Leaderboard

Dere kan jo lage skilt som sier at rovdyr er uvelkomne, og sette ei bikkje ved siden av skiltet. Da passer den jo på buDskapet.

Det er ikke noe som heter for mye proteiner for en frisk hund, uansett alder! Kun de med lever/nyreproblemer skal man være obse/forsiktige med. Nei, de har ingen BEHOV for fiber/karbo, uansett alder! Proteiner er byggesteinene til kroppen, både ben og muskelvev trenger enorme mengder av det, og indre organer som hjerte, lever og nyrer er omtrent 100% proteiner. Fett gir energi, er nødvendig for hjernens utvikling og kapasitet, smører hud og leddog sørger for at tarmene fungerer som de skal. Det er gammel overtro at for mye protein er farlig for en valp, den vokser for fort, den blir for tynn, den blir for tykk osv. Energi inn = energi ut, så enkelt er det. Samt at store mengder karbo faktisk lettere gir fet hund enn fett, da karbo ikke fordøyes like lett som fett, og at overskuddet lagres i kroppen, i motsetning til fett som skylles ut sammen med avføringen. De eneste gangene man kan snakke om "for mye" protein er om det ikke finnes fett i kosten, feks om man bare fôrer på hare eller kanin over lengre tid, da dør man av energimangel til slutt. Det samme vil gjelde om man bare gir kyllingfileter, de har jo ikke fett som gir energien. Det er gjort flere forsøk på GD iom at dette er en av rasene det hypes mest om ikke må få for mye protein, og det er tydelig bevist at det er balansen av kalsium (ben) og fosfor (kjøtt) som er viktig for korrekt vekst. Dvs at gamle dagers fôring med lite kjøtt/lav protein og tilskudd av kalk er nettopp det som gav bendeformiteter og hjerteskader, i tillegg til altfor lite mosjon som gav fete hunder med lite muskler. Mye protein, mye fett og moderat kalsium, samt kalorier inn = kalorier ut er oppskriften for enhver hund, enkelt og greitt.

Min første hund var min kjære barnevakt og følgesvenn Vi har alltid hatt Collie frem til jeg var 14, og fikk det igjen når jeg var 19. Morsomt er det at Sophia vokser opp med samme rase jeg vokste opp med Kunne ikke ønsket det noe annerledes.

