Alternativ til Border collie

35 innlegg i emnet

Hei! Planlegger valpekjøp om et års tid, men usikker på hvilken rase jeg skal velge. Har et stort hjerte for, og erfaring med, BC, men har i bakhodet at jeg muligens ikke har anledning til å tilby en BC så mye "jobb" som den har behov for. 

Kommer til å bruke hunden til lydighet (forhåpentligvis noe konkurranse), mulig litt agility for gøy. En fordel om hunden muligens også kan brukes ifm dyreassistert terapi, så raser som er kjent for å være reserverte/skeptiske til fremmede er kanskje ikke det lureste sånn sett! 

Har tenkt litt på sheltie, men har ingen erfaring med disse. Har skjønt de kan være litt reserverte mot fremmede? Også synes jeg kanskje de er litt små :) 

Lapphund er en annen hunderase jeg er veldig glad i (både svensk og finsk), men hundene jeg har vært borti har egentlig ikke blitt brukt til noe annet enn som familiehunder og turkompiser, så usikker på hvor egnet de er til det jeg ønsker å bruke hunden til? 

Innspill mottas med takk!

 

EDIT: Kan jo legge til at jeg har erfaring med hund (har hatt engelsk cocker, BC og sort elghund. Lapphunder og jakt Golden i nær familie), og at jeg bor alene. Grad av pelsstell er ikke så viktig :) Daglig mosjon og mental trening er en selvfølge. Jeg driver også med hest, så en fordel at hunden er stor nok i størrelse til at det ikke er et problem å ha den med i stallen. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har du tenkt på Collie? 

Jeg får ikke inntrykk av at hverken Sheltie eller Collie er mer reserverte enn BC, egentlig. Bare mindre stress og gjeting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En retriever av noe slag? Tenker først og fremst på flat, labrador eller golden. Evt toller om det er noen fornuftige oppdrettere å oppdrive (kjenner ikke miljøet, vet bare at det har vært sånn ymse de siste åra). Retrievere er i alle fall normalt sett ikke reserverte :D Overhodet. Vil kunne egne seg godt til både lydighet og agility. Og avhengig av hvilke linjer du går for så kan du få mer eller midre "trøkk" - de fleste mener nok at selv jakt/bruksvariantene av golden og labrador er noe mer moderate enn BC, men det er jo som alltid viktig å sjekke opphavet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har selv to sheltier, og tenker de vil fungere ypperlig til ditt bruk ut i fra mine erfaringer! Går både LP, Rally og Agility med mine! ;) At de kan være reserverte mot fremmede føler jeg nesten er noe nå er blitt mer sjeldent enn de som absolutt ikke er reserverte! Har en av hver jeg da, men bortsett fra min ene som er litt sjenert så har jeg møtt veldig få av denne typen! Men tror at det har utrolig mye å si hvordan oppdretter fokuserer på dette de første 8 ukene og du selv når du tar over valpen :) Sheltier er mye hund tross størrelsen, men de kan jo også komme i større str enn de minste, men det er jo vanskelig å forutse hvor store de blir!

De er hvertfall veldig arbeidsvillige og lettlærte, og krever en god del mindre i hverdagen enn BC! Jeg synes de har en veldig praktisk størrelse jeg da :P 

Som de andre også skriver så tenkte jeg også på Toller, eller kanskje flat? har ikke så mye erfaring med flat, men de krever vel en del de også. Toller tror jeg ligger på nivå med sheltie ut i fra de jeg har møtt og trener sammen med!

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 05/09/2017 at 3:16 PM, Woola said:

Har du tenkt på Collie? 

Jeg får ikke inntrykk av at hverken Sheltie eller Collie er mer reserverte enn BC, egentlig. Bare mindre stress og gjeting.

Tusen takk for svar alle tre :)

Har absolutt null erfaring med collie, men det er et interessant innspill! Er det mye genetisk sykdom knyttet til rasen? 

On 05/09/2017 at 4:11 PM, tillien said:

En retriever av noe slag? Tenker først og fremst på flat, labrador eller golden. Evt toller om det er noen fornuftige oppdrettere å oppdrive (kjenner ikke miljøet, vet bare at det har vært sånn ymse de siste åra). Retrievere er i alle fall normalt sett ikke reserverte :D Overhodet. Vil kunne egne seg godt til både lydighet og agility. Og avhengig av hvilke linjer du går for så kan du få mer eller midre "trøkk" - de fleste mener nok at selv jakt/bruksvariantene av golden og labrador er noe mer moderate enn BC, men det er jo som alltid viktig å sjekke opphavet.

Takk for innspill :) Tror ikke det blir noen retriever. Veldig fine hunder, og har stor sans for de jaktgolden hundene jeg kjenner til, men har liksom ikke matchet helt med gemyttet til retrieverne jeg har truffet. Ikke fordi det er noe galt med de, tvert om skulle jeg nesten ønske jeg matchet med de, for er jo nesten perfekte hunder for mitt bruk. Men synes kanskje de er nesten litt for førerorienterte og litt lite selvgående :) Helt sikkert foreskjeller her også, altså. Men er noe med den bunnløse lojaliteten og det tidvis litt i overkant hengivne gemyttet jeg ikke matcher sånn helt med 😅 (Selv om det kanskje høres rart ut). Skal allikevel vurdere det, for som sagt egentlig perfekte hunder for mitt bruk! 

