Leaderboard

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet. Så jeg måtte få noen til å lese spesifikk korrektur på det for ikke å drite meg ut. Det er stor forskjell på å ønske mer mangfold i samfunnet og å ønske seg mer mannfolk i samfunnet.

Jeg lurer på om noen moddiser kommer til å korrigere meg snart, for nå er jeg litt kriminell på denne dobbelt-postingen, altså! Med viten og vilje Men jeg har litt spennende news. Mille har jo vært litt merkelig i dag tidlig. Vondt og litt problemer med å gå på bakparten. For sikkerhets-skyld dro vi derfor til veterinæren, vi. Fru veterinær mener at opp-blokkingen har startet. Valpene har sunket ned, hun har begynt å få åpning, melken er klar, og hun har nok små rier innimellom. Veterinæren tror ganske sikkert at valpene er ute i løpet av det nærmeste døgnet, og siden jeg ville ha ting litt mer spesifikt tippet hun at ting startet for fullt kl. 21.00 i kveld (Det hadde nemlig passet meg fint. Da slipper vi å holde på midt på natta, pluss at jeg forhåpentligvis har fått unger i seng). Snill til å tippe er hun! Jeg må innrømme at jeg er litt mer skeptisk. Dette følger jo ikke boka! Jeg har hverken sett temperaturfall eller graving. Kanskje Mille har glemt å lese? Men jeg ser jo også blikket hennes, og "smårier" som flyr igjennom kroppen hennes med jevne mellomrom. - Om det er det det er? Vi (les: veterinæren) satte noen akupunktur-nåler på henne som skal virke avslappende, smertestillende og hjelpe fødselen bedre igang. Nå har jeg båret henne opp i denne stolen, surret henne inn i tepper, og da sukket hun dypt og takknemmelig. Så får vi håpe at hun lader batteriene godt

Sjøl om det er hyggelig med to hunder, synes jeg at valpen du har nå fortjener å være aleine med deg en liten stund til. Så vidt jeg husker har du jo overtatt han fra din mor, så stabilitet og det å bygge opp tilliten dere i mellom bør være prioritet nr 1 fram til han er i alle fall 1.5 år, vil jeg mene. Nå er han i ferd med å gå inn å tenåringstida på ordentlig, så du veit jo egentlig ikke helt hva slags vesen du ender opp med. Samtidig er det helt klart at hunder har fryktelig godt å være sammen med andre, og at de trives veldig godt i hverandres selskap. Men jeg ville som sagt venta et snaut år til.

Jeg ville aldri hatt hundene i samme bilbur uansett hvor venner de var. Det er ikke trygt ved en kræsj eller bråstopp.

Jeg også fikk med meg debatten på Aktuelt-atten og jeg syntes søstra til Siv (altså wwf fagpersonen) forklarte godt jeg. Og jeg håper AP greier å hoste frem litt bedre argumenter han fjosalarsen kom med i det programmet. Det er forstemmende når de som skal styre landet (enten det er den ene eller den andre siden, det kan man ihvertfall si om politikere - gjerne ingen av dem som har moralsk overtak ihvertfall) forfekter et sett prinsipper,meninger og handlingsprogram men så ter seg helt forskjellig i forhold til "avtale" av mer eller mindre vikarierende motiver.. AP bør kutte ut sin såkalte grønne vinkling, den henger ikke på greip. Nei, jeg er dypt imot en ny kullgruve på Svalbard. Vi må da for pokker leve etter vår lære! At vi forsyner verden med gass kan jeg leve med, også utifra et miljøgrønt perspektiv - gass er langt renere enn kull. Men så kommer slike ting som oljesand-prosjektet til Statoil - og nå en ny kullgruve.. Men dette har mange likheter med våre lover rundt rovdyr. I åresvis truet vi India med å holde tilbake pengestøtte og nødhjelp hvis de ikke reddet tigeren. På den tiden ihvertfall, spiste tigre ca 1100 indere pr år - men Norge var steil og stod på sitt. Så kom ulven tilbake her, og hva gjør vi - later som vi bygger opp en ulvestamme.. Jeg synes kanskje det var galt å presse India slik når vi selv ikke greier å håndtere et rovdyr som er langt mindre farlig. (Når det er sagt, jeg er ikke så himla glad for bjørn og ulv rundt huset jeg altså.. men trøster meg med at de ikke er tigre..) Og det er en ting til. Vi sier vi skal ha en rovdyrstamme men gir fellingstillatelser i øst og vest. Våre rovdyr stammer er heller symbolske.. kunne man da ikke være mer ærlig og gå ut og si "Nei, vi skal ikke ha rovdyr i Norge" og så tåle steken et slikt utsagn vil innebære. Eller alternativt virkelig gå inn for å ha rovdyr, ikke disse "på liksom"-greiene i et forsøk på å tekkes alle. Av og til er det pinlig å være norsk.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bort til ei som jobber der og spør "excuse me, do you sell elevators here?". Fulgt av en facepalm fra meg og et "I don't speak english" fra damen.. heldigvis. Edit: Jeg sier "skjært" og "bært" fordi jeg prater dialekt og "Æ har skjært" er naturlig for meg.. "Æ har skåret" høres jo bare merkelig ut

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt . Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett? Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

Jammen, legitimasjon ER riktig.

