Leaderboard

Jeg liker tanken om at kontakt, ros og kos fra eier gir god kontakt. Jeg tror også det er greit at hunden får vite at det f.eks ikke er lov å dra i båndet ved å korrigere hunden når båndet er stramt og belønne når det slakt. Og jeg tror på at hunden kan lære på denne måten. Man blir som hundefører tvunget til å kommunisere med hunden og både lese og uttrykke språk. Det er der i mot (normalt) veldig mye lettere å komme i mål om belønningene har mye større verdi, som f.eks. mat eller lek, som fra naturens side har større verdi hos et jagende dyr som en hund er. Verdien på belønningen eller straffen vil påvirke hvor mye hunden lærer. Det som er problemet når man ikke benytter verdifull belønning er at de fleste hunder f.eks synes det er mer verdt å lukte på en flekk enn å få ros, og at vi da må bruke straff for å få det som vi vil. Det er jo i og for seg greit, men litt risikabelt hvis man har dårlig timing eller feil styrke (da kan hunden bli usikker). I tillegg vil hunden jobbe uten positiv motivasjon/forventning, noe som fort fører til at hunden blir treig, hvilket setter en stopper for alle muligheter til å oppnå gode resultater innen hundesport. Dessuten er det ofte mangel på kompetanse hos en del hundeførere som gjør at det kan være vanskelig å mestre metoder der eget kropsspråk er eneste "verktøy". Jeg synes derfor det er skremmende at TS ikke kan forklare hvordan de ulike stegene i innlæringen foregikk. Jeg synes det er fint å ha mange ulike "verktøy" i kassa, slik at jeg kan ta opp det verktøyet (metoden) jeg trenger for hvert enkelt tilfelle

Haha! Det første jeg tenkte var "Nei, men *argument*" Jeg tar stadig meg selv i å svelge den frasen "Nå skal vi ikke gå rundt å leke verdensmestere heller, men ..."

Jeg mååå bare benytte anledningen til å si "TROR du at du er verdensmester, eller???" Og du kan få svare helt ærlig på den.

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi. Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall. Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn. Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund. Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

Da var han endelig i hus Texas er en korthåret Hollandsk Gjeterhund fra Karesaran i Finland

Jeg synes "lederskap" er et misbrukt og misforstått uttrykk i hundetrening, men jeg bruker selv begrepet "lederskapsmetoder" i forbindelse med folk som tror de må trykke bikkja i bakken hver gang den ser bort for at den skal ha noe som helst respekt for deg. Selv tror jeg det holder at du er den som kontrollerer maten, turen, lekene, hagen, og grensene. Hvis du bruker det bevisst er det lett å bli en god "leder", som hunden ser opp til og respekterer. Men kan fint være en dårlig leder for hunden både ved å grisebanke den eller kontrollere ressursene, det handler om å styre ting på en god måte.

Interessant... Jeg holder en del kurs, og tanken min er å ha veldig lav pris for observatørplass (ift hva andre tar) nettopp for at flest mulig skal se hvor bra kurs jeg holder.

Siden jeg glemte bursdagen til Amira, så må jeg nevne at idag er det 8 år siden jeg hentet min aller beste venn, støttekontakt og treningskompis. Vi har opplevd mye moro sammen og jeg håper vi har mange givende opplevelser igjen! Her er et bilde av meg med mitt store håp og drøm. Jeg er i min beste alder utseendemessig og hater alt som kan minne om bunad, konfirmasjon, selskap og foreldre som vil ha meg til å smile med reggis. Måtte bare dele bilder, for jeg lo godt når jeg så meg selv her!

Sånn bortsett fra at det ikke er trening for meg og mine hunder, så skulle jeg gjerne sett en basenji og saluki gå gjennom et kurs med slikt opplegg. Vanskelig nok å belønne salukien med "juks" liksom, og rullegardina kommer fort nok ned om han blir presset. Men, en vakker dag skal jeg gjøre alvor av planen om å være observatør på et slikt kurs.

