Leaderboard

Vellykket parring kl 05 i dag tidlig De hang i 15 min. Puuuh!

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte jeg bevisst de mest hundetette områdene og jeg så det samme om og om igjen. Jeg husker spesielt godt et par med en aussie og en border som tydeligvis trente på det samme som meg, men med ekstremt dårlig resultat. Bikkjene så bare ut til å bli verre og verre for hver hund de passerte. Passet meg utmerket, jeg 'brukte' de for det de var verdt.. Det tok meg to uker fra første uttagering til bikkjedyret passerte andre hunder med full oppmerksomhet på meg. Det ved hjelp av godbiter, ros og innlæring av 'fot'. Jeg regner med at de fleste trodde jeg var en typisk idiot i løpet av de to ukene, der jeg kom med barnevogn, godbiter og en brølende liten hvit puddelaktig sak som jeg godsnakket med Hadde de bare visst at lille krølle er en såkalt kamphund hadde jeg vel fått enda flere 'gode råd' og hoderystninger hehe..

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

Pussig det der - i løpet av de siste 20 årene er visst hund blitt mer hamster.. Verken hund eller ulv er "huledyr". Ville ulver oppsøker kun huler for valping. Hvis det var slik at dette trygghetsbehovet satt i i voksen alder, skulle man jo tro at ulver ville søke til huler bestandig? Men de gjør ikke det, kun når de skal valpe. Utover det er det vel kun det syke eller skadede eller veldig redde hunden/ulven som søker opp hule av seg selv - og det fordi det er lettest å forsvare når dyret er redusert. At en hund kan like å sove i et bur med åpen dør, tviler jeg ikke på. Der er det vel et OK underlag å ligge på, det er der den blir henvist etc - men det har da ingenting med hule-egenskaper å gjøre. Og en sånn plass kan man jo legge til rette allikevel uten det stygge buret. Jeg synes det er helt forferdelig at folk går rundt og tror at hunder trenger bur, at man faktisk anskaffer seg et "oppholdsbur" som en del av valpepakka. Bilbur skal man ha, men bur inne? Det er kun for spesielle tilfeller ikke som en livsstil. Når man velger å legge bikkja si' i bur med lukket dør om natten og/eller om dagen skal man være bevisst sitt valg, hvorfor man gjør det. Jeg ser masse vikarierende begrunnelser for hvorfor det er så bra å putte bikkje i bur som en annen hamster, fordi folk vil ikke innrømme at det er for deres egen del de gjør det - ikke for hundens beste. At man kanskje må ha valp i bur for at man leier, helt forståelig - man gjør det for at valpen ikke skal ødelegge bostedet man ikke eier selv. Sånt forstår jeg - men det er ikke for valpens beste, det er for eiers beste som ellers vil få trøbbel med leieforholdet. Å legge hund i bur pga potensielle ødeleggelser er aldri til hundens beste. Og jeg skjønner det er situasjoner hvor det er nødvendig å unngå eventuelle ødeleggelser som man ikke kan forhindre, men da skal man vite at det er derfor og være bevisst hvorfor man gjør det og at det slets ikke er optimalt. Å legge valp i bur for å slippe å tørke opp tissedammer, det er vel noe av det mest egoistiske på jord og har ingenting med hundevelferd å gjøre. Og så synes jeg det er dypt tragisk å høre om voksne hunder som "må ligge i bur for ellers ødelegger de vildt og uhemmet mens de er alene. De føler seg trygge i buret". Da tenker jeg på den redde hunden som aldri får hjelp til redselen sin men heller passifiseres i et bur inntil eier kommer hjem, år ut og år inn med redsel. Det er bare tragisk.

Da er vi endelig ferdige meg entréen også! Det har vært kjempemorsomt å være med å velge ut farger, møbler og hvordan vi skulle innrede

