Leaderboard

Si hei til Marvel! Nå skal han bo hjemme hos oppdretter sammen med en kullbror, ei voksen tispe (ikke moren) og ei tispe på 17 mnd frem til vi henter han 5. juli Aner meg at de labbene der kommer til å bare eksplodere og han kommer til å se fantastisk morsom ut om noen måneder!

Takk! Gleder meg veldig til å komme hjem så jeg kan ta irriterende mange bilder og poste dem i egen tråd! Det er vanskelig å se noe særlig hvordan han ser ut i kroppen og sånt ut ifra ett enkelt bilde, så det blir spennende når vi drar for å hente ham

Igår var jeg endelig på en "topp" som vi kaller Vass-Sætra her i bygda For meg så er det en liten milepæl, vi gikk der mye når jeg var mindre, men har ikke vert opp der på MANGE år rett og slett pga kondis og min overvekt. Jeg går veldi masse tur, men da skjeldent med noe særlig bakker. Men igår så fikk jeg for meg at NÅ skal jeg opp, målet mitt var ikke å komme meg opp raskest mulig, men i det hele og komme meg opp, og det klarte jeg faktisk. Følelsen av å komme seg opp alle de bakkene og faktisk stå på toppen der ga meg bare lyst til å gå mer, så nå skal jeg presse meg til å gå tøffere turer:) Lengden er ca 5 km hver vei:) Her er vi kommet på ukiksplassen, en liten rasteplass ca midt på turen, og når man har komt hit så er det verste over På toppen: (beklager alle bildene)

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall. Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode?

Har du gått en tur? Løpt? Krøpet? Sjanglet? Hinket? Fortell om den her, skryt over lengde og hastighet, fortell om eventuelle ildsprutende monstre, kanskje du har et par bilder som illustrerer stemning? (begrens da - er ingen bildetråd.) Hva med et kart fra de fancy gpsprogrammene? Fortell!

Oi en pinne nedi der jo.. grave grave wohoo fant den søle ? nei det har jeg ikke sett Så gøy han hadde det, men ikke fullt så moro å ta han inn i bilen etterpå hehe.

Åh høres ut som en herlig tur. Men stakkars fugleungen da... Trist når sånt skjer. Og mana er jo fantastisk Hatt to turer i dag jeg, en med hundene, var vaaaaaaaaaaaarmt, og alle tre pesa før vi kom oss ut på tur. Gikk i overkant av 6 km. Tittet på helikopter som hadde det artig, fløy nesten opp ned - møtte ingen monstre, men mannen som skulle sjekke posten sin fikk nesten tre nye bestevenner. Aner dere hvor vanskelig det er å dra med seg tre hunder som mener at han mannen bare trengte kos? Og sånn ser det ut når vi drømmer om slutt på båndtvang alle fire: Tur nr to var med hesten, like lang som den med hundene. Argyr og Lus var også med, så vi skravla, lo litt, og kosa oss masse. Fant en ny "løpebakke" på turen med hundene, og er hellig overbevist om at jeg ikke blir tilgitt av Lus med det første. Den var tung den! Vi hadde en heftig diskusjon om en sølepytt da, damen min mener at det bor krokodiller og hvithaier i søledammer. Så det så! Utsikten min på tur 2.

