Leaderboard

Takk for dine ord Emma. Og bare for å ha det helt klart. Sonisen som jeg hadde så inderlig håpet å ha valp til har ALDRI forventet noe førstevalg foran meg. Det er bare det at jeg har hadde så innmari lyst til å få en liten jente til henne, og ble veldig lei meg når det bare kom en jente. Da kunne vi jo ikke ha en jente begge to, så JEG vurderte å sette henne foran meg, og ga henne på et punkt altfor store forventninger. Som sagt: Jeg venter med å ta et endelig valg, men slik jeg føler det nå- og har diskutert med de fleste rundt meg er det riktigste for oss å beholde en tispe selv fra disse linjene, og sende hannhunden til england. Men jeg tar fortsatt ingen endelig besluttning. Dere er innmari flinke med navne-forslag altså! Jaha og Ja ja var innmari fine, men jeg tror faktisk jeg går for en litt annen vri enn afrikansk akkuratt nå. De har jo engelske oppdretternavn og slikt. Mannen har fått være med og ha litt å si på navn, og han synes at: Hannhunden skal hete Kingwanas Jiminy Cricket "Jimmy" Mens tispa skal hete Kingwanas Jitterbug "Jippi" Jeg skal tenke og smake litt på det før jeg bestemmer meg helt

Jeg kjører reprise på samme nyttårsforsett som jeg har hatt flere år på rad nå - det går forøvrig litt dårlig, men... * Drikke mer vin!

Så bra at alt fremdeles går bra med mor og barn! Vedrørende hva du skal og ikke skal beholde - ikke tenk på det det nå, det er ikke noe stress. La de vokse seg store og sterke, leve opp, komme over krisealderen, komme seg på beina, se om det er baller og bitt på dem, bli kjent med dem, kjenn etter hva du føler. Ikke bare har du selvskreven rett til førstevalg i kassa - som oppdretter mener jeg at en har rett til å vente med å foreta sitt valg til de er leveringsklare. På mitt kull i år var jeg jo lenge i tvil om jeg skulle beholde tispa, hjertet svingte veldig mot Hudson også. Jeg slet mellom fornuft og følelser, og jeg var usikker på hva som var følelser og hva som var fornuft. Jeg slet mellom å ville ha en lovende utstillingshund og å trenge en avlstispe. Og i det hele tatt. Men en dag oppdaget jeg at både fornuften og hjertet ville at tispa skulle bli værende, og da var det ikke noe mer å tenke på. Jeg elsker Hudson, hans eksteriør og uttrykk og alt - men det er null problem for meg at han er i Australia nå. For jeg har beholdt "min" valp, jeg trengte bare litt tid på å finne ut at det faktisk var henne. En må ikke stresse, og det er ikke krav til å måtte bestemme seg fortest mulig. Følg hjerte og magefølelse, men gi deg selv tid til å roe ned så du faktisk kan lytte til det mage og hjerte sier deg når det romsterer rundt der.

Legg ut bilder fra årets jul da folkens! Det er garantert noen der ute som har putta nisselue på bikkja si! Her var det stas og få gave og den ble spist med stor iver..! Svinerull Og tyggebein med smak på.. Mana er sliten og fornøyd etter en laaang dag! Man må posere med gaven såklart... Så må man FÅ den Gave til meg? Takk! Det lukter nammis inni her! Tåbben, svigers hund, fikk også såklart Og gammeln er ikke så glad i å leke, til tross for Manas iherdige forsøk på å få han med... "kom igjen daa!" "Du er kjedelig duh...."

