Leaderboard

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags måte benekter at amerikansk pit bull terrier har blitt avlet til kamp så kjenner du ikke mannen godt. Jeg har kjent ham i snart ti år, og vi har diskutert rase ved fler enn en anledning for å si det sånn. Jepp, det er mange raser som har en blodig historie, noen av de involverer hundekamper. Å benekte dette er å stikke hodet ned i sanden, og man gjør IKKE saken en tjeneste. Benekter man hundekampene, så benekter man også mange av de flotte sidene ved disse rasene. For i den blodige historien så kom riktignok hundeaggresjon som konsekvens, men man fikk OGSÅ det ekstremt menneskekjære og den høye toleransegrensen. Det er bl.a egenskaper som jeg synes skiller mine favorittraser fra alle andre raser, det som jeg synes setter dem hakket foran resten av røkla. (Slik andre raseentusiaster har sine ting) Så selv om jeg hater alt blodet som er sølt, alle hundene som har måttet sloss, alle de ofrene som er gjort, så klarer jeg å ha to tanker i hodet på en gang, og se at det er nettopp dette som har dannet rasen på godt OG vondt. Uten hundekampene så hadde ikke rasene vært det de er i dag. Sånn er det her i livet, man må ta det ene med det andre. Sjelden får man pose og sekk, og kun når man tør å eie disse rasenes historie og tradisjon så kan vi ta et steg videre. For ja, det handler om å ha mot og tørre. Det er kun frykt som stopper en fra å anerkjenne fortiden, riktignok frykt for konsekvenser det kan ha i dag, men det er alikevel mot sin hensikt. Det er beyond frustrerende å se alt det man har gjort for å forsøke å endre holdninger blir revet ned av korttenkte og lite innsiktsfulle folk som ikke har et begrep om hva de snakker om. De tror de er så opplyste, de tror de har rasekunnskapen, og ser ikke at de ødelegger for oss som faktisk eier og kjemper for disse rasene. Jeg blir litt matt.

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon, gjør det (det er lov å si at du poster det senere, du har det ikke tilgjengelig akkurat nå). Sier noen at det var bra, nyttig, lærerikt, flott ta det til deg Som ny kan det være en fordel å gå inn og lese tråder som er både ett og to år gamle, da ser du hvilket tonefall som brukes av div soniser og kan slippe unna sjokket av et direkte spørsmål, svar eller sleivspark. Tonen kan bli røff, ingen tvil om det, men det er ikke farlig Kunnskapsmengden her inne er ENORM, og de mange som vrir og vrenger hjernen sin til alles beste gjør dette forumet til noe helt unikt! Det er ikke uten grunn at man kan poste et spørsmål til SonenOrakelet, og man får svar. Korrekte svar! (det er vel bare et spm fra Margrete (ang ulv??) som ikke har blitt besvart, ellers er det alltid noen som vet Og her kommer man igjen innom det med å dokumentere/ha kildeanvisninger, man lærer etter kort stund hvem man skal spørre om man vil vite/lære om a, b, c, x, y, z. Om de ikke har svaret selv, vet de hvor svaret finnes I tillegg er vi et herlig minisamfunn som kan krangle så busta fyker, men som stiller opp for hverandre i tykt og tynt, både via tastaturet og irl. For som et samfunn er det ikke den ting vi ikke har vært igjennom og som vi ikke kan relatere til.. Enten det er misbruk, sykdom, angrep, bryllup, fødsel, kjærlighetssorg, arbeidsledighet, eksamen, søke drømmejobben, ferien som gikk dit høna sparker, og ferien som var så bra at du grein når du reiste hjem. "Vi" har vært der, og vet akkurat hvordan du har det. "Vi" gir deg støtte, en hjelpende hånd, trøst, en oppstrammer, et spark i baken, låner deg bilen, passer hunden din, sender deg en anonym gave i posten, deler vår overflod, deler vår siste femøring, skryter, roser, kjefter, korrigerer og klemmer. Masse masse sonenklemmer!

