Leaderboard

Legg fra deg alle tanker om avl og utstilling, og kos deg med hunden din du

Vakreste Tjukkågo ble BIR så ble han jammen meg BIG 1 og så kronet han et fantastisk år med å bli BIS 3. Og på toppen av kransekaka ble han mestvinnende bernersennen hann 2011 !!! Fantastiske Gross!! :wub: :wub: :wub:

Gratulerer så mye til alle som er fornøyde, og ekstra stor supergrattis til Toril og TJUKKÅGO som erobret nok en big og bis plassering, i tillegg til å gruse de drøyt 50 andre på hannhundlista og ende opp som mestvinnende hannhund 2011! Etter at Ola har tronet lista de 4 siste årene var det en stk Gross som skulle til for å bryte den sirkelen

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting. Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over. Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel. Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden må tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen. Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne? Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen

Han skal i alle fall ikke være i bilen, men på bakrommet slik som jeg skrev her tidligere, og DET hjelper mye.

Dersom veterinæren er så uprofesjonell at de blir SURE bare fordi de blir konfrontert med uregelmessigheter, så er de vel uansett ikke verdt å bruke.

Jeg har liksom ventet på en eller annen "offisiell" beskjed fra nkk eller noe sånt, men ifølge den listen jeg finner (og egen utregning) er ÅRETS MESTVINNENDE KOOIKER PÅ NKK-UTSTILLINGER N SE UCH NV- 11 Cirtap's Prins L-D Linux Van Berk med 11 poeng (en BIR med 16 deltagende hunder og en BIM med 11 deltagende hunder). Ikke noe overlegen seier, eller deltagelse på fryktelig mange nkk- utstillinger, men det blir det sjelden i denne rasen:) Men vi kan være stolte over at vi har gjort det best på de utstillingene med flest deltagende kooikere:) Og vi har ellers hatt et ganske flott utstillingsår... Godt nytt år og gratulerer til de som er fornøyde... Og her er bilde av vidunderet;

Å trene en redd hund på ting den er redd for - og som man har KONTROLL PÅ - det er jo rimelig greit og enkelt, men fyrverkeri har man faktisk ikke kontroll over, ikke vet man når det skytes og ikke vet man hvor det skytes. All verdens CD'er eller lyd innendørs kan ikke sammenlignes med situasjonen som oppstår når det fyres av hyl, hvin og smell helt ukontrollert. Den settingen som oppstår nyttårsaften greier man ikke å gjenskape i en treningssituasjon, og en skuddredd hund er det svært vanskelig å trene. Det er i så fall et langvarig prosjekt som ikke fikses på kort tid før en nyttårsafte iallefall. Å skuddtrene en hund er ikke noe man overlater til amatører - det er så usigelig lett å gjøre feil slik at hunden bare blir enda reddere.

Jeg gleder meg veldig til å se Foenix danse i ringen i Göteborg, jeg! Grattis til Gross, dette er bare helt fantastisk!

NKK postet en artikkel om dette idag. Litt forsiktig spør du meg, men her er den: Nyttårsaften - et hundemareritt Jeg for min del forstår virkelig ikke den store greia her. Som hundeeier er det endel ting man gir avkall på, rett og slett, og det å stå ute ved midnatt nyttårsaften er en av dem. Kanskje det føles kjipt for noen, men sånn er det bare. Deal with it.

Vi er jo noen nå som venter på valp, enten født, under venting eller under planlegging Her ble valpen født 14 desember, en sobel tispe. Faren er mest sannsynlig årets Collie 2011, og ble bim og norsk vinner iår. Jeg stilte han ifjor til 2bhk, og året før ble han norsk vinner 09. Han er en myk god hannhund med mye loooove å gi rundt om Tispen er kullsøster av Ivy, en tispe jeg liker svært godt som har gått en MH test og er skuddfast, og moren hennes igjen (Mor til Lyra og Ivy også) er også skuddfast. Denne valpen betyr mye da jeg ikke kan få noe etter Ivy selv, og hun er jo ikke mindre enn fantastisk (selvsagt ) Troor navnet hennes (om hun blir boende hjemme) blir Sansa Mannen vil ikke sette henne bort på for siden det er etter kullsøsteren til Ivy, men vi får se Blir uansett boende i nær familie.