Dobbel og trippelposting osv er vel lov i egne tråder vel, iallefall i slike typer tråder

Og husk at to jenter kan bli like sure på hverandre som to gutter, spes rundt løpetid. Vent ett år eller så, det er nok det beste.

Beklager, men det er ingenting som kan benevnes RENT kull, REN olje, REN gass - bullshit, men noe av det fossile brenslet er MINDRE forurensende enn kull, olje og gass fra andre steder, men RENT?

*hoste* hjernEmangel *hoste*

Idag har jeg båret mine handleposer og skåret opp mitt brød. Og jeg har funnet ut at jeg liker IA med sitt pene språk

Finnes de? Men seriøst - Oslo er "the Norwegian melting pot", med stor innflytting og gjennomtrafikk, både i forhold til studentmasse, midlertidig arbeidende og karrieresøkende. Det er ikke mange "rene" Oslobeboere, om en skal bruke din definisjon. Og selv om det er noen som har bodd der i 15 generasjoner, er det fremdeles flere dialekter i Oslo - bare tenk forskjellen på beste vest og østre øst

Jeg har tusen talefeil. Da jeg var liten var jeg overbevist om at drops egentlig het brops.

Bilde av meg og snuppene på jobb.

En god representant for HVEM? Hunden er jo høyt premiert, dermed en høyst aktuell representant. Hva som "måtte være ønskelig" eller ikke har ingen ting og si så lenge disse "ønskelige" hundene ikke finnes. Det er ikke styret i schæferhundklubben som BESTEMMER utviklingen for rasen, i realiteten er det oppdrettere og dommere som gjør dette. Nei, nå gir jeg meg, dette er jo bare "goddagmannøkseskaft" fra ende til annen.

Faren min sier "akrobat" i stedet for akkurat, på tull altså, men det irriterer meg bare. Han begynte nemlig å si det mens han var sammen med en fryktelig heks av et kvinnemenneske, fordi de var sånn "søte og interne" sammen. Grøss.

jeg skylder på hjernmangel. fnis!

Jeg har aldri hørt gidde og blidde som dialektord derfra. OMG :lol: *hoster* jernteppe *hoster* Jeg irriterer meg grenseløst når folk sier ET hamster, det heter EN hamster: hamster subst. m hamster () [ˈhɑmstəɾ] korthalet gnager Barna fikk en hamster til jul. Ellers husker jeg ennå den gangen ei venninne av meg skulle lese høyt fra ei bok i en religionstime, og skulle lese ettellerannet om himmelhvelvet - og hun leste HIMMELHELVET Jeg sier forressten skjerri og berri (om jeg skal snakke skikkelig dialekt), men jeg SKRIVER skåret og båret . Men jeg er jo litt fin på det, så... Nå er jo jeg generelt veldig lett irritere, så jeg irriterer meg selvsagt også veldig over masse feil i språket, men jeg greier liksom ikke å komme på noen gode eksempler her og nå. Ikke husker jeg om det har vært spesielle ord jeg har misforstått heller egentlig, men jeg var nok en skikkelig motbydelig unge, for jeg husker at jeg rettet på vennene mine når de sa rare ord

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel? Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm.

Teiteste jeg vet om er folk som ikke forstår dialekter! Anyways.. Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Det handler vel litt om dialekt også? Det er ikke naturlig for min dialekt å si "båret"

Fotgjengerovergangfelt

...og Mille ligger fortsatt i stolen sin. Mett og fornøyd Er ikke mye som minner om fødsel på gang nå altså! Edit: Luna derimot har inntatt valpekassa, graver litt og ser ut til å være klar til fødsel

Og det er vel nettopp difor ein skal ha bur som ikkje er for store i høve til hunden. Det er vel forresten òg eit problem, har eg inntrykk av, at folk med små hundar ofte har altfor store bur. Ser jo folk med toypuddel og chihuahua som har bur som fyller heile bagasjerommet. Då forsvinn jo heile poenget.