Dette gjelder alle hundetyper uansett rase. At kun en andel av hundene ble brukt til et spesifikt formål er en direkte konsekvens av hundeoppdrett. Det betyr ikke at egenskapene fra nevnte formål ikke er intakte. Du kan ikke ha mye erfaring med amerikansk pit bull terrier om du ikke kjenner til de konsekvenser hundekamper har hatt på dens rasetypiske temperament. Og når jeg leser noen av dine utsagn i denne tråden så blir det åpenbart at du ikke har så mye god teoretisk kunnskap heller. Når det kommer til kamphundbegrepet så ser jeg ikke helt nødvendigheten. Joda, rent teknisk så er det ikke feil å bruke det hvis man absolutt vil (men da må man ekskludere amstaffen forresten), men det finnes andre og bedre uttrykk. "Kamphund" er et ekstremt ladet begrep, det kan faktisk ikke sammenlignes med "fuglehund" eller "gjeterhund", folk får ikke umiddelbare tanker om blod, vold, kriminalitet og elendighet av å høre "spisshund" liksom. På en hundetype som allerede er befengt med en drøss fordommer og uriktige påstander så teller ordbruk helt utrolig mye. Helt avgjørende mye! "Kamphund" er med å vedlikeholde myter og frykt, og det er både unødvendig og lite konstruktivt. "Bullehund" er dekkende, uten å legge skjul på rasens fortid, og det er det begrepet jeg selv bruker og liker best.

Nei, nå ble jeg sjokkert

Fant noen bilder gitt. Aner ikke hvordan jeg får lastet dem opp på siden, så prøver via FB 3 mnd gammel (ny i nysnø) Koseklump på 5 mnd Rundt 9 mnd og ca 1 år En uvane i henne er en total mangel på samarbeid med kamera, så jeg må bruke de jeg klarer å knipse mens hun står stille

Jeg kalte eksen dust jeg - han var det....

Lurer på om dama til Tshawe ( madcon) omtaler han som sambo, om hun snakker om han

Kjæreste Samboer Forlovede Room - mate H*n jeg deler bad/seng/kjøkken/gang/do med H*n som stjeler dyna mi Drittsekken som bor her Snuskeduska mi

Jeg tror jeg nettopp har innsett noe... jeg føler meg så lei og utslitt av hele hundegreiene fordi jeg FAKTISK lar hunden min herse med meg . Nei, nå skal det gjøres store endringer her i huset!! Og rotrening skal vi begynne på for fullt, akkurat nå faktisk, for jeg har masse lekser å få gjort til i morgen så småen må klare seg til vi skal på trening i kveld....

Om denne Havregrøt har vist gode evner, så kan vi godt late som at det er meg..

Kan ju lägga med några foton på mina Tamaskan också nu när rasen finns så bra beskrivet av Tigerstedt...

Nå ble jeg faktisk veldig glad for at du ikke stupte ned i skyttergraven eller gikk rett i strupen på meg! Det er en ærlig sak å velge hund etter utseende, så lenge man har et bevisst forhold til hva man gjør, og ikke tar anskaffer seg hund som har egenskaper som kan bidra til å gjøre det vanskelig for alle som er glad i bikkjer i Norge. Hats of for å forsøke å få i pose og sekk; ulv uten ulv! Lykke til videre med dyret, og velkommen til Sonen!

Mozza har blitt ganske modig hun, var tilmed løs med Tesh i dag og vurderte sterkt å leke tilmed! Bare ingen hunder får seg bort til henne uten at hun tar kontakt og ingen går og stirrer eller gjør utfall mot henne så er det the more the merrier for min del