Så mye fint folk har fått! Jeg har fått så mye at det er nesten flaut, og jeg er så rørt og aner ikke hvordan jeg skal få sagt takk. Jeg har fått fargeprinter, mixmaster, Harry Potter-bøkene på engelsk, top hat til bilen, vifteovn, sag, øks, hammock, cremee brulée-former og brenner, Glee sesong 1 og 2, fine rammer, noen pynteting jeg ønsket meg, noen fine pynteting jeg ikke hadde på ønskelista men ble veldig glad for, masse telys, bukse, skjørt, overdel, kalender, ei bok med lister en skal fylle ut selv - 10 ting jeg må gjøre før jeg dør, 10 ting jeg er veldig god på, 10 ting jeg har fullført/avsluttet, osv. Liten stekepanne, puff med lagringsplass, og litt penger. Det er ikke en eneste ting jeg ikke virkelig ble glad for og likte, jeg er så priviligert og heldig. Hundene fikk diverse tyggesaker og godbiter, hver sin lenke med refleks i, hvert sitt branntau og hansker til meg som må fire de ned fra soverommet i andre etasje, og Nordic Cab-vogn! Men høydepunktet var å se søster og svoger gå på skattejakt fra post til post, før de fant gaven i garasjen og fikk noen ubetalelige ansiktsuttrykk da de åpnet maleriet de så i et i gallerivindu i Ålesund i september og falt totalt for, men har avskrevet da de aldri fikk tak i innehaveren. Men jeg forfulgte fyren til Thailand og tilbake, og fikk tak i bildet, og det var så dyrt at det er gave for de fem neste årene, men de elsket bildet og jeg er så glad for at jeg fikk tak i det til dem!

Om du beholder tispen; Jedi Mind Trick (Jedi til vanlig). Om hun blir delehund; Jack(ie) of All Trades (Jackie til vanlig). Synes begge de to kan brukes på begge kjønn, så jeg ville gitt den jeg ikke beholdt det andre navnet. edit: Jo, GRATULERER!

Akkurat i denne saken mener jeg det er litt viktig å holde tunga rett i munnen, altså, spesielt når det er snakk om sunn fornuft, all den tid TS ofte starter tråder med spørsmål som for mange andre er helt selvsagte hvordan man skal håndtere. Første nyttårsaften med valp blir man inne, ferdig med det. Om bikkja sover seg gjennom bråket (som mine gjorde sist) kan man selvsagt vurdere å la hunden være aleine siden, men nå er det altså en valp det er snakk om.

Discokule

For noen hunder er det naturlig oppførsel, for andre ikke. Akseptabelt eller ikke er en annen sak, men det er no så enkelt som at her har det blitt litt mye så senere må du nesten bare passe på enda litt bedre, og ta henne ut av rommet før det smeller.

Det blir jo litt sånn at hvis en hund som i utgangspunktet ikke var så veldig glad for barn i visse (ekstra aktive og uforutsigbare) aldre blir presset for mye, så blir den ikke akkurat mer glad i dem av å være i et bittelite hus hvor det blir så påtrengende at hunden selv til slutt må be om avstand med veldig klare signaler som ikke er til å misforstå lenger. Hvis det var meg hadde jeg aktivisert hundene godt i intervaller og heller latt hundene vært sammen i et rolig rom med strengt barneforbud (kanskje til og med barnesikret døren) og kun tatt ut hundene etter at barnet har lagt seg. Det går helt fint for en helg. Er du enda rausere så kan du også ta ut hundene for små etapper med det viltre barnet for lære det om hund og for å la hundene (da spesielt den som ikke er begeistret for barnet) få omgås barn i kontrollerte former. Det som skjedde hos dere i helgen er ikke noe som bør skje. Ikke fordi din hund er direkte unormal, men fordi de voksne ikke har tatt grep i situasjonen tidligere. Det er en god del hunder som omplasseres til hjem uten småbarn fordi de rett og slett ikke liker små barn, og det er noen hunder som råtner i utehus av samme grunn og noen tolker hundene sine som aggressive mot barn og avliver hunden. At det innimellom er noen skruer av noen hunder skal vi ikke se vekk fra, men til syvende og sist så er det hundeeier som må ta kontrollen. Uansett. Varselstegnene synes jeg dere har fått på et mye tidligere tidspunkt. Nå vet du, og kan handle annenledes i fremtiden. Det er jo bra.

D'oh! Jodlekull - da mååå jo en av de hete Jodeloo?