"Martin", som han kalles til daglig, er en etnahund født 24.03.2009. Han er 50 cm høy, er finskoppdrettet, har bodd i Russland siden han var leveringsklar, og skal nå flytte til Norge. Jeg vet jo ikke så forferdelig mye om ham ennå, jeg kjenner ham jo ikke. Men hun som eier ham per i dag forteller at han er en omgjengelig og trivelig hund, flink med barn og morsom å ha i hus. Jeg gleder meg veldig til å få ham hit, jeg reiser for å hente ham 13/01, og kommer tilbake med ham 14/01. Bilder kommer etterhvert!

Det var god deltakelse i julekalenderen i år, vi fikk inn godt over 300 korrekte svar (og også noen ukorrekte!). Det var mange kjente fjes, men også en del nye og det er hyggelig å se. Har ikke hørt tilbake fra Espen enda (admin), men jeg har trukket ut to premier så får vi smøre oss med tålmodighet! Vinner av flest rette svar: Tulip! Tilfeldig trekning mellom alle som deltok: LindaM! Gratulerer til begge to Trekning mellom alle som deltok gjøres ved at alle får et "lodd" for hvert korrekt svar de har sendt inn, deretter får hvert lodd et nummer, og så trekkes det et tilfeldig nummer ut av disse. Så alle som deltok kunne vinne, men de som sendte inn f.eks 20 korrekte svar hadde selvsagt flere lodd enn de som kun deltok en dag.

jeg nevnte valper i den sammenheng av at det var mulig å bekrefte rasen ikke at jeg planlegger å starte et stort valpeoppdrett på en hund uten stamtavle men eller godt nyttår ti alle hunde elskere der ute

At hun har helseattest har lite med den generelle helsa å gjøre. Alle mine hunder har hatt helseattest, den ene var syk hele tiden og måtte til slutt bli avlivet pga. nada imunsystem. Helse kan være genetisk betinget også. Du aner jo ikke hva som ligger bakover på linjene hennes.

Om du kjøper en hund med avl i tankene så kjøper du i det minste en som er registrert fra før. Og at hunden er lettlært og elsker oppmerksomhet gjør den ikke automatisk til en perfekt utstillingshund. Da det går mye mer på eksteriør enn annet. Ja, høres sikkert kjempenegativ ut, men det er en overload av miniatyrhunder uten stamtavle og en haug av sykdommer.

Kjempesøt valp! Og hun ser absolut ut som en pomeranian, så troligvis er hun også det. Dessverre (for deg) må man ha stamtavle for å kunne konkurrere og registrere valper i Norsk Kennel Klub, så hvis du ikke greier å overtale oppdretteren til å få dette gjort vil hun forbli uregistrert og derfor ansett som "blanding". Det er mulig at Norges Hunders Landsforbund (tilsv. Norsk Kennel Klub, men ikke samarbeidende) godtar hunder som renraset etter en eller annen form for mønstring/utstilling. Men uten kjennskap til foreldre vil det uansett bli vanskelig å gjøre et godt forarbeid for et evt. valpekull. Du vil jo f.eks. ikke engang vite om hannen du finner er broren eller faren, liksom.. Heller ikke kontrollere helsestatus på foreldre/søsken/tanter/onkler, etc. Så mitt råd er - kos deg med hunden din og la den få et godt og langt liv utenfor utstillingsringer og valpekasse. Dersom det frister med raseavl så gjør du et godt forarbeid og kjøper deg en registrert og lekker pom fra en seriøs oppdretter neste gang. Alternativt - hør med oppdretteren om hvorfor den ikke er registrert, og om det er mulig å få gjort nå. (Det koster rundt 500,- å registrere en hund - så ikke godta et evt. pristillegg på flere tusen for dette...) Lykke til med den lille hårballen! Susanne

Jeg kjøpte selen av en som hadde stand på NKK Hamar, men husker jo ikke hva den het selvsagt, men her er link til produsenten i Tsjekkia. Og ja, dette er trekkseler . Jeg har snørekjørt med Willy og brukt den til sykling og den sitter knallbra på kroppen hans . GOd og stødig.