On 05/09/2017 at 4:39 PM, Therese,Bonzo&Nemo said:

Har selv to sheltier, og tenker de vil fungere ypperlig til ditt bruk ut i fra mine erfaringer! Går både LP, Rally og Agility med mine! ;) At de kan være reserverte mot fremmede føler jeg nesten er noe nå er blitt mer sjeldent enn de som absolutt ikke er reserverte! Har en av hver jeg da, men bortsett fra min ene som er litt sjenert så har jeg møtt veldig få av denne typen! Men tror at det har utrolig mye å si hvordan oppdretter fokuserer på dette de første 8 ukene og du selv når du tar over valpen :) Sheltier er mye hund tross størrelsen, men de kan jo også komme i større str enn de minste, men det er jo vanskelig å forutse hvor store de blir!

De er hvertfall veldig arbeidsvillige og lettlærte, og krever en god del mindre i hverdagen enn BC! Jeg synes de har en veldig praktisk størrelse jeg da :P 

Som de andre også skriver så tenkte jeg også på Toller, eller kanskje flat? har ikke så mye erfaring med flat, men de krever vel en del de også. Toller tror jeg ligger på nivå med sheltie ut i fra de jeg har møtt og trener sammen med!

 

 

Takk, gøy å høre fra noen med sheltie ;) kan hende jeg overdriver litt med katastrofetanker om liten hund i stall :P Også fint å høre at du har erfaring med at sheltier ikke nødvendigvis er reserverte! Veldig fine hunder, og har blitt anbefalt det som alternativ til BC av flere!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
17 minutter siden, Cornflake skrev:

Men synes kanskje de er nesten litt for førerorienterte og litt lite selvgående :) Helt sikkert foreskjeller her også, altså. Men er noe med den bunnløse lojaliteten og det tidvis litt i overkant hengivne gemyttet jeg ikke matcher sånn helt med 😅 (Selv om det kanskje høres rart ut). Skal allikevel vurdere det, for som sagt egentlig perfekte hunder for mitt bruk! 

Synes egentlig ikke det høres rart ut. Etterhvert som min har vokst seg til har jeg tenkt "oj, det var da voldsomt" og det er nesten litt tøft å kjenne hvor "avhengig" hun er av meg av og til. Men har landet på at jeg elsker det! Var bare å gi etter og ta i mot :D Men disse egenskapene er jo også noe av grunnen til at de fungerer så innmari godt i en del øvelser, også de du er interessert i...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns det høres rart ut at retrievere, og da særlig jaktgolden, skal være mer førerorienterte og lite selvgående enn hva en BC er. Skal ikke de kunne løpe/svømme ut et forholdsvis godt stykke i jakta, liksom? Da bør de jo være passe selvgående, om ikke noe annet. 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det med selvstendighet på jaktgolden varierer fra linjer til linjer, og hund til hund. Jeg har en relativt selvstendig frøken, som synes det er supergøy å løseting på egenhånd, samtidig som hun elsker å jobbe med meg - og ha kontroll på hva jeg gjør! Det handler mye om hva man gjør det til, ihvertfall på de goldnene jeg kjenner - som jakthunder skal de tross alt kunne jobbe på avstander et stykke fra fører :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg syns det høres rart ut at retrievere, og da særlig jaktgolden, skal være mer førerorienterte og lite selvgående enn hva en BC er. Skal ikke de kunne løpe/svømme ut et forholdsvis godt stykke i jakta, liksom? Da bør de jo være passe selvgående, om ikke noe annet. 

Jeg skjønner hva du mener, og er enig. Alle disse rasene som skal ha et tett samarbeid med føreren, er jo førerorienterte. BC er jo definitivt en slik rase. Og de BC jeg har truffet (riktignok ikke så mange) har absolutt vært det jeg ser på som førerorienterte.

Når det gjelder selvgående så er usikker på hva man legger i det. Og om det ikke i bunn henger sammen med førerorientert (mer selvgående - mindre førerorientert?). Men hvis det å bli trigget av diverse typer vilt og søke etter dette langt utenfor førers synsfelt - og gjerne overhøre en kommando eller tre grunnet instinktene som er vekket - er "selvdrevet" så er ikke dette typisk retriever. De jobber som oftest innenfor førers synsfelt - og oppgavene de får ender jo med å komme tilbake til føreren. I motstening til feks settere som kan stikke langt og bli stående og man nærmest er fortapt om man ikke har gps på hunden. Kanskje kan det ses på som mindre selvgående når man feks er på tur og hunden er mer interessert i deg enn omgivelsene? At det er "enklere" med en hund som ikke sjekker inn hele tiden? Og begynner å tilby adferder og invitere til lek når den er lei av å snuse i gresset? I så fall så ser jeg tendenser til det hos min jaktgolden i alle fall, men hun tar jo hintet om jeg ikke gidder, selv om hun kan være insisiterende til tider :D At det motsatte av selvgående blir litt klengete på en måte? Jeg har i alle fall tenkt at akkurat den biten kanskje ikke er noe for alle innimellom, Jeg vet ikke, og jeg er ikke så godt kjent med BC at jeg vet hvordan de er når der gjelder dette. Uansett, retrievere klarer jo utmerket å jobbe selvstendig fra fører med sine typiske retreiveroppgaver.

