Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?

Recommended Posts

Jeg er en stooor ørefreak!! Og jeg taper ører- for min egen del- ikke for utstillingsringen eller avl. Aussien kan ha stort sett alle fasonger utenom stå og typisk hound hengeører. Men min store skrekk er rosenører eller enda værre rosenører som stå ut til siden aka "helikopterører" :vegg: Går veldig sjelden på utstilling- og jeg liker ikke det som vinner i ringen lenger- men pene ører DET skal de ha ;)
Har tapet flere av mine hunder i tannfellingen, men har tapt kampen i de fleste tilfellene- men heldigvis sluppet unna med kun 1 med helikopter- men mulig jeg får en til nå, for svensken som er sååå nydelig med trekantører vil nok få enten rosen eller *grøss* helikopterører... Hun er straks ferdig med tannfellinga (5 mnd), og kun det ene øret vil være med på leken- det andre vil heller kjøre helikopter. :gaah: 

Jeg har avlet ett par tre ører som er utenfor standarden (stå ører) og vet at stamtispa mi hadde lette ører (hun fikk også ett ståøre i 5 års alderen) men det er helt greit- og jeg tvinger SELVSAGT aldri valpekjøpere til å tape om de ikke vil. Har bl.a en fra siste kullet nå, som sikkert ender med stå ører. Han hadde faktisk brett på ørene rundt tannfellingen- men FEIL VEI - dvs brettet bakover. Hysterisk morsomt.

Synes folk kan få gjøre som de vil, så lenge det ikke plager hunden- men jeg er IKKE for å tape og skjule det der det er snakk om feil ører- som ståører. Man skal jo ha anledning til å vite om man parer med en hund som genetisk har ståører...

Og ørefreaker kommer i alle miljøer.. Har ei venninne som har WK, driver med bruks og gjeting- og de kan jo ikke engang stilles på utstilling- men ståøre SKAL de ha- ellers er det ikke Kelpie.. Så der også blir det tapet om nødvendig ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 4. november 2017 at 9:32 PM, Heidihj skrev:

Det er jo dette disse hundene opprinnelig er avlet for. Ørene som har vært tette og små, samt er stående, har jo åpenbart blitt favorisert i disse forholdene hos denne hundetypen. Hadde det ikke hatt noe å si, ville vi kanskje sett større variasjon hos disse hundetypene også? Grønlandshund og malamute er jo hundetyper som er veldig gamle, og det har vært hard selektering mot polare tilpasninger og overlevelse i ekstreme strøk . Gamle tegninger, bilder og beskrivelser av disse typene viser jo hunder med ståører. 

Man behøver ikke å se lenger enn til arter som naturlig hører hjemme i slike 'ekstreme områder'. Ørene er som regel relativt små og bepelsede, nettopp for å unngå varmetap/forfrysninger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har alltid brukt å massert brusk på valpeører, så ørene blir finest mulig. På dobermann kan ørene stå litt opp (som Manchester terrier) hvis man ikke teiper eller masserer. Det er lite pent. Ørene har jo alltid blitt kupert tidligere, så da kan man få dette "øre problemet" i ettertid.  På greyhound er det ikke like stort problem. De skal ha rosenører og ikke ståører i hvert fall.  Det står i standaren. Men har aldri hørt at dette har vært noe problem på rasen og det trengs noe slags tiltak. Man ser på løpslinjer at ståører forekommer i mye større grad, så det beviser at det kan skje med slike type ører.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 4.11.2017 at 0:17 AM, Lerkefuglen said:

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte.

Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det.

Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin?

Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt :P Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på...

Hva tenker dere?

Jeg bryr meg sjeldent om folk bruker tyggis i øret på bikkja, men jeg hadde ikke gjort det. Det kunne ikke brydd meg mindre hvordan øret på bikkja blir. Selv har jeg rase med ståører og synes definitivt den er finest med det, men fortsatt, det er et øre, det blir som det blir, og har hunden tunge ører så vil jeg heller vite det. Selv om ører for meg personlig er så langt nede på prioriteringslisten at det nok aldri blir med i vurderingen uansett om jeg skal velge avlsdyr. Men hadde det vært en prioritering så ville jeg jo helt klart heller vist hvordan ståa er på linjene jeg skal avle på heller enn at alle jukser også aner man ikke. 