Jeg kom i prat med en dame som hadde en nydelig jakt golden tispe, eneste grunnen til at jeg tenkte på den rasen var fordi jeg kom til å tenke på Monti, så spurte jeg om det var en sånn en, og det var det visst. Ikke nok med det, det var søsteren til Monti SØØØØT eller hva? Fia? Kan det være rett navn?

Årets siste tur .. på vei inn i blåtimen

Om det ikke tikker inn voldsomt med resultat på tampen av året, så har X'en blitt nummer tre av ti i raseklubbens mestvinnendeliste for lydighet klasse 1. Det er ikke imponerende, for samtlige under henne på lista har kun ett tellende resultat I Osloavdelingen vant hun årskonkurransen i lydighet alle klasser, av tre. Heller ikke det så stor bedrift, i og med at hun var den eneste med tre tellende. Men hey, det gir en søt pokal på årsfesten i mars! Hun har ikke stilt i eksteriør i Norge i år, og det får en ikke pokal for. Lille Foenix ble nummer to av tre på Osloavdelingens årskonkurranse for valper - og hun har jo ikke fått konkurrert så mange ganger i år. Knallår for oss, med andre ord!

Lille Yogi F. 30.09.2011 Gnaageee på undulatbordet! (Morsomt å lure i seg undulatfrø som har landet på gulvet og! :S) Tuuur!

Så nydelig Gåttfred er! Virkelig en pen farge på ham AnitaK: Vanlig pris er 20 000 kroner, men vet om noen som har solgt for 17 000 kroner. Så vil vel si på valp, fra 17 000-20 000 kr. Burde absolutt vurderes ja, om man vil ha en liten klovn i hus.

Jeg synes han skal få hete Martin fortsatt, jeg . Ikke noe grunn til å bytte bare for å bytte, og om andre heter Martin spiller da det ingen rolle? Syns det var et fint navn, jeg .

HER vet jeg det hadde vært mye å spare for min del! Reise rundt på nærmest hver eneste liten utstilling med ferdige Int champions eller unghund som har en gjeng småcert - og utst. er så små at de uansett ikke gir poeng som teller til mestvinnende i rasen... Men det er jo moro, da... Og det er ikke allverden å spare bare ved å reise for å vise andres hunder heller (spare kun egen påmeldingsavgift). Men 20 utstillinger à 350,- i påmeldingsavg. blir dog 7.000,-, da.. Drivstoff og bompenger blir raskt noen 1000-lapper det også, bare parkering à 50,- pr gang blir en tusenlapp... På fôr til hundene er det minimalt med muligheter å spare - men hvis man ikke har storbrukeravtale selv - kanskje man kjenner noen som har så man kan få kjøpt billigere fôr noe sted? Jeg er dog sikker på at innsparingsmulighetene er langt større på "fôr" til en selv. Mange lure småknep her i tråden, som faktisk monner i det store og hele. Har man noe man kan selge, kanskje? En hundegård som står og støver ned, noen seler, halsbånd, dekken som aldri brukes likevel? Gamle møbler eller klær, kanskje? Godt å tenke over slike ting for alle oss om gjerne skulle hatt litt mere å rutte med hver måned, eller kanskje bare burde vært mye flinkere til å spare? Budsjett er jo kanskje kjedelig, men skulle ønske man greide å lage en liten "sport" utav det for å se hvor mye man kan faktisk tyne ut av sin personlige økonomi. Susanne

Søren, kanskje det er det det er Fisk og high prarie ihvertfall

Da er det på tide å oppdatere med noen nye bilder av skjønnheten. Siden sist har vi vært på kurs, og det har vi hatt stort utbytte av. Nå vet vi hvordan vi skal øve på ting, og vi blir flinkere og flinkere. Hun har iallefall iveren på plass Snuppa ble også norsk juniorvinner på dogs4all, DET er vi veldig fornøyd med! Var jo bare øving som måtte til. Her er et par bilder av oss fra den store dagen: Her er hun litt vel opptatt av hunden bak oss. Står nogenlunde pent foran dommeren. Hun hadde litt vel mye lyd i seg den dagen, men dommeren flirte heldigvis av henne og mumla noe om kvinnfolk Ville har fått på nissedrakten og må ut i hagen for å bli fotografert: Hun driter litt i den julefeiringa altså Fina Snøøø Mat? Også et uten nissedrakten da Jeg trooor jeg har verdens vakreste hund!

