Leaderboard

Takk for alle herlige kommentarer, og fler bilder skal bli! Kaaanskje kommer det to.m en video snart!

Mozzamor blir her (selvfølgelig), og ser ut til å trives godt. Hun har blitt tøffere, på godt og vondt, men har ikke begynt med noe jeg ikke tror går over med mengdetrening (bjeffing på mennesker og hunder i enkelte situasjoner). Ellers er hun bare snill og søt, og en flott kompis for Ask..Har ikke hjerte til å skille de to (dårlig mobkamera, jeg vet) Dagene går med til dette: Dette Og morgnene starter ofte sånn...

Jeg synes det var festlig at vi alle kastet oss over den vakre salukivalpen og lurte på hvordan vi skulle fått tatt bilde for å vise den til Tøfflus, før vi fant ut at det var en sonenhund

Det var gøy å være med på tur. Ikke så lett å ta bilder - det ble litt hundemølje, men jeg har lastet dem opp her: http://www.flickr.com/photos/71062969@N07/sets/72157628980650197/ Her er et utvalg: Tre luringer i bakgrunnen...

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Pøbel sier han gjerne skulle vært en utehund og bodd i snøen, Kamar er litt enig. Alt går greit så lenge man har kledd på seg. Kamar kjenner Pøbel, og vet hva han kan gjøre i snøen. Best å løpe unna! Heeelt normal Pøbel. Kamar ser etter Pøbel ... Og ser han komme ... Kamar gjør seg klar for å bli gruset i snøen, og Pøbel gjør seg klar til å gruse ham. Where is he ... Jepp. Pøbel og snø. Akkurat her vil han bo! Snømonsteret er ganske søt. "håper ingen ser meg nå ..." "nei, bror, ingen som ser oss!" De er nå søte og gode. "kom, bror!" Små basenjier kan SITTE i snøen og tygge på pinne, de! "mååå vi inn?"

Jeg er enig i at den korte manen er typisk for fjordhesten, men denne ser da vel fremdeles ut som en fjording.

Min hadde også en slik periode (og har den tidvis fortsatt) For å unngå å bli helt hakkende gal brukte jeg trekksele på han og magebelte på meg selv. Så fikk han trekke og dra så mye han ønsket, uten å ødelegge båndtreningen. Jeg slapp også å bli så innmari sliten i armene. Hålsbåndet bruker jeg kun når jeg trener, som regel ved passering av andre hunder. Kobler over i halsbåndet når jeg ser vi må passere noen. Da har jeg mer kontroll og belønner selvsagt når han gjør riktig

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også

LC Terkel : Borzoiører er kule : Ataham og Tishzkovas Ilija :

Ikke fult så majestetisk og alvorlig På Øvrevoll : Tekel coursing : Walter coursing : Multi sporzoien Ataham : Terkel :

Ataham : Ataham med sloughi kompis : Terkel : Terkel og Walter : Walter : 3 sloughi,3 borzoi og en hjortis : Venninne Inky : På tur med Lilja

Jeg er virkelig i slaget ikveld jeg så da lager jeg en bildetråd her også. Det er det lenge siden jeg har gjort...! Siden vi våknet til sol og fint vær idag pakket vi sekken og turet avgårde til Sognsvann. Jeg har aldri vært der før, og jeg har definitivt ikke vært der for siste gang. Løpedyra! "Woah! Tenner!" Derp... "I`ll get you!" Posere fint, etter mye instruering såklart Galedyret Fine Denali Og fine Beauty

Får vel legge resultatet til Kamar fra lørdagen her også. Han ble BIR for dommer Eli-Marie Klepp med følgende kritikk: "Velvokst. Godt hode og uttrykk. Vels. ører, bra u.kjeve, bra hals og o.linje. Korr. hale og g. hylle. Tils. vinklet. Bra hasehøyde. Ok benst. Meget g. helhet. Beveg. meget elegant fra siden- Godt driv. Bev. seg enda noe trangt bak. Meget velvist!"