Siden sist har Imouto fått to cert i utstillingsringen til, ett lite norsk, og ett svensk. Det betyr at hun har to svenske og ett norsk cert i en alder av 15 mnd. Aiko har blitt kastrert, og har med det gått helt i barndommen. Hun er helt mongo om dagen, på en skjønn måte, hehe. Hopper og spretter, skal leke hele tida, og klarer ikke å jobbe om det så sto om livet. Imouto vil feks gjerne være en flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig med en storesøster som tar løvesprang og hekter seg fast i nakken hennes med jevne mellomrom, som nekter å trekke, men vil heller danse rundt beina til mamsen så jeg snubler eller løpe i en helt annen retning. :rolleyes2: Aiko er også pensjonert som lydighetshund på ubestemt tid, inntil hun kanskje roer seg ned litt. At hun ikke er så interessert i jobbe med meg når vi konkurrerer er en ting, at hun så gjerne vil leke at hun hauser opp alle andre på konkurranser er IKKE greit... Imouto er fortsatt verdens lykkeligste hund, og har god grunn til det, nå som hun er frirøntga i alle fire hjørnene. Begge to liker å lage gurgle- og grevlinglyder, også gjerne idet de møter hunder, så det er prosjektet vi jobber med nå om dagen. Ikke alle skjønner at kun er pga begeistring. Vi har hatt en helt fantastisk høst og vinter så langt, med lange og tunge turer hver uke. Aiko er min trofaste følgesvenn og viker ikke fra min side, mens Imouto er som en vind i skogen og gir meg gåsehud der jeg ser henne forsere steinrøyser, hoppe over elver og stupe ned daksider så bratte at Aiko og jeg må klatre sakte. Aiko har reid opp senga helt på egenhånd: Knertis er glad i snø: Viktig å spare på plassen! "Hva vi driver med? Ikkeno, vel!"

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling.. Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da. Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

problemet er vel at veldig veldig mange ikke forstår hva som ligger bak betegnelsen "kamphund". Mange tror at en kamphund er det samme som en aggressiv og farlig hund, som er farlig for alle, og har ustabil mentalitet. Men en kamphund skal jo, som noen andre nevnte tidlig her, tollerere å bli håndtert når de er sååå gira opp som de er i en kamp. Så de skal med andre ord ha null aggresjon mot mennesker! Det er jo andre hunder som er problemet. Og det faktum at en god kamphund ikke gir seg, men gir asbolutt alt. Altså en hund som har en ekstrem vilje og stort pågangsmot, og som vil være mer krevende enn mange andre hunder pga det. Men fremdeles ikke aggressiv eller mentalt ustabil. En ustabil kamphund vil jo være ubrukelig? men det som er skummelt er jo når useriøse oppdrettere og hundeeiere får interessen for disse viljesterke hundene. jeg er heller ikke gla i ordet kamphund, men jeg ser jo at det på en måte er logisk å kalle raser som opprinnelig ble brukt til kamper, kamphund.. Men definisjonen på kamphund er jo faktisk "..en hund som blir trent opp til å gå kamper mot andre hunder eller dyr.". Altså et enkelt individ. Så når man feks har staff hvor det begynner å bli veldig lenge siden den ble brukt i kamp, så er det kanskje mer natulig å kalle den bare en terrier? Og mange har også lite kunnskap om hvilke raser som faktisk er kamphunder. Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig..

Jeg kan jo ihvertfall oppklare TS myten. Noen tror det feilaktig betyr 'trådstarter', men det er faktisk den lyden Cesar Millan bruker under korreksjon. Sånn! Nå tenker jeg dere leser en del innlegg med nye øyne. "Tsst"

ok, nå vil jeg bare ha dette ute av verden , Ares er en 75% Saarloos, 25% inuit. Jeg er verken ulvofil eller opptatt av design. Jeg skulle ha en Saarloos, men de ventet ikke kull med dem, så det ble da en slik en som kom fra et vennepar av dem som driver kennelen. Da jeg fikk vite om han var jeg ikke i tvil, det gjorde ikke meg noe at han var mindre andel saarloos . Jeg ville bare ha en tur kamerat. Jeg hadde fortalt alle vennene mine at jeg ventet på en Saarloos, noe jeg på den tiden trodde jeg gjorde. Venner snakket om utstliing, for det er et veldig utstillingspress her i område, og da jeg fikk han turde jeg ikke si han var ren . Det var aldri meningen å såre noen , eller ødelegge for noens rase. Jeg tenkte siden han var så høy prosent Saarloos, ville han ligne på det, og oppføre seg tilsvarende, men det gjør han altså ikke, han er verken sky eller destruktiv, han er som en labrador valp. Jeg tar mitt ansvar med valpen min. Han er godt sosialisert, har en puddelmix han leker med hver dag i stallen, mennesker han omgåes hver dag, får turer, er på valpekurs, går i byen, er med på bussen etc. Jeg tror han vil bli en fin hund som voksen:) Jeg skulle aldri inn her på dette forumet jeg, men min venninne Pia overtalte meg, hun ville se bilder av Ares, og sa det var mange snille, hundemennesker å bli kjent med her inne.

