Leaderboard

Jeg har laga meg poengskjema Edit:

Har jo en tråd for Oscar og noen med de andre, så lager like godt en felles bildetråd for alle 4 Idag tok Oscar sine første svømmetak. Vi var på stranda ikveld så han skulle få kjøle seg ned han sliter i denne varmen. Jeg gikk uti, var faktisk ikke ille temperatur i sjøen. Jeg lekte litt med en pinne foran han, og da jeg kasta den klarte han ikke la være.. Herlig å få ham hjem igjen, klissete av saltvann pluss rulla rundt i sanda. Men han koste seg hehe. Viktig å sitte slik menneskene sitter, med rompa på muren der. Grave var kjempemoro Bella er ikke noe strandløve, å være våt er bare kaldt og ekkelt, men får fukta henne med vann innimellom. Og hun fant en lur måte å drikke fra bassenget på uten å bli våt, bare slang seg over sånn hehe.

Jeg synes det er helt greit å snakke om folk som er med på slike programmer, det å være tema for internett-diskusjoner og mellom venner må de regne med. Men å snakke dritt om de når de står rett ved siden av er bare rett og slett frekt og unødvendig. Såpass respekt synes jeg man skal ha for folk uansett.

Åh jeg er så glad i dag att jeg må bare spre gleden min.! Rett før jul i 2011 så kjøpte jeg meg en islandshest hoppe, hun var 2 1/5 år, oppvokst i flokk UTEN noe særlig menneske kontakt, eneste hun hadde vært borti var å bli litt leid nå og da, hatt på grime og veterinær. (vaksiner osv) De gangene de skulle ha tak i henne måtte hun trenges opp i hjørner, fanges med lasso osv, ikke noe fine måter. (Dette er ikke slemme folk altså ) Så når Ròs kom til meg sammen med en hest til så hun ikke skulle stå aleine var hun ikke komfortabel med oss i det hele tatt, hun viket unna og ville ikke ha noe fysisk kontakt. Hun var en nysgjerrig hest så hun var der og fulgte med, men gikk hvis vi kom for nærme. Etter noen dager med foring av gulerøtter fra hånd blei hun litt mer komfortabel med å ha oss liiitt nærmere, etter ca 1 mnd kunne vi stryke såvidt på mulen, men ikke mye. Etter 2 - 3 mnd ga jeg opp det med å "kjøpe" henne med mat, hu bare tok maten å snudde hodet unna oss, jeg prøvde å sitte på jordet og slappe av lese bok osv som mange ga tips om, men det ga ingen resultater, hun snuste på meg og gikk. Når vi skulle spikke høvene hennes måtte vi stenge henne inn i ett hjørne å fikk tak i henne på den måten (fælt, men det måtte til). Da når endelig snøen blei borte kunne vi grave en rundpaddoc så jeg kunne prøve litt sånn "join up", vi startet med den i påsken 2012 og nå først i MAI er den ferdig (kunne gått fortere men viktigere ting blei prioritert sykdom etc) Så i går 24.5 hadde jeg Ròs inni der for første gang (den står på jorde der hestene er så er ganske praktisk!) Jeg var usikker på om det var lurt å gjøre det da siden sola sto på for fullt, men vi prøvde da litt, og etter ca 10 min med traving og skritt rundt meg så såg jeg att hun "ga opp" hun senket hodet og tygde, da gikk jeg mot henne. Men det var ikke som på film, hun nølte litt også gikk hun unna igjen...JEG GIR OPP! tenkte jeg... MEN så kastet jeg en lang longjerings line opp på naken hennes (noe hun gir blaffen i siden hun var blitt fanget med lasso før så dette var ikke skummelt for henne) jeg fikk tak i den andre enden på lina og hadde henne "fast" hun kunne komme seg løs hvis hun ville, men hun prøvde ikke å stikke i det hele tatt. Selv om jeg hadde henne så prøvde jeg ikke å ta på henne, jeg bare gikk fremover å da fulgte hun etter uten att jeg måtte "dra" henne med. Etter noen runder slik stoppet jeg og DA FIKK JEG KLAPPE HENNE I PANNA!! hun gjorde ikke motstand eller noe, bare sto der og døsa. Slik drev vi i 3 - 4 min før jeg slapp henne rolig, klappa henne en siste gang i panna uten lina, opnet grinda til paddocen og hun tuslet ut stille og rolig, vi hadde en positiv avslutting! Så jeg gjorde det idag også (litt mindre siden det er ENDA varmere) OG her kommer det store, Jeg fikk stå og klappe henne på hode leeeenge etter att vi hadde gått ut av paddocken, hun bare sto der og sovna nesten mens jeg klødde henne i panna og rundt øynene! :') Åh jeg er så glad..VI to klarte å stri imot det alle sa var håpløst Ròs, åja vi har en lang vei å gå enda, men GUD så fornøyd jeg er med oss nå! :'D Kanskje det var varmen som gjorde det, eller kanskje det var alle de fine tingene jeg sa til deg, hvor fin man du har, øyne, hode, personlighet osv eller kanskje du har sett att ikke alle mennesker vill deg "vondt" :') Se på hun der da, er hun ikke bare perfekt! Jeg viste at hun var en hest med disse "problemene", jeg kjøpte henne pga utfordringen, å jeg klarte det!!