Åh, dere da! Dere er gode å ha Digg å høre andres erfaringer og at det går seg til! Prøvde å trene mini med leke i stad, og gjett om intensiteten plutselig var skyhøy, da. Typisk nok var hun kjempeflink. Dere hjelper Angående øynene håper jeg vinteren har skylden! Krysser fingrene for det. Har aldri vært allergisk mot noen dyr før, hverken hester, smågnagere, kaniner eller andre hunder. Så det burde jo ikke begynne nå, liksom!? Når det gjelder hvor tøff hun er, så synes jeg hun er sånn midt på treet miljøsterk egentlig. Hun er skeptisk til veldig mye, men sjelden redd. Hun oppsøker ting når hun får tenkt seg litt om. Mennesker er kule om man er innendørs, men ekle om man er ute. Så masse trening på det skal hun få Hun er jo sta som ei geit, så hun burde bli ganske tøff av seg synes jeg

Takk for tur! Noe må vi ha gjort riktig, for på vei fra botanisk hage ville hun hilse på alle hundene vi møtte, på vei til bjeffet hun på alle.. Hun ønsker seg en Shiba! Shibaer er tydeligvis hennes artsfrender. Jeg vil ha Saluki * sukk*

Jaja, da er det vel på tide å oppdatere litt. Jeg reiste til Moskva forrige fredag for å hente Martin, møtte ham og eier på flyplassen, tok ham med til hotellet, skrev kontrakt og ordnet med alt der, og hadde ham så på hotellet til lørdagen, når jeg reiste tilbake. Møtte Alena, eieren, på flyplassen på lørdag, og hun hjalp meg med alt av papirer og sånt som måtte til før han skulle lastes på flyet. Alt gikk helt etter planen, og vi landet på Gardermoen ca 12.00 lørdag formiddag. Grensekontroll og alt gikk som smurt, og vi ble hentet på flyplassen av Lene. Han er en herlig gutt, han syntes kattene var fryktelig spennende til å begynne med, han har jo tross alt aldri sett en katt før. Men det gikk seg fint til i løpet av lørdagskvelden. Han sov i bur de to første nettene her, pga kattene, etter det har han vært løs inne hele tiden, og det går kjempefint. Han er trivelig, kosete, snill, rolig inne, aktiv ute(ikke så fryktelig flink til å gå pent i bånd, drar som en tulling), blid i møte med andre hunder og generelt en godgutt. Han og Lundii har gått kjempefint sammen fra første stund, de sover sammen, spiser fra hver sin skål uten et knyst fra noen uavhengig av hvem som spiser opp først, leker litt sammen og alt sånn. Behagelige hunder å ha i hus. Ellers ikke så mye å fortelle, ting går som det skal, men jeg må få lært inn å gå pent i bånd samt å komme når jeg roper, og andre sånne småting. Gutten skjønner jo ingenting, stakkars.

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Nei, var det jeg burde gjort Ellers er jeg ganske ivrig på rapportknappen, stakkars moddiser. Nå f.eks må jeg rapportere meg for ot. :S

Haha,godt du har blitt vandt med det ihvertfall! Ja,det er jeg enig i,jeg legger også merke til det,selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg ser det Og jeg gjør det sikkert selv også *Føler seg ikke truffet* "Enn nommår trrrriiii takk!" "En nummer ti på vei!"

Fikk laget denne til Mini fra vibri.com,veldig fornøyd,den passet ikke helt,så jeg sendte den tilbake og hun sydde den om gratis:)

Alle må vi starte et sted Og jeg synes det er kjempeflott at noen er villige til å gå den veien fordi det handler om å gjøre en innsats for å forkorte et dyrs lidelser. Sleng deg med familen på jakt - og når dyret ligger dødt der framme så er det en fin anledning for deg og hunden å spore til fallet. Det er en god læring for dere i trygge omgivelser fordi dyret ligger der allerede. Når det gjelder det du spurte om; det står ikke nedfelt direkte at du skal være en erfaren jeger, men DN sier bla at "Ettersøk og avlivning av såret vilt må være et samspill mellom hund og fører. Hundeførerens kunnskaper og kvalifikasjoner er derfor like viktige som hundens for å oppnå en god ekvipasje som kan gjøre jobben med et vellykket ettersøk. Utdanningen av hundeførere er like viktige som opplæringen av ettersøkshundene. Dersom en godkjent ettersøkshund brukes av ukyndig person slik at ettersøket blir uten tilfredsstillende resultat er dette ikke i samsvar med intensjonene i forskriften" DN, Viltloven 2008 - forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer, side 23. Så erfaring er alltid en god ting og ved å gå sammen med andre erfarne i starten så blir du også tryggere og kan etterhvert gå sjølvstendige ettersøk. Som Pringlen sier - man begynner som regel med jakt først og høster erfaring på den måten. Ettersøk kommer gjerne etterhvert.