Så kjenner meg vel mer igjen i det trådstarter skriver om "bunnløs lojalitet og [...] litt i overkant hengivne gemyttet". Spesielt det siste, som kanskje kan bli litt mye innimellom.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 hours ago, 2ne said:

Jeg syns det høres rart ut at retrievere, og da særlig jaktgolden, skal være mer førerorienterte og lite selvgående enn hva en BC er. Skal ikke de kunne løpe/svømme ut et forholdsvis godt stykke i jakta, liksom? Da bør de jo være passe selvgående, om ikke noe annet. 

Jo, mulig jeg ordla meg litt feil der. Og kanskje tar jeg også helt feil mtp jaktgolden, har ikke sett de brukt i jakt (heller ikke det jeg skal bruke de til, da). Mente nok kanskje mer at BC generelt ikke er fullt så bunnløst lojal og hengiven til eier som en retriever er, på den måten en retriever er, men en litt mer selvstendig og selvgående hund i samarbeid med fører. Har intet negativt å si om retrievere, de er strålende hunder og jeg har truffet har jobbet som bare det. Har allikevel merket en forskjell i hvor tett knyttet til eier og hengiven en retriever er vs en BC. Mulig det bare er individuelle forskjeller innad i rasene som har gjort at jeg har fått det inntrykket :)

5 hours ago, Pringlen said:

Kelpie, så klart ;)

Veit veldige lite om den rasen! Overbevis meg gjerne! ☺️

4 hours ago, tillien said:

Jeg skjønner hva du mener, og er enig. Alle disse rasene som skal ha et tett samarbeid med føreren, er jo førerorienterte. BC er jo definitivt en slik rase. Og de BC jeg har truffet (riktignok ikke så mange) har absolutt vært det jeg ser på som førerorienterte.

Når det gjelder selvgående så er usikker på hva man legger i det. Og om det ikke i bunn henger sammen med førerorientert (mer selvgående - mindre førerorientert?). Men hvis det å bli trigget av diverse typer vilt og søke etter dette langt utenfor førers synsfelt - og gjerne overhøre en kommando eller tre grunnet instinktene som er vekket - er "selvdrevet" så er ikke dette typisk retriever. De jobber som oftest innenfor førers synsfelt - og oppgavene de får ender jo med å komme tilbake til føreren. I motstening til feks settere som kan stikke langt og bli stående og man nærmest er fortapt om man ikke har gps på hunden. Kanskje kan det ses på som mindre selvgående når man feks er på tur og hunden er mer interessert i deg enn omgivelsene? At det er "enklere" med en hund som ikke sjekker inn hele tiden? Og begynner å tilby adferder og invitere til lek når den er lei av å snuse i gresset? I så fall så ser jeg tendenser til det hos min jaktgolden i alle fall, men hun tar jo hintet om jeg ikke gidder, selv om hun kan være insisiterende til tider :D At det motsatte av selvgående blir litt klengete på en måte? Jeg har i alle fall tenkt at akkurat den biten kanskje ikke er noe for alle innimellom, Jeg vet ikke, og jeg er ikke så godt kjent med BC at jeg vet hvordan de er når der gjelder dette. Uansett, retrievere klarer jo utmerket å jobbe selvstendig fra fører med sine typiske retreiveroppgaver.

Så kjenner meg vel mer igjen i det trådstarter skriver om "bunnløs lojalitet og [...] litt i overkant hengivne gemyttet". Spesielt det siste, som kanskje kan bli litt mye innimellom.

 

Var egentlig først og fremst det sist om gemytt jeg siktet til også ☺️

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Anbefaler at du ser nærmere på collie, spesielt om sheltie virker aktuell. Sheltie og collie har jo mye til felles, men noen fordeler med collie er at de er større (forstod det slik at du helst ville ha en litt større hund?), mindre bjeffete og finnes i en mer praktisk korthåret variant om man ønsker det. Har ikke helt oversikt over helsen på collie, men det er ikke en rase man trenger å styre unna på grunn av helsen, i hvert fall. Har vel hørt at korthår har bedre helse enn langhår, men vet ikke i hvilken grad det stemmer.

Jeg valgte korthåret collie fordi jeg ønsket en gjeterhundtype til å trene med (først og fremst agility), men følte at raser som BC/kelpie ble litt overkill til mitt bruk. Det jeg har fått, er en rolig, grei og enkel hund som krever lite (i forhold til BC o.l.), men er superivrig og PÅ på trening. Veldig fornøyd med rasevalget så langt (hun er to år nå) og hadde uten tvil valgt samme rase igjen om jeg skulle ha ny hund i dag :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Cornflake skrev:

 

Veit veldige lite om den rasen! Overbevis meg gjerne! ☺️

 

Nei, altså. Veldig mange her som kjenner rasen mye bedre enn meg. Men for min del er det eneste gjeterhundrasen som faktisk appellerer, og som jeg gjerne kunne hatt. Først og fremst for at det er mye bra hunder sosialt og mentalt (som kan være ymse på en del gjetere) og så er det kvikke, arbeidsomme og artige hunder. (og jeg har forøvrig tydeligvis samme syn på retrivere som deg :P )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 hours ago, tillien said:

Jeg skjønner hva du mener, og er enig. Alle disse rasene som skal ha et tett samarbeid med føreren, er jo førerorienterte. BC er jo definitivt en slik rase. Og de BC jeg har truffet (riktignok ikke så mange) har absolutt vært det jeg ser på som førerorienterte.

