Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan hundeeiere løser dette med å kombinere jobb og hund.

Spør fordi jeg har fått valp selv, og skal snart begynne å søke jobb igjen. 

Ser at det er en ganske vanlig oppfatning at hunder ikke har godt av å være hjemme alene 8 timer om dagen. 

Det er vel noen jobber man kan ta med seg hunden, men jeg kan ikke se helt for meg hva slags jobber det passer. 

Foruten å gå på NAV, hvordan kan man løse dette med jobb og hund?

Går det greit for dere som er borte 8 timer eller mer om dagen?

Hva slags jobber finnes det hvor det er greit å ta hunden med seg?

Skrevet

Ha hund med på jobb, jobbe hjemmefra, ha hund i bilen (må være egnet mtp både varme og kulde såklart) og bruke lunsjen/pauser på tur, jobbe deltid, overlappe med samboer/barn, ty til pass/hundelufter er alternativene man har når man skal jobbe og ikke ønsker at hunden skal være alene 8+t.

Personlig har jeg hatt hund med, og jobbet deltid. 

Skrevet

Det er veldig mange hunder som er alene 8-10 timer om dagen (normalt kommer jo reisetid i tillegg). Selv om det ikke er ideelt synes jeg det er helt greit, så lenge hunden da får den oppmerksomheten og aktiviteten den trenger den resterende tiden. Problemet er at de ofte ikke får det heller. I tillegg til jobb skal man til legen en tur, handle, i en bursdag, på kino... Noe kan man velge bort, noe ikke.

Om jeg i full jobb ikke kunne hatt med hunden ville jeg nok sørget for lufting/aktivisering i løpet av dagen ihvertfall et par dager i uka, og prioritert hunden ellers.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er alene og jobber fullt. Jeg sørger for at jeg er sammen med dem resten av tiden i hverdagene. En gang iblant kan jeg lufte dem og gjøre noe på kvelden i hverdagene etter jobb, men det holder jeg til et minimum, maks 1-2 dager i uken, sjelden så ofte heller. Da går jeg en god tur og er sammen med dem til 19-20tiden. Som regel er de med meg om jeg skal på besøk til venner eller familie, så det er sjelden de trenger være alene i ukedagene etter jobb.

Jeg har to hunder, og jeg synes det er fint at de kan ha hverandre når de er alene hjemme. På sikt når jeg har bedre råd, håper jeg på å kunne få dem luftet i løpet av dagen 2 ganger i uka, eller benytte meg av hundebarnehage eller lignende 1 gang i uka. Eller at jeg kanskje en dag har en samboer som overlapper litt sånn at det ikke blir så mye alenetid.  

Det går greit å ha jobb og hund, men man må være forberedt på å prioritere hunden når man ikke er på jobb. :) 

Skrevet

Jeg er alene med min hund, men jobber pt. bare tre dager i uken. De to andre hverdager går til studie, som i øjeblikket mest foregår på zoom, så da er Tuija bare alene på mine jobb-dager. De dagene er hun alene ca. 9 timer. Jeg prøver at handle lørdag, sånn hun ikke skal være alene ekstra tid på hverdager. 

Når studie blir mere normalt og jeg skal være vekk 5 dager, håper jeg at finne noen som evt. kan lufte henne litt noen dager. Og så når jeg er ferdigutdannet, så håper jeg på at arbeide 80% og så, kommer der kanskje en samboer inn i bildet engang. 

Tuija er med meg når jeg skal noe med venner eller familie, og kan hun ikke være med, må jeg noengange undlade at dra. 

Skrevet

Her er Gira hos foreldrene mine når jeg er på jobb, hvis ikke samboeren min er hjemme. Han jobber ofte borte, eller evt lange dager. Foreldrene mine jobber også, men mamma jobber bare 50%, og de dagene hun jobber fullt så starter de tidlig, og kommer da hjem tidlig. Dvs at Gira de dagene blir alene i ca 7 timer. Hadde hun skulle vært hjemme hadde det fort blitt 9 timer. Har litt reisevei. I tillegg har foreldrene mine en hund, så de får litt selskap i hverandre. Det største problemet for Gira sin del er at hun må ut på do etterhvert. Hun drikker mye pga medisiner, og dette må jo ut igjen. Pleier å gå fint de 7 timene, men somregel ikke så mye mer enn det. 