Syns MonicaT beskrev hva de skal gjøre ganske bra. Og jeg vet flere som bruker tolleren i praktisk jakt, og da med lokkemomentet også, med godt hell. Man kan bruke også andre raser til å lokke inn fugl også, men i følge de som kan det så fungerer det bedre med tolleren da de ofte har et annet mønster når de er utenfor skjulet og spretter. Det er ikke alle tollere som toller på "skikkelig" vis, men som heller bare apporterer gjenstanden. I Sverige og Danmark har de bl.a egne tollingjaktprøver/tolling working test. I Norge har vi ikke det enda, men tollingmomentet er en del av den uoffisielle tollerlagkampen. Det som skjer er at fører og hunden skal "smyge" seg ned til et oppsatt skjul, gjemme seg bak dette og så skal en gjenstand kastes ut til en av sidene og hunden skal springe ut og leke med denne (uten kommando, fører skal være så stille som overhodet mulig, og det samme skal hunden. Lyd blir slått veldig hardt ned på). Det som ofte skjer er at hunden apporterer istedet for å leke før de returnerer, og det er ikke optimalt. De skal sprette og hoppe, og gjerne kaste litt på gjenstanden. Hannhunden min er veldig flink til dette, men klarer dessverre ikke å holde tyst når han skal arbeide etterpå. Hunden skal returnere til eier med leken etter å ha vært litt ukontrollert ei stund, og da kastes enten gjenstanden på nytt, eller det skal være passivitet bak skjulet. Etterpå skal fuglene skremmes opp, og skytes (på jaktprøver brukes kaldt vilt eller dummyer) og hunden skal deretter gjøre vanlig retrieverarbeid med apportering, dirigering og søk. Og ja, man kan gjøre dette med andre raser, men i følge f.eks labradorfolk jeg kjenner som har forsøkt dette, så fungerer det bedre med tolleren. Vet andre har brukt andre raser igjen til det samme, men at det ofte ikke har fungert like godt. Det som er viktig er at de kjapt kan gå fra "ukontrollert" lek til kontrollert passivitet - og alt uten lyd. De skal ikke bry seg med fuglene som nærmer seg, og heller ikke oppsøke vannet (dette er vel det som jevnt over er mest utfordrende for mange). Og etterpå skal de være samlet og arbeide konsentrert og kontrollert med apporteringsarbeidet og søksarbeidet.

Så synd at du ikke fikk til positive metoder, men bra at du har fått orden på hunden din da!

Nei, Kodak har ikke blitt pappa, hvordan det? Men han får snart damebesøk av en tispe fra Australia, så det blir spennende og se om det kommer noen mini Kodak'er snart - - - Nå er våren også kommet til Finnmark, mye av snøen har smeltet, men fortsatt så er det skiføre. Misunner alle dere som bor sørpå, ser på bilder at alt er grønt der! Vi har hatt en lang pause fra lp treningen pga av at vi har flyttet og mye av tiden er blitt brukt til oppussing av det nye huset. Selv om det ikke har blitt mye av lp trening på oss så har vi jo vært aktive, skiturer hver dag, så aktivitet har ikke guttene mine manglet Nå som snøen har smeltet så har vi endelig fått begynne med agilitytrening, merker at både jeg og hundene har savnet det, så nå blir det hardtrening frem mot årets første stevne som er om 2 uker. Kenzo har ikke vist noe tegn til halting etter at vi begynte med artocare og fiskeolje. Han er blitt samme gamle Kenzo som han var for 2 år siden, en gutt som viser stor glede til alt. Skal legge ut nye bilder av fine Kenzo gutten min i morgen Kodak fyller 2 år om noen dager, 11 mai. Vi håper også på at han får det norske championatet på neste utstilling. Han er fortsatt en baby i voksen kropp, herligste gutten med superfin gemytt! Ser fram til å trene mer agility med han, han har på disse få dagene vi har trent fått kjempe hindersug som jeg syns er bare positivt!

Hehe. Men jeg tror det ligger noe i det du sier med å være konsekvent og forutsigbar. Men det jeg synes er at folk omtrent overanalyserer alt bikkjene deres gjør, enten det er i den ene eller andre veien - han tar poten på meg, han dominerer! Hun løper ut av døra før jeg har sagt hun får lov, så hun tror hun er sjefen her i huset, må få henne til å skjønne at hun er nederst på rangstigen her altså!

