Leaderboard

I dag så jeg at tannkjøttet over tanna som er knekt hadde blitt litt rødt. Så da tenkte jeg at nå må det røntges og narkoses og trekkes Så jeg ringte dyrlegen (ikke samme som sist), og spurte hva jeg skulle gjøre. H*n sa at jeg skulle se det an litt lenger, gi henne harde biteleker (fryste gulrøtter) og vrikke, gnikke på den knekte tanna flere ganger om dagen (altså prøve å løsne den selv). Måtte følge med om hun hovnet opp eller begynte å få vondt, for hvis det skjedde måtte de nok trekke den. Så jeg har glemt på tannkjøttet der det er rødt... ingen reaksjon.. og hun har spist all maten sin uten problem. virker ikke som hun har vondt Følte at denne dyrlegen var mye mer oppriktig og ærlig (og ikke bare ville ha penger). Likte han/henne kjempegodt, da h*n ikke bare sa "kom hit så får vi trekt den", men faktisk sa flere ting og ga gode alternativer, sa hva man burde bli bekymret hvis man så osv. Var jo sikkert litt fordi de ikke hadde tid til oss før helga uansett, men syns allikevel det viser hvor forskjellige dyrleger kan være, og hvor viktig det er å finne en man stoler på

Hmm, hvis man er usikker på om man skal avle på en hund pga. mentaliteten bør man vel egentlig ikke gjøre det i det hele tatt. Bedre å avle på én hund for lite, enn én for mye

Gratulerer til alle som gjorde det bra på Hamar og er fornøyd. Spesielt til Monica og Benedicte siden jeg kjenner dem :icecream: Jeg holdt jo på å rope ut i vill jubel når Chilli klarte tannvisningen Stolt av at du ikke gav opp. Ikke at du hadde noe valg i grunn Stine, det var stor forskjell på den hunden som gikk tannvisning og fellesdekk og den hunden som kom ut for runde nr 2. Skulle ikke tro det var samme hund. Hun var mye mer samlet og avslappet i første del. Håper virkelig du fortsetter å jobbe og en dag starter kl 2. For det fortjener både du og X'en.

Lola, inni her et sted: http://www.hundeeierbutikken.no/ Finner du Dogwalker, og pris, og hvor de selges.

Tusen takk, søte du! Du så jo henne, vi så ikke akkurat ut som en klasse 2-ekvipasje, jeg hadde lyst til å rope til dommeren at "vi har opprykket altså, vi kan egentlig!". Men i helga skal jeg på konkurransekurs hos Kruttlappen Hundeskole, så da tenker jeg at jeg får en god blanding av spark i rævva og motivasjon til videre satsning fra den kanten Jeg fikk i hvert fall ikke lov til å melde meg av kurset

Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på deg, og savner deg! Han var hunden i mitt liv, han var, og vil alltid være, verdens beste. Jeg fikk han da jeg var ung og dum, og han var gammel og klok, allerede da. Seks år var han da han kom inn i livet mitt, og ti år var han da han forlot det. Han er den hunden som har lært meg aller mest, om hunder, om atferd, om meg selv, om livet, om alt! Han var alltid blid, alle likte Baghera. Uansett hva jeg gjorde med han, så tok han det som den største selvfølge. Vi dro til Trondheim, vi begynte å dra på utstilling, vi kjørte land og strand, vi hilste på så mange hunder, det var aldri noe problem! Vi flyttet hit og dit, og han var alltid like glad. Han var verdens beste onkel til små valper, og jeg er evig takknemlig for at han fikk prege Peggy i starten på hennes liv. Han var proppfull av tålmodighet, han elsket å kose, og han likte å prate med folk. Hvem som helst kunne passe han, hundevante eller ei! Det var etter at mamma hadde passet han en helg, at det plutselig slo meg at han ikke var seg selv lenger. Han virket ikke like glad, han orket ikke mye, han hørte dårlig, så dårlig, og var blitt så vanvittig tynn. Jeg måtte gå i meg selv, og tenke etter hva som var best for ham. Det var lenge siden jeg bestemte meg for at ingen hund skal måtte lide for min egen egoisme. Det har jeg sett flere ganger før, og det er et trist syn. Jeg sendte melding til mamma og fortalte om bekymringene mine, og hun var enig med en gang, hun hadde sett det samme. Så ble det bestemt, han skulle få en verdig avslutning på et langt og vakkert liv. Jeg er fortsatt lamslått av den enorme støtten jeg fikk av folk rundt meg, både de som kjente meg godt, og de som "bare" har blitt kjent med oss gjennom nettet. Det hjalp utrolig mye, jeg skjønte at jeg gjorde det absolutt rette for Baghera. Jeg kommer aldri til å glemme verdens aller beste, Baghera!

