lød som følger: 4 years. Very lovely champion male of correct size and length of body. Very nice masculine head. Correct expression. Good ear and neck, with level topline. Good tailset and carriage. Well angulated behind. Double dewclaws present. Enough angulated in front. Good bone and feet. Nice coat. Moves very easily with a stabile topline. Moves very nice. EXC, 2 CHKK, CK, 3 BHK

Endelig kan jeg også joine valpegjengen! Det har vært grusomt å bla igjennom alle sidene med nudelige små, det har ikke gjort ventinga lettere... Valpen min har nå blitt 4 uker og jeg har vært på besøk for første gang. De var helt vidunderlige Etter et år med navnediskusjon har vi kommet frem til at barnet skal hete Vilma, kun fordi det er et himla fint navn:) Vilma blir min første hund, og jeg gleder meg så til å få henne hjem til meg. Her er hun, lille vakre Legger ved et bilde av alle tre, de er så himla søte!

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Er jeg den eneste her som blir sint og roper av og til? *rødmesmiley*

Nå blir dette veldig på siden, men bare fordi derfor - det er ikke alltid barnas beste at foreldre holder sammen. Direkte sitat fra ped. professor ved uio "største problemet med mange skilsmisser er at de kommer alt for sent". Sånn - da var det sagt. Hadde lite med tråden å gjøre, bare det med barn og to samboene foreldre osv. Så - syns du har fått mange gode råd, enig med deg i å ta en ordentlig prat med han, og lage en plass til dem så han slipper å forholde seg til dem når du ikke er hjemme, og sånn at han kan ta dem ut og ha dem rundt seg om han ønsker det selv. Det er tydelig at det har blitt dine hunder og ditt ansvar, og det virker som du syns det er greit. Det er en god start. Håper virkelig det løser seg, på den ene eller den andre måten, sånn at både mann, du og hunder kan ha det bra. Lykke til!

Syns det er helt utrolig hvor drastisk folk her noen ganger blir når det er en mann som er litt vanskelig eller har problemer med hund(ene)!! Kvitte seg med mannen, hallo?! Hun skriver jo at han ellers er en bra mann som hjelper til hjemme, de har et barn etc.

Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv. Det er lettere å ta det utover hundene enn å gå inn i seg selv for å se hva det er han ikke trives med. Det siste krever veldig mye, ikke sant. Han tror nok også selv at det er hundene som plager ham, det er en helt naturlig mestringsstrategi. Det er en mannegreie å ty til sinne når de er deprimerte eller har det vanskelig. Hadde du kvittet deg med hundene så tror jeg ikke det hadde tatt lange tiden før det var noe annet som gjorde ham sint og frustrert. Hundene er ikke greia. Du har et manne-problem, ikke et hunde-problem. Jeg tror han trenger noen å prate med, en nøytral tredjepart. Forsøk å gi ham rom, og prøv å møt ham med forståelse. Det er ikke moro å være langt nede, det siste han trenger er konfrontasjoner eller press. Hør med ham om det finnes et komprimiss med hundene, at de er i et annet rom når du ikke er hjemme slik noen andre foreslår kanskje? Jeg tror at om han får litt hjelp så forsvinner også irritasjonen han har mot hundene, men dere må ta tak i det som virkelig er problemet, ikke bare fikse symptomene. Seriøst, jeg synes dette virker som en soleklar "lidende sjel"-situasjon. Og husk, det er ikke din jobb å være psykologen hans. Du trenger ikke forstå hva han sliter med, det trenger ikke være en spesifikk grunn heller for den saks skyld. Du trenger kun å støtte ham og være tilstede for ham, og du skal kreve det samme fra ham. Men dere må spille på lag sammen. Lykke til!

Mynthe / King baby

Ja, jeg testa ut litt på den - men du hadde med bare en link og akismet reagerte ikke på den - så da fungerer det som til vanlig. Den tar bare det akismet reagerer og filtrerer og det har jo fungert bra til deg til nå sa du. Håper virkelig den virker etter intensjonen til deg, for da får du jo captcha uten at dine 'normale' gjester blir brydd med det. Da unngår du også utfordringen du nevnte - at kanskje noen ikke giddet pga den.

