Leaderboard

Vet ikke helt hvordan jeg skal nå ut til alle som har bedt om oppdatering uten å lage en tråd. Mulig moderatorer synes det er unødvendig og sånt, da får dere fjerne eller flytte den :-) Det er i alle fall vanvittig mange som har gitt utrolig mange råd og tips her inne gjennom tråder, PM og til og med endel som har ringt og snakket leeenge om henne. Så vil begynne med å takke STORT, sonen har vært til kjempehjelp! Så her oppdaterer jeg litt om Fanta underveis siden så mange har spurt. Fanta reiste fra oss på lørdag, to dager siden. Hun fikk en kjempegod kommunikasjon med de som skulle ha henne fra første øyeblikk, vi gikk en tur og de trente seg etterhvert bortover med pølsebiter mens vi snudde og gikk motsatt vei - hun merket ikke at vi gikk en gang Trist, men fint å se at de fikk så god kommunikasjon fra dag 1. De ringte i dag for en oppdatering. De syntes det gikk kjempebra, matforsvaret var de nesten kvitt (!), men de hadde virkelig fått se hennes negative side rundt alle de andre situasjonene og. Nå knurret hun i alle fall bare litt på maten. Men hun hadde bitt de to ganger, den ene gangen til blods. Men det var fordi de hadde presset henne for mye. Ellers har hun jo alltid knurret mye på natten - hun har fått sove med de i sengen begge nettene. Første natten knurret og bråket hun fælt - i natt hadde det gått helt supert! De oppfatter henne som veldig ekstrem i alt hun gjør (hun er jo superekstremt glad og superekstremt sint), og de andre hundene demper henne mye. Ser ut som om det kan hjelpe MYE at hun bor sammen med to andre hunder. I tillegg oppfatter de henne som veldig redd i veldig mange situasjoner - uten tvil fryktaggresjon. De har no en kjempefordel ved at de ikke er redde - vi kunne aldri trent så nært matskåla som de gjør feks. Det har vi ikke nerver til. Dessuten hjelper det å ha to andre hunder der. Ellers var hun blid og fornøyd, en trivlig hund. DET gjør godt å høre for oss som sitter med en klump i halsen fordi hun kanskje har det vanskeligere nå den første stunden. Men allievel oppnår de altså store fremskritt. Så nå er vi bare superglade og håper utviklingen fortsetter!

Jeg kan selvfølgelig skrive hva jeg synes For det første så må jeg si, igjen, at jeg synes det er helt sykt at folk her inne kan sitte å anbefale avliving av 6 mnd VALP. En så søt og fin hund. Her må folk begynne å tenke to ganger før de skriver. Er Nora total gal, så hadde samtlige av mine hunder vært avlivet på samme alder. Nora passet litt på hjemme når jeg kom. Hun var i stuen, og jeg kom inn. Nora knurret og prøvde seg på en grov stemme. Jeg overså henne, og snakket med Ane. Nora sin reaksjon på dette vare "HALLOOOO?? Ser du meg ikke? Hallo? Jeg er her! Se ned!". Hun fikk ikke respons fra meg med det første, for verden dreier seg tross alt ikke om henne. Etterhvert så satt klappet jeg henne, og ferdig med det. Hun fikk et par go`biter inn i mellom. Hun var litt forsiktig, men tok mer enn gjerne kontakt. Etterpå så gikk vi ut for å jobbe litt rundt andre hunder. Vi begynte å jobbe rundt Extra som ikke bryr seg om andre hunder. Hun viser verken tegn til å være sur, eller at hun har lyst å hilse. Hun "er" bare der, men fremstiller som en trygg hund. Her begynner Nora å trekke seg mot Extra med høy hale, og veldig stirrende blikk. Hun prøver å gjete seg innpå Extra. Vi jobber med at Nora skal tilby kontakt med Ane, og at hun ikke skal frem til andre hunder. Vi trener også på grunnleggende ting som at Nora skal sitte frem til hun får en annen kommando, da hun har lett for å bryte det hun holder på med når Extra er i bevegelse (= Nora begynner å gjete). Nora forsto veldig fort hva vi jobbet med, og Extra passerte de med en halv meter mens Nora satt. Etterpå var vi en tur inne igjen for å se på dette rundt mat. Nora fikk et bein av meg, og lister seg bak en stol. Hun får ligge litt å tygge, med båndet sitt på. Etter et par minutter så går jeg bort. Da stiver hun til, jeg er klar med båndet i hånden. Nora glefser for å parkere seg. Da tar jeg henne i kinnet og spør hva hun lurer på... Da fant hun fort ut at hun ikke lurte på noe egentlig. Det glefset var så lite at jeg ikke kjente det en gang. Det var kun for å teste, "hva gjør du hvis jeg gjør sånn". Det er tydelig at hun er vant med at folk går vekk, men så lenge hun har båndet på seg så er det bare å ta henne i det. Ei snipete bc tispe på 6 mnd biter ikke hardt uansett, liksom. Etter den lille beskjeden så var vi bestevenner. Hun synes at det var helt fantastisk å ha en person som hadde klare regler. Vi går ut for å trene litt til. Da har Ane Action og jeg trener litt med Nora. Etter noen minutter så var det Nora som overser Action og tilbyr kontakt og alt mulig foran meg i stede for å gjete Action. For meg så er Nora en kjempe fin hund. Hun er litt usikker, det er en bc valp, og ikke så mye mer enn det. At usikkerheten har bitt forsterket av uklare regler, er helt klart. Får hun regler å forholde seg til, så er det ikke noe problem. Hun tar ting veldig fort, å det er ikke snakk om at hun svarer opp med å bli redd eller sur. Hun er kjempe ærlig, og prøver så godt hun kan. En hund med kjempe potensiale, men som trenger rett trening fremover. Ane og fått masse å jobbe med, og hun kan svare selv om metodene var så brutale som flere her inne trodde

Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på deg, og savner deg! Han var hunden i mitt liv, han var, og vil alltid være, verdens beste. Jeg fikk han da jeg var ung og dum, og han var gammel og klok, allerede da. Seks år var han da han kom inn i livet mitt, og ti år var han da han forlot det. Han er den hunden som har lært meg aller mest, om hunder, om atferd, om meg selv, om livet, om alt! Han var alltid blid, alle likte Baghera. Uansett hva jeg gjorde med han, så tok han det som den største selvfølge. Vi dro til Trondheim, vi begynte å dra på utstilling, vi kjørte land og strand, vi hilste på så mange hunder, det var aldri noe problem! Vi flyttet hit og dit, og han var alltid like glad. Han var verdens beste onkel til små valper, og jeg er evig takknemlig for at han fikk prege Peggy i starten på hennes liv. Han var proppfull av tålmodighet, han elsket å kose, og han likte å prate med folk. Hvem som helst kunne passe han, hundevante eller ei! Det var etter at mamma hadde passet han en helg, at det plutselig slo meg at han ikke var seg selv lenger. Han virket ikke like glad, han orket ikke mye, han hørte dårlig, så dårlig, og var blitt så vanvittig tynn. Jeg måtte gå i meg selv, og tenke etter hva som var best for ham. Det var lenge siden jeg bestemte meg for at ingen hund skal måtte lide for min egen egoisme. Det har jeg sett flere ganger før, og det er et trist syn. Jeg sendte melding til mamma og fortalte om bekymringene mine, og hun var enig med en gang, hun hadde sett det samme. Så ble det bestemt, han skulle få en verdig avslutning på et langt og vakkert liv. Jeg er fortsatt lamslått av den enorme støtten jeg fikk av folk rundt meg, både de som kjente meg godt, og de som "bare" har blitt kjent med oss gjennom nettet. Det hjalp utrolig mye, jeg skjønte at jeg gjorde det absolutt rette for Baghera. Jeg kommer aldri til å glemme verdens aller beste, Baghera!

Dette beviser jo bare eye of the beholder. Vi som har "dømt" Nora til avliving har bare Anes ord for hvordan hun er, og tro meg, dere forteller om to helt forskjellige hunder! Anes Nora ville jeg ikke latt leve, Marthes Nora er en helt ok, om usikker valp.

Jeg har alltid lurt på det der, er andre forumister utenom soniser så nyskjerrige at de må sjekke opp enhver "sak" som blir lagt ut? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har googlet, søkt eller lett etter opphavet til noen av diskusjonene jeg har lest her inne, uansett om det gjelder rase, enkelthund, trener, oppdretter, hendelse "whatevver". SÅ nysgjerrig er jeg bare ikke.