Hei alle sammen! Da var det kanskje på tide å skrive litt om stoltheten min:p En liten flat-gutt som i dette øyeblikk er 9 uker:) jeg har fortiden ikke data å sitte på, så jeg får ikke til å legge ut bilde av han fra mobilen. Han ble født 15.05.12, etter mor; Rintilla's dark dream (dina) og far; Rintilla's kjekt å ha (Henry) Han var et av de største i kullet, sikkert fordi han er en skikkelig matmons! Foreløpig er han fortsatt veldig gla i maten sin, håper det fortsetter! Han er utrolig tillitsfull! Møter han noen helt ukjente, hilser han på de, og sovner gjerne oppå føttene til de 10 sekunder senere:p Han er utrolig kosen og søt inne, men ute er han en blandning av krokodille/hai/lyn.. han biter litt, slår "hodekråke" springer og tuller masse når han er ute. Hihi:) fremtidsplanen vår er å drive med agility og lydighet. Kjæresten min vil holde på med spor og jakt, så det blir en travel gutt om en stund:) skal legge ut bilder når jeg omsider får tilgang til data igjen. På profilbildet mitt, så har jeg bilde av et Klokkeråsen-kull, og skal endre det når jeg får det til. Skulle egentlig ha hund derfra, men det ble litt for lite valper, og litt for mange på valpelisten.. Så da ble det Rintilla-hund isteden:)

60 kvadratmeter

Sett noe så fredelig?

jepp, jeg har en utagerende dustebikkje i bånd og vi trener hver eneste dag. Desverre er det ikke mulig og styre omgivelsene,så noen ganger har jeg ikke noe annet valg enn og passere for nært og da utagerer min og ingenting nytter. Det beste da er faktisk og bare late som ingenting (så langt det er mulig med 45 kg hund) og gå forbi. Begynner jeg og kjefte/korigere blir alt mye værre, logisk nok siden han er redd, og godbiter kommer ikke igjennom om vi er for nære.

De som tror at positiv trening i hovedsak består av å kun ignorere all uønsket adferd har kanskje misforstått litt. Jaggu glad de gleste positive trenere jeg kjenner har satt seg litt bedre inn i det.

Som ny her på sonen og kommende valpeeier syns jeg denne diskusjonen er veldig interessant. Jeg er oppvokst med hund som vi aldri har brukt bur til. Dog har de hatt et avgrenset område å oppholde seg på når vi ikke var hjemme, men de led ingen nød. Når jeg nå skal få valp er det veldig mange som oppfordrer meg til å skaffe meg bur. Jeg har ingen planer om å ha valpen i bur 24/7 så for meg er ikke burkjøp aktuelt, men jeg vurderer å låne et, rett og slett fordi "alle" mener jeg trenger det. Denne tråden har gitt meg noen oppvekkere om burbruk, selv om jeg syns nivået det diskuteres på her til tider er litt for krast

Jeg hopper litt inn her igjen, jeg. For meg er det ekstremt at det som en selvfølge står bur i ganger, stuer, på soverom og bad (ja, i et av rommene da, som regel) og dette er hundens primære sove/hvileplass. Hvor mange av disse daglige og/eller nattlige burbrukerne tror dere har startet uten bur, vurdert grundig andre alternativer, ser på buret som en midlertidig problemløser fordi hunden er ung, uoppdragen og/eller destruktiv, med en klar plan for avtrapping/fjerning av buret i hjemmet når hunden blir voksen og forstandig evt. har lært alternativ atferd til tullfakter? Til dere med bur med åpen dør: Hva i all verden skal dere med bur da, da? Mine barn (og deres venner) er vokst opp med en eller flere hunder i hjemmet fra de ble født. Det har da aldri vært behov for å putte bikkjene i bur for å beskytte dem mot ungene. Jeg har relativt normale barn. Èn ting til. Hunder stammer fra ulven ikke reven. En hund som er utrygg vil gjerne opp i høyden for å søke trygghet, ikke inn i en hule. De har ikke noe naturgitt behov for å gjemme seg i huler, men for å ha oversikt over omgivelsene. Den første tiden gategutten vår bodde i et hjem, foretrakk han å ligge på spisebordet. Ja, så la vi senga hans der, da. Han var ikke redd, eller utrygg i negativ forstand, men trengte vel litt tid på å finne ut hvordan ting og tang fungerte i det som vi kalte hjemme Det varte ikke så mange ukene, så sluttet han helt og aldeles å hoppe opp på bord, helt av seg selv. (Han er ingen basenji, heller ) Tinka er også liten og hun har en ludde over sofaryggen som er hennes favorittplass innimellom.