Tenkte jeg skulle hilse å si takk for en fin hund, jeg var den heldige som fikk Farris Så laster opp litt bilder som takk Håper dette er greit, Caroline! Trykk på bildene for bedre oppløsning!

SWHRES Siden du annonserte på dette forumet at du skulle kjøpe deg en Saarloos, har du både i ulike tråder og på innboks fått gode råd fra min side, og det håper jeg du har satt pris på, og ikke tolket det som mobbing. Men når du sier du har en Saarloos fra et sted i skandinavia, når du egentlig har kjøpt en blandingshund fra en England, så er det uheldig både for Saarloosens framtid i norge, og for din egen del. Saarloosmiljøet i Norge er lite, men det er mange flinke folk her, og mange med veldig lang erfaring. Så selv om du ikke har en renraset Saarloos, vil jeg tro det er mye hjelp å hente her. Du har valgt å skaffe deg en veldig spesiell hund, som krever veldig mye. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt imot all den hjelpen jeg kunne få, og gjort alt for å tilegne meg så mye kunnskap og erfaring fra andre som over hodet mulig. Du har totalt misforstått hva som har blitt skrevet til deg. Det er ingen som sier at hunden din er gal eller farlig. Tvert imot har du fått skryt for å ha en flott valp, og for at du har gjort mye for å sosialisere den i ung alder. Det folk skriver, er at siden det er en blandingsrase du har kjøpt, kan det være vanskelig å forutse hvordan hunden blir, hva den krever, og at du bør være klar over det. Du kan få en kjempeflott hund, som kanskje fungerer bedre enn hva en renraset Saarloos gjør, eller du kan få en hund du ikke klarer å håndtere, fordi du har en blanding med innslag av ting du ikke vet om. Det folk som har Saarloos fra før av er bekymret for, er at du fremstiller dette som en renraset Saarloos, når det i realiteten er noe helt annet. Skulle du mot formodning være skikkelig uheldig med valpen din, og noe uforutsett skjer, så kan det få alvorlige følger for oss som har rasen her i landet. - Det er her problemet ligger. For å dra en heller søkt sammenligning, hvor poenget alikevel bør komme fram: La oss si at myndighetene har godkjent en ny Ferrarimodell, la oss kalle den F800, som har så mye krefter at den egentlig ikke er godkjent for gatebruk, men myndighetene har alikevel godkjent denne bilen som et "prøveprosjekt". Det går tilsynelatende bra, og til tross for at de får ha bilene på "nåde" fra myndighetene sin side, velger noen få spesielt interesserte personer å kjøpe disse bilene. Så kommer det en person som bygger en bil som ligner, bilen har like mye krefter, og kan vise seg å fungere ypperlig. Vedkommende som har bygd bilen påstår at dette er en Ferrari F800, og fronter bilen som en original F800. På grunn av et uhell, tar den hjemmelagede bilen fyr, og eieren blir skadet. Til tross for at det var en hjemmelaget bil, så vet ikke myndighetene dette, og tror det var en original Ferrari F800 som tok fyr. På bakgrunn av dette velger myndighetene derfor å forby denne modellen til gatebruk, med ytterste konsekvens at de få bilene som allerede er tatt inn til landet, får bruksforbud og må destrueres. Det er pr i dag kun 26 registrerte Saarlooser i landet, noen av disse har gått videre til andre jaktmarker, så tallet er noe høyt i forhold til hvor mange registrerte hunder det faktisk er. Med et så lite antall hunder, sier det seg selv hvor sårbar denne rasen er. Derfor hadde det vært gunstig for Saarloosmiljøet generelt, og deg selv, at du er ærlig på at du har anskaffet deg en blandingshund, og ikke en renraset Saarloos. Forhåpentligvis vil du aldri få noen problemer med hunden din, og det vil bli en velfungerende og sosial hund. Problemer for oss andre oppstår i motsatt fall, og det er derfor det er uttrykt bekymring for at du fronter hunden din som en renraset Saarloos. Når det er sagt, kos deg med hunden din, du har en fin tid foran deg.. men ikke vær redd for å spørre om hjelp eller råd.