Min samojed er veldig lik det du beskriver, og det er nok blant annet noe stress bakt inn i det - men også at han er drøyt sosial og myk. Det har resultert i noe fryktelig med valpespillopper for å smiske seg innpå andre, som langt fra alle hunder setter pris på. Noen syns han må skjerpe seg og vil oppdra ham, andre blir usikre/redde fordi han er stor og "gæern", mens andre igjen syns han er så kul at de koker over - og alt dette er situasjoner vi vil unngå. Regel nr. 1: Han får aldri hilse på andre hunder når han er i bånd. Vi går en del tur med andre hunder, og da får de hilse litt på hverandre i starten, men alt av lekinvitter blir avbrutt. Regel nr. 2: De eneste hundene han omgås fritt er valper (fordi han er flink til det, og demper lek med valper), hunder han har bodd med i perioder (men da har vi først gjort det helt tydelig for hundene at lek foregår når vi mennesker gir dem lov, ellers kan man værsågod ta livet med ro), og hunder jeg vet demper iveren hans på en ålreit måte. Altså har vi 5-6 faste hundevenner, og dett er dett. Regel nr. 3: Blir han likevel for ivrig, får han ikke lov å leke mer, jeg krever at han skal være rolig før han evt slipper løs igjen - og da ordentlig rolig, ikke sånn sitte og nistirre på meg mens han peser og skjelver i beina etter å få løpe igjen. Langline er din venn når innkalling ikke er din venn. Regel nr. 4: Bryter han en kommando i iver så gis kommandoen på nytt - og jeg krever at han lystrer. Feks, spretter han opp fra ligg, legger jeg ham ned igjen - jeg er streng, men blir jeg sint kan jeg like gjerne gi opp for det gjør ham mer stressa og da hører han i alle fall ikke. Hører han ikke på meg, går vi. Rett og slett. Regel nr. 5: Alle andre hunder går vi forbi (og han får ikke lov til å gå baklengs mens han stirrer etter hunder), eller trener på ting han kan godt rundt. Det har hjulpet mye å dra på ukentlige fellestreninger, og å trene inn en god lek som belønning. Samojeder er veldig sosiale, og det er nok en og annen som har vanskelig for å slappe av når de står i ro (min slapper i alle fall best av når han får løpe). Samtidig er de er sta, treiglærte og har lett for å blokkere hvis ting blir for skummelt - eller noe annet blir for interessant, altså er tålmodighet og å være konsekvent ekstra viktig. Disse reglene har i alle fall gjort at min har blitt en betydelig hyggeligere hund, både for meg og for andre hunder & deres eiere

Det eneste jeg har hørt om hester puls er at max puls er konstant ikke hørt noe om at vilepuls er det og det ville vært utrolig rart egentlig...

Tusen takk for gratulasjoner Idag fikk jeg brev fra NKK om at et av res.caciob'ene Amira har fått ikke skulle vært reserve, men vanlig caciob, dermed er Amira Internasjonal LydighetsChampion!! O, lykke! Håper jeg kan bestille enn caciob-rosett av NKK... har nå fått 2 caciob, men ingen caciob-rosetter...!

Oliver er påmeldt! Foreløpig i åpenklasse, så får vi se om han stiller der eller må flyttes over til champion. Stiller Eros i åpen om ikke Oliver går i den klassen, så får vi se hvordan vi gjør det hvis både Oliver, Fredrik og Gross stiller i champion... Luksusproblem

Hvorfor er det ille at en hund blir avlivet?? Etter min mening avlives det alt for FÅ hunder i dette landet...døde dyr lider ikke, og spesielt dyr som lever hele livet sitt med angst, har vel kanskje ikke noe kvalitetsliv!? Selvfølgelig er det trist og tungt å avlive et familiemedlem, men det er OSS det er vondt for, ikke hunden...

Åh, sjarmistryne..