Kamar ble 3BHK med res.cert på basenjispesialen i dag! Kritikken aner jeg ikke, den tror jeg Yodel har.

3 km idag på 23 min jogging. Bruker en app for å komme igang med joggingen, er ikke bra for andre men for meg som har vært overvektig i mange år er dette helt knall Fornøyd.

For ikke å snakke om at vi rett og slett ikke har PLASS til å fore hele verden med økologisk mat...

Sjekk, ´a! Disse to var bare dagens!

Denne helgen er jeg på besøk hos Benedicte og har fått et godt inntrykk over hvordan hundene hennes er Litt harmoni! Er det kontroll vi ser her eller? Behersket! Også har vi en vakring

:bananas: Resultater må til Santos tok jo BIR som eneste japse valp Også tok han BIS3 Vi e strålende fornøyd med dagen Santos syns hele denne varmen var bare teit, så han bare satt på bordet og koste med dommeren, hehe Fikk grilla meg godt idag å. Hadde ett mål (Sånn utenom utstilling) og det var å få farge på leggene, haha Vel, mission completed. Problemet var bare at det var feil farge. haha Har også fått hilst på SandyEyeCandy idag Grådig koselig var det :D Da var det endelig gjort å, hehe

Dette går jo strålende...

Stakar hund! At folk ikke kalrer tenke lengre enn nesa rekker! Er en del hunder som blir reddet fra varme biler mens eierene er på NKK utstillinger også. Like paradoksalt det. Men overskriften fenger jo spesielt Milan-motstandere har jeg lagt merke til allerede.

Jeg vil tro de fleste "baksnakker" kjendiser og b-kjendiser med vennene sine, men det er forskjell på hva jeg sier til en venn/skriver på hundesonen og hva jeg ville sagt høyt dersom personen stod ved siden av meg i baren. Hadde de SPURT meg så hadde jeg nok vært ærlig, men jeg ser ikke poenget med å være like "'ærlig" som f. eks Kristina og oppsøke konfrontasjon ved å eksplodere ut av seg alle meninger til en hver tid.

Ja og nei Jeg syns han er en trivelig dommer, men på noen raser kommer jeg aldri til å stille for han.