Åhåååhåååå! Pokker at jeg ikke bare laget rosa bånd til han Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

Er litt spent på hva moren til Jeanette kommer til å synes om denne juleferien jeg!

Nei, det er ikke så mye pelsstell som folk flest tror De trenger klipp av poter og ører en gang i mnd. (men jeg er jo pirkete, så det er strengt tatt ikke nødvendig så ofte, det ser bare bedre ut), og pelsen floker ikke om den ikke blir børsta. De røyter jo såklart, men det gjør jo alle hunder med dobbel pels enten den er halvlang eller lang.

Lancashire Heeler: Mye lyd, men ikke gneldring, elsker å jobbe, gruppe 1 hund, kan være med over alt, lettstelt pels, førerorientert

Sheltie

Jeg har ingen erfaring med ressursforsvar mot mennesker, så sånn sett kan jeg ikke hjelpe deg. Men det som slår meg er at atferden (altså stjelingen) kjenner jeg flere pudler som gjør. Jeg har selv en dvergpuddel som stjeler fra bordene, men han legger gjerne "byttet" foran beina mine og dasker meg på foten med den ene labben for å si i fra om at -nåh kjeder jeg meg altså - se jeg stjeler - gi meg oppmerksomhet. Jeg vet om en toypuddel som gjerne stjelte dekoderkortet fra tvdekoderen slik at hele familien måtte jage den rundt for å få tak i den - kjempegøy synes den hunden. Jeg vet ikke hva som er motivasjonen for din hund når den stjeler, det jeg vet fungerer med min hund og den toyen er å gi mer hodetrim. Pudler trenger å bruke hodet, om det så er et lite søk i stua eller en økt eller to med Nina Ottosson leker eller bare litt lydighetstrening. Jeg vet ikke hvor mye hodetrim hunden din får nå, men det kan være en mulighet å øke og ikke minst variere på aktivtetene dere gjør sammen?

En schæferhund - fullstendig uavhengig av linjer - er en brukshund. Showhundene kreves å ha visse bruksegenskaper for å gå videre i avl. Beklager, men dette er vrøvl, Bård. Var JEG en useriøs valpekjøper for ni år siden? Nei, jeg var bare ikke så kunnskapsrik angående helse, mentalitet og funksjon på schæferhunden. Og det ER veldig mange valpekjøpere som i dag stiller på lik linje som jeg gjorde den gang. Det er folk som deg, som forklarer at bruksschæferen er for dem som skal "bruke" den og at showschæferen er for alle oss andre, som gjør folk så desillusjonerte. Fordi - alle schæferhunder bør brukes, det ER ikke A4-hunder. Klart de kan fungere som familiehunder, men det betyr ikke at de egner seg best som dette under noen omstendighet. Ønsker du deg en selskapshund, så gå og kjøp deg en cavalier, og drit i schæferen uansett linjer! Edit: for ni år siden visste jeg ikke en gang at det var store forskjeller på eksteriør- og brukslinjer. En schæferhund var en schæferhund liksom.

Jo da, men schæferen er (eller var) jo en brukshund, en hund med stor kapasitet, utholdenhet, styrke og smidighet, både fysisk og mentalt. En flyndreformet og krummet, diger hund, med beina brettet oppunder kroppen som et trekkspill, er ikke funksjonell i den grad man ønsker en belastbar brukshund.

Ja, det var da IKKE meningen å fremstille Dyreindentitet som noe skit

Hvor alvorlig kan det være når det ikke er en prioritet? Dine opplysninger ligger også der som forrige eier, ergo kan de søke deg opp når den hunden er reg på nå sier at "Nei, det er da ikke min hund". Og som Monica sier, alle kan gjøre feil og fortsatt være seriøse. Poenget er hvor fort de retter opp i feilen når de blir gjort oppmerksomme på den! hvis seriøsietet er ensbetydende med null feil finnes det ikke et eneste seriøst firma i hele verden. Ja, borsett et som ble startet idag...

Jeg skal stille begge aussiene og Sirius Tar helt av, men nå er jeg litt utsulta på utstillinger.

Hahahaha! Feil tråd! Jeg har jo alt posta i denne! Snakker om eksponeringsbehov, hallo!

Men hallo, dette er en stuetråd, frøken!