Kom over en sang som satte minnebrikken i sving, den minte meg så utrolig om den gangen jeg fikk min første hund. Jeg skal fortelle min historie, å vil veldig gjerne høre andres historie også Interessen for dyr startet veldig tidlig hos meg, jeg har alltid hatt en spesiell kontakt med dyr. Da jeg var 5-6 år fant jeg ut at jeg ønsket meg hund, jeg ønsket meg så inderlig en liten pelsklatt. Jeg fikk en CD-plate til jul av mine besteforldre, jeg husker overhodet ikke hva den heter, eller hvem som synger, det eneste jeg husker, og den eneste sangen jeg husker, er "jeg vil ha en liten hund". Jeg spilte denne sangen hver dag, høyt, slik at jeg var 100% sikker på at foreldrene mine fikk den med seg. Hver eneste dag, hvert eneste sekund, i lang tid spilte jeg sangen og maste på mine foreldre. Vi laget en ordning med en av naboene som drev med hund, jeg skulle få gå tur med corgien deres, å hvis jeg klarte det, skulle vi etterhvert se hva det ble til. Jeg klarte ikke slå meg til ro med bare å gå tur med naboens bikkje, å ble etterhvert mer desperat etter egen hund. "Jeg vil ha en liten hund" ble spilt om og om igjen - dag ut og dag inn, å innimellom innslagene både skrek, kranglet og gråt jeg overfor mine foreldre, jeg SKULLE ha egen hund. Jeg begynte å lese i annonser i avisen, leste de høylydt for mine foreldre, ringte, spurte, gravte, jeg var innom flere omplasseringsplasser, å jeg ordnet ting man overhodet ikke tror en 6-7åring kunne klare. Enda ga ikke mine foreldre etter, å håpet begynte sånn smått å svinne. Vi var på besøk hos en kamerat av min far, å det var det kjekkeste jeg viste, for han hadde to hunder, Rocky en tibetansk spaniel og Rex en langhåret Collie. Rex var redd for barn, alikevel satt han titt og ofte på fanget, å jeg hang titt å stadig rundt halsen på ham. Det var et svare leven hver gang vi skulle reise derfra, å en dag så spurte kameraten til min far om ikke vi kunne passe Rocky for ham mens han var på ferie. Før mine foreldre rakk å svare var allerede Rocky plassert i baksetet på bilen, med sele å det hele Vi avtalte når ferien var over at vi skulle overta Rocky. Å slik ble det altså til at jeg hadde fått meg hund. Gleden skulle desverre vise seg å være kort-varig. Eieren ville nemlig ha Rocky igjen, da hans andre hund døde Jeg var selvsagt knust, hunden jeg hadde hatt i 8 mnd ble brutalt tatt fra meg, å mine foreldre var frustrerte, sinte og leie. Vi skulle på sommerferie til Italia, så ny hund ble derfor uaktuelt på det tidspunktet. Da vi kom hjem var det ny runde med "jeg vil ha en liten hund", men det tok ikke like lang tid før de ga etter denne gang. En annonse i stavanger aftenblad - en telefonsamtale og et valpebesøk, resulterte i min "skikkelige" første hund, Nemlig Teddy Det var kjærlighet ved første stund, å Teddy har vært min følgesvenn gjennom hele halve barndommen min. Da jeg flyttet ut, ble han i første omgang med meg, men savnet etter hund ble for stor for min mor, å Teddy syns aldeles ikke det var moro å bo i en flokk med hunder, så han bor nå sin pensjonist-tilværelse hos mine foreldre, sammen med Tjalfe og Hunken (DSGer) Det var altså denne sangen som satte tankene i sving, jeg kom tilfeldigvis over den på youtube, å tenkte at en tråd om "Din første hund" er både moro, rørende og kjekt Så syns jeg egentlig at et bilde eller tre av gutten er på sin plass