Aller først skal det sies at jeg ikke har hatt egen hund ennå, men jeg har drevet med hest i mange år samt klatring fordi jeg har en heller sterk høydeskrekk. Hesten er et byttedyr og har derfor automatisk fobi for alt. Hvis ikke man trener bort det med eksponeringstrening og desensitivereing får man en j*vlig farlig hest! Derfor har jeg tatt med hesten ut på nyttårsaften, inn på et bad, ned på T-banestasjon for å se på da banen kom etc etc. Denne hesten har blitt veldig trygg og selv om han instinktivt burde være redd for f.eks hunder har han ingen problemer med å galoppere om kapp med min venns husky - fordi jeg har utsatt han for alt jeg kan komme på. Selv sliter jeg veldig med høydeskrekk og begynte å bruke samme metode på meg selv for et par ås siden. Jeg klatrer opp til jeg blir nervøs og så henger jeg der til jeg er komfortabel. Deretter går jeg enten litt høyere for å gjenta prosessen eller ned og kaller det en dag. Før kunne jeg ikke stå på en gardintrapp uten at pulsen gikk i været - nå kommer jeg til 14-15 meter ganske greit. Det virker. Hvordan kan man ellers trene fluktdyret hest til å fungere som politihester i demonstrasjoner eller hunder til å søke etter miner i krigsherjede områder? Min personlige mening er at man ikke har jobbet hardt nok hvis bikkja friker ut på nyttårsaften (så får vi se om jeg møter meg selv i døra neste år når jeg sitter der med egen hund ). Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID! Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset. Jeg mener at hunder som ikke tåler fyrverkeri enten må få hjelp til å trene det bort eller skjermes helt fra det. Personlig tror jeg ikke dop er veien å gå fordi hunden kan bli redd fordi den hører at det skjer noe skummelt der ute uten at den klarer å reagere. Det blir som de marerittene hvor man løper og løper uten å komme seg av flekken - og morderen eller monsteret bare kommer nærmere og nærmere... Do or do not. Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk. Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ. Jeg skriver ikke dette for å bevise at jeg er så flink (for det er jeg ikke - jeg er skikkelig ute av trening og ganske uerfaren), men at det virker. "The harder you work, the luckier you get". Dette er en sak jeg brenner veldig mye for fordi jeg har erfart det selv både som den som er redd og som den som er trygg og trener dyret. Det er verdt det og det kan gjøre nyttårsaften MYE bedre (ikke nødvendigvis 100%, men levelig. Jeg kan ikke hoppe fallskjerm, men jeg kan stå på stige og male mønet på hytta - det holder for hverdagslivet ). Alle jeg kjenner som tror på og jobber aktivt med dette har suksess. Faktisk vil jeg argumentere for at det er litt som å lære hunden å være aleine hjemme fordi det også er en potensiell angst som elimineres med gradvis eksponering. Og det er noe de aller fleste jobber med til hunden er komfortabel med det.

Fordi den passer til kriteriene dine.

Vi tar bølgen og bøyer oss i støvet for fineste Gross . Og sånn til ære for Loke, så måtte jeg selvsagt ta et par-tre bilder av den søteste søte bedlingtonvalpen som vant gruppe 3 i går . Kan man motstå et sånt blikk eller?

Wohooo, så utrolig dritkult!! Grattis

Hurra for vakre Gross Heldige meg som fikk være med og se på moroa nesten hele veien

Gratulerer, Toril

Jeg bøyer meg i støvet for Hr. Tjukkoggo!

Det er jo fantastisk Toril! Trodde ingen slo han odelsgutten jeg, virker som han vinner det meste, så nå ble jeg skikkelig imponert iallefall!