Bare for å oppdatere, så har jeg da blitt enig md stalleieren etter mye om og men Viste han regninger fra i fjor hvor jeg betalte over 3000,- for at han skulle fikse opp beitet som aldri ble gjort, og fikk derfor slippe unna ekstra betaling på beitet i år siden ingenting er gjort - og vi har kun så vidt berget med mat. Har også blitt enige om pris til høsten, og kommet frem til en del avtaler. Nå har jeg skrevet ned mine forslag, så skal han se igjennom det og komme med sine forslag - så skriver vi begge under før 1. September Er så greit å ha noe å forholde seg til, og det er så kjekt å stå der med tanke på friheten og avstanden. Håper alt ordner seg til høsten nå, ihvertfall priser som har vært den største skrekken

Jeg lærte at det het bles når jeg drev på med hest, og sier det samme til hund.

Jeg ville også hørt på musikk hvis jeg har kjørt MC. Du hører ikke stort uansett med hjelm og motorlyd/vind. Og dessuten har man mye bedre oversikt på en mc enn i en bil. Så jeg ser ikke på det som trafikkfarlig. Ikke værre enn å høre på musikk i bilen.

Contact Form 7.

Vi har annonse ute i stavanger aftenblad og på finn. http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/wanted/object?finnkode=36637092 Del gjerne linken!

Takk for svar Jeg føler at vi har hvertfall ikke gjort noen store feil nå, og det er godt å vite at vi ikke er helt på jordet med hva vi har tenkt om ham og hvordan vi går frem! Vi får kanskje løsne litt på kravene når han har en "vind-dag", hehe, og gå på morsomme steder hvor han liker seg. Det gir mening det med at ting tar lang tid, men jeg ser jo helt klart at de tingene han har fordøyd, de er han superkomfortabel med.

Nydelige Hercules som kan smelte stein. Fantastisk personlighet og en hund jeg gjerne kunne tatt med meg hjem. Er så heldig så jeg får passe han og "søstrene" i 3 uker og jeg koser meg

:rolleyes2: Det er det ingen uenighet i, 2ne. Det har det aldri vært.

Liker ikke at hunden har det, men at du fant det

Den anerkjente dommeren Andrew Brace er helt klar på hva han syns om den type hundehold Woodhaven tydeligvis har hatt. På Faebook skriver han sin klare mening om å ha oppstalling av et tyvetalls hunder i bur i garasje. Tragisk for hundene Kona i Woodhaven skal dømme på Bjerke i dag forresten.

Hei, Det er en feil i softwaren som er feilmeldt.. Venter på svar

Men du, TS. En hund som fremdeles pisser inne etter å ha blitt omplassert til dere i fjor, er da et aldeles unødvendig irritasjonsmoment. Det går an å trene bort slike ting rimelig enkelt.