En annen ting er at det virker til å være få kelpier som har mye "alvor" i seg. Min egen kelpie er også veldig førermyk og samarbeidsvillig, noe som gjør at hun egner seg godt til lydighet. Å lese MH enkeltvis er ganske håpløst, så jeg sammenligner ofte hele kull. Jeg ser på foreldrenes MH og deres kullsøsken, tidligere avkom, besteforeldre og tanter og kusiner og you name it, for å få et noenlunde klart bilde av hva som går igjen på linjene og hva som varierer litt mer. Jeg ser også på hvor jevne hundene i hvert kull er. Utvikler valpene seg til å bli noenlunde lik i mentalitet, eller er det store sprik? Jeg tittet på hollender (korthår) en periode, men slo rasen fra meg nettopp fordi det var så enorme sprik i mentalitet, helse og arbeidsegenskaper, og det var vanskelig å vite hva man fikk. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva en god MH er. En hund som skal brukes i tjeneste burde vise en helt annen mentaltest enn for eksempel en førerhund. Men det JEG ser etter er hunder som jevnt over er sosiale. De trenger ikke å elske mennesker, men godta kontakt. Jeg vil ha god lek, også med figurant, og et best mulig grip. Det siste er ikke såå viktig for meg, sålenge hunden elsker å leke, mens det for andre er alfa omega. Kelpier generelt har ikke det beste grepet innen hundeverden, men bra nok til mitt bruk. På aktivitet ønsker jeg 2-3, fordi det kan gi en antydning på hvor god avknapp hunden har. Hunden har nå akkurat kommet til et nytt sted, hilst på fremmede, hatt drakamp og løpt etter fille, og mange hunder vil ha være ganske høyt oppe og ha problemer med å roe seg ned. Men jeg syns dette momentet ofte "lyver". Jeg har sett hunder som vanligvis er veldig bedagelige som har scoret 4-5 på dette momentet, og omvendt. På avstandsleken vil jeg ha en hund som viser stor interesse for figurant uten å vise aggresjon, og som løper direkte ut til figurant og leker (og gjerne oppfordrer figurant til lek når denne er passiv). På overraskelse kan jeg gjerne "godta" en hund som skvetter en del, men jeg ønsker at den går frem og undersøker kjeledressen relativt fort. Den må gjerne få litt støtte fra fører også, men helst ikke for mye. Det viktigste er egentlig at den avreagerer og ikke har noe kvarståande (jeg har lest for mange svenske MH'er og husker ikke hva ordet er på norsk) redsel. Det samme gjelder skrammelet (neste moment). Det andre momentet er spøkelse. Her er jeg litt usikker på hva jeg vil ha. Jeg kan egentlig godta det meste på aggresjon, og jeg vil helst ha en hund som har mot nok til å forholde seg foran eller ved siden av fører, uten å søke støtte i publikum eller stikke fra stedet. Også her kan hunden få litt hjelp til å undersøke spøkelsene, men helst ikke for mye. På skudd vil jeg såklart ha mest mulig skuddfast på linjene. Dette er bare min "ønske-MH", men det finnes svakheter på alle linjer såklart. Jeg godtar litt svikt i mot og i jakt, men jeg vil helst ha hund fra linjer med god avreagering og med minst mulig skuddredsel. Så er oppgaven å finne linjer som har mest mulig av det jeg ønsker. Men såklart forteller ikke MH'en alltid sannheten, men det er et veldig godt avlsverktøy! Alder ved testing er også relevant. Jeg syns å ha sett større sprik i kull som testes sent (3-års alder) fordi de har fått tid til å bli formet mer av miljø. Samtidig viser unge hunder ofte mer redsler. Det skal også sies at hunder som går knallfine MH'er kan være verdens største drittbikkjer, og hunder som går tilsynelatende dårlige MH'er kan være veldig flotte, trygge og stabile hunder i hverdagen. Anbefaler deg å dra på MH og se på hundene som testes. Spør du om lov først så går det som oftest greit. Det ligger også mange filmer av de ulike momentene ute på Youtube.

"Min" første hund var Cyrus, en schäfer moren min fikk overta ca 1 år gammel fra ei narkoman med flere hunder enn hun hadde råd til. Han var visst nok verdens snilleste og "alle" visste hvem han var. Han var en "Lassie" som møtte moren min når hun var ferdig på jobb på skolen (hun jobbet som lærer før). Han var også med på Carl Johan når hun kjøpe brudekjole der han ventet løs på utsiden av 13 butikker uten å gjøre noen ting ut av seg Jeg var den av barna hjemme som alltid var interessert i hunder og ville trene lydighet og leie de på tur hele tiden. Haha! Dårlig kvalitet på bildene så det ser ut som det er urlenge siden, men dette er rundt 1994, da jeg var 4 år.

Nå har han mistet den ene tannen i dag, så da satser jeg på at den andre detter ut om litt også. Gir ham noen dager til.

Nå har ikke jeg kjenneskap til de fantastiske canis-oppskriftene, men kan svare på noe: - Etter koking bør du la pinnene dampe av seg litt på en rist el.l., slik at de ikke får jordslagg/mugger i posen. Deretter kan du putte de i en pose, boks el.l. - Du MÅ ikke ha pølseklype. Poenget er at du skal gni EN pinne i hendene, mens alle de andre må være helt uberørte. Derfor må du bruke en plastpose/pølseklype el.l. når du skal flytte på de andre pinnene. Den berørte pinnen kan du ta på så mye du vil. Jeg tror det er lurt å legge en haug med uberørte pinner på bakken, og legge den ene berørte pinnen ved siden av, gjerne gjemt under litt gress, slik at hunden må bruke lukt (ikke syn) for å finne pinnen du har berørt.