Tamaskan Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har Tamaskan noe lengre ører enn ulver og et mer avrundet og tydelig stopp mellom snute og hode. Historikk Tamaskan, eller Tamaskan-hund, er det siste skuddet på stammen innenfor flere avlsprogram som startet på 80-tallet hvor man ønsket å fremavle en hund med et ulvelignende utseende. De fleste andre slike avlsprogram ble offer for ”design-hund-syndromet” i betydningen av at popularitet ble ensbetydende med økt ”produksjon”, eller innavl og helseproblemer på godt norsk. Mye av problemet var først og fremst at disse programmene ikke hadde en felles styring men var prisgitt de enkelte oppdretternes motiver. For å hindre at samme skjebne skal tilfalle Tamaskan-hunden er det opprettet en internasjonal oversiktskomité bestående av oppdrettere, the Tamaskan Dog Register (TDR), hvor alle avlshunder er registrert. Potensielle parringer må godkjennes av denne komiteen før avl finner sted. Utseende Tamaskan har tre farger som rasestandard: grå, sort og rød, i hovedsak de samme fargene som ulver ofte deles inn i. Pelsen er tykk med myk underpels og grovere dekkhår. Hodet skal ha en tydelig ulvemaske. øyenfargen er fra gul til brun. Blå øyne eller øyne med forskjellig farge regnes som diskvalifiserende. Kroppen er smidig og slank med lange bein. Kroppsvekten ligger på mellom 29kg og 43kg og en høyde på fra 63cm til 84cm for en hannhund. Tispene er spedere og har mer feminine trekk. Tamaskan hannhund Tamaskan er en flerbrukshund som trives både med trekksele, oppakning og spor. Den ser ut til å ha et sterkt flokkinstinkt, sannsynligvis etter Huskey-opphavet og er svært samarbeidsvillig, sannsynligvis etter Schæfer-opphavet (se for øvrig opphav). Oppførsel Hunden har mye språk, både vokalt og i kroppen. Velkomsthuling er ofte mer naturlig for en Tamaskan enn velkomstbjeff. I henhold til Oslo Hundeskole har Tamaskanen instruktøren hadde på kurset ”mer hundespråk en noen annen hund” han hadde sett. Tamaskans går erfaringsmessig veldig godt overens med andre hunder. Hundehold Tamaskans trenger mye mosjon og trives ikke alene. I likhet med sine Husky-forfedre vil en Tamaskan som kjeder seg kunne gå løs på gjenstander i huset eller i hundegården. Dette inkluderer gipsvegger, tepper, ledningssystem i bil etc. Enhver innhegning bør bygges som et Fort Knox og hunden bør være under oppsyn frem til alle innhegningens svakheter har blitt kartlagt. Opphav Rasen er basert på en blanding av et utvalg av finske trekkhunder, Malamute, Huskey og Schæfer i USA og Finland, og deretter i England. Malamute ble innblandet for størrelse og lynne samt mørk farge. I henhold til FCI er Tamaskan å regne som en blandingshund i og med at avlsboken ble lukket i 2002 og er alt for ung til å bli akseptert av noen kennelklubb. Avlsprogram Avlsprogrammet ligger svært nært opp til det man finner hos NKK. Man søker å ikke parre hann og tispe mer enn en gang i løpet av livet, og man skal helst ikke ha mer enn maksimalt 1 kull annen hvert år. Eiere blir grundig screenet og ventelister på over et år er ikke uvanlig. Skulle rasen bli mer populær kan man regne med ennå lengre ventelister. Avlsboken kan i dag sees på som semi-lukket i den betydning av at rasestandarden er satt, men man er prinsipielt åpne for å ta inn andre hunder som oppfyller rasestandarden. Dette skjer så å si aldri i praksis. Eventuelle kandidater må behandles av TDR før disse kan tas inn. Man kan naturligvis velge å se ned på en slik ”slapp” og ”liberal” holdning til rasestandard, eller man kan velge å se dette som en spennende utvikling man kan følge i en potensiell ny, FCI-godkjent rase et sted i fremtiden. Det bør nevnes at det finnes en oppdretter i USA som holder sin egen linje. Denne linjen er en tidligere Tamaskan-linje som det i dag ikke ønsker å samarbeide med TDR. Rasesammensettingen hos denne linjen er ukjent og TDR frykter at linjen er tilknyttet en Puppy-mill, desverre.