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene. Jeg foretrekker å anbefale slik som den aller første i tråden gir forklaring for. Avbrudd av eksponeringen (skjerming) for deretter å trene såkalt sladretrening når man går inn for ny tilnærming. På den måten kan man endre på opplevelsen slik at hunden får mer trygghet, en oppgave og tillæring av alternativ atferd. Å tro at man får en 100% trygg hund som heretter tar alt på strak labb vil man neppe oppnå på den ene eller andre måten, men jeg mener at med en positiv og kontrollert måte kan få et bedre resultat hos hunden. En slik trening for å endre på hundens opplevelse krever litt fra eieren både med å lese litt om metode og deretter legge tilrette. Det kjekke er at det er kan bli en fin aktivisering for hunden og gode resultater Jeg tror også at NEI, rykk og andre reaksjoner hos eier kan være direkte feil på en hund med frykt da dette med høy risiko kan slå feil. Man har en hund som det ruser over av hormoner (frykt) i utgangspunktet, og det å tilføre ubehag er kjent som å øke stressnivået - så blir det å putte stress oppå stress. Det krever ofte en mye mer presis og øvd hundetrener for å oppnå gode resultater med korrigeringer, bare så det er sagt... Jeg anbefaler denne artikkelen for de som ønsker å lese litt om straff og hvorfor man ikke tyr så lett til de virkemidlene som innebærer positiv straff (tilførsel av ubehag): http://www.fjellange...mid=128&lang=nb Det er forsåvidt mange fine artikler der

Jeg føler ikke jeg har noen forutsetning for å si om han er syk eller ikke, og om han er utilregnelig eller ikke. Jeg er ikke psykiater, jeg er ikke jurist, jeg har ikke vært til stede under alle rettssakens dager, jeg har ikke observert Breivik, jeg har ikke snakket med ham, jeg har overhodet ikke noe grunnlag for å sitte her på et nettforum og dømme den ene eller andre veien. Jeg blir derfor litt skremt av å se hvor bastante enkelte av innleggene her inne er. Fjerndiagnostisering er en ting - men fjernsynsing blir bare meningsløs vrøvl. Jeg sitter og følger med på aktoratets prosedyre nå, og det jeg kom inn i dette emnet for å skrive er at jeg er imponert over påtalemyndigheten. Det er en særdeles krevende sak, og det er godt gjort å holde seg så redelig, saklig, ydmyk og tydelig på én gang.

Inspirert av den andre tråden over hva hunden din kan holde - kanskje de kan ha no' oppå seg også? Amigo må frem igjen, var flink til det meste sånn, han! I balance football. And a giant tennisball. Viktig med en stor frisbeesolhatt. Skål og pølse. Skinke, pølse og en snutetomat. Også pølsebilde, da. Både i munn og PÅ hodet. There's a kitten on my head!

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

http://www.dagbladet.no/2012/06/21/nyheter/usa/vapen/22230516/ tar en sånn en jeg.

Men det er så dumt å ikke ha det skriftelig. for plutselig prater du med en ny en som ikke aner hva du prater om

Bare sånn apropos kontakt med NKK. Det går mye raskere å ringe.

jeg laget eget parringsbevis, oversatte teksten nkk har på sitt og laget det mest mulig likt

Det var en reaksjon ja, så vet dere det

Mer Afrika

Ny Episode: 24.06.2012 Boxer

Da er har jeg endelig fått bekreftelse på at det blir valp på meg siste helgen i Juli Lille Nix ble født 1 juni og er 3 uker i dag Gleder meg til å reise til Tyskland å hente hun

Imponerende hund!

I dag fyller Toya 11 år

Jeg tror jeg ikke hadde greid å reise fra de små i 8 timer hver dag... Kan jo fortelle litt hva som ble gjort med gjengen vår: Med Birk var jeg ganske så "heldig", fordi jeg på den tiden ikke var student eller i arbeid, så vi surra sammen hjemme i 6 mnd før jeg begynte å studere. Hera fikk vi rett før jeg gikk ut i svangerskapspermisjon, så på starten var hun med meg på jobb, og så var hun med meg hjemme når veslegutt kom til verden. Arja var med meg (og av og til gubben) på jobb i fjor før Lexi kom. Når Lexi kom tok jeg ut 3 ukers ferie, og etter det var de med meg på jobb igjen (tjoho ) til de var store og tøffe nok til å surre ute i hundegården med de voksne (husker ikke akkurat når de begynte med det) Når de begynte å være hjemme, jobbet jeg korte dager (jeg har flexitid) for å kunne komme hjem tidlig. Dro også hjem (av og til jeg, og av og til gubben) nå og da fra jobben for å titte innom

Å, kjære vene, det ørebildet var aldeles nydelig!