Åjoda, mase halvdaue overalt. Vi bor seriøst i soppmekka! Sopplukkere her hele sesongen og greier. Så alltid munnkurv når det ikke er mange meter snø!

Enkelte hunder kan få kviser av mye protein, det er sant det, og spesielt de som har blitt avvendt til tørrfôr. Men kvisene blir borte de etterhvert Det er bare tull at valper ikke skal få mye fisk, hvorfor ikke det liksom? Det er greitt å spørre HVORFOR når folk sier "rare" ting, har de ikke et fornuftig svar er de feillært som de aller fleste.

Hvordan hunden er i forhold til fremmede syns jeg at ofte viser seg best på momentene om kontakt. Både om hunden godtar håndtering og villig følger med figurant på den delen som heter "samarbeid". Aussien min er veldig sosial, og når jeg lufter henne om morran så hender det at hun får øye på folk som er ute og henter avisen. Da skal jeg rope sykt høyt for å få henne til å ikke storme bort for å hilse på hvem enn det er. OM hun møter noen hun syns er småskumle så løper hun alltid bort for å hilse uten å kaste et eneste blikk på meg. På hennes MH viste hun først masse nysgjerrighet på avstandsleken, og viste ikke noe aggresjon før hun ble sluppet (men aggresjon etter at hunden er sluppet kommer ikke med på skjemaet). Deretter viste hun litt "lettvekter" aggresjon ("boff"............."boff") før hun fant ut at hun skulle totaltoverse figuranten. Hun var nok egentlig ganske interessert, men latet som ingenting. Tror det sier mye mer om motet hennes enn det sosiale. Når vi gikk fort til figurant etterpå ble denne overfalt At hun trenger støtte fra fører gikk igjen på et annet moment også (på spøkelsene og skrammel gikk hun direkte frem), og jeg konkluderer heller med at hun ikke er helt på topp når det kommer til mot. På kontaktmomentene svarer hun på kontakt, lar seg håndtere og følger villig med figuranten, så jeg tror heller at hennes sosiale egenskaper kommer korrekt frem der. MH'en må ses i helhet så godt det lar seg gjøre. En hund som sliter med kontaktdelen og sliter med avstandsleken, men viser bra mot på momentene som ikke innvolverer mennesker er tilsynelatende litt svak på det sosiale. En hund som ikke har problemer med kontaktdelen, tar kontakt med spøkelsene så fort den forstår at det er mennesker, men ikke løper frem til figurant på avstandslek (og kanskje også trenger støtte fra fører på de andre momentene) har tilsynelatende mer problemer med mot enn med det sosiale. Virkeligheten kan være en helt annen, men ser man at det samme går igjen på et helt kull så er det nok noe i det

Dårlige bilder, men her er Euro med sitt Hurtta-dekken. Både han og jeg ELSKER det! Sitter som støpt, er skikkelig vanntett, og vi kan bruke det på spreke ting som sykkeltur uten at det hverken gnager eller hemmer bevegelser :-) Jeg anbefaler det masse mest!

Aaah, tenkte ikke at jeg skulle vise han den pinnen jeg skulle gjemme i snøen nemlig. Kunne ikke skjønne at han skulle skjønne da Men å ta han med ut i dårlig vær har nok lite for seg, han fryser *ler* Men jeg skal prøve litt mer på canis metoden. Om det ikke skulle virke så har jeg denne i reserve Takk for tips! Jeg skal i morgen ha poser på begge hendene, da skal jeg prøve å unngå synsdriskrimineringen hans haha! Verdt et forsøk!