Jeg tar avstand fra begreper som lederskap, fordi det får/har fått folk til å gjøre så mye rart. I stedet for å fokusere på å lære dyrene hva vi vil og har bruk for, må vi som "ledere" hele tiden drive med så mye rare ritualer. Som å gå først ut døren, aldri servere mat før vi selv har spist, ta fra dyret mat og leker med jevne mellomrom, aldri la hunden ligge høyere plassert enn oss selv, ikke la den hoppe osv osv... Veldig mange ting og regler som rett og slett blir litt pes å tenke på sånn alltid og hele tiden (for det å være konsekvent er jo den aller viktigste regelen for en god leder)... Jeg trener lydighet på bane, og der prøver jeg ideelt sett å gjøre øvelsene til en lek - i hvert fall ikke til noe svært alvorstynget - fordi det rent faktisk ikke betyr noe om hunden sitter fem cm fra eller til. Men jeg synes det er gøy at den heller sitter sånn enn slik, og det er det jeg vil få mest uttelling for i en konkurransesituasjon. Som er det jeg trener for. Og i de ti minuttersøktene hvor jeg trener posisjon, så klarer jeg å holde meg konsentrert og konsekvent. I hverdagen gidder jeg ikke forholde meg til et sånt regime. Jeg gidder simpelthen ikke "trene" 24 timer i døgnet. Og i hvert fall ikke på ting jeg ikke har bruk for. Jeg bryr meg ikke med hvor hunden ligger, eller hvem som går først ut og inn av dører. Det varierer hva som er praktisk. Strengt tatt lærer jeg mine hunder minst mulig, sånn i hverdagen. Kommer hunden når jeg roper, og holder den seg i nærheten av meg, så er jeg fornøyd. Så da trener jeg på de to tingene, i stedet for å bruke tid på å opprettholde ti andre, for meg unyttige, regler. Jeg gjør med andre ord det som krever minst jobbing fra min egen side. Ser jeg behov for å legge på andre ting, så lærer jeg hunden det. For eksempel de nyttige ordene "vent" og "værsågod", som gjør at jeg slipper å få bikkja susende opp i fanget når det ikke passer, eller opp i matskåla før jeg får satt den ned. Om dette gjør meg fortjent til en tittel, så er vel det nærmeste "lærer" eller "trener"? Lederskap, makt, respekt er ikke ord jeg bruker i min dagligtale i hvert fall. Jeg har ikke noe behov for å "lede". Jeg har behov for selskap og kameratskap. Det er derfor jeg har hund. Ikke for å bygge ego.

Nå ler jeg enda mer - for en retotikk

Jeg vil bare minne om at rettsaken er den 10 Mai klokka 09.00 i Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll. https://www.facebook.com/#!/events/259335344141887/

Nå tviler jeg altså ikke på at schäferdressur kan funke fett for en hel masse folk og dyr, og Nordenstam holder helt sikkert ypperlige kurs. Men det er ikke for meg. For at noe skal funke som belønning må det være noe hunden føler at den har for lite av. For at kos og ros skal være ekte motivator for mine hunder, vil det si at jeg ikke kan kose og fjase så mye med de som jeg gjør nå. Og jeg har nå en gang hund like mye for selskapets og kosens skyld. Så jeg bruker gladelig andre metoder for å få til banelydigheten.

En betalende observatør er jo bare gull for arrangør egentlig - man bruker ikke tid på å instruere vedkommende, men får mer penger i kassen av tilskuere. Blir litt for mye hemmelighetskremmeri synes jeg - enten er du med oss eller mot oss.

Hvis du vil, så kan jeg prøve å lage en hjemmesnekra tutorial for mørke øyeskygger. Er jo kjipt at du ikke får brukt den når du først har kjøpt den og synes den er så fin.

Jeg tenker ikke noe over det i hverdagen, det kommer av seg selv. Når jeg har sagt sitt så mener jeg sitt, uansett kommando. Bikkja vet hvor han har meg, og at det ikke er noe vits i å teste. Om bikkja står over meg gjør meg ingenting, så lenge han flytter seg når jeg sier fra. Om man ikke mener det når man ber bikkja om å gå ned fra sofaen, og av og til lar den bli der når den ikke lystrer, ja, da får man fort et problem ang hvem som bestemmer. Hvem som går først ut av døra, hvem som spiser først ol, det er likegyldig for min del.

Hadde en fyr hysjet sånn på meg så hadde jeg helt ølen hans i hodet hans...

Ny respekt for Camilla!