Vi holder til i Oslo og vi driver ikke med noe konkurranserettet enda.. Har ikke kjent denne kjekkasen så lenge, men han fungerer som trening og turkompis og kosegris i tillegg til at vi trener lydighet (stor stas) og leker oss med triks og nesearbeid. Så får vi se etterhvert om hva vi gjør videre. Vi skal bare plukke bort noe smårusk først. Men en flott fyr er han:)

Jeg er enig, men sluttmålet er jo at hunden skal ha fått en annen forventning til situasjonen og dermed slutte å bjeffe. For meg har det en sammenheng. Jeg ville merket om hunden bare skjulte symptomene og fortsatt var like redd, eller om hunden faktisk godtar at "ok, matmor fikser situasjonen og jeg (hunden) slappe av". Dessuten - målet er ikke at hunden skal dempe seg, men jeg vil avbryte bjeffingen for å si at SÅNN løser vi ikke problemet, og deretter fortelle hunden at den skal sitte og være stille og dermed oppnå belønning. Jeg har også påpekt at om hunden har en generell frykt for mennesker er det VELDIG viktig å trene sosialisering med folk i tillegg slik at hunden generelt blir trygg på mennesker.

Da tenker vi nok veldig ulikt, for symptomet er for meg et utløp fra årsaken - så når det kommer til frykt (og da mener jeg ikke forventing, varsling osv) så er det ikke bare passivisering eller slukke symptomet jeg vil jobbe med, jeg vil jobbe med årsaken. Så jeg vil altså fjerne årsaken og får inn ny assosiasjon = symptomet fjernes.

Sa jeg skulle lage en liten dagbok så dere kan se fremgangen med lille kyllingen. Idag har jeg startet å trene med ham. La target sticken oppå buret da jeg fikk ham siden det blir det viktigste verktøyet i treningen, han har vært redd den. Men idag gikk han bort å smakte på den, så da var jeg kjapp å finne frem klikker og nøtter. Hatt flere små økter med ham idag. Hver gang han berører target sticken får han klikk og nøtt. Målet er jo at han etterhvert vil følge target sticken overalt, også over på meg. Men det blir nok en stund frem i tid. Men han er veldig ivrig og syns dette var moro. Han er flink å bare holde rundt kula på arget sticken uten å bite/tygge på den. Så allerede skjønt at uten han tar på den så får han ikke nøtt. Så etter bare få økter i dag så strekker han hals og kommer klatrende på buret når han ser den. Kjempebra

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

Dersom hundeeier velger å ikke høre, så kontakter man lovens lange arm og håper de faktisk tar seg bryet med å komme og gir dama en bot.

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik. Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da. Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Hmmm.. har aldri giddet lufte valp om natten jeg, synes nattesøvn er vel verdt en dam eller to om morgenen. I tillegg har vi alltid hatt valpene i senga den første tiden, og da sover man godt og de behøver ikke tisse før på morgenen.. (men da må det tisses altså!) Tror jeg kommer å fortsette med det opplegget, husrene blir de jo etterhvert uansett, bare man er flink til å lufte på dagtid.

Noen som utfordret meg med egg, så da måtte vi prøve det å gitt

Jeg har border collie fordi: - de er allsidige (jeg trenger hund først og fremst for snørekjøring/trekk, konkurransesport og gjeting) - LIKER jobbe lenge med mange repetisjoner - praktisk størrelse - enkel pels - førerorientert men selvstendig - sosial - alltid glad (hvilket gjør meg glad) - miljøsterk og tilpasser seg lett nye situasjoner - ingen gneldring

Her har vi aldri hatt problemet med at en valp må ut om natta, bortsett fra 1 natt i hele hundens liv omtrent, tror de tar et hint når de skjønner hvor grinete jeg blir av å bli vekka om natta, og jeg har heller ikke våkna opp til noen dam Så om han kan kommandoen å gå å legge seg, så ville jeg brukt det, evt gjøre som en sa over her, bare pushe lufteturen lengre og lengre, og såklart gå en god og lang tur før man legger seg funker knall