Hele familien min hadde en hund fra før, som het Boris. Men hunden som jeg virkelig føler at var min aller første hund het Balder. Boris og Balder var newfoundlandshunder. Når Boris var rundt 1 år gammel skulle vi opp til oppdretteren og vise han frem. Jeg var ca 6 år gammel, og når jeg fant ut at oppdretteren hadde et stort valpekull så var det ikke snakk om at jeg skulle være noe annet sted. Jeg husker det så utrolig godt at jeg satt alene i valpekassen med hele hurven på 7-8 uker. Så kommer det en valp labbende mot meg og prøver å gå over lårene mine (jeg satt i valpekassen), men snubler og faller i fanget mitt, og der sovner han. Jeg bærer han opp til mamma og pappa og sier at "han er min!", og jammen kjørte vi ikke hjem med en hund til Balder betydde så utrolig mye for meg! Vi gikk turer sammen, og han slepte meg gjennom hage etter hage når han fikk øye på en katt. Etterhvert klarte jeg å kontrollere han, og når jeg var 13 år og han 7 år tok vi bronsemerkeprøven og bestod Dessverre måtte han avlives 8 år gammel på grunn av albueleddsatrose. Aldri, aldri har jeg vært så trist og deprimert. Vakre hunden min Tai's Chow Dinos Rabalder

Jeg synes det er veldig lurt av deg å låne hund for å finne ut om rasen er alt du ønsker deg. Og her kommer det Ingvild sier inn. Vær ærlig med eier av hunden/oppdretteren om at du vil teste rasen, men ikke ønsker å forplikte deg til noe mer. Jeg er så levende opptatt av min rase at jeg villig låner ut hundene mine som turkompiser til folk som er nysgjerrige på shiba. Aiko er også tilgjengelig for helgebesøk. Dette gjør jeg altså uten noen egeninteresse, og hvis jeg på noe tidspunkt begynner med oppdrett, vil jeg gjerne gjøre det samme, uten at potensielle valpekjøpere skal føle at det er barna til Imouto de MÅ sette seg på liste for.

Tusen takk for gratulasjoner Jeg har tatt et bilde med sløyfene, men jeg orker ikke å finne frem kamera nå, så dere kan heller få vente litt til, og mens dere venter, så kan dere kose dere med verdens søteste hund! Jeg tror jeg dør av søtheten hennes Dere syns sikkert bildene ser nesten helt like ut. Men jeg ser de små forskjellene i ansiktet hennes Mysingen med øynene, rynkingen med nesen, lyttingen med ørene Å herregud, hun er så søøøt!

Ja, om de tar med egen sovepose og toalettpapir

Tesh og Kovu hadde date i går, og vi hadde en god time i skogen med masse futt og fart! Vet ikke om jeg har sett Kovu løpe så mye noen gang jeg. Her er et utvalg, alle 300 bildene ligger her: http://err.no/pictur...n-Aqua-skogtur/ Nå kommer jeg og tar deg! Neeei! Skogsmonsteret herself: Redd meg! Gotcha! De stod stille i minst 5 minutter til sammen! Småttisene våre var også med, her er Kua med pysj og munnkurv. Tesh lukter på blomstene: Rollebytte: Odin hopper i skogen: Hva sier du, skal vi løpe litt mer? Oookey, let's go! Kjekkas i skogen: Wroarrr! Lille sjarmis: Halla, søta! Finn én feil: Gjør det noe om jeg står her? Bølle-Tesh! Synkronhopping: Uh...

Hurrta Pro Fleeceoverall

Løiten er nydelig (veldig glad i akevitt)

Jeg rakk akkurat å melde på før det ble en del dyrere, iskald beregning selvfølgelig Meldte på 2 stk frosker, en av hvert kjønn. og hvis alt går etter planen så blir det jammen meg oppdrettergruppe på oss

Kom, kom! Jeg er så uendelig stolt av gutten min. Jeg har en katt som er litt sky av seg, hun ble født ute og har hatt en ganske tøff start på livet og er dermed ikke helt trygg på nye ting. Hun er verdens mest kosete, men vil ikke ligge i ro og bli kost med. Kuma lærte seg kjapt at beste måten på å få pus til å komme bort til seg er å stå eller ligge heeeelt stille. Nå har Storm blitt såpass trygg på den skumle hunden at han får lov å kose litt. Her er en film fra i går kveld, litt mørk kanskje, men men. Jeg elsker den hunden!