Når det gjelder selvgående så er usikker på hva man legger i det. Og om det ikke i bunn henger sammen med førerorientert (mer selvgående - mindre førerorientert?). Men hvis det å bli trigget av diverse typer vilt og søke etter dette langt utenfor førers synsfelt - og gjerne overhøre en kommando eller tre grunnet instinktene som er vekket - er "selvdrevet" så er ikke dette typisk retriever. De jobber som oftest innenfor førers synsfelt - og oppgavene de får ender jo med å komme tilbake til føreren. I motstening til feks settere som kan stikke langt og bli stående og man nærmest er fortapt om man ikke har gps på hunden. Kanskje kan det ses på som mindre selvgående når man feks er på tur og hunden er mer interessert i deg enn omgivelsene? At det er "enklere" med en hund som ikke sjekker inn hele tiden? Og begynner å tilby adferder og invitere til lek når den er lei av å snuse i gresset? I så fall så ser jeg tendenser til det hos min jaktgolden i alle fall, men hun tar jo hintet om jeg ikke gidder, selv om hun kan være insisiterende til tider :D At det motsatte av selvgående blir litt klengete på en måte? Jeg har i alle fall tenkt at akkurat den biten kanskje ikke er noe for alle innimellom, Jeg vet ikke, og jeg er ikke så godt kjent med BC at jeg vet hvordan de er når der gjelder dette. Uansett, retrievere klarer jo utmerket å jobbe selvstendig fra fører med sine typiske retreiveroppgaver.

Så kjenner meg vel mer igjen i det trådstarter skriver om "bunnløs lojalitet og [...] litt i overkant hengivne gemyttet". Spesielt det siste, som kanskje kan bli litt mye innimellom.

Det er mulig at jeg bare er farget av mitt ikke så positive syn på BC, jeg liker ikke den krypete klengete greia mange av de har :P Men jeg kom til å tenke på at de og, i praktisk gjeting, skal tåle å bli sendt et stykke ut for å hente inn sau.. Vil jeg tro i hvert fall, jeg skal ikke påberope meg å ha all verdens ekspertise om hverken gjeting eller jakt med retriever, bare så det er sagt med en gang. 

Men etter hva jeg har forstått så skal man jo kunne sende en retriever ut fra seg for å hente fugl man har skutt ned (eller dummyer, som brukes på jaktprøver?). Da må de jo nesten ha et driv ut, og selvstendighet nok til å ville løpe så langt ut, liksom. Og det var da jeg kom på at det hender det jo at BC'er må og, bare at de henter inn sau, ikke dummyer :lol: 

Ser jo på belgere innimellom (som rett nok ikke er bruksavla, så det kan jo være det at det er det som er forskjellen, en liten ubalanse i driftene der) at selvstendige hunder som gjerne kan gå et stykke foran i sporet eller rundere, ikke er så avhengig av fører. De er nok fortsatt førerorienterte, de bryr seg bare ikke nødvendigvis like mye om hva føreren sier og mener enn de som er mindre selvstendige. Det har vært litt vanskelig å balansere i avl, tror jeg, hunder som kan jobbe selvstendig og gå langt ut fra fører, kontra førerorienterte og lite selvstendige hunder som trenger mye førerhjelp for å få utført jobben. 

Men så har det helt sikkert litt med jaktlyst å gjøre også, eller viltinteresse, eller hva man skal kalle det. Det kan jo være at suget etter dummyes/vilt er såpass stort at de faktisk løper ut selv om de er svært førerorienterte og lite selvgående? Så mange ting som spiller inn, liksom :P 

5 hours ago, Cornflake said:

Jo, mulig jeg ordla meg litt feil der. Og kanskje tar jeg også helt feil mtp jaktgolden, har ikke sett de brukt i jakt (heller ikke det jeg skal bruke de til, da). Mente nok kanskje mer at BC generelt ikke er fullt så bunnløst lojal og hengiven til eier som en retriever er, på den måten en retriever er, men en litt mer selvstendig og selvgående hund i samarbeid med fører. Har intet negativt å si om retrievere, de er strålende hunder og jeg har truffet har jobbet som bare det. Har allikevel merket en forskjell i hvor tett knyttet til eier og hengiven en retriever er vs en BC. Mulig det bare er individuelle forskjeller innad i rasene som har gjort at jeg har fått det inntrykket :)

Nei, jeg ble litt usikker på om du hadde ordlagt deg feil, som du ser *ler* Jeg skjønner hva du mener med bunnløs lojal og hengiven, men så tenker jeg også at retrievere generelt kanskje er avlet for å være mer sosiale og glad i folk enn hva BC'er er? Det er jo det retrievere er kjent for, liksom. BC'er trenger jo strengt tatt ikke å like andre enn føreren sin, så det er kanskje ikke vært så nøye i BC-avl? 