Jeg blir sittende og lure på hvorfor du har latt hunden din bli utsatt for dette jeg. Hvorfor har du ikke plassert henne på et trygt sted? Slitsomt for deg og absolutt slitsomt for bikkja. Og hvorfor har du ikke gitt klinkende klar beskjed til ungen at han ikke skal plage bikkjene? Ja, det er en 3-åring, men de skjønner faktisk ting de også! Og, gutten har vel foreldre? Hvor var de hen? Jeg hadde aldri utsatt mine hunder for slikt. De hadde jeg satt vekk eller satt opp et klart skille i form av valpegrind eller lignende og gitt klar beskjed om at der inne skal hundene være i fred. Veldig bra for alle parter at hunden ikke fikk bitt, og det har helt klart gått for langt når en hund reagerer slik som Joshi her gjorde. Men nei, det er ikke akseptabelt. Fullt forståelig at hunden sier i fra, og det er akseptabelt at hunden sier i fra, men det er ikke akseptabelt at du som eier har latt det gå så langt at hun ikke ser en annen utvei enn å gå til angrep.

Tinky Winky fikk mariusgenser hos mamma

Slutte å sladre om folk, drikke mer vin, besøke familie oftere, trene annet enn bare fysikk med hundene minst to ganger i uka, lese mer fag og ikke bare skjønnlitteratur, legge meg tidlig, følge budsjett, bare melde på Imouto på to-tre utstillinger i halvåret, begynne å gi potensielle romantiske forbindelser en sjanse.

Det er veldig varierende hvor mye lyd det er i en DS, selv har jeg en av hver. Jeg regner med at også Smula blir mer stille etterhvert, da det kun er i noen tilfeller hun bjeffer ute på tur lenger. Freya bjeffer ikke ute med mindre noen kommer uforvarende på oss. Inne bjeffer de når det kommer folk, ellers ikke. Når jeg fikk Freya bodde jeg midt i ei blokk i en leilighet, og da sa hun sjeldent noe. Da var hun vant til lyder og reagerte ikke på dem. Nå bor vi i en stille ende av en veistump, og da varsler de når det kommer folk inn i gården. Det var jo jobben deres fra gammelt av, så det må man regne med til en viss grad. Men de er ganske så trenbare, så selv om man har en varsler så kan det forbedres i stor grad. Smula varsler hjemme bare om Freya starter, hun er aldri den som setter igang. Men når de først setter igang er hun den med kraftigst varsling.

Jeg gliste stort da jeg leste denne! Jeg tror jeg adopterer denne som nyttårsforsett

Synes DS høres ut som et bra alternativ.

Hey, hold dere unna! De skal ha DS!

Hallooo??? Basenji? Så kan du stille den! Den er liten, allergivennlig (for noen), røyter lite, lite lyd (iallefaall ikke bjeffing), ittno pels-stell.

Om 2-2 1/2 år passer jo faktisk veldig bra, dvs hvis de finner ut at DS er noe for dem Hvis de har spørsmål så er det bare å sende meg, så skal jeg svare etter beste evne. Finner jo litt generell info om rasen på hjemmesiden min også.

Om to år, så det er vel litt lenge å vente men jeg kan selvfølgelig hjelpe til med å finne interessante kull hvis de finner ut at dverg er tingen

Det er nyttårsaften 1 gang i året. Å sammenligne det med biltrafikk blir for meg helt feil. Nyttårsaften ER spesiell, og man får ikke oppleve noe lignende resten av året. (så lenge du ikke skal i en krigsone) Mange hunder reagerer på raketter, selv om de er skuddfaste og ikke følsomme for støy ellers. Det er sterke lyssglimt, hyling, fresing, kruttrøyk, sterk lukt, kraftige smell. Hadde dette vært hverdagsskost, ville det vært naturlig å måtte tilvenne hunden dette. Men for 1 gang i året, la dem slippe mener jeg. At man lufter hunden på kvelden og det er en rakett her og der går an, men å gå ut klokken 12 og drasse meg seg hunden når hele nabolaget skyter opp bombene sine samtidig, syns jeg er litt unødvendig. Jeg syns hunden skal få slippe det. Det varer jo heller ikke så lenge, 20 min - 1 time (alt avhengig hvor man bor)