Med neste hund har jeg planer om å lage til et eget hunderom med hundegård. Da tenker jeg hunden(e) kan være der mens vi er på jobb, så lenge jeg får de til å trives der. Ser også for meg å ha to hunder, slik at de får selskap av hverandre. Så lenge de får komme seg ut på do, så vil jeg ha bedre samvittighet om de må være alene et par timer ekstra. Også vil de da få tur og oppmerksomhet og selskap resten av dagen. 

Jeg mener hunder generelt fint bør klare å være alene en arbeidsdag, men da må man også bruke tiden etter arbeid på hunden. Gå en god tur, litt mentaltrening osv. 

Skrevet

Jeg jobber deltid (50%) som miljøterapeut og har da langvakter 5 dager i mnd (14,5 timers vakter). De dagene har jeg hundepasser/familie hos meg, og da er de ca 5 timer alene den dagen. Sier seg selv at å la de være alene mens jeg har langvakt ikke går? Ellers jobber jeg også deltid på Musti. Jobber jeg mye en uke, kan de fint være med på jobb et par dager. Men de slapper desidert best av hjemme. Det er likevel fint å ha muligheten til det, for da kan jeg feks dra ut på noe på kvelden med god samvittighet! 

Jeg er alene med begge to, og jeg prioriterer de foran alt annet! De er også veldig greie å ha med noen timer i bil så lenge temperatur tillater det. Det er en grei løsning hvis de har vært mye alene på dagtid men jeg må ut på noe på kvelden? Ellers så hjelper det på samvittigheten å ha to hunder, de dagene jeg er borte 9 timer (m/kjøring). Tror nok de hadde taklet fint 8-9 timer x5 i uken, men jeg personlig ville likt om noen kunne luftet de et par dager mens jeg er på jobb. Bare ut å tisse og få litt selskap!

  • Like 2
Skrevet

Det er flere måter å løse alene-hjemme på. Hundelufter, hundebarnehage, ta med på jobb eller i bil utenfor jobb. 

Selv har eg nettopp begynt i ny jobb, og det innebærer at hundene er alene 2-4 dager i uken, rundt 9 timer. Har også 12-timers vakter i to helger. Siden eg jobber skift, så har eg også mye fri. På jobbdager blir det oftest bare 1,5-2 timers aktivitet fordelt i løpet av dagen, og etter 12-timers vakter har det så langt bare blitt korte lufteturer. På fridager styres dagene i stor grad av hundene, så da tar vi igjen det "tapte". Mine to takler dette helt fint til tross for nylig flytting. Det er ingen stressing, og eg møtes stort sett av trøtte tryner når eg kommer hjem fra jobb.

Så lenge hunden/e har lært å være alene, er friske, og ellers får greit med aktivitet i forhold til det individet trenger, ser eg ingen problemer med å la hunden være alene hjemme en normal arbeidsdag.

Skrevet

Nå i disse tider er det mye hjemmekontor for vår del.

Når vi fikk hunden, hadde jeg henne med på jobb første tida (jobb på kontor).

Har 7,5 timers arbeidsdag, med drøye 20 minutter kjørevei per vei. Er jeg på kontoret, er hunden alene hjemme til sønnen vår kommer hjem fra skolen.

Skrevet

Jeg er også alene med hund som krever en del. Nå er jo jeg student, så det er litt annerledes mtp at jeg kan velge å være hjemme mye, men 'til vanlig' så har jeg vært på universitetet hver dag fra 9/10-16 pluss reisevei. Det går helt fint det så lenge han får nok på kveldene. Jeg er ikke en person som er så glad i å dra ut så mye, så det blir mange kvelder hjemme med hunden. Hvis jeg drar til venner eller familie så blir han som regel med.

Jeg jobber jo deltid ved siden av studiene, og i visse tilfeller så har jeg måttet dra på skole og så jobb på kvelden. Det er de dagene jeg har desidert mest dårlig samvittighet, men det er ikke veldig ofte, og kun i perioder. Han blir luftet en kjapp tur mellom skole og jobb før jeg må dra igjen. Min takler det heldigvis kjempefint hvis han får nok aktivitet dagene før.

Da jeg fikk min så jobbet jeg i dyrebutikk og fikk en avtale på at jeg kunne ha han med den sommeren før jeg begynte på universitetet. Da fikk han en god overgang på å kunne være litt alene og unna meg, samt at vi trente på å være helt alene hjemme i tillegg.

Om jeg hadde fått en hund i en vanlig hverdag så hadde jeg nok enten planlagt det rundt en ferie, eller spurt jobben/kontoret om jeg kunne hatt med valpen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...