Da prøver vi på nytt! Denne kombinasjonen skulle egentlig kommet i sommer, men Mille lurte oss trill rundt! Da hun ble parret (ved inseminasjon) første gang var vi på vet. høgskolen iallefall 3 ganger for å ta blodprøve, og hun ble inseminert på dag 18 i løpetiden. Når vi skulle parre henne nå i vår ventet vi derfor til dag 14 før vi tok første blodprøve- Da var eggløsningen long gone, og det var altfor sent. Da prøver vi på nytt nå. Hun fikk brunlig utflod på tirsdag, og blodet kom på torsdag denne uken. I og med at hun "lurte" oss sist er jeg litt usikker på om jeg burde telle løpetid-dager fra tirdag (brunlig utflod) eller torsdag (friskt blod). Jeg tror uansett at jeg skal ta blodprøve neste fredag (dag 8 fra friskt blod, dag 10 fra brunlig utflod), og håpe at jeg iallefall ikke er for sent ute da. Den utkårede er Multi Ch Meisterhaus Tail Of Intrigue, som har vist seg som en eksepsjonell avlshund med vakre, friske og trivelige avkom jevnt over. Han er blant annet far til et par av mine favoritt basenjier igjennom tidene. Vi har også brukt han tidligere, på vårt F-kull, som vi (og samtlige eiere) er veldig fornøyd med på alle områder. Mille kjenner dere kanskje fra denne tråden? Hun er egenoppdrettet og bor hos förvert. En herlig tispe på alle måter. På papiret heter hun SBOS (Uoffisiell tittel, = Speciality BEST OF SEX winner) N u Ch Kingwanas Entertaining Story. Hun har A hofter, er øyelyst fri (2009 samt 2011) , har normalt thyroksin nivå, tgaa neg, fanconi prob. clear og har et herlig gemytt. Hun har ett kull fra 2009. Mange av dere kjenner kanskje Kasko (Kingwanas Gentle Winter Knight) og Krona (Kingwanas Glory Of The Spotlight) fra sonen f.eks? Så da kommer den nervepirrende perioden med timing av parring, parring, vente spent på å finne ut om hun er drektig, og tippe hvor mange valper som kommer. Det er veldig få basenjikull planlagt i år, og vi har MANGE på liste. Håper derfor på at hun får endel valper, dog ikke mer enn hun takler selv selvsagt. Vi håper også på at det kanskje kommer en liten vakker tispe til oss? Mer om kullet, samt utfyllende bilde/ helsestamtavle finnes på hjemmesiden vår.

Vet ikke helt hvordan jeg skal nå ut til alle som har bedt om oppdatering uten å lage en tråd. Mulig moderatorer synes det er unødvendig og sånt, da får dere fjerne eller flytte den :-) Det er i alle fall vanvittig mange som har gitt utrolig mange råd og tips her inne gjennom tråder, PM og til og med endel som har ringt og snakket leeenge om henne. Så vil begynne med å takke STORT, sonen har vært til kjempehjelp! Så her oppdaterer jeg litt om Fanta underveis siden så mange har spurt. Fanta reiste fra oss på lørdag, to dager siden. Hun fikk en kjempegod kommunikasjon med de som skulle ha henne fra første øyeblikk, vi gikk en tur og de trente seg etterhvert bortover med pølsebiter mens vi snudde og gikk motsatt vei - hun merket ikke at vi gikk en gang Trist, men fint å se at de fikk så god kommunikasjon fra dag 1. De ringte i dag for en oppdatering. De syntes det gikk kjempebra, matforsvaret var de nesten kvitt (!), men de hadde virkelig fått se hennes negative side rundt alle de andre situasjonene og. Nå knurret hun i alle fall bare litt på maten. Men hun hadde bitt de to ganger, den ene gangen til blods. Men det var fordi de hadde presset henne for mye. Ellers har hun jo alltid knurret mye på natten - hun har fått sove med de i sengen begge nettene. Første natten knurret og bråket hun fælt - i natt hadde det gått helt supert! De oppfatter henne som veldig ekstrem i alt hun gjør (hun er jo superekstremt glad og superekstremt sint), og de andre hundene demper henne mye. Ser ut som om det kan hjelpe MYE at hun bor sammen med to andre hunder. I tillegg oppfatter de henne som veldig redd i veldig mange situasjoner - uten tvil fryktaggresjon. De har no en kjempefordel ved at de ikke er redde - vi kunne aldri trent så nært matskåla som de gjør feks. Det har vi ikke nerver til. Dessuten hjelper det å ha to andre hunder der. Ellers var hun blid og fornøyd, en trivlig hund. DET gjør godt å høre for oss som sitter med en klump i halsen fordi hun kanskje har det vanskeligere nå den første stunden. Men allievel oppnår de altså store fremskritt. Så nå er vi bare superglade og håper utviklingen fortsetter!