Jeg er slem hundeeier jeg og lufter dyrene, før jeg legger meg nyttårsaften. Jeg har en hund som går på do på kommando, det er hennes rutine det, rett før leggetid, raketter eller ikke, hunden skal ut før det er natta. Nå er jeg ikke akkurat ute og ser på raketter og det kunne ikke falt meg inn å ha med hunden på noe sånt, OM det var tilfelle. Vi pleier å se rakettene inne sammen, vi, hunden og meg. Dessuten har vi grei utsikt over hele Bergen by, så man trenger liksom ikke å gå ut for og se, med mindra man tiltrekkes av støyen. Vofsen sitter i vinduet hun, med hodet i karmen og betrakter galskapen derfra. Men jeg kan jo ærlig innrømme at hun har vært overlatt til seg selv i opptil flere timer, selv under feiringen av nyttår, men det er fordi jeg VET at hun driter i hele greien. Nyttårsaften har aldri vært noe issue her (og hunden er konstatert skuddredd, men fyrverkeri gir hun en god beng i). Edit: og egentlig så er ikke raketter det jeg bekymrer meg mest for på en dag som årets siste. Det er verre med ravende, drita fulle folk. DET er noe veldig mange hunder blir skikkelig usikre av (med god grunn).

Jeg har fått verdens fineste tegning,av verdens fineste gutter!

Jeg synes det er så trist at så mange føler det sånn. Vi kunne hatt godt av en fest midt på vinteren alle sammen, være sammen, være snille mot hverandre, spise god mat. Hvorfor skal det være så vanskelig og komplisert bestandig?

Min Jubi heter jo Jubilation som visstnok kan oversettes med 'følelsen av ekstrem glede' Synes det passet bra da jeg ventet på henne!

Hi hi, takk for forslag dere Jeg er litt usikker på "Just" navn, kun fordi det er så innmari vanlig på J- kull at jeg synes det blir litt kjedelig. Jiminy Cricket vurderes :-) Det var litt kult! Her er forøvrig at bilde fra i går (etter fotosession, derfor det lilla teppet) Det ække alle nybakte vofse-mødre som hadde godtatt slikt? Gutta får stelle og styre, de. Selvsagt kun under oppsyn av meg, og ganske sjelden foreløpig. Nå skal mor og barn få mest mulig ro.

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klare å leve med, eller så får man revurdere hundeholdet.

Tusen takk for egne historier og virtuelle klemmer! Det er på en måte godt å se at det ikke bare er en selv som er helt sær som har slike følelser omkring dette "fenomenet", selv om jeg selvsagt skulle ønske at dere alle hadde en slik "glansbildejul" som man leser om! Jeg husker godt alle barndommens juler hjemme hos mormor og morfar i Sverige, av og til tante og onkel + deres barn, den virkelige "galskapen" i gavene man fikk, alt godteriet og den herlige forventningen man hadde hele dagen når man var barn. Nå er vi kun en liten familie med meg, 2 brødre og en far som lider av Altzheimer, så neste år antar jeg det bare er meg og brødrene som skjønner hva som foregår. I år er det lillebror (33 år) og jeg som skal sørge for maten - han er langt flinkere enn meg, så det går sikkert greit... Heldigvis er vi ikke så kresne heller, så det får bli som det blir! Desserten har allerede blitt seendes ut som den var igjennom krigen - men smaksprøven var fortreffelig! Juleskinken smaker superb - selv om den er litt skakk og rar... (Lurer på om moder'n jukset litt og "spikket" den så jevn og fin??) Julepynten har dog ikke kommet fram... Får se om man får fikset NOE, litt julete, også finne fram juleduken, så.... Juletre har vi droppet for mange år siden, og det er jo helt greit. Hvem trenger egentlig et tre innendørs, liksom? LOL Vi får finne styrke i hverandre, kjøre pliktløpet helt ut - og håpe at man finner noe kos i kvelden uansett hvor trist man egentig synes det er. Og hvis alt det feiler, så har jeg og lillebror en avtale om Harry Potter maraton i morgen (ingen av oss har sett de to siste filmene!) - det BLIR hyggelig! Også har jeg og en venninne en tradisjon med å gå ut og spise på 1.juledag - og den kom etter at HUN slet skikkelig første julen etter brudd med mannen sin for 10-12 år siden, eller når det nå var.. Sånne ting er det jo kjempeviktig å holde liv i synes jeg. Og vi prøvde de første årene å trekke med så mange om mulig av venner og kjent, men det har nå dabbet av til kun henne, hennes mann og meg. Kjempekoselig uansett... Ha en riktig fin julekveld alle sammen - ingen av oss er tydeligvis alene om å tenke på dette litt utradisjonelt i alle fall! Susanne