Du bør heller velge den som oppdretter har slæddet pilen til, nemlig "Even bigger Showstar" (den ligger til høyre og ser litt svai ut i ryggen, men da blir den ihvertfall ikke karperygget!)

En som sikkert er veldig overrasket over at h*n plutselig fikk så mange WF-motstandere.

Jo, de aller fleste er det, vennlige og sosiale og glad i alle. Sita er ikke det da Hun er ganske moody og streng av seg, og reservert mot fremmede. Enkelte mener at det er noe "terrier-arv" blant de sorte mopsene, og at de generelt er litt hissige kontra de fawne. Om det stemmer aner jeg ikke.. Glemte å svare på TS' spørsmål da. Som førstegangskjøper kunne vi null og niks om hund, og falt for mopsen dels gjennom å møte noen, dels gjennom Men in black og dels gjennom å falle for boxeren. En boxer turte vi ikke ta på oss, men mopsen følte vi oss veldig trygge på å kunne møte behovene til Lille tøtta mi har lært meg så utrolig mye, hun er så tilgivende overfor oss, og er en kilde til latter hver eneste dag

Syns Sonen virker som et trivelig sted jeg!

Det er normalt ikke noe problem med to hannhunder sammen, særlig ikke når de kjenner hverandre godt og har vokst opp sammen. Personlig ville jeg ventet en stund til før jeg fikk hund nr. 2, til den første blir litt eldre (og kanskje et mer voksent forbilde for valpen - hundene kan ta mye av hverandre).

Jeg synes kanskje hun ser litt fransk bulldog ut og chihuahua

Beklager, men det er noe jeg virkelig lurer på. Det ser ut til at ulvelignende hunder er på vei "in" og da lurer jeg på hvorfor man designer nye raser - jeg mener - når vi har mer enn nok å ta av. Eller har vi ikke det? Hva gjør tamaskan så unik, når vi har schæfer, saarloos, jämthund, vi har husky (i flere varianter), samt de litt kraftigere typene som grønnlandshund og alaskan malamute. I tillegg så er jeg litt ambivalent ifh til det å produsere "masse" ulvelignende hunder, når vi har en lov med ganske strenge rammer. Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

Om hunkjønn: Snuskeduska Om hankjønn: Snuskedusken

SNUSKEDUSKA?

Nå er bildet faktisk i ferd med å endre seg her, de siste dagene har Mozza gått fra å være redd til å være usikker og nysgjerrig. Å være i hall med andre hunder ganske nære i dag var faktisk ikke et problem. Hun virket etterhvert svært interessert i å leke med en viss liten shiba frøken faktisk.. Hun tar kontakt ( om enn forsiktig ) og får ikke lengre panikk hvis den andre hunden skal snuse. Tøffest!

Der ER masse snille, kule hundemennesker her inne, som det er gull å både dele erfaringer med, spørre om råd, og ikke minst følge i det daglige. At ikke alt gikk helt på skinner i starten, kan jeg i og for seg forstå litt nå når alle fakta er på bordet. Når man blir dypt involvert i en rase, blir det ofte veldig dypt. Når man da tar en liten "snarvei" og tråkker på noens føtter ang. en rase de jobber hardt for å forbedre, blir det fort litt meningsutvekslinger som kan bli litt heite. Sånn er verden, og egentlig er det noe alle som er glade i hunder bør respektere og finne seg i. Alle vil (stort sett) det beste for sin/sine raser, og som de fleste andre - håper jeg vi kan få følge lille, søte Ares her inne også fremover! Han blir nok en knallhund, og vi gleder oss masse til lek og gøy i årene som kommer! Ang. det at folk spør om linjer og foreldre og sånt, så er det noe de fleste som virkelig kan en rase er nysgjerrig på. Selv er jeg besatt når jeg ser en dalmis på gaten hvor som helst i verden, og graver og spør som bare det for å finne ut av linjer, foreldre, gemytt og helse Det er nok ikke noen som mener noe vondt med dette swhrs, det er mer fordi folk er nysgjerrige og vil vite litt om denne flotte hunden din - som er litt ny og annerledes for mange av oss! Nå er alt på det rene, og jeg vil tro det roer gemyttene en god del. Han er ikke ren, men han er pen, fungerer flott, og ingenting er bedre enn det Lykke til med småen, kjære du