Hva skjer med munnen til Athena?

Tenker ikke noe over sånt, bare lever med bikkjene jeg.. Mener det er som å være foreldrer, en kan da ikke tenke at barnet overgår deg i "rang" fordi det gjør ting du ikke liker eller driter i hva du sier? Er som når min mamma (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år) sa til meg at jeg var så dominant siden jeg sa imot henne Eh ja..

Kjapp en fra meg fra i går, orket ikke bruke masse tid på fine tegneserielinjer rundt de forskjellige fargene. Sowwy!

Jeg velger å bruke min post 6666 på pinnsvinbilder! Her er det ikke hunden som er ze badguy iallefall. Soundtrack: Psycho dusjscenen. gangsterungen stjeler valpen sitt kjøttben! og det er helt greit det tydeligvis Søtt sant! og plutselig ikke like søtt ANGRIIIIP! http://vandalmis.wor...innsvinungen-2/

Her er Apoletano`s Vihaan *Vill* en 10 uker gammel Berner Sennen valp som har flyttet inn her hos meg.

Eneste erfaring jeg har med akita er de jeg har snudd meg etter på gata. Hjertet mitt stopper liksom litt opp hver gang jeg ser en, så håper virkelig noen har med seg hjertestarter til spesialen. Håper du finner det du leter etter, japanerne har noen skikkelig flotte hunderaser altså On the other hand så trur jeg en Kuma i akitastørrelse hadde funket ganske bra. Ikke sånn rampete småjente

Er det i orden om jeg kommer og ser på mens jeg øver valpen på å være alene i bilen? Jeg kan ta med sjokoladekakerester og kaffe på termos om det hjelper

http://hundesonen.no/forum/classifieds/item/218-hundegaard-mtak-i-pressenning/ slik en du trenger

Loke lokket aldri til seg ender ved å leke i vannkanten, det gjorde Pan. Jeg kan ikke forklare hva som utgjør den store forskjellen, men at det er noe ved mange Tollere (fortsatt ) som gjør at endene reagerer er utvilsomt. De er avlet spesifikt for dette området, så jeg regner med at det ikke er noe en hvilken som helst hund kan gjøre like lett. I hvertfall ikke svarte belgere. Som sagt: Pan tollet. Ikke alltid like kult, for han tiltrakk seg svaner også og jeg er livredd svaner. Tollerhylet var han dessverre også god på, det kom hver gang jeg prøvde å fiske. Plaskelyd i vannet gjorde at det rablet totalt for han. Det ble lite fisk... Edit: la til litt.

Zombie cover til iPad!

Jeg har importert hund selv, så jeg kan ikke si at jeg er imot import. Men i kontrast til disse hundene som har bodd på gaten og er potensielle smittebomber, så importerte jeg hund under 12 uker som var skjermet for kontakt med fremmende hunder og alskens parasitter. Hvis man ønsker å hjelpe, så kan man jo gi penger til organisjoner som hjelper hundene i hjemlandet, og så kan man skaffe seg en av norges mange omplasseringshunder som ikke setter resten av norges hunder og også mennesker i fare?

Når Fibi leker i vannkanten, pasker litt i vannet og "spiser" boblene, så kommer nå disse teite endene svømmende for å se om hun driver med noe spennende. Trodde kanskje det var tolling, jeg, men hun er vel bare en teit toller som lokker til seg enda teitere ender

Takk :-) Han er en liten tøffing ja, men akk så herlig! Har kun hatt boxere før, så dette skal bli spennende ;-) Jeg skal kjøpe meg kamera på torsdag, så det kommer flere bilder når jeg skjønner hvordan jeg skal bruke det ;-)

Dette er feil. Tolleren skal overhodet ikke bruke lyd i jaktsammenheng - det er fyfy. Hyling og skriking har ingenting med tolling og gjøre, og man mister all sjans for premiering om hunden bråker på en (tolling)jaktprøve.