Har jeg skrevet noe sted at jeg er redd for min overlevelse og at det er derfor jeg kjøper billigste alternativet? Jeg har skrevet at jeg setter mitt og mines ve og vel før dyras, det er du her som trekker konklusjonen om at jeg ikke overlever om jeg ikke får billig bacon fra Sverige, hvordan du klarer få til den, det får nå stå på din egen kappe Dersom jeg hadde fått muligheten til å få en vintage sagamink, så ja, da hadde jeg mer enn gjerne gått med den. Du har nå svart helt misjonær allerede ved å trekke de konklusjoner du trekker. Jeg kan ikke se jeg har skrevet noe sted at jeg er student, med tanke på at du skriver at "jeg er også student", men du trekker kanskje det som konklusjon også som det andre jeg har skrevet. Det ble spurt om hvorfor noen valgte å ikke kjøpe økologisk mat, jeg svarte. Og jeg vil fortsette med å kjøpe biligst mulig mat jeg, enten det er meieriproodukter, kjøtt eller grøntfor, og når jeg får deilig biff til 100 kroner kiloen så velger jeg det fremfor å betale 3-4 ganger så mye bare fordi det er stemplet med "økologisk". Dere som fronter økologisk så myetenker dere over hvor all maten dere handler kommer fra? Og klærne deres? Tenker dere like mye på menneskevelferd som dyrevelferd?

Nei altså, enig med Kine, en ting er å sitte i en slik tråd som dette å synse og kommentere (for DET hører med), men å ta det med ut irl er noe annet synes jeg.

Det å høre at noen som står ved siden av deg snakker dritt om deg synes jeg ingen skal måtte tåle. Absolutt ikke noe man er nødt til å finne seg i selv om man melder seg på et teit program.

Hyggelig er det ikke, men man må nesten tåle litt når man har vært med på paradise, virkelig. Det følger liksom med.

Om noen åpenlyst hadde snakket dritt om meg og jeg hørte det, så hadde jeg sikkert også blitt ganske sur, og jeg hadde nok ikke lagt skjul på det heller. Paradise eller ikke.

