Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre med en "onkel"


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Klarte ikke helt å finne en bedre tittel, så det får gå.

Har INGEN peiling på avl og genetikk, men et kull jeg "ser på" skal tispen parres med onkelen sin. Altså broren til moren.

Blir ikke det veldig mye felles? Er sånt bra? Så vidt jeg kan se på stamtavlen er det kun disse som går igjen i 5 generasjoner bakover, ikke flere felles stamfedre og mødre. Det har kanskje også noe å si?

Dette er en relativt frisk rase, lite/ingen arvelige sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner.
 
Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen. 

Takk for svar!

Dette er en rase som det tidligere har vært lite stambokføring, slik at lignende raser har gått for denne rasen. Kan dessverre ikke se lengre bak, men er ganske sikker på at det er spredte gener bakover.

Jeg stusset litt på denne kombinasjonen, jeg "kjenner" oppdretteren og vedkommende har alltid vært veldig motivert til å fremme rasen og velge bra individer til avl, tenker ikke på penger i det hele tatt, men lever og ånder for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, simira skrev:

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Smartingen said:

Nei altså, jeg vil ikke påstå det. Det er ganske mange individer nå, rundt om. Dette er for øvrig ikke i Norge. Men så hvis oppdretter mener dette gagner rasen, så er det greit? Da er det ikke for nært?

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom.

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Dess mer felles genmateriale, dess større odds for sykdom og da særlig immunrelatert sykdom. 

Hva som er for nært er uansett vanskelig å svare på. Det avhenger av hva slags sykdom som forekommer på linjene og hvor mye innavl som er gjort lenger bak. Er det noen av de samme problemene som går igjen på linjene bør man unngå denne typen innavl. Har det forekommet problemer med immunsystem eller fertilitet på linjene ville jeg også vært skeptisk. På en så tett innavlsparring som onkel/niese bør du også sjekke hva mer de har felles bakover i stamtavla, lenger bak enn 5 generasjoner.

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/30/2019 at 1:12 PM, Smartingen skrev:

Takk for svar!

Nå har jeg ikke tenkt å få valp herfra, men kjenner oppdretter litt. Derfor stusset jeg på kombinasjonen. Men rasen er nokså frisk og sannsynligvis er det få om noen andre like stamfedre/mødre bakover.

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Shokata skrev:

Bare lyst til å kommentere det jeg uthevet.

Akkurat denne måten å tenke på tror jeg mange oppdrettere har gjort, på raser som i dag kanskje ikke akkurat er så billige å forsikre lengre... 



 

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

Takk for svar! Undrer mer og mer om hvorfor vedkommende har tatt dette valget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Smartingen skrev:

Tviler ikke :) Dette er dog en rase det ikke er overflod av og ikke så høy populæritet.

Da er det desto viktigere å "utavle" så mye som mulig for å beholde genetisk diversitet. Det er uhyre lett å gjenta tabbene fra 100 år siden da man visste mindre om effekten av lukket stambok enn man gjør i dag, om man (bare) tenker typelike og pene hunder.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
    • Jeg eier en selveier leilighet i et sameie. Helt uproblematisk. Leste vedtektene før jeg bydde/kjøpte og snakket med megler om dyrehold også først.  vi er vel rundt en 70 enheter tror jeg totalt på 5 bygg. Og jeg vet det er minst 10 hunder som bor her fast pr.d.d + folk som passer hund med ujevne mellomrom. Og en hau med katter er det også. Eneste regelen vi har er at hunder ikke skal i heisen pga allergi, det går bra siden hvert bygg kun er 4 etasjer. Tror dog det er folk som bryter den regelen ganske ofte som bor høyere opp en meg i første. 😂  Relativt nytt bygg da, ferdigstilt i 13/14 og dermed veldig god lydisolering også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...