Eeeendelig kan jeg bidra ordentlig her igjen. Hadde en 6-7km tur på onsdag, en trekommato kmtur på torsdag til hest, men det er strengt tatt det eneste. Helt til i dag. La i vei til hest, jeg på Bugen og Lusa løs bak, ingen bilveier eller fristende hager mellom oss og snaufjellet. Turen tok ca to timer og var 11,39km lang. Helt fantastisk natur! Endel stigning da. Tar litt av med bilder her, men stille i tråden så da kan jeg vel tillate meg litt. Lille tøtta vil helst være med, men må jo ete samtidig, så ble mye løping på henne, og pauser for å ete under veis. Men hun hadde hele tiden kontroll på hvor vi var og hvilken vei vi gikk. Jeg trodde jeg var bortskjemt med flotte turområder på rena jeg, helt til jeg kom hit! Neste gang det er fint vær så skal jeg ha med sekk med drikke og niste til meg, kamera og gulrøtter og så skal vi opp på den høyeste toppen bak der, som er rundt 1500m over havet. Den hytta der ligger på 1000 meter. Kjæresten bor på omtrent 800meter over havet. Så blir noen høydemeter i stigning. Bannet litt over at jeg ikke hadde med annet enn mobilkamera - var et helt fantastisk lys! Løpelus! Hun hang bak oss på hele veien opp, men på tur hjem igjen så var hun faktisk foran oss endel, til Bugens store frustrasjon. Regnet kom og tok oss et par hundre meter over gården, og alle sluser bare åpnet seg, og vi var vel gjennombløte alle tre før vi kom til gamlefjøset - så var deilig å bli tørka litt og stå og vente til regnet gav seg før de måtte ut på beitet igjen.

Hector ble BIM med STORCERT! Jeg begynte å grine

Jeg lager en tråd der jeg kan legge inn bilder fra ulike turer vi skal gå i løpet av sommeren. Sommerferien er for meg høysesong for lengre turer, så da blir det alltid masse bilder! I år blir det ekstra spennede da det blir Mayahs første sesong som skikkelig turkamerat. Gleder meg til fortsettelsen! Sist uke var vi en uke på Hardangervidda med DNT ung Drammen. Jeg var turleder, og Mayah var med som maskot og motivasjonsgiver til slitne deltakere! Legger ut noen bilder fra uka som var. Elwira var ikke med på denne turen. Mayah og jeg danner baktroppen første dagen. Mayah trekker godt, og koser seg. Lunsjpause! Deilige snøen! Kosestund på kvelden med turleder Martin

Sleng og deng en malle

Fy fader, du er flink Ane! Har jobbet i 1,5 år nå uten noe minus, men har mistet en kg siste mnd. Så spent på veiing i morra... Gjelder 80%-regelen for trim også? Etter to uker med skritteller ligger jeg på litt over 80% av anbefalte 10 000 skritt om dagen. Det skal sies at hver av disse ukene har inneholdt en hel dag i bil og litt mindre jobbdag enn normalt, men jeg tror ikke jeg er oppe i 10k til vanlig heller. Har jogget i dag da, personlig rekord med 6,9 km/t snittfart i en halvtime.

Naa snakker jeg kun om straff, ikke bare en positivt innläert avbryt-kommando/innkalling. For min del er det faktisk viktig at jeg noen ganger kan fortelle hundene mine at noe er feil, ikke bare avlede hunden. Jeg tror det gjör det mye enklere for hunden aa forstaa. Det gaar fint an aa bruke andre metoder (f.eks ren klikkertrening). Hvordan hunden haandterer straff kommer helt an paa hva slags hund du har (myk eller ikke). Poenget med en straff er at hunden skal oppleve det ubehagelig, men absolutt ikke saa ubehagelig at den blir redd. Kun ubehagelig slik at den ikke önsker aa gjöre det igjen med det förste For noen hunder holder det da aa si nei, kremte el.l., mens andre maa man kanskje gaa bort til aa gjöre seg stor eller ta tak i hunden. Jeg har hunder i begge ender av skalaen og ma derfor tilpasse meg i forhold til hver enkelt hund. Det er nettopp hvordan hunden opplever straffen som avgjör om det er straff eller ikke. Jeg synes det er synd at straff er et tabu, saa det er derfor jeg sier det saa direkte. Jeg bruker veldig lite straff paa mine hunder, men er helt aapen om at det noen ganger er en fordel aa fortelle hunden at enkelte ting faktisk ikke er lov. Bare for aa dra en paralell: Som liten elsket jeg aa hoppe i sofaen. Foreldrene mine sa da strengt at "Nei, det er ikke lov" og tok med ned fra sofen (kanskje ogsaa med et litt hardt grep om jeg var trassen/ikke brydde meg). Det var et ubehag, men jeg ble hverken redd for foreldrene mine eller sofaen! Det er saann jeg mener at straff kan brukes. Det er ikke snakk om aa väre slem, bare en side av det aa kunne kommunisere. Först og fremst vil man bygge opp en positiv relasjon og motivasjon til aa gjöre rett.