Har blitt skrekkelig uoversiktlig etter at det "flyttet ut", synes jeg. Hvor står dato for annonsene? Antall visninger og tid som gjenstår er ganske overflødig informasjon i oversiktslisten, som gjør det hele mer rotete, etter min mening.

Jeg har disse: Hentet fra hundeeierbutikken.no Jeg har 40 i disse og bruker vanligvis den størrelsen i sko.

Synes det gikk helt greit å gi fra meg hunden jeg passet. Jeg ble veldig glad i ham, gruet meg til han skulle dra, og synes det var trist, men han ble jo aldri helt min uansett, var jo innstilt på det. Man må jo ta det for det det er, en sjanse til å få mer erfaring, ha en hund uten forpliktelser og uten å måtte tenke på det økonomiske, og ikke minst noen til å passe den i ferier (eierne var hjemme i julen og sånn, så da tok de ham.). Det er jo og derfor at ungdom (vgs. elev) kan være en bra ting, hvis man finner en hundegal ungdom uten mulighet for egen hund enda, som har drømt om hund hele livet osv. At personen er ung trenger da absolutt ikke være et minus, bare personen er oppegående og vet hva det vil si å ha hund :-)

Veldig bra at hun jobber seg opp etterhvert! Og gud så pratsom han kjæresten din er

Jeg trødde skikkelig over mnd'n før jeg kjøpte mine halvhøye Dogwalker, og jeg er blitt avhengig. Jeg er overbevist om at den støtten de gir gjorde at jeg allerede nå gå på skikkelig fjelltur uten å verke hele dagen etter. Fikk beskjed av legen at det kom til å gå 6 til 9mnd'r, nå er det 4,5 mnd'r siden. Jeg er klønete i steinkupert terreng, men med disse skoa har jeg ikke kjent noe til det *Beklager at det ikke ble multisitat...

Jeg var tenkte som deg da jeg leste tråden tidligere i år, men tok sjansen å kjøpte den halvhøye i sommer på utstilling. Jeg er IKKE i tvil om at det er det beste skoene jeg har eid, glemmer rett og slett at jeg har sko på meg når jeg kommer inn Og har bestemt meg for å kjøpe de høye vinterstøvlene om disse til formodning skulle bli for kalde, noe jeg tviler på.

Bruk den tiden du trenger, og skulle det bli realitet så tar du kontakt når det nærmer seg, så blir vi mest sannsynlig enige om detaljene. Enn så lenge står tilbudet mitt ved lag Og for all del, send meg en pm med alle slags mulige spørsmål du måtte ha for å komme fram til om jeg og min lille familie er noe for Chanti.

Nei jeg ville nok heller ikke gjort det. Ihvertfall ikke over så lang tid.. Derfor måtte jeg høre om noen har erfart at noen har gjort det. Jo nybegynner er vel det mest riktige å si Vet jo at ungdommen ikke liker å bli utelatt

Jeg får egentlig ikke lov til å skrive på Sonen før om noen timer, meeen: Tusen takk for gratulasjon Stine! Og vi vet jo at dere virkelig kan! Alle har et skikkelig drittstevne som bare kan gå rett i glemmeboken. Vi hadde vårt helgen før - som du sikkert husker. Bare legg det bak deg, for det er ikke representabelt for hva dere virkelig kan gi. Gi blaffen i hva de rundt ringen sier - de har seriøst ikke peiling eller særlig lang fartstid i ringen om de ikke vet at slike ting kan skje!