Dyreidentitet er ikke noe skummelt - de har et tett samarbeid med NKK (deler kontorplass, til og med), og fører kontroll over registeret av ID-merkning på hund og katt. Slike kort sendes ut ved nyregistrering av ID-merker, samt når det er endringer i hundens eierskap - for eksempel eierskifte. Når eierskifte eller ny valp registreres i NKK, blir denne informasjonen automatisk lagret/oppdatert hos Dyreidentitet, slik at databasene skal være identiske. Om noen finner en løshund og får dens chip avlest hos veterinær, er det Dyreidentitet en ringer for å få eieropplysninger, og dette hentes da fra databasen de deler med NKK. Kortet har du fått slik at du har i lommeboka det lange chipnummeret til Supra - om det skulle oppstå behov for å kunne nummeret, er kortet kjekt å ta med seg. For eksempel om Supra stikker av, du etterlyser henne hos Falch, og de har fem forskjellige terv'er å velge mellom, og du av en eller annen grunn ikke kjenner igjen din hund, kan du sjekke chip'en og bruke kortet for å huske hvilket tall som er ditt. Edit: På hunder som har stamtavle, får du ikke registrert chip'en direkte hos Dyreidentitet - men når du sender stamtavla til NKK for omregistrering, legger du ved dokumentasjon på chip, da legges dette inn i NKKs database, og dermed havner det automatisk i Dyreidentitets database også. Det holder altså ikke at en hund er registrert i Sverige, for om hunden blir funnet er det ikke noe norsk register en kan få treff på når en søker opp chipnummeret. Det alene er en god grunn for å omregistrere importer, da en chip er verdiløs om den bare er en chip i nakken. Jeg vet ikke hvorfor du ikke fikk på Stitch - jeg fikk på X'en i 2007. Men angående den setningen du ønsker, kan du jo sende dem en mail og foreslå det.

Helt uten å uttale meg om schæfere, da jeg har sett både grusome og flotte individer, konstruksjonsmessig. Men det er med cavalierer kan jeg litt om, og joda, det har vært stor! oppsandelse i cavaliermiljøet, og man ser en endring. Da min Rikke fikk syringomyelia diagnosen (som forøvrig ikke er at hjernen vokser) så hersket det "hysjhysj"tilstander, og det ble et helsikes bråk da jeg gikk ut med diagnosen på min hund. I mailen fra oppdretter ved avlivningstidspunktet fikk jeg bare høre at "det lå på alle linjer, så det kunne de ikke ta hensyn til i avl". Min syke hund som skapte "panikk" og en flom av det som ble omtalt som "hysteri" og flere diagnostiserte cavalierer, så "hysteriet" og bbcdokumentaren HAR hjulpet cavalierne. Det er mer åpenhet rundt sykdommen. Den "ingen" hadde hørt om annet enn store oppdrettere som vakkert holdt munnen lukket, er nå rimelig kjent, det er enda ikke kommet rettningslinjer for det i avl, og det ble rettet kritikk mot nkk nå fordi syringomyelia ikke var nevnt med et ord i rasepresentasjonen i hundesport - så cavalierfolket har fått hodet opp av sanden og leker ikke struts lenger, hvertfall ikke i samme grad. Er jo lov til å håpe at noe lignende er på vei til å skje i schæfermiljøet, men virker som det er veldig mange forskjellige ting å ta tak i på schæferen, ikke en eller to store stygge syndere som det er på cavalier.

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk. Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll. Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk. Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid. Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna. Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening.

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på en depresjon når han måtte være innekatt etter å ha vært utekatt på hytta. Det ga seg ikke, så vi ga han til en kompis som hadde muligheten til å la han være ute og der ble han en helt ny katt. At katteeiere velger å ta den kalkulerte risikoen frikjenner ikke eierne av potensielle kattedrepere for et moralskt ansvar til å være påpasselige. Ikke litt en gang. Om man ikke bryr seg så mye om katter eller andre dyr enn sine egne ( som det kan virke som flere her inne ikke gjør ), så burde man i det minste klare å forstå at noen er sannsynligvis like glad i den katta som dere er i bikkjene deres.

Men kjære vene, det kan jeg jo virkelig ikke svare på. Send en mail til NSchK eller SV, så kanskje du kan få et svar der? Jeg vet bare at han er høyt premiert og titulert med blant annet VA 1 som kun gis ut i Tyskland på spesialutstilling for rasen. Og at han er benyttet i avl både i inn- og utland.

Poenget er ikke om Monti er irriterende eller ikke. Montis oppførsel i situasjonen er irrelevant. Poenget er at han er det forstyrrende faktoren uansett om han er den mest perfekte valp ever. Dette er puddelen sitt hjem, og hun synes det å få besøk av Monti er no dritt, det synes jeg du burde akseptere uten å tillegge henne skyld, utav respekt for henne, foreldrene dine, og ja, faktisk Monti. Skill de, eller la Monti være hjemme. Jeg tror det er den beste og mest voksne måten å løse dette på. Som sagt, det er ikke din oppgave å oppdra andres hunder, det ønsket må komme fra eierne selv synes jeg. (Og du, det er ikke unormal oppførsel av puddelen. Ufin ja, men ikke unormal. Ressursforsvar er helt vanlig og tisper som ikke liker valper er helt vanlig.)