Jeg ville vel kanskje hørt med @JeanetteH om kelpie, om det er et alternativ :) Da bør du ønske deg litt drøvelvasking med jevne mellomrom da, det er hunder som liker å vaske munnen din enten du banner eller ikke :teehe: Jeg liker kelpier, men jeg syns de blir for intense for meg (og litt mer brukshund enn jeg trenger), de er veldig på når de er på :P 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Altså om du liker Sheltie kommer de i ganske store utgaver, litt vanskelig å si størrelse når de er små da.
Vet om flere sheltier på over 41 cm (går bla en i stor i agility i.e over 43 cm).

Og er du nøye med linje og oppdretter kan du få veldig sosiale sheltier. Min elsker alt på 2 bein, en jeg trener med hopper opp i alle fang som det er mulig å skvise seg plass på (dog med folk hun har truffet da, ikke fullstendig fremmende). Valpen jeg møtte forrige helg koset med alt og all, ikke skeptisk til fremmende barn engang. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville sett nærmere på australsk kelpie. :)

Så tenker jeg litt på sheltie og collie + stall, det er mye pels som kan få mye shit og gjørme i seg det :lol:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg høres det ut som en sheltie passer greit til ditt bruk :)

Jeg har en sheltietispe på 15 mnd, og møtt mange. Av de sheltiene jeg kjenner er det flere av dem som er sosiale (nok) til å kunne fungere som terapihunder. 

Derimot synes jeg ikke sheltien er mye hund. De er enkle og myke sjeler, og jeg har aldri vært borti en hund som trenger mindre trening i hverdagen for å bli en bra hund. Jeg ser for meg at de kan være ypperlige stallhunder, mtp at de fleste liker folk, snille mot dyr, opptatt av deg og går godt sammen med tilnærmet alle hunder (en fantastisk egenskap, som gjelder ekstremt mange av dem.) Men litt jobb i starten med å lære den å ikke bjeffe på folk som kommer, men alt er en vane, og om den "vokser opp" i stall så ser jeg ikke på det som store utfordringen:)

Sheltien varierer stort i størrelse, men man blir overraskende glad i de små hundene. Superpraktisk størrelse! Vi har en fortrinnsvis liten kooiker på 38,5 cm og 9,5 kg fra før, og størrelsen på sheltietispen er 34,9 cm og 5,8 kg - men vi synes ikke den er noe mindre praktisk i størrelse enn kooikeren. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I forhold til collie langhår og stall, så er ikke det så ille selv med lang pels. Begge mine ruller seg i flisa, blant annet, og etter de har rista seg så er så godt som alt borte :) Det er egentlig ikke ting som fester/legger seg på overflata som er et "problem", det er litt verre etter skogstur med greiner hengende i pelsen :) Når det er sagt er det også veldig lite/ingenting som hekter seg fast om hunden er gjennombørstet (faner og skjørt spesielt). Vi var f.eks 4,5 timer i fjellet i går. De tok ikke med seg en eneste grein :ahappy:

Men klart. De drar med seg en del sand og gjørme, det er ikke til å stikke under en stol. Men etter å ha hatt både kort og langhåra hund, så er det litt sånn; støvsugeren må enten frem fordi korthåren røyter hele året, eller den må frem for at langhåren har med seg litt sand. I gjengjeld røyter den hybelkaniner som er enkle å børste ut 1 - 2 ganger i året :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 hours ago, Emmy said:

Anbefaler at du ser nærmere på collie, spesielt om sheltie virker aktuell. Sheltie og collie har jo mye til felles, men noen fordeler med collie er at de er større (forstod det slik at du helst ville ha en litt større hund?), mindre bjeffete og finnes i en mer praktisk korthåret variant om man ønsker det. Har ikke helt oversikt over helsen på collie, men det er ikke en rase man trenger å styre unna på grunn av helsen, i hvert fall. Har vel hørt at korthår har bedre helse enn langhår, men vet ikke i hvilken grad det stemmer.

Jeg valgte korthåret collie fordi jeg ønsket en gjeterhundtype til å trene med (først og fremst agility), men følte at raser som BC/kelpie ble litt overkill til mitt bruk. Det jeg har fått, er en rolig, grei og enkel hund som krever lite (i forhold til BC o.l.), men er superivrig og PÅ på trening. Veldig fornøyd med rasevalget så langt (hun er to år nå) og hadde uten tvil valgt samme rase igjen om jeg skulle ha ny hund i dag :) 

Korthåret collie er faktisk et veldig godt innspill, altså! Vet du om det er stor forskjell på ulike linjer? Er noen mer orientert mot bruk, eller er de først og fremst avlet som selskapshunder senere år (er fullstendig klar over at det IKKE betyr at hunden ikke har bruksegenskaper og instinkter igjen, altså :) )?