Helt enig og den tillatelsen har jeg fått og her er bilder av Tinka goldendoodlen til min venninnes mor. Og ja, hun er oppkalt etter selveste Tinka phalene! La også inn et blogginnlegg om tiden hun var her, der er det også mer bilder

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt travelt idag" Og vips.

For meg er det helt vannvittig at dette er en diskusjon som kommer og igjen og igjen. Selvfølgelig bør ikke normale friske hunder sove i bur. Ikke om natta, ikke om dagen. Det strider i mot all fornuft. Ingen dyr er skapt til å være i bur, i hvertfall ikke hunder. Jeg fatter fortsatt ikke hvorfor bur til hund det siste tiåret plutselig har blitt en nødvendighet, etter flere tusen år uten. Kan det være at 'alle' skal ha hund uansett om de har tid og ressurser eller ikke?

oh, men kan ikke dy meg. Og du ser at brorparten faktisk ligger oppe på husene sine Jeg har vokst opp med slike, så føler at jeg har ett vist grunnlag for å uttale meg om den saken Når (om) Uta får valpene sine, så er da kassen ikke med vegger og tak? Tror ikke mange oppdrettere her på sonen mekker huler til valpene sine Z'n min, utrygg som han var, likte ALDRI å ligge på gulvet, han skulle opp, og gjerne det høyeste punktet som gikk an å få til.

Fant en dummy(egentlig en nøkkelring..) som var liten nok til at Mini klarte å holde den:)

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er ganske vennlige skapninger jo bedre er det for hundenes rykte sånn rent generelt. Så jeg lar mine hilse på alle som vil - har sjelden hastverk når vi går på tur, og da er det bare hyggelig at folk tar kontakt for å hilse. Mine er også "overvennelige" mot fremmende, og trenger ingen trening for å like ALT av tobente skapninger. Og etterhvert når man begynner å reise på utstillinger med dem får de mer enn nok av trening på at ikke alle nødvendigvis er tilstede på jorden for å kose med dem. Så det løser seg greit likevel. Da legger jeg inn en "Gå forbi" kommando, som betyr at hunden min skal ignorere de andre og bare passere dem. Det funker når vi går på tur også - både folk og dyr (skal) ignoreres da. Men nei, av min "slappe" holdning til dette så går heller ikke mine løse på gangveier eller steder hvor mye folk ferdes - de vil stort sett alltid løpe bort til folk for å hilse. For DA går de garantert bort til de som absolutt IKKE vil hilse på dem, merkelig nok... Susanne

Innimellom er denne tråden nesten litt sånn "hva du ikke visste du trengte til hunden før nå"

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hue og r*va. Før kunne en hund gjespe uten at det nødvendigvis betydde at en dempet. Nåv irker det som at bikkja knapt kan se på deg før det skal granskes og finnes en årsak til hvorfor hunden så på deg. Da jeg var ung så var det helt klart at man gikk ikke bort til hunder som stod i bånd, da kunne man bli bitt. Man fikk skylde seg selv. Leste vel aldri noe i avisen om at hunder hadde bitt, hverken andre hunder eller folk. Men joda, det skjedde at folk ble bitt elller at hunder bet hunder, men ikke i like stor grad som jeg synes det er nå. Men, årsaken er jo flere hunder, flere "inkompetente" eiere og flere som skal forstå seg ihjel på bikkja si. I gamle dager var en hund en hund. Ellers enig med Trym og Tuva.

Hector BIM med cert idag!