Nå fikk dere meg til å huske hvor heldig jeg er. Jeg er så heldig at jeg vokste opp i en typisk kjernefamilie hvor jula var til for barna. Julaften startet med at nissen hadde hengt julesokk på soveromsdøra vår og jeg og søstrene mine var oppe grytidlig og spiste godteri , kjente på pakkene og leste julehefter. Så vekte vi de " sure" foreldrene våre, som egentlig lå og ventet på å bli vekt, for å mase om morgengave, noe vi alltid fikk. Så var det julefeokost før vi ble jagd ut for å ake slik at vi fikk ut energi. Og så den ulidelige spenningen i mens vi maste og maste. Vi fikk aldri dyre julegaver, hvis vi fikk noe ekstra flott fikk vi bare den ene gaven. Foreldrene mine er nøye sånn. De andre i gata fikk dyrere gaver enn oss, men vi brydde oss ikke, for mamma hadde forklart at selv om de fikk dyre gaver så er det ikke sikkert alt var like koselig der julaften for det. Ingen voksne ble noensinne fulle, ingen kranglet ( bortsett fra meg og søstrene selvfølgelig ) og all kjefting ble etterfulgt av et overbærende sukk om at det er ikke så lett å være liten og overspent på julaften, man må regne med litt mas. Akkurat den type julaften skulle jeg ønske jeg kunne videreføre til poden, men det blir vanskelig. Faren har helt andre juletradisjoner, om man i det hele tatt kan kalle det for det. De fikk dyre gaver, men mamma hadde rett i at det ikke alltid er de som får dyrest gaver som hadde det best hjemme julaften. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra julefrokost/ julesokkspising hos lillesøster og det var akkurat som å gjenoppleve julaften hjemme. Girede barn som spiser seg kvalme på godteri ( det gjorde vi også, alle vi søstrene ordner julesokk til oss selv hehe) og får godmodig kjeft og vage trusler om at nissen ser dem og at det er taktisk dumt å være rampete på julaften. Jeg skulle ønske jeg kunne gi alle på sonen en familie som min og 100 julaftener fylt av mas, ståk forventninger og juleglede. Men det kan jeg ikke. Jeg kan derimot gjøre mitt beste for at Ask får den samme positive følelsen rundt juletider som meg, ved å gjøre det til hans dag selv om gavene ikke er så dyre og fine som de andre barna sine. God jul til dere alle, også dere som synes det er litt trist! Det er lov å lage sine egne tradisjoner , om det så er å tilbringe de med hundene. Det er faktisk noe jeg misunner dere denne julen, langtur med hundene julaften formiddag er magisk og en helt egen tradisjon jeg går glipp av i år. Men til neste år... Edit: nå kom jeg på at det muligens var slemt med et sånt innlegg i denne tråden, men det var ikke slemt ment. Jeg kom bare på at jeg tross alt er en av verdens heldigste som har en så flott familie, til tross for at ikke verden er helt slik jeg skulle ønske den var for tiden. Sorry

Hunder har ingen ting ute å gjøre på nyttårsaften, de har ingen glede av å se folk skyte tusenvis av kroner opp i lufta, og sjansen for at hunden blir redd er stor uasett hva du gjør eller ikke gjør. Det er også lurt å lufte hunden I BÅND hver gang den skal luftes slik at du ikke risikerer at noen idioter smeller av en rakett tidlig på kvelden i nærheten av der dere går, hunde blir redd og stikker av. Det er nok av eksempler på hunder som stikker på nyttårsaften, så better safe than sorry.

Kanskje man skulle organisert en Sonenjul for dem som heller vil feire jul med likesinnede? Der antrekket er HUNDEKLÆR og stress er ikkeeksisterende?

Se på Kiyomi da!

Enda en grunn til at jeg aldri kunne blitt oppdretter. Følg hjertet ditt du, det ville jeg gjort. Tispa er mer spesiell for deg enn for noen andre, uansett hvor skuffet de måtte bli. De var vakre! Digget tegningene til tispa

Det er jo namnet på artisten ho er ute etter .

Dette passet jo bra, for jeg pusset opp soverommet forrige helg Eneste som mangler er hvit tekst på hver side av hylla.