Jeg har en hund, er på feriepass her, som har tendenser med å slutte og spise hos sin eier. Eier lar maten stå fremme hele tiden og det kan faktisk gå dager før hunden spiser.. Her i huset får hunden tilbudt mat to ganger om dagen, samtidig som mine to får mat. Og nå spiser han masse.. Så mitt råd er å la være å dille. Er en hund frisk, så sulter han seg ikke til døde

Jeg hadde lett kjøpt valp av deg!

Det kommer nok til og bli fine valper Og Lill synes du parrer på et veldig dårlig tidspunkt altså

Tusen takk alle sammen Jeg har som sagt gått mange runder med meg selv. Tenkt veldig mye om det ville være det rette å avle på Lyra, fordi jeg har til tider igjennom oppveksten synes hun har vært en real drittbikkje. Hun har ikke mange diller- Men meg og henne fungerer bare ikke sammen på treninger. Jeg krever = Hun blir usikker = Dårlig match. Men med Lars, så er det noe helt annet. Uansett hva han krever av henne gjør hun sitt ytterste for å please han. Hun jobber og jobber, og er trygg hund som er trygg på seg selv. De to gikk en knall fin MH sammen, og har gått et rallylydighetskurs sammen. Jeg har sluttet å kreve noe av henne, og forventer bare at hun er en fin familiehund- Og da snudde ting seg til bedre Hun vil aldri bli en av "jobbehundene" mine, men det er helt ok siden jeg har tre andre hunder til det Hannhunden har jeg valgt mye utifra hva jeg har hørt andre har fortalt om han, og det har vært et veldig veldig vanskelig valg. Pga at Lyra er Blue Merle så måtte jeg ha et tric hannhund, og jeg hadde mange "krav" jeg ikke ville vike på, både når det kom til detaljer og helse. CEA er ikke noe man egentlig trenger å ta "Så" mye hensyn til, men jeg ville veldig gjerne at han var CEA UA. Jeg venter enda på dna resultatene på om Lyra er bærer eller ikke Ikke at det blir å ta hensyn med tanke på dette kullet, men det er noe jeg vil vite. Jeg kan jo kopiere det jeg skriver fra hjemmesiden om hva valpekjøper kan forvente; Og jeg håper på at ved å inkludere en mh test, så vil flest mulige av valpekjøperne gjøre dette uten at de føler det er et tvang, men heller en bonus de får

Beklager dårlige mobilbilder,har ikke kamera for tiden... Mini kan holde tannbørsten sin: Karden sin: En kam: Apportbukken sin:

Dårlig med fotos om dagen.. men her er et av Orion som fra hundegården vurderer om det er turjakke eller vanlig jakke jeg har på meg..

Jeg har alltid hatt lyst til å bygge en "panicfloor" under huset, der man kan overleve i flere år, med hele familien og dyra. Med toalett og dusj og vakumpakka matrasjoner, som eser opp når de kommer i kontakt med vann. Der skal være radio med inn og ut signaler, tv, og en god del skjermer som er koblet til div overvåkningskameraer rundt omkring, så man hele tiden vet hva som hender der ute. Alle tak, vegger og gulv er selvfølgelig heftig metall, og ugjennomtrengelig, og dyrene må selvsagt lære seg å gå på toalettet, som oss andre^^ Så må der være et hobbyrom, med alt fra bøker til data, så man har noe å bedrive tiden til, så man ikke blir gal hele gjengen. Denne etasjen kan selvfølgelig også brukes ved jordskjelv og andre naturkatastrofer. Så er der en knapp man kan trykke på, som avløser en lyd laaaangt unna, så hvis jeg ser for mye aktivitet rundt eiendommen fra kameraene, trykker man på knappen for å lede zombisene bort. Og ikke minst: masse sjokolade og en del treningsapparat kanskje? Zombier er en av mine største frykter, noe som jeg vet er urteit:p Men ja, har tenkt mye på dette, men ingen vil støtte meg så jeg får bygget etasjen min! De kommer til å angre!