For å si det sånn, jeg kjøpte de lave i våres fordi de halvhøye ble for varme

Komme hit en annen gang du! You must! Jeg vil møte deg og dogsa snart! Den er grei *lagre*

Jeg er veldig enig med alle sammen. Man legger ikke merke til nye annonser, man får ikke redigert bort ting som allerede er solgt eller lagt til nye ting man vil selge. Savner den gamle.

Jeg er jo langt fra proff selv, men ser for meg at jeg skulle sittet igjen med en timelønn på rundt 5-600,- etter at alle utgifter er dekket. Holder man på i to timer (uten fakturering av evt. reise) så synes jeg 1000-1200,- bør være en grei sum. Da er det ikke tatt med evt. bestilling av kopier. Til den prisen hadde jeg kanskje kunnet gitt kunde en cd med lavoppløselige bilder til bruk på privat hjemmeside/Facebook etc. Ser for meg at høyoppløselige filer samt retten til å bestille kopier av disse koster en 1000-lapp ekstra. Vertfall slik jeg ser for meg... men jeg vet jo ikke hva prisene ligger på der ute. Altså hvis jeg var proffesjonell og resultatene ble bra

Jeg har Sorel og er strålende fornøyd, kjøpte den typen som er vanntett opp til skaftet (spør i butikken). Det lønner seg å kjøpe minst en størrelse for stor, hvis man er riktig frysen, og ha i en tjukk ullsåle (pluss tjukke sokker). Med ullsåler fungerte de supert da jeg var på kurs i 30 minus forrige vinter; sto mer eller mindre stille i halvannen time, og jeg pleier vanligvis å dø på meg i 10 minus!

Jeg har vært med på å parre en tispe med en hanne som hadde to tisper på besøk samtidig. Begge tispene fikk normalstore kull

For to år siden hadde vi nede i -24, det er MANGE minusgrader til å være vestlandet, å uten mine kjære boots, hadde jeg aldri overlevd turer med bikkjene den vinteren. Jeg tror aldri jeg engang hadde tykke strømper i, så ja, de varmer godt! Eller, dvs de holder godt på varmen

søndag passer fint

Poenget var vel at Millers er skarp nok?? Ikke alle liker å holde i den, det er så.

Gratulerer så mye med vellykket fødsel og bonusvalp! De er jo så søte! Jeg titter på de to jeg har på snart fire måneder liggende nedenfor føttene mine, og er skremt over hvor mye som skjer på så kort tid. Nyt valpekassetiden!

Jeg har - bank i bordet og fingrene krysset - enda ikke fått med meg noe som helst hjem på hundene etter utstilling. *** Jeg skal dit begge dager for å heie på kjentfolk, delta på bernerjulebord, skravle med kjentfolk og sånt. X'en er så vanvittig naken, og jeg vet ikke om jeg gidder kaste bort pengene på å melde henne på - det er sikkert 25-30 i hennes klasse, og da holder det ikke at dommeren har likt henne for over et år siden, en må ha pels og være i kondisjon for å ha noe der å gjøre.