14 hours ago, Pringlen said:

Nei, altså. Veldig mange her som kjenner rasen mye bedre enn meg. Men for min del er det eneste gjeterhundrasen som faktisk appellerer, og som jeg gjerne kunne hatt. Først og fremst for at det er mye bra hunder sosialt og mentalt (som kan være ymse på en del gjetere) og så er det kvikke, arbeidsomme og artige hunder. (og jeg har forøvrig tydeligvis samme syn på retrivere som deg :P )

Høres jo interessant ut :) er det en utbredt rase i Norge? 

10 hours ago, 2ne said:

Det er mulig at jeg bare er farget av mitt ikke så positive syn på BC, jeg liker ikke den krypete klengete greia mange av de har :P Men jeg kom til å tenke på at de og, i praktisk gjeting, skal tåle å bli sendt et stykke ut for å hente inn sau.. Vil jeg tro i hvert fall, jeg skal ikke påberope meg å ha all verdens ekspertise om hverken gjeting eller jakt med retriever, bare så det er sagt med en gang. 

Men etter hva jeg har forstått så skal man jo kunne sende en retriever ut fra seg for å hente fugl man har skutt ned (eller dummyer, som brukes på jaktprøver?). Da må de jo nesten ha et driv ut, og selvstendighet nok til å ville løpe så langt ut, liksom. Og det var da jeg kom på at det hender det jo at BC'er må og, bare at de henter inn sau, ikke dummyer :lol: 

Ser jo på belgere innimellom (som rett nok ikke er bruksavla, så det kan jo være det at det er det som er forskjellen, en liten ubalanse i driftene der) at selvstendige hunder som gjerne kan gå et stykke foran i sporet eller rundere, ikke er så avhengig av fører. De er nok fortsatt førerorienterte, de bryr seg bare ikke nødvendigvis like mye om hva føreren sier og mener enn de som er mindre selvstendige. Det har vært litt vanskelig å balansere i avl, tror jeg, hunder som kan jobbe selvstendig og gå langt ut fra fører, kontra førerorienterte og lite selvstendige hunder som trenger mye førerhjelp for å få utført jobben. 

Men så har det helt sikkert litt med jaktlyst å gjøre også, eller viltinteresse, eller hva man skal kalle det. Det kan jo være at suget etter dummyes/vilt er såpass stort at de faktisk løper ut selv om de er svært førerorienterte og lite selvgående? Så mange ting som spiller inn, liksom :P 

Nei, jeg ble litt usikker på om du hadde ordlagt deg feil, som du ser *ler* Jeg skjønner hva du mener med bunnløs lojal og hengiven, men så tenker jeg også at retrievere generelt kanskje er avlet for å være mer sosiale og glad i folk enn hva BC'er er? Det er jo det retrievere er kjent for, liksom. BC'er trenger jo strengt tatt ikke å like andre enn føreren sin, så det er kanskje ikke vært så nøye i BC-avl? 

Jeg ville vel kanskje hørt med @JeanetteH om kelpie, om det er et alternativ :) Da bør du ønske deg litt drøvelvasking med jevne mellomrom da, det er hunder som liker å vaske munnen din enten du banner eller ikke :teehe: Jeg liker kelpier, men jeg syns de blir for intense for meg (og litt mer brukshund enn jeg trenger), de er veldig på når de er på :P 

Jeg liker den krypete klengete greia 😂 Og du har nok helt rett i at retrieveren er avlet nettopp for å være sosiale og hengivne ☺️ Noe som er kjempegode egenskaper, og i en perfekt verden hadde jeg trivdes veldig godt med en hund med et sånt gemytt. Men litt som med kjærester så får jeg litt "hetta" av den intense nærheten om det gir mening 😅 Kanskje problemet egentlig er at jeg har vært singel for lenge. Hm... 

Kelpie høres interessant ut, men skiller de seg egentlig noe fra BC med tanke på behov for å ha mye jobb å holde på med? :)

5 hours ago, busann said:

Altså om du liker Sheltie kommer de i ganske store utgaver, litt vanskelig å si størrelse når de er små da.
Vet om flere sheltier på over 41 cm (går bla en i stor i agility i.e over 43 cm).

Og er du nøye med linje og oppdretter kan du få veldig sosiale sheltier. Min elsker alt på 2 bein, en jeg trener med hopper opp i alle fang som det er mulig å skvise seg plass på (dog med folk hun har truffet da, ikke fullstendig fremmende). Valpen jeg møtte forrige helg koset med alt og all, ikke skeptisk til fremmende barn engang. 

Plusspoeng til sheltie der, altså! :) 

5 hours ago, Kristiin said:

Jeg ville sett nærmere på australsk kelpie. :)

Så tenker jeg litt på sheltie og collie + stall, det er mye pels som kan få mye shit og gjørme i seg det :lol:

 

Haha godt poeng

5 hours ago, Elita2005 said:

For meg høres det ut som en sheltie passer greit til ditt bruk :)

Jeg har en sheltietispe på 15 mnd, og møtt mange. Av de sheltiene jeg kjenner er det flere av dem som er sosiale (nok) til å kunne fungere som terapihunder. 