Barney kan holde fugl: Rådyrfot: Avis: Badeball: og apportbukk:

Haha, geniale! Har blitt litt inspirert av dere, så Anastasia har fått gjennomgå Linselokket

Etter all mediastormen de siste dagene rundt hunder som angriper alt fra egen eier til barn og andre hunder så ønsker jeg å opprette denne tråden så vi kan diskutere rundt temaet, løst og fast (flytt gjerne hvis dette passer bedre inn et annet sted!). Diskuter gjerne utover de tingene jeg skriver nedenfor, sålenge det handler om tema. Selv synes jeg det er både trist og opprørende at det er mye negativ omtale av hund i mediene i det siste, da jeg er en av dem som alltid har vært forkjemper for løsere regler ift båndtvang. Jeg kjenner jeg er veldig redd for at MINE hunder skal gjøre noe som kan oppfattes som drital oppførsel ovenfor andre og som igjen skal få konsekvenser og mediaoppslag, selv om jeg aldri har vært bekymret eller har trengt å bekymre meg sånn jeg har følt det tidligere. Jeg kjenner en frykt som kanskje egentlig er irrasjonell på vegne av andre. Da jeg nylig var i San Francisco gikk jeg mye rundt i byen. Der var det løse hunder så og si over alt i alle parker og langs gatene. Da snakker jeg løse hunder med eiere. Stemningen var generelt god og folk hadde et avslappet og harmononisk forhold til hund såvidt jeg klarte å observere. I byens største park satt folk på plenen mens andre kastet ball med hunden sin, løs. Hva er det vi tydelig vis ikke får til i Norge? Er det media som er problemet? Var det egentlig like "ille" før, utern at det fikk den samme oppmerksomheten? Hundene? Folka som har hundene? Er man for lite bevisst på, som NKK uttaler i NRK, at hunder ER hunder? Er mljøer et problem? Jammen om jeg vet. Det jeg vet er i alle fall at mitt største ønske er at det skal gå an å gå tur med bikkja, gjerne hele året i mer urbane områder der det ikke er fare for vilt, uten bånd og uten stadige hundeangrep. Men det er kanskje ikke mulig?

Man kan kjøpe vaskbare plastlaken med flanell oppå til å ha under lakenet. Det beskytter madrassen.

Akkurat det samme her. Symra blør lite, et håndkle holder fint.

Lille basenji var så hyperrenslig og blødde ikke noe særlig (var knapt vi merket hun hadde løpetid.. pleide ikke se det før hufsetufsa ble hovent på henne og hun begynte å flørte med gutta..) så det var aldri noe problem.

Da dyret var fertilt fikk hu pent holde seg i sin egen seng, eller i buret. Næsty med løpetid i senga.

Man blir såklart irritert. Jeg har miniatyrer, en mellomstor og en gigant rase. Ene minien min er tøffere enn toget, skikkelig tøff i trynet mot andre hannhunder , ypper veldig. Så såklart har jeg ham i bånd og slipper han ikke bort til fremmede hunder selv i bånd. For jeg vet han er som han er. Han kunne enkelt egla på seg en rottweiler feks, og man vet jo da hvem som hadde tapt. Så skjønner ikke mange småhundeiere tørr ta så mange sjanser som de gjør .Begge miniene her er omplasseringshunder, som nok har blitt behandlet som babier før og dette har satt sine spor, selv om jeg ikke behandler dem sånn så er de det folk ser på som plagsomme små gneldrebikkjer. Fått høre mange stygge slengbemerkninger fra folk med store hunder, og syns det er unødvendig når jeg har kontroll selv om de gneldrer i vei. De vet jo ikke at vi trener på ting etc. Så skulle ønske folk heller kunne snakke med eierne om de hadde noe på hjertet enn å slenge dritt om hundene. Enten om det er kamphund eller bjeffete liten dott osv. Syns bare det er så unødvendig.

Hun ligger alltid på samme sted i senga, så da legger jeg et håndkle akkurat der Funker finfint!