On 4.11.2017 at 0:58 AM, Line said:

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye hjelp de får. 

Men det er jo samme hunden, så hvorfor ikke avle på den uansett? Og hvorfor skulle et par dårlige ører utelukke en ellers bra hund om den også er tiltrengt i avlen pga lite genetisk mangfold? 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Malamuten said:

Men det er jo samme hunden, så hvorfor ikke avle på den uansett? Og hvorfor skulle et par dårlige ører utelukke en ellers bra hund om den også er tiltrengt i avlen pga lite genetisk mangfold? 

Fordi man vil at en hund skal være rasetypisk nok også, og da bruker man ikke en hund som ikke viser at den kan ha ørene på plass om enn med litt hjelp.

67e68d61649f60ae8f205f29a4cbce6a--jpg-mi

Søtt dette altså, men ikke noe man avler på :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Just now, Line said:

Fordi man vil at en hund skal være rasetypisk nok også, og da bruker man ikke en hund som ikke viser at den kan ha ørene på plass om enn med litt hjelp.

67e68d61649f60ae8f205f29a4cbce6a--jpg-mi

Søtt dette altså, men ikke noe man avler på :P 

Men det er jo det man avler på...

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jeg må si meg enig med @Malamuten her altså, det er jo det du avler på selv om man manipulerer så øret ikke ser sånn ut. Det er ikke manipuleringa som er arvelig, det er den manglende vippen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Jeg må si meg enig med @Malamuten her altså, det er jo det du avler på selv om man manipulerer så øret ikke ser sånn ut. Det er ikke manipuleringa som er arvelig, det er den manglende vippen. 

Forskjellen ligger i om det er mulig å få øret på rett plass eller ikke. Er det ikke mulig å få øret på rett plass så vil slike ører overføres i større grad til avkommene. Om det er mulig å få det på rett plass og man bruker en partner med gode ører så er også sannsynligheten for korrekte ører på avkommene større.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Line said:

Forskjellen ligger i om det er mulig å få øret på rett plass eller ikke. Er det ikke mulig å få øret på rett plass så vil slike ører overføres i større grad til avkommene. Om det er mulig å få det på rett plass og man bruker en partner med gode ører så er også sannsynligheten for korrekte ører på avkommene større.

Men da kommer det mer an på den med gode ører enn den med dårlige ører. Om det var så enkelt, ville jo manipulering av ører være unntaksvis, ikke regelen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Men da kommer det mer an på den med gode ører enn den med dårlige ører. Om det var så enkelt, ville jo manipulering av ører være unntaksvis, ikke regelen. 

Og det er også unntaket - på min rase i alle fall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg for min del synes det er synd at ører (små detaljer i utseende) skal ha SÅ mye å si for raser og hva man velger å avle videre på. Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

Hvis en hund bli født og man ser at den vokser opp til å ikke ha det beste "utrykket" så skal man da altså "jukse" med utseende for å få den til å passe standarden enda bedre... :icon_confused:

Ører er ører mener jeg, selv om noen definitivt ser finere ut enn andre, men det er mer smak og behag :P

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, pippin skrev:

Jeg for min del synes det er synd at ører (små detaljer i utseende) skal ha SÅ mye å si for raser og hva man velger å avle videre på. Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

Hvis en hund bli født og man ser at den vokser opp til å ikke ha det beste "utrykket" så skal man da altså "jukse" med utseende for å få den til å passe standarden enda bedre... :icon_confused:

Ører er ører mener jeg, selv om noen definitivt ser finere ut enn andre, men det er mer smak og behag :P

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Jeg er helt enig med deg. Og hvis folk utelukker hunder som ikke har rett ørefasong fra avl hvor genpoolen er meget snever så synes jeg de burde ta seg en bolle og heller sette seg ned og tenke grundig igjennom om det er VERDT det å droppe akkurat denne hunden, den hunden rasen har godt av å få inn i dette viktige bassenget, bare fordi ørene har en litt annerledes knekk. Ører er mest smak og behag hos oss, hos mange avler man ikke ører for funksjon men fordi man LIKER at de ser sånn ut fordi de ALLTID har gjort det. Jeg synes man burde kunne åpne opp for litt forandring hvis forandringen kommer med mange andre goder i tillegg, som kan tilføye noe godt til rasen. Ikke være så forbasket streng på at NEI det SKAL være sånn og sånn hvis ikke ER det ikke "den og den rasen".