Haha, geniale! Har blitt litt inspirert av dere, så Anastasia har fått gjennomgå Linselokket

Hehe, tja, ift at det er nærmere en halv mill hunder her til lands så er ikke jeg den som skal skrike høyt om verken rase eller bittrate. Men jeg lurer på hva den (sorry!) dusten skulle kneke seg inntil bikkjen for.

Trur ikkje det er mangelen på respekt som er problemet her. Og ang. dei triksa du kom med her, så er det slikt som vart innlært frå ho var lita Er eg som trente opp den andre hunden i huset her også, samme metodar som ved frøkna mi, men allikavel har vi endt opp med to vidt forskjellige dyr mentalt ><

Metoder som også positive hundetrenere har brukt i årevis, uansett farge på tennene.

Korrigering av en usikker hund er virkelig ikke smart. Hvis du leser 100 % positiv problemløsning så vil du finne flere ulike forslag til hvordan du kan jobbe med en usikker hund uten å korrigere den.

Ikke for å krangle, kverulere eller være ekkel, altså, men er det ikke greit å få litt balanse i regnskapet, da? Dersom jeg f.eks. hadde lest at noen i denne tråden var superfornøyd med "Bæliutten veterinærkontor" som jeg opplevde at nesten tok livet av kjøtern min for en uke siden, så tror jeg jomen at jeg hadde nevnt det litt, jeg også.

Det var et godt forslag, syns det er litt dyrt å måtte betale for individuelle graverte brikker på dyrebutikken nemlig. Skal sjekke ut Ebay! Vi kan trøste oss med et bilde av pappaen mens vi venter.