Da slengte vi oss ganske uttrent med i en uoff. LP konkurranse. Det var 2 grader, surt og regnet nærmest sidelengst, så lurte på hvordan dette komme til og gå.. Tannvisning - 8. Vi begynt og trene på denne i helga, og da var hun flink, men idag var hun litt overglad i dommer Fellesdekk - 8. Hun har reist seg nesten alle gangene, men ble ligende idag! Juhu. Men reiste seg desverre når jeg tok 2 skitt bak henne på slutten av øvlsen. Lineføring - 9,5(!) Juhu, var såå flink! Aldri gått så langt med så mange tempoendringer og vendinger, så datt litt ut de siste meterene. Dekk fra holdt - 9. Helt greit. Innkalling fra sitt - 0. Haha, hun gikk seg en runde og sjekka banen Stå under masj - 8. Den gikk bra. Hun kan ikke øvelsen, så fornøyd Fritt hopp over hinder - 8. Ikke fornøyd. Ukonsentrert, sen og sakte innsitt Avstand: - 8. Den kan hun egentlig veldig bra, men måtte ha en dobbelkommando. Helthet - 9. Totalt 153,5 poeng 2 premie med 3 plass.

Vi er ikke så dumme at vi gjør samme tabben to ganger. Dette er ikke om hunden vi har nå. :-)

Da jeg leste topic, saa tenkte jeg oyeblikkelik pa "special"-brownies og lurte paa hvorfor noen ville spurt om det paa et forum, haha. Min feil

Heldi er påmeldt, spennende å se hvordan hun gjør det i junior

sindre er jo den englen da jeg passer gjerne han på utstilling jeg

Tusen takk for mer hjelp, Bjerknez! Alle bildene untatt det siste er et utvalg fra en "serie" av bilder tatt rett etter hverandre. Jeg valgte rett og slett det beste fra serien. Har også prøvd å redigere litt på photobucket nå. Dette er gøy! Og JEEEY til Anette!

Det er ikkje OK å drive avl på den måten der nei. Er ikkje kun helsa som skal vere i orden på ein hund før den skal kunne brukast i avl, mentaliteten må også vere på plass Det einaste ho oppnår er å øydelegge ryktet til rasen og sitt eige rykte.

Selvfølgelig!

Denne tråden har lite for seg om ikke oppdretteren får ta del i den. Så du kan jo enten vise den til h*n eller ta en telefon til oppdretteren selv.

Kjempegøy å se dere Monica!

Dette finner jeg veldig vanskelig å tro på (fordi det ville gjort dem annerledes enn de fleste (alle?) andre pattedyr) og et kjapt googlesøk gir meg ingen resultater som støtter det. Derimot finner jeg flere sider som viser til at hvilepuls hos hester i god fysisk form er lavere enn hos de som ikke er det.

Jeg skal, og stiller nok Nomi siden jeg allikevel skal avgårde

Hector kommer med Caroline

Babs og Willy er påmeldt, Babs jakter på veteranvinnertittelen da, mens Willy vel må nøye seg med å jakte 2. plasser *ler*.

Tjorven og Bella Vita er det 100% sikkert at skal stilles. Tjorven ble Norsk Vinner i 2007 for samme dommer - å BV er rimelig lik sin mor på mange måter - så, ja. Betty skal meldes på, for vi fikk en rævva kritikk for samme dommer for 2 år siden - å myyyye har skjedd siden hun var 9 mnd gammel Tjalfe er jeg usikker på om jeg gidder å ta med... Skal handle søsteren til Bella Vita også Og så skal vi faktisk ha med oss liten-sort (dp) som skal stilles.

Dillen min er på tilbud denne uka, den!

Jeg skal gå LP elite med Amira og LP1 med Kiter tror jeg (hvis vi er klare...!). Gleder meg - digger Dogs4All!

Jeg snakket om en malamute ja, tenkte bare og påpeke at vekt/str på foreldre har så mye og si for avkommet. Det er iallefall ingen garanti:p

Jippi da blir det mange kjente soniser på lørdag og siden jeg kun skal stille Tindra på lørdag så har jeg god tid forresten noen som skal innover på søndag og kan tenke seg å stille Tindra hvis det kræsjer med Arla?