Verdens beste Avalon er snart 20 mnd., og fluene i hodet begynner endelig å roe seg, noe som betyr store framskritt i treningen Vi holder nå på i gruppe 2 i hundeklubben, som trener mot bronsemerkeøvelsene, samt på brukshundgruppa i klubben da Tibra har pause pga. en skadet klo og løpetid. Samtidig fortsetter vi med runderingen, og etter en liten juleferie var det moro å se at det han har lært satt like godt på dagens økt. Ellers er han fortsatt like vakker såklart, og i år blir det han som hovedsaklig skal forsøke å forsvare familiens ære i utstillingsringen når Tibra skal ha valper og deretter skal satses mer på i bruksløypa.

Kaller ham Farris, siden han var 4 måneder da jeg hentet ham, og han hadde lært seg at det var navnet hans. Synes også at det er et ganske pent navn

Kjempesøt valp du har Gøy å se bilder av han og hesten sammen, har en valp her og som er veldig glad i hester, er fasinerende å se på syns jeg. At et så stort dyr som en hest kan være så forsiktig å snill mot en liten valp

Valpen din er nydelig!

Det vanligste spørsmålet Alle avlshunder er registrert og stamtavle følger med. Og, om man er sitt ansvar bevisst, en separat DNA-test for å sjekke opphav for å være sikker på at ingen prøver å selge deg katta i sekken. DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag (Valgte å utføre en siden hun var den første i Norge). Og, selvsagt, i og med at hun kom fra England (tollklarert og momset og litt reisesyk, stakkar) gjelder alle EØS-garantier for varer og tjenester (med tanke på katta i sekken som NKK heldigvis har begynt å advare mot)

Nei takk, det er viktig å stole på hverandre her inne

Jepp, ikke vanskelig å tenne en bedlis egentlig. Han jeg passa ei uke svarte rimelig momentant på en utfordring kan man si - mot ei tispe! I løpet av ei uke måtte jeg skille ham og tispa mi (som var overraskende grei til henne å være) tre ganger (oups.... var visst noe jeg glemte å fortelle Loke, dette *ler*) pga det JEG anså som bagateller. HAN ville gjerne snakke med svære krigstyper om det . Lett antennelig men god som gull .

Hvis du mot all formodning mener dette alvorlig: Sambo er samboer, altså livsledsager TS er trådstarter, den som har startet et nytt emne/en ny tråd.

Jo, det har du : Og hvis du har tenkt til å påpeke at jeg bare er vrang nå, så har du forsåvidt rett. Jeg er nemlig ikke så glad i folk som forandrer forklaringer hele tiden. Jeg tviler ikke på at du bruker refleks, men har rett og slett bare hengt meg opp i de dårlige bortforklaringene dine. Nei, av den enkle grunn at jeg aldri går langs trafikkert vei når jeg er ute

Hm, jeg nevnte det som en kuriositet, gjorde jeg ikke? Jeg har forresten visst at bedlington ble brukt som kamphund i mange år, selvom det nok ikke er allmen kjent. De ble ikke kastet uti det, men brukt bevisst. De er lynraske og rekker å bite fra seg ganske grundig, før motstanderen får snudd seg. Ikke noe gøy å ha en hannbedlis når det kom til slossing. Heller ikke vanskelig å se hvorfor de ble brukt i hundekamper. Så tilbake til topic.

Dette synes jeg var et fint innlegg, takk for at du deler! Gleder meg til å se flere bilder ettersom han vokser, og vi er faktisk ganske ålreite, altså.