Gratulerer så mye til Monica og Chili med opprykket - det var så gøy å se dere gå, og jeg regnet i hodet så godt jeg kunne underveis og mente at dere hadde klart det akkurat, og var så glad så glad på deres vegne! Gratulerer også til Benedicte og Ikke, lille valpen! Gratulerer også til alle andre som er godt fornøyd, men jeg velger å framheve dyktige LP-jenter i denne omgangen. X'en var påmeldt i åpen klasse, men med pels som en dårlig rottweiler trakk jeg selvfølgelig henne. Du vet hunden er naken når folk spør hvilken rase den er... Vi var også påmeldt i klasse 1 LP, men jeg har bestemt meg for at det stevnet ikke teller. Fy ****... Tette føreren, jeg har nå utlovet skuddpremie på meg selv. X'en var fjerde hund i fellesdekken, og jeg sto etterpå ringside for å se på M&C (ekvipasje to), mens X'en fikk ligge i buret. Jeg hadde tenkt til å varme opp mens den tredje ekvipasjen gikk. Men så sier jo ringsekretær når M&C kommer ut at den tredje ekvipasje hadde trukket seg, og kalte oss inn i ringen. Og da ble jeg noe så innihælvette lydig, og løp til bernerringen hvor X'en lå i buret, trev henne ut, løp tilbake til lydighetsringen, smatt innenfor ringbåndet, og sa "vi er her!". Needless to say, var X'en rimelig heit og høy, jeg fikk aldri 100 prosent kontroll på henne, jeg ble mer og mer frustrert for hver øvelse, jeg klarte ikke å fokusere på hunden, vi mistet all kontakt, jeg var så sint på meg selv for at jeg ikke hadde turt å kreve oppvarmingstid, X'en meldte seg selvfølgelig ut, så hørte jeg folk som satt ringside kommentere den stakkars hunden som ikke var konkurranseklar, også fikk jeg kjeft av noen andre da hun satte seg for å drite (og hun var godt luftet før vi gikk til fellesdekk), og ja, hælvetteskonkurranse. Det ironiske er at jeg på dette stevnet hadde bestemt meg for å fokusere på konkurranserytmen - altså oppvarming, hva jeg gjør før fellesdekk, før det individuelle programmet vårt, mellom hver enkelt øvelse, og alt det - og ikke bry meg om hvordan de konkrete øvelsene gikk, i og med at vi fikk opprykket helga før, men trenger bedre konkurranserytme og -trygghet. **** altså. Møkkastevne og møkkafører som ikke klarte å tenke når det plutselig ble en uventet endring i planen. Føkk. Jeg kjenner jeg ikke har fått avreagert enda. Jeg vurderte i helga å gi meg med alt som heter konkurranse og trening, det er jo åpenbart at jeg ikke kan dette gamet. Men så gikk jeg rundt i skipet med Foenix, og til tross for alt det spennende og alle forstyrrelsene, alt det som en nysgjerrig valp vil sjekke, gikk hun på et tidspunkt uoppfordret med knallkontakt mot meg. Og da ble jeg så rørt, og tenkte at jaja, den stakkars mora hennes har vært en prøveklut, men jeg skal faan ikke gi meg, og jeg skal klare det bedre med datteren.

Og takket være noen rabiate polarrever på Svalbard er broren her enda, så jaggu ble han meldt på også! TO søte Latrudaplusher, det er bare cute overload, det.

Yey! Kamar hilser og sier han er beste valp, tenk!

Kamar kommer, med bare Yodel.

Det kan høres ut som hunden deres har et forhøyet ressursforsvar. Kastrering er ikke det som løser dette, men TRENING Det ene du bør gjøre er å fjerne muligheten for hunden å stjele "typiske" ting. Legg "standard-ting" hunden liker å stjele inn i skap og skuffer, opp i høyden eller lukk det inn på andre rom. Hva gjør hunden med gjenstandene den stjeler? Ønsker den oppmerksomhet? Tygger den? Er det mat den helst tar? Dere går tydeligvis kurs. Hva med å la intruktøren lære deg hva h*n mener du skal trene på dette problemet? Lære deg prinsippene skikkelig samtidig som instruktøren viser i praksis? Denne instruktøren kjenner jo både hunden og dere, og ser dere i et samspill. Det er jo også det aller beste når man søker råd. Jeg hadde villet trene inn en slippkommando med HØY POSITIV motivasjon for å slippe, i tillegg lekt den velkjente bytteleken, og deretter generalisert begge øvelsene både utendørs og innendørs. Jeg liker å ha en hund som har LYST til å slippe. På den måten slipper man slike konflikter som hvis man bruker straff eller trussel om straff på en slipp, spesielt når noen som ikke lyser av samme innbitte viljen som jeg gjør - og som ønsker en gjentand min hund har fanget Min hund slipper selv for små barn, dette fordi jeg har trent dette inn positivt. Hvis du ønsker at jeg skal forklare hvordan man trener dette positivt, så gi meg en lyd. Jeg kan fint beskrive i detalj som et forslag Jeg regner med det hagler inn med råd om bruk av "du er sjefen"-opplegg, og det kan se ut til at folk flest liker en quick-fix og foretrekker slike løsninger framfor å trene på det. Det er litt dumt på slike problemstillinger som denne, for du kan risikere å trigge ressursforsvaret ytterligere. Kanskje kan du bruke "dominans" og fjerne symptomet - men årsaken ligger under og ulmer likefullt etterpå. Uansett, lykke til

Mens vi er på videorulling og sånn. Kamar kan syte, tenk. Og Pøbel blir veldig fortvila når han gjør det.