De har oppdatert artikkelen sitat: "PS: I ettertid viser det seg at politiet ikke har noe å utsette på verken hunden eller eieren. Begge fikk reise hjem, ifølge politiets logg." sitat slutt

Har noen her påstått at de velger å leve i dritt og møkk, sende ungene sine på tiggerferd fra barnehagealder, stjele og grise til fellesområdene våre for å plage "oss"? Ikke det nei. Påstanden er at det er store kulturforskjeller som gjør at enkelte grupperinger velger å leve på en måte som vekker avsky hos den menige nordmann. I denne tråden handler det om romanifolk fra Romania, i andre debatter handler det om pakistanske innvandrere som til tross for at de har vært sterkt representert i Norge siden tidlig på 70-tallet så er det bare 2 stk av pakistansk opprinnelse som har giftet seg med etniske nordmenn (faktum - tro det eller ei), eller om eritreere som heller tygger khat hele dagen enn å jobbe. I andre diskusjoner handler det om kvinner i muslimske familier som blir tvansgiftet eller omskåret, og som ikke får gå ut av huset uten anstand eller lære seg norsk. Jeg gir faktisk totalt blaffen i de bakenforliggende årsakene - der finnes ingen unnskyldning for å ikke bruke søppelbøtter, enten det er for å kaste barnas brukte bleier eller bæsjeposen etter bikkja. Jeg mener det er grenseløst naivt å tro at det ikke finnes økonomiske flyktninger i verden. Det er grunner for at det er tilnærmet umulig å finne en faglært sykepleier i afrikanske land, eller at land som Sierra Leone er blant de fattigste i verden til tross for uendelige naturressurser. Det går ikke an å "hjelpe" noen som ikke vil ha hjelp. Så enkelt er det. Spørsmålet er om de synes det er særlig hjelpsomt å bli fortalt hvordan det er akseptert at man skal oppføre seg blant folk i Norge? Det er en utbredt misforståelse at vi vil at innvandrere skal tilpasse seg norske regler og levemåte - haddet det vært et mål i seg selv så hadde vi arbeidet for assimilasjon, ikke for integrasjon - som jo betyr at de ulike normene og levesettene skal flettes sammen... Edit: Ellers kan man jo google "Karoli-familien" og se hva man finner om sigøynere i Norge: Her, f eks: http://www.p4.no/Story.aspx?id=268234 "Ingen sigøynere i jobb Det er 500 sigøynere som har bostedsadresse i Norge, men ingen er registrert i arbeid. De aller fleste mottar uføretrygd eller andre trygdeytelser og eventuelt supplementær hjelp fra sosialkontoret. Noen har ekstra inntekter gjennom mer eller mindre lysskye forretninger, og tilbringer perioder i fengsel, ifølge Selvhjelp for innvandrere (SEIF)." http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4147401.ece Karoli: - Vi driver med bedragerier, ikke ran Alex «Dolla» Karoli ble sint da politiet siktet et familiemedlem for ran: - Vi driver med bedragerier, ikke ran, forklarte han etter et fengslingsmøte i Oslo tingrett.

Gratulerer så mye både med dagen og opprykket. Hun har ikke blitt så flink uten en veldig flink fører Når dere får fellesdekken i boks så kommer dere til å nå langt.

Har du ikke lest kravspesifikasjonene mine?!? Babyer er forferdelig vanskelig å få god hverdagslydighet på! Du jobber og jobber i atten år, og begynner å føle deg klar for konkurranse - og så stikker de av! Dessuten bruker de laaaang tid på å bli husrene Haha, ja når samboern blir grandeeier, meiner du? Hihihi! Vi får se. Jo nå skal du høre. Vi har blitt enige om at vi skal se etter et passende border collie-kull denne gangen. Hendig størrelse (forhåpentligvis, Nansen ble jo godt og vel 6 cm høyere enn foreldra sine, så jeg lurer på om det er noe rart i vannet vi gir her), gode muligheter for å få en mentalt og fysisk frisk hund hvis bare vi gjør jobben vår på forhånd, og den passer fint til det vi ønsker. Kommer vi tilfeldigvis over et knakandes godt aussiekull er det mulig vi ender opp med dét, men vi satser ikke på det. Neste hund igjen blir enten belger eller jaktgolden. Eller begge deler Det er bare sånn 10-15 år til... Edit: rettet skrivefeil