Man må være obs på at foreldre, besteforeldre og helst så mange søsken som mulig er sjekket for patellalukasjon(pl) og at de er øyelyst. Når det gjelder PL så syns jeg -og raseklubben- at foreldrene skal være fri, altså at de skal ha grad 0. Det er vanlig på endel andre små raser og godta avl på hunder med både grad 1 og 2, men papillon er ikke en så tallmessig liten rase at det er nødvendig etter mitt syn. Foreldre skal være øyelyst i løpet av det siste året før parring. Papillon er mest utsatt for PRA som er en utviklingssykdom, så som regel ikke bryter ut før de er over den alderen de blir brukt i avl, så har du mulighet til å få rede på besteforeldres øyestatus kan det også være interessant! I det siste har det på enkelte linjer kommet endel RD, en sykdom (på øynene) som raseklubben enda ikke har kommet med noen veiledning i forhold til, fordi det er relativt nytt -men det er bare å være obs på den hos foreldre/nær slekt -det er såpass få som har fått den påvist at jeg mener det er greit å holde seg unna de linjene faktisk. Når det gjelder det med at de "virker dårlig" i dårlig vær, så tror jeg ikke det er så veldig vanlig på rasen. Kanskje mer et oppdragelsesproblem? Ikke godt å si, er jo ikke så mange som jobber med dem uansett.. Jeg har to pappiser nå, ingen av dem bryr seg om regn når det gjelder tur, spor og felt trening og sånn, mens den eldste kan godt prøve å slippe unna sånn pirketrening på lp-banen om det regner, og ofte så slipper hun fordi den andre ikke bryr seg så da trener jeg mer med henne heller, så hadde jeg tatt tak i det hadde det nok ikke vært sånn. Må hun, så må hun, og da er det også greit. Et større problem kan være vinterkulde, kommer jo an på hvor du bor -men de har jo ikke underull og må nok kles på om det er kaldt. Da blir jo evt. konkurranser et problem på vintertid.. De siste årene har jeg ikke kledd på mine på vinterstid i det hele tatt, annet enn dekken i bilen mellom treningsøkter, men da jeg bodde i Narvik måtte jeg oftere kle på for å gå på tur/trene. Når det gjelder andre diller så mener jeg at du må velge en nysgjerrig og pågående valp om du skal ha en som blir en god konkurransehund. Det er en rase det bor mye i -men det er en selskapshundrase, så du vil uansett ha en i den "øvre enden av skalaen" når du skal ha en treningskompis. Bruk normalt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og jobb med leken fra begynnelsen så de beholder den -de fleste pappiser leker fint som valper, men kan være vanskelig å dra igang som voksne om de ikke har vært lekt med gjennom hele valpetida.. Gjør du det, så tror jeg du får en fin trenings og konkurransehund i lite format. Og vær obs på å velge oppdretter som gjerne har få hunder, bare ett kull og god tid til valpene, så får du nok et bedre utgangspunkt enn om du velger en av dem som driver i større omfang.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvor uenigheten ligger jeg. Jeg har aldri sagt at man skal bli i et dårlig forhold på grunn av barna. Jeg har sagt at om jeg har fått valget mellom hund og mann så hadde det vært enkelt for meg, og at om hunden lett trumfer gjennom så var neppe forholdet så himla bra fra begynnelsen av. Det er mystisk for meg at dere virker til å tro at jeg bagatelliserer TSs situasjon, eller sier at den er akseptabel. Jeg føler ikke at jeg gjør noen av delene. Jeg skjønner at jeg må åpne for at jeg har formulert meg klønete, at det er hos meg feilen ligger. Det jeg derimot reagerer på er at folk her inne sier at TS bør gå fra mannen sin, kun utifra et par innlegg på internett fra bare den ene parten. Samlivsbrudd er et himla stort steg å ta, og det er enda større med en gang det er barn med i bildet. edit: Byttet ut et ord.

En liten liverapport fra Bjerke Travbane... Da har de første bobilene og camp.vognene begynt å ankomme. Det er strålende sol og plenen klippes og klippes (de har holdt på hele uka nå). Det er satt opp sperrebånd litt overalt her - så folk blir ledet riktig sted og får sine utvalgte plasser. NKK og Stands'ene kommer ikke før senere, så ute på selve banen er det hestetrening som vanlig. Susanne

Iip! Vi har oppmøte samtidig, men tviler sterkt på at jeg er først ut. Får prøve alt jeg kan å løpe litt mellom ringene! Jeg skjønner meg ikke på cert og sånt, men krysser alt jeg har for storcertet deres Herregud, føles så rart å være en del av en utstilling på ordentlig! Det har jeg aldri vært før. Sjeleglad for at jeg har folk til å passe på meg, for jeg har ikke den fjerneste anelse om hva jeg går til

*kremt - host - hikk* Jeg beholdt jo to små etter andre kullet mitt, å nå er det jaggu en liten en på vei fra Sverige også, den skal settes på fôr. Tispen 2,5 mnd : Nå: Hannen: 2 mnd: Nå: Svensken 5 uker

Grunnen til at man ikke skal gi forebyggende er jo fordi ormen kan bli resistent og da vil ikke medisinen fungere.. Jeg ga 1 gang i året ca på vår katt, eller viss jeg så den begynte og bli litt blass i pelsen eller tynn uten grunn.

Jeg ville ikke latt han sitte og "føle på" situasjoner, men bare avleda og dratt han med. Mange valper (og noen voksne, kremt) har fikse ideer om hvor det går an å bevege seg eller hva som føles riktig, og jeg tenker at sålenge du som fører vurderer det til at det er trygt å gå, så er det faktisk du som bestemmer det. Om dette er valpefakter eller bare en brist i mentaliteten er jo vanskelig å si noe om nå, men jeg tenker at det uansett er viktig at du fortsetter sånn du gjør nå, med å være tydelig og bestemt, og vise han at du tar ansvar og ordner opp. Jeg ville ikke styra så mye med godbiter og sånt, for det er så innmari lett å fôre usikkerheten, men bare tura i vei med den største selvfølgelighet.