Det er utrolig vanskelig! Har tatt meg årevis å mestre denne eldgamle teknikken! Nei seriøst, jeg synes faktisk langline er noe herk jeg. Å slepe rundt på 8 meter tau bort til et sted å bruke det, der hunden på sin side skal slepe det etter seg, gjennom bæsj, tiss og andre uhumskheter, hvorpå man må gå med en bunke skittent og vått knutete tau i armene veien hjem. Mye greiere med ett 8 m langt flexibånd som man slipper å ta i, og som ikke ender i en stor knute på slutten av turen. (Jeg er muligens ikke veldig god på langline, kan godt hende man trenger like lang trening for å bruke det som flexi. Men jeg har faktisk et studie på universitetet jeg må prioritere og her. )

Jeg kan selvfølgelig skrive hva jeg synes For det første så må jeg si, igjen, at jeg synes det er helt sykt at folk her inne kan sitte å anbefale avliving av 6 mnd VALP. En så søt og fin hund. Her må folk begynne å tenke to ganger før de skriver. Er Nora total gal, så hadde samtlige av mine hunder vært avlivet på samme alder. Nora passet litt på hjemme når jeg kom. Hun var i stuen, og jeg kom inn. Nora knurret og prøvde seg på en grov stemme. Jeg overså henne, og snakket med Ane. Nora sin reaksjon på dette vare "HALLOOOO?? Ser du meg ikke? Hallo? Jeg er her! Se ned!". Hun fikk ikke respons fra meg med det første, for verden dreier seg tross alt ikke om henne. Etterhvert så satt klappet jeg henne, og ferdig med det. Hun fikk et par go`biter inn i mellom. Hun var litt forsiktig, men tok mer enn gjerne kontakt. Etterpå så gikk vi ut for å jobbe litt rundt andre hunder. Vi begynte å jobbe rundt Extra som ikke bryr seg om andre hunder. Hun viser verken tegn til å være sur, eller at hun har lyst å hilse. Hun "er" bare der, men fremstiller som en trygg hund. Her begynner Nora å trekke seg mot Extra med høy hale, og veldig stirrende blikk. Hun prøver å gjete seg innpå Extra. Vi jobber med at Nora skal tilby kontakt med Ane, og at hun ikke skal frem til andre hunder. Vi trener også på grunnleggende ting som at Nora skal sitte frem til hun får en annen kommando, da hun har lett for å bryte det hun holder på med når Extra er i bevegelse (= Nora begynner å gjete). Nora forsto veldig fort hva vi jobbet med, og Extra passerte de med en halv meter mens Nora satt. Etterpå var vi en tur inne igjen for å se på dette rundt mat. Nora fikk et bein av meg, og lister seg bak en stol. Hun får ligge litt å tygge, med båndet sitt på. Etter et par minutter så går jeg bort. Da stiver hun til, jeg er klar med båndet i hånden. Nora glefser for å parkere seg. Da tar jeg henne i kinnet og spør hva hun lurer på... Da fant hun fort ut at hun ikke lurte på noe egentlig. Det glefset var så lite at jeg ikke kjente det en gang. Det var kun for å teste, "hva gjør du hvis jeg gjør sånn". Det er tydelig at hun er vant med at folk går vekk, men så lenge hun har båndet på seg så er det bare å ta henne i det. Ei snipete bc tispe på 6 mnd biter ikke hardt uansett, liksom. Etter den lille beskjeden så var vi bestevenner. Hun synes at det var helt fantastisk å ha en person som hadde klare regler. Vi går ut for å trene litt til. Da har Ane Action og jeg trener litt med Nora. Etter noen minutter så var det Nora som overser Action og tilbyr kontakt og alt mulig foran meg i stede for å gjete Action. For meg så er Nora en kjempe fin hund. Hun er litt usikker, det er en bc valp, og ikke så mye mer enn det. At usikkerheten har bitt forsterket av uklare regler, er helt klart. Får hun regler å forholde seg til, så er det ikke noe problem. Hun tar ting veldig fort, å det er ikke snakk om at hun svarer opp med å bli redd eller sur. Hun er kjempe ærlig, og prøver så godt hun kan. En hund med kjempe potensiale, men som trenger rett trening fremover. Ane og fått masse å jobbe med, og hun kan svare selv om metodene var så brutale som flere her inne trodde