Poenget mitt var at man kan ikke redde alle. Og jeg syns det er en ide om å hjelpe sine egne før man prøver å hjelpe andre. Det finnes mange norske statsborgere som også sliter. Det eksisterer norske statsborgere som er hjemløse, som ikke har familie som passer på dem, som også sover på gaten fordi de ikke har noe annet valg. Disse hører man igrunn aldri om, og jeg hadde igrunn aldri tenkt tanken skikkelig før jeg kom over en stakkarslig person som fortalte om livet sitt på et forum for noen måneder siden. Når vi ikke engang klarer å passe på våre egne, så ser jeg ikke hvordan vi plutselig skal hjelpe andre som lever i en så fjern og anderledes verden at vi ikke engang kan forestille oss hvordan det er å være dem. For mange mennesker så er det vanskelig å ha empati for noen som er så veldig anderledes fra oss selv. Betyr ikke at det er feil. Det blir liksom litt "USA-mentalitet" syns jeg. USA har jo et helt forjævlig system hvis man er fattig - men allikevel skal de "ut i verden" og "redde andre". Det å starte med sitt eget land virker for meg en logisk løsning. Men kanskje det ikke er det? Jeg er svært lite politisk av meg, så jeg vet igrunn lite om hvorfor ting blir gjort som de blir gjort, og kan godt tenkes at jeg kommer med veldig naive tanker her. Ville bare kommentere på denne også. Det du sier er helt rett. Men jeg er veldig fast på det at man kan ikke redde alle. Og uansett hvor mye gode tanker jeg måtte ha om at alle mennesker skal ha det bra, så vil det ikke skje pga tankene. Så hva jeg tenker er igrunn urelevant i den forstand. Jeg har mine hjertesaker som jeg kjemper for og sender penger til, og føler dessverre at sigøynerne ikke er en av dem. Men det finnes de som vil hjelpe dem også. De aller fleste mennesker har jo noe som de ønsker å hjelpe til med eller forbedre. Og har man muligheten så syns jeg absolutt at alle som har litt ekstra penger til overs hver måned heller gir det bort til en god sak fremfor å kjedeshoppe noe juggel man eeegentlig ikke trenger.. Kan forøvrig nevne at jeg snakket med faren min om dette temaet i går. Han fortalte at der hvor han bodde før da han var yngre så lagde staten et område med boliger til "sigøynerne". Men sigøynerne ville ikke bo i hus. De slo opp leir i hagene utenfor, og tok ikke vare på boligene de hadde blitt tildelt. Etter noen år så så visst stedet ut som en svinesti av søppel, og boligene forfalt pga mangel av vedlikehold. Så hvordan hjelper man et folk som tilsynelatende ikke vil ha hjelp? Vi nordmenn som er så opptatt av at hvis man skal bo i Norge, så skal man tilpasse seg norske regler og levemåte - jeg funderer litt på om det er noe disse hjemløse rumenerne ønsker? Og hvis de ikke ønsker det, hva er da tankene deres? EDIT: Haha, huffda, sånn går det når jeg ikke leser alle svar, men nå ser jeg jo at patricia har skrevet om nøyaktig det siste jeg skrev om. Jaja.

Har noen her hørt om Oslos Sigøynerkontor? Prosjektet deres var å integrere, bosette og få sigøynere i arbeid. (Ja, jeg bruker det ikk politisk korrekte ordet sigøyner). De ble bl.a. innkvartert i enboliger, for å bo i blokk med andre mennesker kunne de jo ikke. Kontoret ble nedlagt i 1991, da hadde alt arbeidet vært forgjeves, og mangfoldige millioner var kastet ut av vinduet. Eneboligene var så "krasafarne" at mesteparten måtte rives, og 1- en eneste- klient var kommet seg i jobb. Dette er folk som er her som turister. De er ikke asylsøkere, de er ikke arbeidsinnvandrere. Hadde de hatt det så fælt, burde de ha søkt asyl. da hadde de fått tak over hodet, mat og lommepenger i årevis fremover, så seint som asylsøknader behandles her i landet. Men neida, det passer ikke "kulturen" deres å ha fire vegger rundt seg. Heller tigge og leve i dritt og søppel. Hadde det ikke svart seg å være her, hadde de reist forlengst.. Beklager, men min sympati får de altså ikke.

For noen skjønninger

Finnes det iskaffe til å lage hjemme selv, enkelt.. uff da.. nå ligger jeg tynt ann..