Dette gjelder jo ikke bare ører, men utvendige trekk generelt. Ører som er ALT for lange og trange har jo ingen verdens funksjon, men man avler på det fordi "det skal være sånn" selv om hunder plages av å ha denne typen ører. Osv.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, pippin skrev:

Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

 

Er veldig enig med deg.

Men så er det sånn dessverre at mange oppdrettere "jukser" på mange måter. I tillegg til å skjule "ørefeil" med å manipulere ørene på valpene:

- I noen raser/noen oppdrettere velger å IKKE ta helsesjekk på avlshundene. F.eks; Det er bedre å ikke vite om hunden har HD, enn å sjekke det, og så avle på en hund med HD.

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink: 

Så lenge det er penger, heder og ære i hundeavl, så vil juksing være en del av dette.

At noen syns at ører er en big deal, og derfor velger å manipulere (jukse) med ørene på hundene sine, gir jo ingen fornuft. Det er jo totalt selvmotsigende. Er man så imot feile ører så skjuler man vel ikke feilene og avler videre på det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, Daldorf skrev:

At noen syns at ører er en big deal, og derfor velger å manipulere (jukse) med ørene på hundene sine, gir jo ingen fornuft. Det er jo totalt selvmotsigende. Er man så imot feile ører så skjuler man vel ikke feilene og avler videre på det?

Mennesker tenker stort sett veldig kortsiktig.. :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Daldorf skrev:

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink: 

Bare en bitteliten digresjon her... men anser man det som TRENING mot MH dersom man trener bikkja til lek med seg selv og andre? Da må jammen meg brukshundfolket ta seg en bolle og drite i å leke med hundene sine inntil de har gått MH med dem :aww: 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutter siden, Siri skrev:

Bare en bitteliten digresjon her... men anser man det som TRENING mot MH dersom man trener bikkja til lek med seg selv og andre? Da må jammen meg brukshundfolket ta seg en bolle og drite i å leke med hundene sine inntil de har gått MH med dem :aww: 

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Daldorf skrev:

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Men da må man jo slutte å gå tur ved skytebanen i og  få en hund som er trygg på skudd(og for eksempel raketter og andre høye smell) i tilfelle man skal gå MH - for da er jo hunden trent/vant med det?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Daldorf said:

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Det er forhåpentligvis ingen som "leker skuddtrening". Men skal du konkurrre i bruks så er det antageligvis lurt å venne bikkja til lyden av skudd. Det har egentlig ikke så veldig mye med MH å gjøre, men mer med det å konkurrere i bruks å gjøre. 

Jeg har heldigvis aldri sett noen leke spøkelse i skogen, men det kan jo skje. At bruksfolk trener på at hunden skal løpe ut og leke med folk de finner, heter dog "rundering", ikke "trening til MH". 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skjønner hva Daldorf mener og det tror jeg resten her gjør også. H*n sier jo ikke at man skal slutte å leke, eller gå tur der det kan bråke osv. H*n snakker om målrettet trening som kan gi feil utslag på testen. Jeg er forsåvidt enig i det også. Det blir jo feil og FORBEREDE en hund på mentaltesten på den måten - med målrettet trening for å få gode resultater (som da igjen kan bli misvisende i forhold til hundens mentalitet). Altså "juksing".

Å gå normale turer hvor hunden blir utsatt for bråk og støy, smell, skumle lyder, plutselige folk som dukker opp osv blir jo noe helt annet. Det kommer man jo ikke utenom. Ofte så ser man jo allerede da om hunden er brukandes eller ikke. Og da tror jeg ikke utslaget på testen blir veldig forskjellig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, pippin said:

Det blir jo feil og FORBEREDE en hund på mentaltesten på den måten - med målrettet trening for å få gode resultater (som da igjen kan bli misvisende i forhold til hundens mentalitet). Altså "juksing".

Det er ingenting som tyder på at det å "forberede" en hund på mentaltester ved å vise den enkeltmomenter gjør noe fra eller til for resultatet i større grad. De får ikke en bedre MH av å ha sett momentene før. De vil enten ha samme reaksjon eller ingen. Ingen reaksjon er ikke positivt, det er nesten/ofte verre enn å ha en reaksjon. 