Calzeat Keeping Up Appearances, eller Ace som han kalles blant venner ble født 14.05.2011 - i Stockholm Han har fra dag 1 tatt både oss tobente og den firbente med storm Han er etter GB SH CH Calzeat Causa Commotion & SEU (u)CH Black Mica's For Long Lasting Love 8 uker gammel og "utvalgt" til fremtidig nordmann Apporteringsgleden fulgte med Tok med seg 2x BIS på sine første valpeshow Har i dag blitt en stor plutt Men ørene er fortsatt de samme som når vi hentet ham

Kjære vesle Knott. Da jeg fikk deg i April 2007 var du en liten klump av pels, tenner og lyd. Navnet Knott ble bestemt på forhånd, du skulle kalles opp etter godteriet knott - men det viste seg at insektet var en minst like god beskrivelse. Ingen kunne være i nærheten av deg uten å bli bitt til blods med skarpe små valpetenner. Lyd hadde du også mer enn nok av. Jeg husker jeg pleide å sitte med ørepropper inne for å ikke bli sprø, og du var nær på å bli kastet ut av bilen til Carina en gang vi skulle på leketreff med Cane og deg. Men du var også en herlig, tøff og modig liten valp, og selv om du ga meg noen grå hår ble det også mange stunder med latter og glede. Du vokse til, og vi var mye sammen med Carina og Cane fremdeles. Dere to gikk så bra sammen (selv om du nok tynte han litt innimellom), og det var alltid herlig å komme tilbake fra turene med slitne valper! Etterhvert ble du voksen - og den helt spesielle personligheten din kom tydelig frem. Det var gjerne de som vanligvis ikke likte hunder spesielt godt som falt for deg. Min beste venninne og room mate beskrev deg som "halvt katt, halvt menneske og halvt romvesen" - for det var alltid en halvdel for mye. Snillere og tryggere enn noen hund jeg har kjent, alt kunne man gjøre med deg uten at du så mye som lettet på overleppen. Min aller beste venn, mitt firbeinte pelsbarn - det ble du. Alltid favoritten i flokken, og med et helt spesielt bånd til meg. Vi visste hva hverandre tenkte, og all ugang ble sett med blide øyne på - bare fordi du var du! Zima kom, og dere ble gode venner - perlevenner faktisk! Dere hadde mye glede i hverandre, og jeg hadde mye glede av å ha to. Men du forble nok alltid favoritten, jeg innrømmer det. Du var så mye mer enn "bare en hund", Knott. Så - i høst - begynte du for alvor å forandre deg. Det var lenge siden du kunne slippes sammen med andre hunder, du ville ikke ha de nær deg, og jeg burde nok egentlig skjønt tegningen da. Men det er så mange tisper som blir hurpete, og du var så grei med Zima fremdeles, så jeg lukket øynene og avskrev det som purke-oppførsel og tull. Dessverre utartet det seg, og for knappe to måneder siden begynte du å angripe Zima. Jeg prøvde alt. Jeg kjeftet, jeg tok deg, jeg prøvde å roe deg, jeg holdt dere adskilt - men den eneste gangen du var virkelig avslappet var da du var her alene. Du begynte også å gå med halen mellom beina, du trivdes ikke med situasjonen du heller. Til slutt ble avgjørelsen tatt sammen med veterinær. Du hadde vondt i ryggen - veldig vondt - og selv om du ikke fikk noen konkret diagnose var det fra veterinær sin side tydelig at skaden din kanskje ikke kunne fikses med operasjon. Jeg vet ikke om jeg ville latt deg gå gjennom en operasjon heller vennen min, ikke når det var så mye annet som var usikkert. Du sovnet rolig og fint inn på fanget mitt den 13. Desember. Jeg holdt deg helt til du var ordentlig borte, og kysset deg på pannen - på kosestedet mitt mellom øynene dine vet du. Jeg håper jeg tok den riktige avgjørelsen, og håper du kan tilgi meg om jeg ikke gjorde det. Det er verst for meg - som må være igjen uten deg. Fine vakre Knott. Jeg håper du har det bedre nå, at du ikke har vondt lenger. Jeg skal huske alle de gode minnene - for de er det mange av. Men det mangler en fryktelig stor bit av livet mitt og hjertet mitt nå. Glad i deg for bestandig

Oj, det var jeg ikke klar over. Takk for link med info. Der lærte jeg noe nytt!