Grrr igjen så jeg tråden for sent."slå seg selv i hodet" god tur

Vet ikke om det kom fram i det forrige jeg har skrevet, men jeg nekter ikke for at det skjer fæle ting i visse industrier. Det har de jo bildebevis for. Det jeg nekter for er MÅTEN informasjonen de har blir fremstilt på. Et sirkus slår hundene sine, da må jo ALLE sirkus gjøre det. Et slakterhus bedøver ikke dyrene før de kutter strupen, da er det sånn ALLE slakterhus avliver dyrene sine på. Det er sånn de ofte fremstiller filmene og artiklene sine. Særlig det inntrykket sitter jeg igjen med etter jeg så Earthlings, Meet Your meat og andre småklipp fra diverse utflukter og kampanjer som PETA og andre dyrevernorganisasjoner har. (Som f.eks NOAH har med sine pelsfarm-filmer og den hvor de har gjort en grundig dokumentar om norske sirkus. Husker ikke navn, men du vet sikkert hvem jeg mener.) Jeg er ikke en av de som dømmer alt av pelsoppdrett. Jeg syns i teorien det ikke er galt å drepe dyr på humane måter, for å så bruke kroppen deres til noe. Hva jeg er imot er dårlig dyrevelferd og det er helt klart og tydelig at pelsdyroppdrett har rom for forbedring. Enkelte farmer mer enn andre. Men slik dyrevernorganisasjoner fremstiller det, så får jeg bare avsmak i munnen av dem. Fordi jeg syns kildebruken deres er usmakelig, fordi de pusher ting så langt med å kun vise deg jævlige utsnitt av et bilde som er så mye mye større. Bevisst klipping og sammensetting av bilder og kommentarer til det for å få deg som seer til å reagere med sinne og forakt for en hel industri hvor faktisk ikke alt er like ******. Jeg selv har ikke vært på pelsfarmer (bortsett fra en vi var på som var nedlagt), men jeg kjenner til ei oppegående og dyreglad jente som har besøkt flere. Og jeg velger faktisk å heller tro på henne enn NOAH (eller andre dyrevernere) når det kommer til hva hun har sett på farmene. Klart rom for forbedring, hvilket også mange pelsdyrfarmere prøver å gjøre noe med, og at det er slett ikke slik at dyra går rundt med ubehandlet sår og stygge skader. Jeg sier ikke at det er fullstendig oppspinn at det finnes slike farmer hvor det er dårlig dyrevelferd - men jeg nekter å tro blindt på at det er slik på ALLE pelsdyrfarmer. Anti-PETA sider er akkurat like lite hold i som pro-PETA sider. Og jeg trenger ingen anti-PETA linker å gjemme meg bak heller. Jeg har så mye gruff jeg kan ta opp at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Og grobunnen for mitt "sterke mislik" for dyrevernere har tatt sin plass fra reptilsaken, dette vet du nok. Er du interessert i det, så finnes det haugevis av tråder på reptilfreaks hvor folk diskuterer opp og ned om hvor usmakelige dyrevernere kan være og hvor langt de er villig til å dra det KUN for å kjempe for en sak/problem de har skapt oppi hodet sitt. Det er ingen løgn at flere dyrevernorganisasjoner, også i Norge, kjemper for en fremtid hvor man ikke har dyr som kjæledyr. Dette har formannen i DVA allerede innrømt på Facebooksiden sin, før han innså at dét var kanskje litt for teit å ha på facebooksiden sin og fjernet det. Jeg tror noen har en screenshot av det forøvrig. Når det gjelder DVA så kunne jeg skrevet en hel bok om både erfaringer og hendelser som jeg og folk rundt meg har hatt med dem. Men jeg ønsker ikke å skrive det ned her. Jeg kan heller sende linker til diverse privat hvis du måtte ha noe interesse i det. Dyrevernere har gjort mye bra for dyrene også, ingen tvil det. Men jeg stoler ikke et sekund på dem og hva de har å si. De er verdensmestre i å twiste sannheten for å få fler på sin side/donere penger, og mange har et naivt og vrengt bilde av hvordan verden egentlig fungerer. Mye detaljer og jeg klarer ikke å få frem alt av poenget mitt med å bare bruke noen få ord, men som sagt.. det finnes masse info på reptilfreaks om hvor urettferdige disse menneskene kan være.

Jeg blir ikke rammet av streik på noen som helst måte i år, men har ofte blitt det i løpet av skolegangen min, både i grunnskolen og på vgs. Jeg er enig i at lærerne bør få høyere lønn, men samtidig syns jeg kanskje streikingen mister noe av sin slagkraft når de går ut i streik "hvert eneste år". Det er ikke så mange andre virkemidler å slå i bordet med, jeg er klar over det, men nå er det nesten slik at man forventer at det blir lærerstreik hver forsommer... Og da spørs det hvor effektivt det egentlig er.