Har nok alltid vært raser av gjeterhundtype som har ligget mitt hjerte nærmest, kan egentlig ikke tenke meg noe annet (bortsett fra kanskje en norsk buhund som maskot). Den ultimate hunden med stor H er selvfølgelig en god schæfer men da det blir i overkant mye hund for meg som bare driver med hundetrening/konkurranse på hobbybasis så derfor endte jeg opp med korthårscollie i stedet; der får jeg alt det jeg vil ha i en "gjeterhundrase" men i overkommelig format mht til aktivitetsnivå og "drifter". Jeg har også mine forgylte barndomsminner om store staselige langhårscollies som streifet rundt i nabolaget på egen hånd og kom og tagg om en og annen brødskive med brunost. Oppførte seg eksemplarisk gjorde de også, akkurat som lassie. Men da jeg som voksen ikke er noen fan av pelsstell så var jo kortisen det logiske valget. Når sant skal sies så er ikke alle korthårscollies født letthåndterlige, det fikk jeg erfare da jeg fikk livsglade Nelson i hus, en veeeldig livlig kar med snev av AD/HD og en aldri så liten overproduksjon av testosteron. Så etter å ha hatt flere collies i hus og blitt kjent med mange andre eksemplarer så har jeg funnet ut at den collie-mentaliteten/personligheten jeg digger aller mest er den coole, stødige typen som kanskje ikke er av de aller kjappeste eller livligste men som har et hjerte av gull og en sjarm som ikke ligner grisen; har nok forelsket meg litt i det klassiske "amerikanske gemyttet"; "the goofy giant"; et stort hjerte i en litt keitete kropp :-).

Jeg har alltid lurt på det der, er andre forumister utenom soniser så nyskjerrige at de må sjekke opp enhver "sak" som blir lagt ut? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har googlet, søkt eller lett etter opphavet til noen av diskusjonene jeg har lest her inne, uansett om det gjelder rase, enkelthund, trener, oppdretter, hendelse "whatevver". SÅ nysgjerrig er jeg bare ikke.

Ohoi! Selv med kø kom vi hjem i går, men meeget slitne, og i dag bar det på jobb igjen, men bedre med resultater sent enn aldri? Først og fremst har jeg hatt det super koselig! Jeg har bare verdens beste (og tøffeste) valpekjøpere! også er det så koselig å traske rundt på utstillingen og treffe så mange kjente soniser (og andre). Da mener jeg ikke bare litt koselig heller. Superkoselig (selvom jeg kanskje virker litt distre til tider *ler* LITT Mye å tenke på kanskje? ) Uansett. Først ut i jr. klassen ar Haki og Kairo. (4 el 5 med i den klassen). Haki ble nr. 1 med ck, Kairo nr 2 m ck Deretter stilte jeg Kasko som forøvrig så innmari bra ut, men som var litt vel mammadalt og ikke syntes det var så innmari kult å løpe vekk fra mamman sin. Han varegentlig innmari flink allikevel. Han fikk excellent og nr 3 i klassen (av 4 eller 5 i den klassen også). Synes han var flink, jeg! Haki ble tilslutt 2 beste hannhund med res. cert, men dommeren sa at han aldri før hadde sett en vakrere basenji. Hodet hans var til å dø for, og om et år var han "unbeatable" som han sa. Han valgte allikevel å sette en 4 år gammel hannhund foran Haki, da han "ikke følte at Haki var utviklet nok for den store ringen". Litt teit synes jeg- å ikke sette opp den du mener er best, men moro å høre lell! I tispeklassen fikk Zia VG, og Tara vant åpenklasse med CK. Vi stilte også oppdretterklasse med Kairo, Haki, Tara og Kasko- og vant med HP og suuper kritikk! (Jaa, vi hadde konkurranse i raseringen) I grupperingen stilte alle valpekjøpere egne hunder. Ingen har stillt ut hund mer enn maks 2-3 ganger tidligere, så det at de ble med inn i store ringen synes jeg var knalltøft! Vi ble ikke plassert blant de 4 beste, men vi var med blant de 6 beste (av 6.... ) Litt bilder: Argyros med Kasko, Anette med Tara Oppdrettergruppa vår. Meg/Haki, Terrie/Kairo, Raksha/Kasko og Lisbeth/Tara. Kasko og Rak i godt driv! Fra oppdrettergruppene. Vi konkurrerte m Siri- som slo oss ! ( ) Kaskebass Miniyodlern hadde det også kult!