Derimot synes jeg ikke sheltien er mye hund. De er enkle og myke sjeler, og jeg har aldri vært borti en hund som trenger mindre trening i hverdagen for å bli en bra hund. Jeg ser for meg at de kan være ypperlige stallhunder, mtp at de fleste liker folk, snille mot dyr, opptatt av deg og går godt sammen med tilnærmet alle hunder (en fantastisk egenskap, som gjelder ekstremt mange av dem.) Men litt jobb i starten med å lære den å ikke bjeffe på folk som kommer, men alt er en vane, og om den "vokser opp" i stall så ser jeg ikke på det som store utfordringen:)

Sheltien varierer stort i størrelse, men man blir overraskende glad i de små hundene. Superpraktisk størrelse! Vi har en fortrinnsvis liten kooiker på 38,5 cm og 9,5 kg fra før, og størrelsen på sheltietispen er 34,9 cm og 5,8 kg - men vi synes ikke den er noe mindre praktisk i størrelse enn kooikeren. 

Flere poeng til sheltie ;) 

2 hours ago, Anooni said:

I forhold til collie langhår og stall, så er ikke det så ille selv med lang pels. Begge mine ruller seg i flisa, blant annet, og etter de har rista seg så er så godt som alt borte :) Det er egentlig ikke ting som fester/legger seg på overflata som er et "problem", det er litt verre etter skogstur med greiner hengende i pelsen :) Når det er sagt er det også veldig lite/ingenting som hekter seg fast om hunden er gjennombørstet (faner og skjørt spesielt). Vi var f.eks 4,5 timer i fjellet i går. De tok ikke med seg en eneste grein :ahappy:

Men klart. De drar med seg en del sand og gjørme, det er ikke til å stikke under en stol. Men etter å ha hatt både kort og langhåra hund, så er det litt sånn; støvsugeren må enten frem fordi korthåren røyter hele året, eller den må frem for at langhåren har med seg litt sand. I gjengjeld røyter den hybelkaniner som er enkle å børste ut 1 - 2 ganger i året :D

Det er også sant! Min erfaring (med engelsk cocker og BC primært) er at hund med pels er hund med pels, støvsuging og kvist og snøballer er der uansett liksom :) 

 

Blir ikke noe lettere med alle disse gode forslagene da 😂 

Litt interessert i forskjell/likhet på BC vs kelpie med tanke på aktiviseringsbehov og gjeting av ymse ting som beveger seg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, Cornflake said:

Jeg liker den krypete klengete greia 😂 Og du har nok helt rett i at retrieveren er avlet nettopp for å være sosiale og hengivne ☺️ Noe som er kjempegode egenskaper, og i en perfekt verden hadde jeg trivdes veldig godt med en hund med et sånt gemytt. Men litt som med kjærester så får jeg litt "hetta" av den intense nærheten om det gir mening 😅 Kanskje problemet egentlig er at jeg har vært singel for lenge. Hm... 

Kelpie høres interessant ut, men skiller de seg egentlig noe fra BC med tanke på behov for å ha mye jobb å holde på med? :) 

Jeg tror kanskje du får litt mer retriever i kelpie enn du liker, de er også glade i kroppskontakt (de jeg kjenner i hvert fall) :lol: 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja det må jeg si meg enig i. De kelpiene jeg har møtt har vært lik retrievere i "hilse og entusiasme for mennesker". På sett og vis enda mer så, fordi de er så lette og spretne at de kommer hoppende opp i arma på deg eller "åmende" opp på fanget ditt i sofaen. Det gjør ikke den gjennomsnittlige retriever, etter min mening. Iallefall ikke labrador, kanskje ikke golden.

Som Labradoreier må jeg si jeg ikke helt forstår at noen snakker om "hengivenhet til eier" og min hund. Min hund er overhodet ikke hengiven til eier, tvert i mot kunne hun solgt meg for en gammel rotten pølsebit om hun fikk valget. Hun kom selvstendig inn i huset, hun går først inn i mørke rom og trengte aldri noe alene-hjemmetrening. Hun er sin egen trygghet, trenger ikke matmor for annet enn mat. Miljøsterk og trygg på seg selv. Setter det på spissen, men det er en utvilsom selvstendighet i den hunden som jeg ikke har møtt i f.eks en Border Collie. Hun er akkurat like glad i folk som en kelpie er, ja, og hun har den der intensiteten i møte med mennesker som er en retriever verdig. Når vi møter mennesker med hund i hilsesituasjon løper hun bort, hun snuser kjapt på hund, og så er det rett til eier for å vrikke på ræva og være lykkelig. Hun ligger helst for seg selv på gulvet, hun er ikke noen utpreget kosehund. Hun er selvstendig og går gjerne foran og viser vei på tur, hun er svært sta og hun har sin egen vilje. Hun er virkelig det jeg vil kalle selvgående, i større grad enn en Border Collie som etter min erfaring (men nå er jo det en lite homogen rase) holder seg tettere til eier på tur. Labradoren min er som en slags... 1/3 fuglehund. Hun bare går og suller, driter i meg. For å trene innkalling måtte jeg ha tørrfisk i lomma ganske lenge, så hun hadde en god grunn til å komme tilbake.