Gratulerer, du har en fjortis Det går over. Pust med magen og gå 10 skritt tilbake i treninga mens han er i den alderen. Vær konsekvent uten å kjefte (vet det er vanskelig, har fjortis selv). Ikke tenk "dette kan du da egentlig!" - han kan ikke, enkelt og greit.

Du har netopp fått henne, så gi det mer tid slik at du blir mer kjent. Det er jo en stor endring å gå fra stor til liten hund, så du må sikkert venne deg litt til det rett og slett. Det er vinter, kaldt og en liten papillionvalp fryser jo lett nå. De kan virke ganske så puslete der de står og fryser. Men etterhvert får de mer pels og blir litt mer hardfør. Du valgte jo rasen for en grunn. Og jeg er sikker på at med tiden så vil du nok få mye av det rasen tiltrakk deg. Nå er alt bare nytt og rart. Så jeg ville smurt meg med litt tålmodighet, blitt kjent med hunden din og gi den en sjangs. Ofte tar det tid før man får et skikkelig forhold til dem. Eller ikke. Men uansett syns jeg at man skal prøve. Angående allergi vet jeg ikke så mye. Du må nesten dra til legen og ta test og se.

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund, og et bevisst forhold til at en egenskap man ønsker i en sammenheng, kan ha en ikke fullt så ønskelig bakside i andre sammenhenger. Men brister som går på grunnleggende ting, som helse for eksempel, er ting alle bør ønske åpenhet rundt, spør du meg. Dessuten tenker jeg at om man har så lave ambisjoner med oppdrettet sitt, at man ikke er ute etter noe mer enn å produsere levende sofaputer, så har man kanskje ikke så mye å tilføre avlen?

Jeg har så lyst til å ta turen, ender nok opp med at jeg melder på og fixer det andre praktiske etterpå. Blir isåfall til at jeg skal stille på fredagen og lørdagen. Trooooor tilogmed jeg har fått meg reiseselskap...? Jeg vil vil vil vil

Mammaer ligger ofte på ank

Hahaha, jeg tenker at du må få låne vogna mi, jeg, så kan Blaze trekke den og Talli sitte oppi når hun blir sliten borte ved postkassene eller så.

Meeen eh... ett eneste bilde er jo ikke nok for å konstatere om de virkelig er søte da! Mer mer mer

Noen går opp til blod- og fersksporprøven uten trening - og klarer det. Men det beror ikke på at bikkja og du er supergode på ettersøk.... dere har hatt flaks og gunstige forhold og hatt en ellers god dag Man må ikke innbille seg at man er ferdigutdanna Ettersøk kontra prøvene har overhodet ingenting med hverandre å gjøre. Jeg synes man skal tenke seg om før man velger å ettersøksgodkjenne hunden sin. Blodspor kan du konkurrere i til du bli blå i ansiktet og det er en supermorsom aktivitet for både deg og hunden. Fersksporprøven bør derimot være forbeholdt de som skal bruke hunden til reelle ettersøk - enten de jakter sjølv eller står på kommunens fallviltliste. Har man fått godkjenning så er det nå jobben begynner. Det går flere år med praktiske ettersøk på baken før man kan begynne å si at man er gode. Det stiller uhorvelig store krav til deg som fører å kunne lese hva det skadde dyret har gjort - hvor skaden er og hva slags ettersøk dere vil gå. Det er ingen lek - du må drepe et dyr med en knekt bakfot kanskje. Er du beredt til det? Som dommer har jeg en og annen gangen hatt kandidater som kun skal ha hunden ettersøksgodkjent fordi det er et veddemål, fordi de bare vil eller bare gjør det uten mål og mening. Det provoserer meg litt skal jeg innrømme. Å dømme en fersksporprøve tar gjerne flere timer og det er en del ting som skal være på plass før ekvipasjen starter (man skal finne hjorten først og da må man opp i otta, man tilbakelegger flere km i "ettersøket" i til dels krevende terreng og man legger sjela si i å kunne vurdere om denne ekvipasjen er gode nok til å begynne å jobbe med ettersøk etterpå). Så når folk vil ha fersksporprøve bare fordi de vil og ikke har tenkt å ofre ettersøk en tanke etterpå - da er jeg faktisk fristet til å si at du får finne deg en annen dommer. Så streng er jeg. Jeg har holdt på med jakt og ettersøk i snart 18 år nå og har flere hundre skarpe oppdrag bak meg. Jeg er langt fra utlært og oppdager stadig nye ting i dette arbeidet. Min nåværende hund Amigo ble godkjent som 1-åring, men begynte ikke å bli brukbar før etter flere år. Nå er han nærmere 7 år og er en stabil og dyktig ettersøkshund med maaaange ettersøk og ikke minst regelmessig sportrening året rundt bak seg.