Tusen takk for gratulasjoner Idag fikk jeg brev fra NKK om at et av res.caciob'ene Amira har fått ikke skulle vært reserve, men vanlig caciob, dermed er Amira Internasjonal LydighetsChampion!! O, lykke! Håper jeg kan bestille enn caciob-rosett av NKK... har nå fått 2 caciob, men ingen caciob-rosetter...!

Gratulerer så mye både med dagen og opprykket. Hun har ikke blitt så flink uten en veldig flink fører Når dere får fellesdekken i boks så kommer dere til å nå langt.

Snakk om å dra alle over en kam.. Du har ikke tenkt at mange av de har det fordi det kanskje er deres eneste venn i livet? Jeg snakker mye med narkomane, flere av dem har hunder og de gjør MYE for at hundene skal ha det best mulig, er det kaldt så ligger hunden i soveposen mens eier sitter å fryser, er det lite mat så er det hunden som får maten. Ingen av de jeg har møtt har hatt hunder som er lært opp til å angripe (selvom det sikker finnes de også), jeg har derimot møtt mange veldig koselige hunder, ikke lydige akkurat men sosiale og menneskeglade. Har møtt narkomane med alt fra små blandingshunder til større "bullehunder" og for å være ærlig er det mange av de hundene som har det kjempefint. Nei, de får kanskje ikke tipptopp mat eller en ren og god hundeseng, men mange av de har eiere som setter livet til hunden mye høyere enn seg selv. Ja, hundene hadde nok kanskje hatt det bedre hos noen som har et mer stabilt liv, men jeg må si at innlegg som du kommer med er ganske sårende, ikke fordi jeg har vært i situasjonen selv, men jeg har nær familie som har bodd på gaten som narkoman med en hund, den hunden leverte han til meg og min søster da hun var 2 år fordi han ville at hunden skulle ha et mer stabilt liv, men den hunden elsker vedkommende og er overlykkeltig hver gang de møtes (nei det er verken tesh, cosmo eller acqua) Hun var lydig, trygg på ALT og hadde det fint på gaten hun.

Hunden ville vel beskytte eieren, og det kan vel være naturlig for mange raser det. Min hund ble svært beskyttende når jeg skadet meg på fjellet og rev over et ligament i ankelen. Det kom noen turgåere mens jeg lå på bakken og vrei meg i smerte, men hunden min ville skremme de vekk. Jeg lå på bakken, viste smerte og hunden så meg nok som sårbar, så den gjorde bare det som var naturlig for den og voktet stedet jeg lå.

For jeg må innrømme at jeg ikke følger så mye med på den fanen der oppe overhode. Var litt greiere da man kunne trykke "vis nye innlegg", også kunne man finne noe gøy under kjøp og salg på forumet.

Jeg likte også det gamle best ...

Gratulerer så mye til alle som er fornøyde også i dag! Vår dag startet med 0 på fellesdekk. Lille Ikke kom løpende etter meg med en gang jeg hadde gått opp trappen (det er ganske vanskelig fellesdekk m/skjult fører der hvor man først må gå opp en trapp før man kan gå i skjul). Da tenkte jeg at opprykket røk. Men ikke søren! Fy flaaate for en rå hund jeg har! Fem 10'ere og 168 poeng og 3.plass OG OPPRYKK TIL LP3 BARE 14 MND GAMMEL. Hva skal det bli av deg?

Da kan jeg vel kline til å si at jeg har nå opprykket til kl 2 :D Blogg! Det var virkelig akkurat også det

Gross ble 2 Bhk bak vakre,vakre Ola Odelsgutt. 28 påmeldte hanner. Jeg er kjempefornøyd med flotte gutten. Hva lurer du på Benedikte? Har katalog her.

Åååh, jeg kjenner det er VELDIG godt at Mamma nettopp tok en alvorsprat om antall hunder med meg Jeg kjenner jo Roxy med samme Pappa, å har alltid sagt til Annika at om jeg kan få en tro kopi av henne i både eksteriør og gemytt, så skal jeg ha Basenji. Lykke til med kullet Gleder meg til oppdateringer.