Jeg kan ikke fordra begrepet kamphund. Ja, jeg har en staff, ja de ble brukt i hundekamper for lenge siden, ja de har høyere hundeaggresjon enn andre raser, men det er ikke en kamphund i dag. Jada, det er fortsatt hunekamper rundt om i verden fortsatt, men hoveddelen av oppdrettere avler da ikke med det formålet lenger. Jeg vet godt hva som bor i min fiibente lille venn, men hun er ikke en kamphund! Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg synes ikke "kamphunder" kan sammeliknes med gjetehunder, jakthunder osv, fordi feks gjeterhunder blir fortsatt avlet med det formålet - det gjør ikke "kamphunder". Som noen har nevnt tidligere i tråden, så ble aggressivitet mot mennesker slått hardt ned på, og individer som utviste aggressjon mot mennesker ble ofte avlivet. "kamphundene" er ofte ekstra menneskekjære, så bare det at folk trekker paralleller mellom hundeaggressivitet = menneskeaggressivitet skremmer meg litt. I frykt for å gjenta meg selv: det begynner å bli ganske lenge siden formålet med avlen på disse rasene var hunde/oksekamper. Det handler ikke om å glemme rasens opphav, men å kanskje se litt videre og at rasene har utviklet seg til noe annet. Selvfølgelig er det store deler av instinktene som henger igjen, og jeg er enig i at man skal vite det. Men jeg er altså ikke enig i at disse er kamphunder idag... Jeg sier ofte det når folk spør Men "folk" tror ofte dermed at hundene innehar stor menneskeaggresjon også. Det er et negativt ladet uttrykkm, og ved å "bekrefte" at man har en "kamphund", bekrefter man gjerne også mange av folks fordommer som altså ikke er sannhet. Jeg skjønner ikke helt hvor du har denne informasjonen fra Linjer til kamp? Staffen ble jo som helhet avlet til kamp i et lite område som heter Staffordshire i England...

Jeg ville aldri brukt ordet kamphund, det høres helt mongo ut i mine ører, og vitner overhodet ikke om noe som helst kjennskap til hund eller raser. Og da blir det litt morsomt for meg at du starter innlegget ditt med å si "oss som kan hund", og deretter fortsetter å utbasunere at det er helt greit for deg å omtale visse hunder som kamphunder.

Jeg syns det er flott at du ikke bare snakker om alt det positive. Som vi har snakket om før, så trenger man da hvertfall ikke være redd for at hunden skal vise seg slik den faktisk er når man møter folk IRL. Det er deilig å ikke ha noe å "skjule". Det er viktig å se sine egne hunder sine svakheter - noe ALLE har - og ikke bare unnskylde det eller late som alt er engangstilfeller. Og Balrog har jo så enormt mange positive sider at det der bare er filleting

Jeg synes du beskriver han så fint! Du veit, vi vil ikke bare høre om suksesshistoriene som ender i sløyfer eller opprykk, men også hverdagene som preger dere som team og hvordan han utvikler seg.

Men dette må da være mulig å gjøre noe med? LItt jobbing med hundene, riktig trening, så skulle det problemet være løst. Men der finnes andre løsninger også, masse muligheter. Jeg liker spesielt godt denne; Norsk kvit. En håpløst ødelagt skapning nesten helt ute av stand til å ta vare på seg selv i utmark. Gammelnorsk sau derimot, det hadde vært noe å satse på. Men så begynner de å regne på kroner og øre skal du se, og da ryker den kjapt. Ja, så sannelig. Ser ut til at de har gjort en kjempejobb der, det er jo bra! Men det forundrer meg stadig, at man helt unnlater å snakke om det faktum at den skandinaviske ulvebestanden er altfor liten. Man snakker om bestandsmål som er så lave at man nesten kan garantere innavl og elendighet. Gi meg et 4-sifra antall dyr i Skandinavia, så kan vi begynne å snakke om levedyktige bestander.

Hva er galt med tollere? Kjæresten min var også sånn... Han skulle kun ha flatcoated ret fordi det hadde han da han var liten Men fikk overtalt han til slutt Du må jo bare ta han med og se på et valpekull vettu Zera er iallefall helt fantastisk Og hun er min første hund. Hun er arbeidsvillig, lærevillig og tøff. Men samtidig elsker hun å være der vi er, og gjøre det vi gjør (feks sove på sofaen om søndagen ) Følte bare for å slå et slag for tolleren