Helg og allright dagslys betyr nye bilder "Kan du få opp farta ?"

Samtidig kan du jo snu på saken da. Hurra for kryssparringer, så kanskje noe av det gode fra den røde siden blir overført til de svarte, og epilepsiforekomsten kan gå ned hos de svarte?

Og her kan dere får høre litt prating og

Ok, må prøve ...

Denne tråden ga meg endelig det sparket bak som trengtes for å komme i gang med regnskap, og fra 2. januar har vi ført fullstendig logg over hver eneste transaksjon på kontoene våre - fyttigrisen sin - det er skremmende lesning nå etter 3 uker! Vi har heldigvis ikke bedriten økonomi, ikke på noe vis, men regnskapet har ført til at vi har fått et mye mer bevisst forhold til hva vi bruker penger på, ikke minst i den daglige husholdningen, hvor innkjøpene er blitt mye mer gjennomtenkte! Likevel ser jeg at vi til 2 voksne og 2 barn fort kommer opp i 2000 kroner uka på mat og husholdningsartikler (gutta boys er 11 og snart 14 og spiser mer enn mannen....). Er dette vanlig (ikke at de spiser mye, altså ), men at mat-/husholdningskostnadene er så høye? Mener selv vi er fornuftige og spiser godt, men ikke lukseriøst. Hva bruker andre folk, egentlig?

Jeg lurer på en ting. Flere her påstår at EP-problemet er mindre på Tervueren enn på Groenendael, men hvor har dere dette fra? I følge et dansk studium (leses her), var andelen EP lik for begge raser, 9,5%. Nå finnes det naturlig nok diverse feilmarginer, men jeg synes det er rart om tallene varierer veldig for den ene varianten, og ikke for den andre. Gjennomsnittet for EP-tilfeller hos hunderaser er estimert til å være 1%. Og i følge et studium av Famula og Oberbauer i 2000, hadde 21% (!) av alle Tervueren registert i AKC EP. Igjen finnes det flere feilkilder, men jeg ville være forsiktig med å tro at problemet ikke er like stort på Tervueren som på Groenenedael. Her er konklusjonen av det danske studiet: The present study confirms that epilepsy is a severe problem in the Groenendael and Tervueren variants in Denmark. The relatively late debut of epilepsy in the Belgian shepherd makes unattended use of epileptic dogs for breeding likely, and this contributes greatly to the ongoing increase of epileptic individuals in the breed. The severity of the disease is reflected by the fact that dogs with intractable epilepsy are euthanized. En annen ting jeg vil påpeke er at man faktisk kan genteste groenenedaelene før de brukes i avl, for å se om de er bærer av Tervueren-farge. Svart er dominant, valpene blir riktignok bærere av Tervueren, men det er en mulighet om man vil slippe overraskelser. Testene er enkle å få gjort, koster rundt $40, og tar forholdsvis kort tid å få svar på.

EP er definitivt et stort problem både på tervueren og groenendael, det å finne hunder som enten har gitt eller har tett beslektede hunder med EP i de aller fleste stamtavler er slettes ikke vanskelig. Variantene er uansett så tett beslektet at jeg tror ikke det har noe for seg å skulle holde dem helt separat. Det betyr ikke at jeg er for kryssparring i hytt og pine, i kontrollerte former tror jeg derimot dette er veldig positivt for rasen og jeg er veldig glad vi nå får anledning til å gjøre dette i Norge. Her må jeg nesten spørre, om du er så kategorisk mot det, hvorfor slipper du da Noah til på en tispe fra groenendael-foreldre, hvis fars helsøster og to halvsøsken + (samme mor, fedrene er halvsøsken) har EP? Jeg mener ikke at man skal utelukke alt fra avl pga. EP i nær slekt (da har vi strengt tatt ikke noe å avle på, og nedarvingen synes å være så komplisert at det i seg selv ikke gir noen garantier), men jeg syns du er en smule inkonsekvent her.

og bønder, reingjetere, sjømannskoner osv osv

Vi bruker det også om å ligge på vakt, feks når man vneter på noen som burde vært hjemme, venter på at tispa, kua, sauen skal få unger osv. Man sover, men med et halvt øye og et øre oppe

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for eksempel lytter til den creepy lyden som kan være et spøkelse i trappa eller en voldtektsraner i gangen utenfor. Det er når du ligger og stirrer i taket, får ikke sove og venter bare på neste morgens avgjørende eksamen i make up-legging. Jeg forbinder det med noe negativt, altså at det ikke er å ligge våken og oppglødd fordi en gleder seg til noe. Tenk deg å sitte på nåler, men liggende i senga.