Jeg ønsker meg speil med gullramme til å henge over kaminen. Og gavekort på plantasjen som jeg skal bruke til kirsebærtre til sommeren!

Jeg kan dessverre nesten mer om malle og bruksschäfer (som jeg allerede har sendt PM om) enn kelpie Jeg har kelpie selv, men kjenner ikke såå godt til andre linjer dessverre. Mitt inntrykk er at det er en mer homogen rase enn for eksempel malle, men det finnes ulikheter her også. En gjenganger er vel at de aller, aller fleste er enkle å belønne, men både på konsentrasjonsevne, mot, det sosiale og miljø har jeg sett en del ulikheter. Når jeg skaffet meg kelpie stod jeg lenge og vurderte malle i tillegg, men falt på kelpie til slutt. Jeg syns det er lettere å orientere seg i kelpieverden fordi de aller, aller fleste hundene har gått MH (som er tilgjengelige enten på Hunddata eller hjemmesider) og fordi veldig mange kelpieeiere konkurrerer i bruks eller lydighet med sine hunder. Da er det lettere for meg å se hvilke linjer som egner seg til mitt bruk (som er lydighet og bruks). En godkjent politihund (som ofte er "eneste" meritt til en del maller) sier derimot mindre om hvilke egenskaper jeg er ute etter, og når man ikke kjenner linjer særlig godt så kan det være vanskelig å finne det man er på jakt etter.

Det skjønner jeg Det blir spennende å se om det blir flere sonen-ekorn på nyåret i alle fall! Kanskje også en Ås-kelipe?!

Løiten Linie er vel den beste norske ihvertfall. Og den første jeg har smakt som jeg liker (skal sies jeg ikke har smakt på mange mange år før jeg fikk denne på julebordet sist uke ).

Beklager, var ikke meningen å være arrogant - ville bare opplyse hva jeg erfarte. Har du prøvd Opera sin nettleser? (har ikke testet den selv, så vet ikke hvordan den er)

Nå må Carina få tegningene snaaaaart *utålmodig*

Det er liksom det da; at man kan ikke drive med sau på samme måte som vi har gjort her i Norge tradisjonelt (de siste 50 år) hvis man skal bruke vokterhunder. For i Norge har vi noe som heter allemannsretten, og den og hunder som gjerne gir sitt liv for å vokte sauene sine, går ikke så bra sammen. Sau/vokterhund må derfor holdes i inngjerdede områder, noe som igjen gjør at man mister noen av de fordelene (bra fõr osv) som man får ved å slippe sauene relativt fritt på fjellet. For man kan ikke ha hunder gående løse i områder der folk er ute å går tur. Fordi de like gjerne kan vokte mot mennesker. Samtidig er det jo som du sier, at hundene spiser ikke gress, og man vil ikke at de skal "jakte selv", så derfor må de følges opp. (og sant å si må jeg si at jeg er litt lei av den der "det KAN virkelig ikke være sååå stort problem, de finner sikkert PÅ rovdyrproblemet" osv. Jeg er IKKE sauebonde (eller bonde i det hele tatt), og det finnes heeeelt sikkert svin på skogen hos sauebøndene også (akkurat som det finnes blandt hundeeiere), men jeg kjenner en del bønder generelt og sauebønder spesielt, som bor i områder hvor det ikke er uvanlig å miste opp til 10 prosent sau til rovdyr. Dette er folk som sjekker dyra sine jevnlig, og det er IKKE morsomt å finne døde/dødelig skadede sauer og lam flere ganger i løpet av sommeren. En av disse bøndene har nå begynt å kjøre sauene flere timer avgårde for sommerbeite, for å ivertfall unngå gaupa. Det er IKKE bare å ringe til dir.nat eller landbruksdir. eller hvor de ringer, å si at du har mistet så og så mange lam i år, gi meg penger. Samtidig er det en del sauebønder som tenker alternativt, men for en bonde i disse dager kan man ikke bare sette i gang store kostnadsdrivende prosjekter (som sikkert kan lønne seg senere), fordi man kanpt nok får det til å gå rundt med de billigste metodene. Når det er sagt syns jeg både det med vokterhunder og gjetere er gode ideer, men det må nok litt (mye) støtte til fra øverigheta for at folk skal tørre å gå for noe som ikke er helt utprøvd enda.) ---> og dette er ikke et forsøk på å starte en rovdyr/sau- diskusjon eller noe i den dur, jeg bare setter pris på en diskusjon om dette som ikke MÅ inneholde et eller annet dritt om hvordan bøndene svindler staten.