Ærlig talt, her synes jeg dere skal gå i tenkeboksen en gang til. Gubben bør enten droppe festen eller ha med seg bikkja og ta det helt med ro hva gjelder alkohol. Alternativt kan dere vurdere om dere rett og slett ikke bør ha hund, dersom man ikke kan tilrettelegge mer enn som så synes jeg det virker som man rett og slett egentlig ikke har mulighet til å ha hund. Å sette hunden i bilen mens det er fyrverkeri i området er dyremishandling. Særlig når det er snakk om å muligens være alene fordi du jobber.

Her kommer noen fra meg (eller iaff tatt med mitt kamera . Mest basseluskbilder, da

Sørg for å lufte ham skikkelig sånn i ni-titiden, så trenger du ikke ut med ham når det smeller. At de opplever noen smell nå og da er ikke til å unngå, da det gjerne sendes opp fyrverkeri litt ujevnt utover hele kvelden og frem til ett-to, men han slipper det verste. Her: Forøvrig skal du ikke gå fra ham den første gangen han opplever nyttårsaften - du skal være inne. Neste år om du ser han er helt trygg kan du gå ut og la ham være igjen inne.

Aww så mange fine dådyrblikk a gitt Her er et dådyrblikk av Maya, tatt av Lisa, her på sonen Janson

Daaa har jeg snakka med Yodel, og Kamaren ble BIR og BIG-3 i en innmari stor gruppe! Pen fyr, den lille!

Nå kjenner jeg at jeg blir sint faktisk. Dessuten - fyrverkeri på TV har et helt annet lydbilde enn fyrverkeri på alle bauger og kanter på nært hold. Å skyte opp noe smågreier i skogen for å teste? Unnskyld, men hva tenker du med?

Å kle på en hund dekken fordi den fryser er da helt greit. Men dette...? ...kan jeg styre min begeistring for. Det er det teiteste jeg ser og totalt unødvendig for bikkja.

Det tørr jeg ikke tenke på Neida. Mammaen er 20 og pappaen 23-24kg. Så jeg håååper jo ikke han blir noe særlig over 25. Men en kan jo begynne å lure når han er fire og en halv måned og allerede oppe i 18! Men så vokser de jo i forskjellig tempo, det prøver jeg å berolige meg med

Elsker kennelnavnet! Og Martin, det var kult. Jeg stemmer for å beholde!

Nå har jeg lånt noen bilder fra facebooksiden til eieren til Martin.. Ca et år gammel. Er han ikke fin? *smelt* Og ikke minst tittelrekken: Russian Champion Belarus Champion Poland Champion Latvian Champion Champion RKF Baltic Winner 2010 Montenegrian Champion Macedonian Champion Moldavian Champion Bulgarian Champion Romania Champion Junior Champion of Russia Junior Champion of Moldova Junior Champion of Luxembourg BOB & European Club Winner 2010 *skryte bittelitt*

Akkurat i denne saken mener jeg det er litt viktig å holde tunga rett i munnen, altså, spesielt når det er snakk om sunn fornuft, all den tid TS ofte starter tråder med spørsmål som for mange andre er helt selvsagte hvordan man skal håndtere. Første nyttårsaften med valp blir man inne, ferdig med det. Om bikkja sover seg gjennom bråket (som mine gjorde sist) kan man selvsagt vurdere å la hunden være aleine siden, men nå er det altså en valp det er snakk om.

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klare å leve med, eller så får man revurdere hundeholdet.

Dere som synes at det høres ut som en kjempeidé å ta med denne bikkja ut, gjemmer at det er en valp som aldri har opplevd noen nyttårsaften før. Noe så vanvittig å drive på med undring over hva man skal gjøre med hunden ute på nyttårsaften, ærlig talt, kjenner jeg blir skikkelig irritert, noe så ****** korttenkt! Mine har aldri reagert på nyttårsaften, men de skal uansett aldri tas med ut. Bli inne med bikkja di!

Vær inne med hunden - problem solved. Husk at hundens hørsel er mange ganger så god som vår, og dette blir høyt!

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner) Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..