Men argumenter som dette er vel anvendte i diskusjoner mot mentaltester og beskrivelser. Fordi folk ikke har tro på det, fordi de mener de kjenner bikkjene sine best, fordi de er for brukshunder, fordi whatever for slags unnskyldning man måtte ha for å ikke synes noe om sånt. 

Til sist. En skuddredd hund som utsettes for skudd vil ikke slutte å være skuddredd. Min ble verre og verre, og det er ikke uvanlig. Det er heller ikke uvanlig at hunder som ikke reagerte på lyder som unge utvikler redsler når de blir eldre. Om litt easying in to høye og skarpe lyder gjør hverdagen til en hund litt enklere, så fatter jeg ikke hvorfor det skal være problematisk at noen "trener på skudd", i all den tid at skuddredsler og skuddberørthet er synlig på tester allikevel. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men å trene på det bevisst KAN føre til at enkelte momenter i testen resulterer i en annen reaksjon enn hva hunden i utgangspunktet kunne hatt. Hvis men trener en hund på å synes at skrammel er okey så vil jo det føre til "feil" reaksjon på testen i forhold til hva hunden originalt ville hatt. Samme med spøkelsene i skogen. De får kanskje ikke ett "bedre" resultat, men å utsette en hund for liknende momenter som i testen, med mål om å forandre hundens reaksjon til noe bedre, blir jo som å jukse fordi resultatene blir annerledes (og "feilaktige") NETTOPP fordi man har gjort hunden vant til ting.

Men nå er jo testen så som så, og hunder kan reagere forskjellig fra gang til gang, samme hvor ofte den blir utsatt på ting. De kan ha dårlige dager også, så testen er jo ikke en fasit på en hunds mentalitet.  Mana var ikke skuddredd men reagerte på fyrverkeri. Hvorfor det skulle være forskjellig vet jeg ikke, men hunder reagerer forskjellig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, pippin said:

Men å trene på det bevisst KAN føre til at enkelte momenter i testen resulterer i en annen reaksjon enn hva hunden i utgangspunktet kunne hatt. Hvis men trener en hund på å synes at skrammel er okey så vil jo det føre til "feil" reaksjon på testen i forhold til hva hunden originalt ville hatt. Samme med spøkelsene i skogen. De får kanskje ikke ett "bedre" resultat, men å utsette en hund for liknende momenter som i testen, med mål om å forandre hundens reaksjon til noe bedre, blir jo som å jukse fordi resultatene blir annerledes (og "feilaktige") NETTOPP fordi man har gjort hunden vant til ting.

Men nå er jo testen så som så, og hunder kan reagere forskjellig fra gang til gang, samme hvor ofte den blir utsatt på ting. De kan ha dårlige dager også, så testen er jo ikke en fasit på en hunds mentalitet.  Mana var ikke skuddredd men reagerte på fyrverkeri. Hvorfor det skulle være forskjellig vet jeg ikke, men hunder reagerer forskjellig.

Kan, men de gjør som regel ikke det, og det er det faktisk gjort undersøkelser på. Nei, testen er ikke en fasit på en hunds mentalitet, det er en bit av puslespillet. Det er og bare folk som ikke skjønner hva det går ut på som både prøver å trene på den og tror at trening på enkeltmomenter gjør noe fra eller til. At Mana ikke reagerer på lyd betyr ikke at hun ikke reagerer på lys, lukta og krutt og lyd kombinert. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 hours ago, Daldorf said:

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink:

Erfaringsmessig får man vel heller DÅRLIGERE resultater av å "trene" på momentene i en mentaltest... Det er tross alt ønskelig at hundene skal reagere (og avreagere), og ikke gå rundt som zombier i løypa. En hund som ikke bryr seg om spøkelsene eller kjeledressen som popper opp er vel det siste jeg vil se hos en brukshund... Noe sånt blir gjerne fort gjennomskuet av beskrivere/dommere også.

Å leke med andre er vel forøvrig ganske vanlig når man har hund, spesielt om man trener aktivt med den, og spesielt om man skal trene IPO med hunden. Trener man bruks eller RIK, er det jo også naturlig å trene på skudd, all den tid hunden skal utsettes for det under konkurranse, og være komfortabel i situasjonen. :) Man kan jo ikke vente med å trene hunden til den har gått MH eller FA...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×