Har helt glemt å oppdatere her jeg. Jeg ble "endelig" lagt inn på sykehuset søndag 13mai. Da hadde formen gått nedover i flere dagen og den søndagen klare jeg ikke mer. Jeg stolte ikke på at jeg klarte å slippe hundene ut døren for at de skulle gå på do, hvis jeg klarte å lage mat så klarte jeg ikke spise den, jeg var elendig i form og jeg fikk nok. Med en kropp som ikke virket og en psyke som var helt knekt sammen så fikk jeg pakke mat og skåler til hundene og kjøre hjem til mamma og pappa. Jeg gråter aldri så og si, og mamma har vell sett meg gråte max 5 ganger siden fjortisalderen så når jeg kom inn gråtende og ba på mine knær om at NÅ måtte det skje noe, nå MÅTTE hun få meg innlagt, ja da tro jeg hun ble litt skremt og faktisk ikke synes dette var noe greit overhode! Legevakten ble ringt og jeg fikk time med en gang. Jeg var bare med og takket være mamma som er så inne i systemet så var det ikke et spørsmål en gang: ville hun at de skulle legge meg inn, så ja da skulle han skrive en henvisning til akutten. Så sånn ble det og vi reiste inn. Jeg som hater sykehus mer enn noe annet reiste inn frivillig! Alt i alt så fikk jeg verdens greieste turnuslege og overlege! Det ble tatt en haug med blodprøver, spinal prøve, MR, røntgen og en del annet. Jeg ble tatt på alvor. De mente det var helt rett av meg å komme. Onsdag 16 mai ble det en lang samtale med overlegen og turnuslegen og der viste virkelig overlegen at han var et menneske og at han virkelig brydde seg! Men de fant ingenting, og han hadde ikke regnet med det heller for han hadde fått frysninger og tenkt ME så fort han leste sykehistorien min, men han skulle ikke si noe før han var helt sikker på at de ikke fant noe annet. Så vi ble enige om at jeg skulle reise hjem siden mamma og pappa kunne passe på meg og hjelpe meg og ikke minst siden jeg har det mye bedre hjemme i fred og ro. Jeg var OK når jeg kom til sykehuset men formen ble bare verre og verre for hver time jeg var der inne og på slutten kom jeg meg så vidt opp av sengen. Så jeg har blitt mye bedre fra jeg kom hjem til nå, men jeg er langt fra god. Jeg sover minst 12 timer hver natt, sover noen timer midt på dagen, har lite matlyst til tider, ja jeg er så og si bare hjemme. Det med at jeg reagerer på lys og lyd er litt opp og ned men det er litt bedre enn tidligere, jeg har et trykk i hode som kommer og går men det har blitt MYE bedre enn det var på sykehuset. Alle de andre tingene som tungt for å puste, hjertebank ++ de er der enda men alt i alt føler jeg meg litt bedre. Det med vondt i ørene er også langt mye bedre men det var en stund men rant noe ut av øret så det kan godt være jeg har hatt noe der som ikke har vært bra. Men alt i alt så er ting litt bedre, men om det er bedre nå for at jeg endelig har fått ro, fred og slipper å gjøre stort eller om det er bedre for at jeg er på bedringens vei det vet jeg ikke. Jeg vet i hvert fall at det hjelp litt på å få vite at det faktisk ikke var noe alvorlig galt med meg, at det ikke er farlig det jeg opplever for jeg skal være den første til å innrømme at jeg av og til har blitt redd når jeg har hatt det som verst og det faktisk kjenner ut som om jeg vil dø når som helt og det ikke blir bedre, ja da har jeg noen ganger blitt redd. Jeg har tenkt mye, tenker fortsatt mye og det gjør det ikke alltid noe bedre... Men tusen takk for alt, alle sammen. Jeg er hjemme, jeg vet at det ikke er noe farlig med det jeg opplever og jeg må bare la kroppen få hvile. Prosessen med å akseptere hvordan ting er, lære seg å kjenne kroppen sin, hvor mye jeg kan gjøre, når jeg skal slutte, ja den er i gang. En dag skal jeg bli frisk! Jeg prøver å være positivt, se lyst på ting, finne muligheter, ja jeg prøver alt for at ting skal være bra og at jeg skal tenke bra men det er faktisk ikke like lett alltid for tårene kommer så fort når kroppen er så sliten, så svak, ja så hjelpesløs. Det kommer til å bli oppturer, nedturer, glede og tårer, men alt vil bli bra til slutt…