Først av alt - jeg hinter ikke mot din hund og treningen deres på noen form nå altså. Jeg vil bare poengtere at logring er på ingen måte en målestokk for treningsglede. Det at en hund logrer er ikke enbetydende med at en hund er fornøyd og glad - men at det er spenninger i en hund på et eller annet vis. F eks: En god del hunder som er på vei til å utagere logrer gjerne først. Eller en hund som blir/har blitt utsatt for stress, den kan gjerne stå å logre. Kroppen deres er fulle i spenninger av forskjellige slag, og halen går som et resultat av det. Et annet kjedelig eksempel er f eks at hunden min logrer masse når han har måttet blitt nedsløvet hos veterinæren, ikke fordi den liker å være dopa, men fordi han er dritstressa over at han sløves.

For meg er lederskap helt naturlig når det kommer til hund. Jeg er en naturlig leder for hunden, og hunder trenger en tydelig leder i flokken som bestemmer reglene og holder orden. Jeg har aldri sett på ordet som negativt, og syns det er synd at andre ser på det på den måten. Men alle vet at for at ting skal fungere optimalt må man være en god leder. (eller eier, matmor, venn, mamma eller hva folk velger å kalle det)

Imouto lærte seg high five ved å se på Aiko og meg trene triks. Visste ikke at det gikk an engang, jeg. Aiko og jeg trente noe tull, avslutta med noen high fives, og da jeg satte meg på huk foran Imouto, slang hun opp labben, helt på eget initiativ! Hun gjentok det også, så det var ikke bare flaks. Så ja, urhunder kan trenes, er ganske gøyale mtp hvordan de viser fram kunstene sine og den voldsomme personligheten (eller ikke gidder) når det virkelig gjelder.

TENK så mye mer interessant innlegget hadde vært om du fortalte litt om hva du gjorde for noe som virka så fantastisk bra..

Nå har jeg aller mest erfaring med to hunder som er veldig vanskelig å kontrollere med belønninger. Og jeg har erfaring med et begrenset antall hunder, og har allerede skiftet mening én gang, men here goes. Begge hundene (estrela og samojed) jeg har særlig erfaring med, er/var selvstendige og lite belønnbare (nytt ord?) hunder som uten problemer tar det de vil, og gjør det de vil, samme hvor mange pølsebiter du dingler foran nesa deres. Estrelaen hadde jeg utelukkende et "kompisforhold" til. Som fjortis, med selvbilde i oppløsning, hadde jeg nok ikke mye valg heller Jeg var den han var mest knyttet til på den måten; vi hang masse sammen, vi gikk mye tur sammen, satt i hagen og så på verden sammen, koste oss sammen. Han hørte ikke på meg fordi han måtte, men fordi han var grei mot kompisen sin, om du skjønner. Ropte jeg ham inn, kom han, etterhvert, fordi han lurte på om vi skulle finne på noe. Ropte faren min ham inn, kom han ofte raskere, men var totalt uinteressert i faren min når han kom inn - han hadde vært lydig, mest selvfølgelige ting i verden, ferdig med det. Det fungerte, fordi han i bunn og grunn var trygg på seg selv (bare ikke andre hunder ), verden og var en hyrdehund som følte at familien var det viktigste i hele verden. Samojeden har jeg utviklet et tydelig lederskapsforhold til. Han er en litt usikker sjel som syns massemord er det viktigste i hele verden Vi er fortsatt kompiser, men...nei, vent, vi er ikke det. Vi kan kose sammen, leke, gå turer; alt jeg gjorde med estrelaen, og like hyggelig - men hele veien er jeg klar over at jeg er sjefen, og han er like klar over det. Jeg trenger ikke å gjøre noe ut av det, men jeg veit at jeg er det, og har tryggheten og roen på at jeg er det, og da blir det sånn. Ber jeg ham om noe, så skal han, og det vet begge to. Det eneste jeg gjør som er "sjefete" er at jeg av og til dominerer ham med kroppspråk, når han blokker/ikke hører etter så får han vite det gjennom holdningen og blikket mitt. Samtidig er det en hund som trenger at jeg er sjef; han trenger hjelp til å styre energien sin for at det ikke skal slå ut i stress, og han er en meget myk sjel som trenger en lederfigur å søke støtte hos når verden blir skummel. Å styre ham med godbiter i sånne sammenhenger henter fram stresset, og gjør derfor vondt værre. Å se ham sammen med noen som ikke klarer å være sjef, se det er ikke et hyggelig syn. Kun autoritære personer, eller andre som er i stand til å utvikle et lederskapsforhold til ham, får gå tur med'n Det er kanskje nå jeg skulle fortalt om da Nansen gikk MH og syntes skrammelet var såpass unødvendig at han løp og satte seg blant publikum; han gjemte seg ved siden av tulip med knappeøynene sine (ga fullstendig f i at samboeren min sto rett bortenfor!) og tenkte at nå var han trygg! Og hvem er den tydeligste lederskikkelsen av tulip og hr. Samboer, tror dere?