Som småbarnsmor selv er jeg ofte enig med Mari om at en bør prioritere de tobeinte fremfor de firbeinte og anstrenge seg for å la barnet vokse opp med begge foreldrene, men i akkurat dette tilfellet hadde jeg vel lurt litt på hvor god rollemodell denne fyren hadde vært for barnet vårt? Jeg mener, jeg er sikkert verdens slappeste mor, og det er neppe noe barn i verden som har færre regler enn sønnen min. Men en regel er absolutt, over alt og alltid, nemlig at det er fullstendig uaktuelt å ta ut gørr som ikke har noe med hundene å gjøre på hundene. Det er heller ikke noe mer akseptabelt å la bikkjene unngjelde nå for noe de gjorde i stad. Akkurat det har jo mye med ungens sikkerhet å gjøre også, men prinsippet gjelder jo i mange andre situasjoner også. Det er liksom ikke noe mer OK om fireåringen min er ekkel mot en toåring i barnehagen fordi en femåring var ekkel mot ham først! Eller være ekkel mot "Tor" nå fordi "Tor" gjorde noe dumt i går. Men hvordan skal jeg få ham til å forstå det hvis han stadig vekk ser at pappa er ekkel mot hundene uten at de har gjort noe galt akkurat der og da? Og, som flere har vært inne på, hvordan skal jeg lære ham hvordan han skal behandle en partner når han ser hvordan pappa behandler meg? Og hva med når problemet med hundene løser seg, er det barnet som får unngjelde da? Livet vil by på problemer senere også, skal barnet få unngjelde for det? Evt at pappa gir uttrykk for å hate barnet når det kommer i trassalder/ pubertet?

Jeg tror jeg så og si aldri har brøla til hundene (bortsett fra kom hit når dem har mista hørselen) men til samboer derimot Ikke noe konstruktivt herifra, men jeg ville valgt hundene fremfor en mann som oppfører seg sånn mot dyr. Men jeg har aldri opplevd situasjonen din, så jeg kan egentlig ikke uttale meg.

Nei, eg har òg reagert på den lette haldninga til (menneskeleg) partner her i tråden. Hallo, folk får det jo til å høyrast ut som det er ein psykopat det er snakk om. Eg synst det høyrest ut som ein irritert mann som ikkje likar å snakke så veldig mykje om kjensler og slikt, og dermed blir litt furten. Om årsaka er hundar som tissar inne (ja, absolutt irriterande) eller djupare ting som vi ikkje veit er då umogleg for oss å seie. Men å byrje å snakke om at ein bør kaste ut partneren på bakgrunn av bittelitt informasjon på eit nettforum blir for gale!

Sorry, jeg overreagerte sikkert. Jeg har så veldig lite tålmodighet med folk som kan få seg til å være uvennlige mot dyr, det er gjerne folk jeg ikke har lyst til å tilbringe tid sammen. Men ok, denne saken har kanskje flere sider.

Jeg synes det høres ut som om du må ta en alvorlig samtale med han uansett. For sånn der kan man bare ikke ha det, med hverandre. Du skal slippe å gå rundt på tå med hundene og ut ifra det vi leser her høres det ut som om han trenger hjelp med noe... Om det er bare "borskjemthet" så er det bare å slå ned på den oppførselen med engang og si at det er helt uaktuelt å ha det sånn der.

En stund siden jeg har oppdatert denne tråden, så her kommer litt bildespamming av mine Siberians Denali N UCH Hightower's A Dream Comes True som har en helt fantastisk pels nå som den har grodd ut igjen etter valpene Freke NJV-11 NordJV-11 Hightower's Freke Winterspirit unggutten på 20 mnd som gjør det bra på utstillinger. Veldig moro! Fjellbris Snøfrost Kjølige Fjellbris, datter av Denali Bonfire Shaman Tree Bonfire Night Freke og Bonfire Bonfire og Fjellbris

Gratulerer så mye alle sammen,sonen har en gjeng flotte hunder! På alle måter og i alle settinger .

Det har vært noen dager i juli kjølige nok til å sykle en tur

Fine Linda!