Det gjør det nok vanskeligere for mennesker ja, men jeg tenker at her er det lurt for valpeeier og trene på at hunden ihvertfall ikke får hilse før den har fått en fri kommando. Og jeg skjønner problemstillingen, hadde nemlig det samme med Tinka. Yaris var folk derimot ikke så interessert i å hilse på, det er ikke så søtt med en turbo sprellebukk som smiler! Men å vise tydelig at man trener på passering og slik er lurt. Husker det hendte jeg sa til folk at jeg skal bare passere dem, også kan jeg komme tilbake så de får hilse, da lærte Tinka at man ikke fikk hilse før man gikk pent fot forbi

Haha, jeg har sjelden det problemet, skjønner ikke hvorfor Men hadde faktisk en episode her for et par dager siden, hvor en tydelig ruset fyr kom veltende over pelsen og klasket hånden rett ned på hodet hennes, mens han mumlet noe om "hund". Heldigvis har jeg en snill pels, som svarte med å slikke ham på hånden, men ja, det er søren ikke så lett å vri seg ut av slike situasjoner, i hvert fall ikke når de skjer før du har fått sukk for deg.

Det vil i hvert fall bli mye bedre.

Misforstå meg rett, jeg er ikke for masse kastrasjon, men (det er jo alltid et men ) hunder som blir kastrert før kjønnsmodning går jo bedre sammen med andre hunder av samme kjønn som er kastrert før kjønnsmodning enn hunder av samme kjønn som ikke er kastrert, hvis den setningen make sense?

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3 og 4 millioner hunder avlives der pga de mangler et hjem! (kilde) Mange av disse har en gang i tiden kanskje vært som en av de lykkelige hundene du så i parken... En annen stygg statistikk du ikke så gjennom rosa solbriller en solrik dag i parken, var bitt-statistikken. I USA må hvert år 800.000 mennesker til lege for å behandle hundebittsår (kilde). Mange av dem er dødelige (15-20 hvert år). Man regner med at det finnes rundt 75 millioner hunder i USA. I USA er de i tillegg sikkert litt mere avventende med å løpe til legen for alt mulig, siden et legebesøk i USA koster flesk og krever at man er forsikret. I Norge koster det en liten fille-andel å gå til legen, så her løper man avgårde for alt. Derfor er sannsynligvis bitt-statistikken i USA høyere enn den andelen på 800.000 som har søkt legehjelp, da det tallet sannsynligvis viser kun de som MÅTTE få behandling i form av f.eks. sy. Andre som ikke har så god råd, renser og plastrer vel seg selv så godt det går hjemme. Jeg er veldig glad vi i Norge har nærmest obligatorisk chip-merking av hundene våre nå, slik at det alltid skal være mulig å spore en løs hund tilbake til eierne. Så langt har de ikke kommet i f.eks. USA og England. Der er det fremdeles opp til hver enkelt om de gidder og dra til veterinæren, og gidder å ta seg råd til chip-merkingen. Mange hopper over det bare pga kostnaden, iflg. et engelsk hundemagasin jeg leser jevnlig.

Lillesøster og jeg gikk tur i dag. Vi skulle rundt Skarvannet, som er nesten som Sognsvann i Molde. Faktisk oppdaget jeg at det må være tilsvarende distanse rundt også? Ihvertfall jogget vi intervaller til vi var kommet til en sving på slutten av runden, når jeg innså at dette var altfor kort. Så da snudde vi og jogget intervaller tilbake, og fikk totalt en tur på drøye 5 km på litt under en time. Kovu var skikkelig slitsom og skulle snuse hele tiden, så det var mer 40 kg motvekt enn 40 kg motor... Runde med kart og greier: http://www.sports-tracker.com/#/workout/simira/8fmbms76tvt3ekv8

Kita holder mamma's skilt <3

Denne rampen her var veldig glad i å stjele puter i sin ungdom. Du kunne høre at han tuslet inn på kjøkkenet som normalt, og så kom han luskende ut igjen med en pute. Du kunne høre på gangen hans når han hadde stjålet noe Såååååå uskyldig atte!

Amigo er stor i kjeften og her er beviset

Tia, Cita og Ikke holder det meste, også egg Cita holdt pølse på Hemsedal! Hun kan også bære veldig tunge ting. Hun henter ryggsekk, hundeseng, dyne, handlekurver osv. Veldig praktisk, for hun hjelper meg ofte med å bære posten eller handleposer Slufsene sine Pokerkortene Og løv og blomster

Har ikke mange bilder av gutta her, men de apporterer det meste de kan finne til de grader. Men jeg har et bilde av min forrige hund. Med pølse. Han eeelsket pølse, så han hadde innmari god selvdisiplin der. Ja, han fikk ei pølse eller to rett etter jeg tok bilde (ja, han er også grønn på sidene av hodet, rullet seg i nyklippet gress var deilig)!