Jernia butikkar pleier vel å ha kjetting i forskjellig tjukkelse, så ville tatt turen innom dei

Jeg så det etterpå, men fikk ikke rettet opp * ler* IPhone autocorrect

Det er helt magisk åssen de går fra å sitte fast til å bare plutselig falle ut. Det at hjørnetenna akkurat har begynt å glimte med sitt nærvær gjør dessverre ikke at melketenna begynner å røre på seg sånn med en gang, så jeg hadde gitt det litt mer tid, høyst sannsynlig vil de løsne.

Sverige!

I dag har vi fått ny hund. Han heter Hampus, er 5 år gammel, livsglad og veeeeldig sulten. Var som å skru over en bryter i natt. Vi la oss litt etter kl 12, med en elendig Hampus i fotenden. Jeg ble liggende og lese, og han var veldig urolig. Vi har hundeluke ut i hagen, og han var flere ganger ute og kasta opp. Så vi var vel ganske sikre på at gikk mot ny innleggelse på morran i dag. Litt etter kl 4 i natt hadde Hampus vært ute for ørtende gang, og krøp under dyna i fotenden. Styrte mye der nede, så jeg tenkte han lå og skalv. Men da var han begynt å vaske og stelle seg, noe han ikke har gjort siden han ble syk. Så la han seg til å sove. Jeg fikk jo ikke sove, og litt før 7 på morran tusla Hampus ut på kjøkkenet og romesterte. Måtte ut å se hva som foregikk. Da var han i full gang med å vaske matskålene. Halen gikk. Så da var jeg rask å finne fram kokt kyllingfilet, noe som var nammenam. Han fikk et lite måltid og så la vi oss igjen. Hampus har bare duppa de siste døgnene, men nå sov han som en stein til jeg stod opp halv ti. Og vips, ny hund! Utover dagen har det blitt mange små måltider, og formen har bare blitt bedre og bedre. Hampus er litt sliten, men matlysten er på topp og han har vært to små, rolige gåturer i fjæra. I dag er første gangen vi har vært ute av huset begge to på en gang siden mandag. Så nå går det virkelig rette veien. For en lettelse. Så er det bare å få av gårde papirbunken til Agria så det kommer litt penger inn på hundekontoen igjen!

Og Espen sa: Jeg skjønner ikke hvordan den nye kan ha blitt mer aktiv. Om man ser i denne tråden, og slik jeg føler det selv, så sjekker jeg ikke Kjøp og Salg med mindre jeg er ute etter noe spesielt - og knapt da, jeg husker ikke på det. Om ting derimot kommer opp som ny tråd når jeg leser forumet til daglig, da leser jeg det.

Boez mener Wood trenger en nedkjøling

*flir* ikke i utgangspunktet, men når det var et ikke-kull så MÅTTE hun hete det (eller, Vilikke som hun egentlig skulle hete)!

Godt det ikke bare er meg!

Okej, greit da. Jeg kan være grei og ta den red'n tan-valpen, skulle den komme. Den ville jo passe utmerket inn blandt de røde farer!

Gratulerer her også da : Gratulerer med flotte resultater!

Det fantes ingen passende akitavalper til riktig tid, derfor ble det brukt shibavalper. Akkurat som om vi lot oss lure