Har ikke sett hele, langt derifra. Har bare sett intro'en (skal se resten engang jeg har tid). Men allerede der synes jeg den roper litt for mye "propaganda" for min smak. Og er det noe jeg ikke liker så er det propaganda, selv om poenget er aldri så godt ment. Det å sidestille synet om at andre arter har en annen verdi for vår art enn individer innen vår art med rasisme, nazisme og kjønnsdiskriminering innen vår egen art blir bare litt for dumt for meg. Fra et biologisk ståsted. ALLE arter har interspesifikk konkurranse, der opprettholdelse av egen art settes over behovet andre arter måtte ha. Det finnes riktignok noen få eksempler av perfekt og mutualistisk symbiose, men det gjelder de færreste (og mennesker flest vil vel ikke sidestille seg med lav?). Med dette mener jeg ikke at vi har en rett til å behandle andre arter dårlig. Men å nærmest kalle den delen av befolkningen som er omnivore (som jeg mener er vår naturlige tilstand) for indirekte dyremishandlere synes jeg blir lavmål. Kan garantere at jeg synes biffen er akkurat like god etter å ha sett dokumentaren. Jeg vet at det jeg spiser er en bit av en okse. Jeg har et bevisst forhold til mat. Jeg spiser heller grisetarmer enn plastikk rundt pølsene mine (fordi om folk flest synes det høres ekkelt ut), men jeg velger de billigste produktene. Jeg har ikke en økonomi som tillatter å kjøpe produkter som koster det dobbelte eller mer enn det billigste alternativet. Og jeg velger ikke bort mine hobbyer for å spise økologisk (noe som jeg tror kan ha en større helseeffekt for meg enn den har for dyra som dette er produsert av) At vår art er preget av diverse intraspesifikke teorier som fører til utslettelse og/eller forfølgelse og/eller undertrykking på kulturelle og eksteriøre ulikheter får så være. Mennesket er ikke noen fredelig art. Selv om det er antropologiske og arkeologiske indikasjoner på at vi har blitt fredligere gjennom tidene.

Så Earthlings noen år tilbake, og syns den er det verste propagandiske (er det et ord?) skvipet PETA har hostet opp, hittil. Alt er konstruert til å få deg til å føle deg ****** og bli sterkt påvirket av de forferdelige bildene de viser. Dårlig bruk av informasjon, dårlig bruk av filmklipp, fokuserer KUN på det jævligste og sier det er sånn det er for alle. Dette er ikke sannheten. Det som vises på filmen er en brøkdel av det som faktisk foregår på slakterier og så videre. Hvis det faktisk var et snev av konstruktiv informasjonsdeling så hadde dokumentaren vært grei. Men denne dokumentaren er som å vise noen få klipp fra utvalgte jævlige barnehjem rundt om kring i verden, for å så si at "SÅNN er det i ALLE barnehjem som eksisterer! Støtt vår sak og gi oss penger slik at vi kan få "stoppet" det!" Meh... og folk faller for det like lett som fjortiser på en justin bieber konsert.

Stian er jo veldig flink til å lese spillet, så jeg har trua på at han kommer seg inn igjen! Hvis ikke blir jeg skuffa. Det er ingen av guttene som er der inne som jeg vil skal vinne.

Han er rett og slett en veldig trivelig fyr. Han er vel en som kan gi ut en blå og folk faktisk smiler som om de mener det likevel hehe

Bare vær obs på at det er litt sirkulasjon/oppvarming i muskularuren før dere feks setter igang med et AG løp eller annen aktivitet hvor de må bruke kroppen i raske bevegelser, når dere bruker cyroterapi (nedkjøling). Dere kan skade hunden ved at musklene er for kalde og man setter igang aktivitet på "kald hund", det skjer fortere og oftere enn det dere vet om (og det er jævli vond for hunden), spesiellt etter at disse kjøledekkene og mattene ble så populære. Bruker man vann og nedkjøling med vett så går det bra, men er ikke alle (hvermansen) som er obs på hvor skadelig det faktisk kan være.

Takk, takk! Ja, hun var kjempe flink på runderingen i dag! Alt fløt som det skulle og hun hadde noen supre slag!