Må jo vise litt bilder Vi var der sammen med ei som selv har sankt bernhard, den ble BIS to dager på rad. Ikke rart da, Dreamer er nydelig og fikk Oscar til å se ut som en lurvete bakgårdsbikkje haha. Dreamer hadde DEN pelsen, mens Oscar har fellt all underull . Men iallefall hun som eier Dreamer stilte Oscar for meg, og han tulla litt første runden de løp. Men dommeren sa bare at det er slik det skal være på valpeshow, enda godt det hehe . Men ellers løp han så fint og var så flink gutt. Oscar ble BIR for Marit Sunde og BIS 2 for Olga Sinko om navnene sier dere noe, jeg er så ny på dette her at jeg aner ikke hvem noen dommere er hehe. Oscar fikk også leke litt med en jevngammel st.b igår, de hadde det kjempemoro og jeg skulle ønske det bodde folk med rasen her borte. Men nok prat ,her er bildene

Å. HERRE. FRED. Jeg blir provosert, enda jeg har sikkert sett seks sesonger av dette programmet og vet jeg ikke burde. Miguel: ER DET MULIG. Jeg liker ham ikke, han "diskuterer" som en tolvåring og er virkelig etter Maria for alt hun gjør. Andreas: Sykelig sjalu og diskuterer ikke noe mer saklig enn Miguel. Jeg liker det veldig dårlig når noen er ute etter andre uansett hva de gjør. Camilla: Plusspoeng for å stå opp for Maria! Athena: Ehh hva kan man si. Virker veldig usikker og litt stille, men det kan jo fort snu. Hun er nok ikke så utspekulert som hun liker å tro at hun er. Edit: Og jeg må jo bare si at Miguel spydde jo ikke akkurat blod, da. Snakk om å overdramatisere.

Å så koselig sagt Ja jeg liker jo også best Oscar hehe, selv om det er utrolig mange flotte sanktisker rundtom. Men Dreamer fallt jeg helt for da, så god.

Nei strup syns jeg ikke frister i det heletatt, og hvertfall ikke kjettingstrup. Helt uten tilsyn blir de ikke, men det tar jo tid å løpe ut og finne avbitertang om noe skjer så kjettingen kveler... En stk stemme for en binge. Takk for synspunkt. Pga folk og bosituasjon så må jeg sette dem ut innimellom, så da er alternativet bur i åpen/lukket bil. Det er selvsagt et alternativ om jeg ikke får til noe bedre.

Jeg skriver bacheloroppgave om nettopp dette emnet nå, og det er utrolig spennende å sette seg inn i nettopp hva som gjør at dyr er så viktig for menneskers psykiske helse

Hmm... Tror ikke man kan sammenligne mor-barn heeeelt, men jeg skjønner hvor du vil. Jeg mener likevel at det også kan være barn som har funnet ut at de har en viss makt ved f.eks. å skrike i offentlig rom for å få det som de vil. Når det er snakk om barn og foreldre blir det jo litt unaturlig å snakke om "rang", men jeg tror det er en trygghet for barn å ha foreldre som er tydelige på hva som er greit og ikke. Det at de prøver å utfordre dette "lederskapet" er jo helt naturlig. Det gjør dyr i flokk også. Jeg mener det ikke handler om å være et overmenneske, men bare å ha klare rammer og være konsekvent. Vet også at det er noen som er litt mer ekstreme, som f.eks. ikke vil leke med hunden fordi de er en leder. Hadde håpet å få høre noen ordentlig sterke meninger her hehe

det blir nok en valp på meg i 2012 allikevel!! vi får se.... vet mer i juni

Bodil har allerede blitt 5.5 mnd, tiden går aaaalt for fort

Vet ikke om jeg ville avlivet hunden min for noe slik, men hadde iallefall alltid hatt på munnkurv på offentlige steder. Munnkurv er et hjelpemiddel mange dessværre ser ut til å glemme.