Har fulgt med på denne tråden en stund og klarer ikke å dy meg lenger. Thihi! En korthår er en fabelaktig allroundhund - akkurat som både den og langhåren skal være. Jeg har hatt collie siden 1994 og før det har jeg mange års erfaring med bl.a schäfer. Men jeg må si jeg blir meget betenkt når jeg leser her hvor mye en MH eller tilsvarende tester vektlegges i valg av oppdretter/linjer. MH har aldri vært tiltenkt som ett avelsverktøy men som ett VEILEDNINGSverktøy under opptrening av hunder hvor testen viser hvilke egenskaper som KAN bo i hunden slik at man kan justere treningen etter hva som bør trigges frem og hve man kanskje bør dempe. At MH har fått den statusen det "desverre" har fått i dag i utvelgelse av avelsdyr og valg av oppdretter er veldig, veldig skremmende og etter min mening og erfaring helt feil. Fokuset på MH-testede avelsdyr kan vi vel "takke" den svenske collieklubben for som i en årrekke har kjempet for å få ned avelskriteriene på collien i svenske brukshundklubben. Selvfølgelig er det helt topp at avelsdyrene testes - det KAN gi en pekepinn på hva som KAN bo i hunden, men som noen påpekte her tidligere så MÅ den brukes og leses på samme måten som f.eks. HD-statistikken og ekstreiørresultater. Man må se hele kullet til far, hele kullet til mor, hele kullet til deres foreldre, hele kullet til deres søskens kull osv. for faktisk å få pålitelig informasjon ut av testene. Har selv utdannet meg hos og vært en del av en treningsgruppe hos en av norges dyktigste på hund og mentalitet og ikke minst har jeg selv erfart forskjellen på testresultat og "real life" med to hunder - en erfaring som gjør at jeg faktisk ikke vektlegger slike tester så stor vekt lenger som jeg gjorde som fersk "mentalitetsfrik". Den ene hunden var en hund kjøpt av en oppdretter som fremsto som veldig bruksorientert med kun MH-testede/KORAD avelsdyr.Akkurat det TS er ute etter - friske, pene dyr med god mentalitet til bruk. En topp konkurransehund (LP) som gjorde nesten rent bord på hver konkurranse. Men den hunden(og en kullsøster)var langt i fra som forventet. Stress, angst, fobier, dårlig avreagering, lydberørt og you name it! Oppdretter ble kotaktet for råd/hjelp men etter ETT besøk hjemme hos oss ble vi avfeid med at "Pytt! Det der er da ingen ting!" Hunden ble testet hos Østlie (en litt utvidet MH-test utviklet av han og Barbro Børjeson)hvor den gjorde en meget bra test - skuddfast, relativt nervefast, god avreagering etc. I testen kom det frem at den ikke brukte sansene sine, handlet ulogisk og gjorde litt "rare" ting - MEN den gjorde ingen feil handlinger så derfor, hvis man KUN ser på testresultatet, gjorde den en meget bra test. Faktisk en av de bedre for sin rase (langhår). Men som Østlie også sa så var det to forskjellige hunder å observere - en i testsituasjon og en i "real life". Hunden ble avlivet da den var 4 år pga. angsten og den generelle redselen... Den andre hunden (schäfer) gjorde også en grei test - skuddfast, stor jaktlyst, stor bytteinteresse, noe nerver, lite mot og litt dårlig avreaksjon. Typisk for sin rase. Utenfor banen var han fryktløs, voktende, så stor jaktlyst at det var nesten ukontrollerbart og ei bølle som knøvlet alt han kom over. Den ble avlivet da den var 3 år... Dette var en hund etter gode brukslinjer med kun testede og kårede forfedre og ei søster fra forrige parring (samme foreldere) var redningshund. Dette var også en god konkurransehund (bruks) som gjorde en superjobb i skogen. Dette er ting jeg osgå har erfart flere ganger når jeg har vært med som observatør på tester - hunder uten jakt/bytteinteresse leker som fy med eier utenfor banen, hunder som er skuddfaste i testen flykter på trening/konkurranser, hunder som er skuddberørte på tester er helt uberørte i hverdagen etc. Så da jeg skulle kjøpe korthår i sommer valgte jeg en norsk oppdretter som faktisk ikke har testet avelstispa si. Men oppdretter har brukt en testet hund så noe informasjon på fars side kunne jeg finne, oppdretter har veldig mange fornøyde valpekjøpere i både Norge og Sverige med flere gode konkurranseresultater (bruks/LP), har en hel generasjon (altså mer enn 30 år) med erfaring med rasen, oppdretters hunder har høy levealder, gode eksteriørresultater, jungeltelegrafen innen LP- og bruksmiljøet høster lovord om hunder fra denne oppdretteren, oppdretter har nesten unormalt lav innavelsprosent og sist men ikke minst så vet jeg at oppdretter gjør ALT og mer til mtp pregning og håndtering og har ord på seg for å levere fra seg selvstendige og "tøffe" valper. Jeg har i flere år sett og møtt deres hunder i ulike settinger, observert deres håndtering av hundene og ikke minst både hørt og sett hvordan de slettes ikke fremstiller seg som stjerneoppdrettere med feilfrie hunder - og det er seriøst det! Sum sumarum så endte jeg opp med en valp fra kennel Torrosly her i Norge og har ikke vært så fornøyd med en valp/unghund på mange, mange år. En meget lovende hund med skikkelig driv og trøkk i, men som samtidig har den førermykheten og fornuftige forsiktigheten collien skal ha. Vi har vært på div. kurs/samlinger med norges eliten innen både bruks og LP og han høster bare lovord og er en meget sosial fyr. Denne hunden skal mentaltestet og det gjøres av to grunner - testen skal hjlepe meg til å hente ut det beste av hunden under trening (skal bli LP/brukshund) og hjelpe meg med å dempe mer uønskede egenskaper og ikke minst så skal den testes fordi det er ett krav for å få startet i bruks. Så vær så snill å ikke gjør deg selv og fremtidige avelsdyr den bjørnetjenesten med å se dere blinde på testresultater!