Han har vært forkjølet noen dager altså, det er bare hvis han blir verre... Regner ikke med det, men man vet aldri. Ellers tror jeg muligens kanskje det kan hende Mozza har løpetid. Jeg kan svært lite om sånt...

Det er jeg helt enig i. Jeg gikk på valpekurs med Babs da hun var lita, og da gikk det jo i sitt og kontakt FORAN fører. Og herremintid hvor lang tid jeg brukte for å få trent inn en rett og fin sitt når vi skulle begyne å trene for konkurranse. Man får såååå mye gratis om man begynner med dette når valpen er allerede 8 uker gammel og ikke venter til hunden er ett år og har lært at man sitter foran. Man får himla lett en skeiv sitt dersom man skal begynne med dette i ettertid og ikke tar det fra starten av. Som sagt sleit jeg lenge med det på gamlemor - guttungen her i huset startet jeg med å sitte på min venstre side allerede da han kom i hus 8 uker gammel, og jeg vil påstå det har bidratt til at han har en helt annen og bedre innsitt enn det gamlemor noen sinne fikk.

Jaaaaaaaaaaaa

Et par bilder jeg tok denne uken på vestlandet:

Alle sa til meg når jeg fikk valp at jeg skulle velge et tostavelses navn for det var lettere å rope. Min forrige hund het Ull, og det finns ikke lett å rope, men gikk veldig greit egentlig. Tok ikke lang tid för jeg vente meg til det. Han jeg har nå heter Turbo og blir like ofte kalt Turb, Tub, Turbers osv... Så jeg tror ikke du skal tenke på hvor lett ting er å rope, jeg tror du skal velge det navnet du synes er fint og passer best til din valp.Ropingen kommer av seg selv uansett Lykke til og grattis med valp! Håper du legger ut masse bilder når valpen kommer!

Så man bare " gir opp" å få kartlagt epilepsien med andre ord? Uten sammenligning, men litt sammenligning allikevel. For noen titalls år siden var min nåværende rase i ferd med å bli utryddet pga en leversykdom. Dette er en veldig liten rase med liten genpool. Fordi oppdrettere stakk hodet i ræva ble det fort et alvorlig problem. Så tok enkelte tak i ting og gikk til relativt ekstreme tiltak for å gå bukt på problemet ( benmargsprøver av alle avlsdyr, ekstrem kontroll på linjene etc ,de kunne ikke bare DNA teste på den tiden) og nå er sykdommen så godt som utryddet på de skandinaviske linjene , rasen har en forventet levetid på ca 16 år og de har ikke bare klart å bevare rasens flotte egenskaper, men mange mener de faktisk har blitt enda triveligere ( og penere, men det er jo et ikke- tema her) . Dette er en rase med noen få hundre individer i Skandinavia, da burde det vel være relativt enkelt i forhold å få bukt på epilepsi på belgeren når det er en såpass stor rase med mulighet til å kryssparre? Eller har jeg misforstått noe elementært? Det er vel en del av hele oppdretteriet, det å ha fokus på å holde rasen friskest mulig? Jeg snakker ikke ut av et svarting- perspektiv, for meg er - og vil alltid være - svarting og terv samme rase med to forskjellige farger.

Ok, mulig jeg har på meg feil briller når jeg leser innlegget ditt, men jeg ble med ett for jeg.. Hvis epilepsi er mer utbredt på de sorte og et tema på de røde, hva i alle dager er bakdelen med å styrke genpolen? Nå tar jeg det som en selvfølgelighet at oppdretter og nbfk tar hensyn til dette og kjenner linjene ( noe som ikke burde være så himla vanskelig, tilmed jeg har fått med meg at de samme hundene ofte går igjen i stamtavlene, selv om belgeren ikke er en versting der) . Jeg trenger noen andre motargumenter kjenner jeg..

Vil gjerne ha kritikk på disse bildene!

Litt OT men...

Også har begge slutta å røyke, det sparer vi veldig mye på i mnd