Forøvrig er Border Collier mer hengivne og kosne, iallefall de jeg har møtt, enn en Labrador (i forhold til de jeg har møtt :P ). De er bare litt mer usikre så de kommer ikke og KREVER det som en kelpie eller retriever. Men når du først kommer til de så kravler de også opp på fanget ditt. Labradoren min hun ser litt rart på meg om jeg kommer og vil kose, noen ganger ruller a litt over på rygg og sier "okeida", andre ganger går hun regelrett vekk. Bitch. Med fremmede folk er det litt mer spennende så der kan hun gjerne sitte litt på gulvet for kos. Men etterhvert mister hun interessen og går og legger seg. Goldens er også litt likegyldige etter min erfaring, det er ok om du koser med de, også ok om de bare ligger for seg selv. De MÅ ikke oppå fanget ditt. De MÅ ikke ligge inntil deg. Men det er mulig det er den berømte "kjemien" du mener, som du ikke får lagt ord på, som ikke stemmer mellom deg og retrievere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg tror kanskje du får litt mer retriever i kelpie enn du liker, de er også glade i kroppskontakt (de jeg kjenner i hvert fall) :lol: 

Ha ha, ja de kan være gnagsår nok :P For meg blir det på en helt annen måte enn retrivere, litt vanskelig å forklare egentlig. Man må nok bare hilse på individer og se hva en trives med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Ha ha, ja de kan være gnagsår nok :P For meg blir det på en helt annen måte enn retrivere, litt vanskelig å forklare egentlig. Man må nok bare hilse på individer og se hva en trives med.

Jeg veit det er litt forskjell, men om man ikke liker klistremerkehunder, så er ikke de kelpiene jeg har kjent hunden for deg, liksom. De er jo nesten klin umulig å få skrapa av kroppen :lol: 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Ups, plutselig kjøpte jeg meg en parkas på nett.

Sånn apropos klistremerke-kelpie :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Uhell kan skje selv den perfekte      
    • Føler forresten for å legge til en ting til... Under så godt som hele oppveksten min har jeg fått spørsmålet "ble du mobba for høyden din?" med en slags forventing om at det ville vært helt normalt, jeg var jo tross alt utenfor "normalen" angående høyde. Mange ble oppriktig overrasket da jeg kunne fortelle at jeg aldri har blitt mobba og at jeg hadde venner. På tross av størrelsen min. 
    • Holdningen om at det er "krise" hva som står på merkelappen. Jeg bruker L i noen merker, og S i andre. 
      Det viktige er jo at klærne passer, og sitter slik man vil. Ikke om det står s eller l på merkelappen. 

      Om det er vanskelig å bestille klær på nett, fordi en M i en butikk, ikke nødvendigvis er en M i en annen, 
      Så har de aller fleste nettbutikker str. guide, så får man måle da. 

      Det prates og prates og prates om disse klærne som er merket L men man syns de er en S. Javel? Hva så? 
      Om det (også) er et problem for den gjengse befolkning, så får man begynne der da. Folk ER alt for opptatt av hva det står på 
      merkelappen. Det er DEN holdninga jeg vil frem til. 

      Kroppshysteri i det hele tatt, jeg syns ingenting imot all denne fremelskingen av overvekt heller, ei heller framelsking av undervekt.
      Overvekt er et stort problem i store deler verden. Men det er ikke "lov" å snakke om det. Det er ikke greit å mobbe, og være ufin. 
      Men man må kunne sette søkelys på det uten at det blir ramaskrik. Det er et reelt folkeproblem liksom. 
    • Men det er faktisk noen voksne damer som er veldig veldig lave, og mindre enn 10-åringer både i høyde og bredde, og jeg skjønner jo også at disse ønsker seg klær fra andre steder enn barneavdelingen. Jeg har null problem med at det finnes en stor "range" av størrelser, så lenge det går begge veier. Kommer man fra en familie der alle er veldig lave og tynne, så skal man jo også få lov til å kle seg i voksenklær, akkurat som folk som er større skal få lov til, uten at idealstørrelsen trenger å være verken 32 eller 56.
    • Det kommer da helt an på kroppsform. Jeg brukte 32 i flere år, før jeg gikk over til 34 og større. Jeg handla stort sett på HM og Bik Bok på den tida. Jeg kjenner flere lave, men normalt slanke mennesker som bruker 32. Og hva så om det ikke er flest folk som bruker den størrelsen, skal den liksom ikke være tilgjengelig da? Det finnes da både egne avdelinger og spesialbutikker for store mennesker, skjønner ikke at det skal være et problem for gjennomsnittsmennesket. Jeg synes ikke downsizing er et problem, all den tid man har samme form uansett om det står 38 eller 42 på lappen. So what? Det har INGEN praktisk forskjell. Det eneste problemet jeg kan se er at størrelsene er litt forskjellige fra butikk til butikk, slik at det er litt vanskelig å vite størrelsen sin fra et sted til et annet. En tur i prøverommet pleier å løse det. Jeg er da samme mennesket uansett om jeg handler på HM og kjøper 36 eller om jeg går på Bik Bok og må inn i 38. Jeg har ikke magisk blitt større på turen fra en butikk til en annen... Det er bare et tall. 
  • Nylig opprettede emner