Utrolig skjønn valp Det er noe spesielt med røde Bordere synes jeg

Tusen takk! Jeg er forelska Men her kommer et litt dumt spørsmål.. Jeg først i dag merke til at han skjeler litt på venstre øyet. Er det noe jeg bør tenke noe på?

Min første hund var en toller. Jeg gjorde mange research, fordi jeg egentlig ville ha en Border Collie men fikk høre at det var en krevende førstegangshund. Fant derfor en rase som jeg trodde ville passe meg bra; aktiv, menneskekjær, arbeidsvillig, fin størrelse og med et utseende som jeg likte. Den skulle også visstnok være enklere enn en BC. Jeg var veldig fornøyd med min Toller, men møtte ikke så mange andre gode eksemplarer av rasen mens jeg hadde henne. Hun ble bla. angrepet (mens hun selv var i bånd) av to tollere. Det at jeg ikke møtte så mange andre jeg likte gjorde at jeg mistet litt troen på rasen. Nå i ettertid har jeg møtt flere og har fått litt større tro på rasen igjen, så det er ikke umulig at det blir en toller igjen en gang Min andre hund er en Border Collie. Det er en rase jeg alltid har vært fascinert av. Mest på grunn av hvor tilstede, arbeidsvillig, utholdende og fokusert den er. Den har også et utseende som jeg liker godt. Jeg så egentlig på flere av rasene i gruppe 1, og hadde veldig lyst på bla. schafer. Meeen, så har det seg sånn at vi er to her i heimen, så jeg måtte ta hensyn til hva han også ville ha. Han ville ikke ha schafer, men kunne gjerne tenke seg Border Collie så da ble jo valget enkelt. Har ikke hatt rasen i mer enn fire dager, så skal ikke uttale meg veldig, men jeg gleder meg til å arbeide med det lille vesenet

Vinni er endelig på plass i Eidsberg! Har skrevet litt om reisen i bloggen: http://jeanettevinni.weebly.com/blogg.html Det kommer flere bilder etterhvert, sliter bare litt med dårlig lys og dårlig vær

Etter mye "bevis" for at jeg var ansvarsfull nok (passe hunder, hester, barn, tjene egne penger osv.), gikk foreldrene mine med på at den dagen jeg fylte 12, skulle jeg få min egen hund. Valget var først schäfer, da familien hadde tidligere hatt to schäfere og dette var typen hund vi likte best. Vi var også inne på tanken på Siberian Husky, ettersom min onkel hadde to slike. Schäfer slo vi etterhvert fra oss, da det var en del helseproblemer som vi ikke ønsket å ta fatt med. Og Husky ble vi galant avvist i klubben, da vi skulle ha "en tispe med isblå øyne og markerte mørke tegninger" Schäfer stod fortsatt vårt hjerte nærmest, men vi satte igang en intens leting etter hunden med stor "H". En dag møtte min kjære mor to utrolig vakre hunder på Busstasjonen i Bergen sentrum. Hun måtte bare bort og spørre hvilken rase det var, og skyndtet seg hjem til resten av familien og fortalte om det hun hadde sett. Vi bladde frem hundeleksikonet, og leste om denne vakre rasen, og skjønte fort at dette var noe for oss. Det var selvsagt to tervueren hun hadde møtt i byen, og vi ringte til belgerklubben dagen etter. Valpeformidler sendte oss over til en koselig bergensdame som hadde oppdrett av denne rasen og var kontaktperson for raseklubben i Bergensområdet. Vi fikk komme på besøk og hilse på hundene, pratet lenge og ble mer og mer forelsket. Dagen etter ringte vi igjen til valpeformidler, og ble henvist til oppdretteren av min første terv. Vi skulle egentlig ha tispe, men det ble hannhund da dette kullet hadde 7 hanner og 1 tispe Resten er historie.... Man har aldri bare 1 belger og ferdig med det.... Så den dag i dag, har jeg 3 boende hos meg, et par ute på deleie, og planlegger mitt 4 kull rundt årsskiftet