Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er ikke noe spørsmål, det er rett og slett en liten historie rundt det å være førstereis og ha tilgang til google, forum, venner og valium. 

Etter to års leting, pønsking, forkasting og forventninger, så hadde jeg omsider funnet "min" hannhund. Vi har lett høyt og lavt etter en kjekk gutt til Nix, og på unghundsieger i Tyskland, dukker han opp. En helt komplett hannhund av ypperste type, litt feil og mangler, men jeg må svelge noen kameler. Han har ikke vinklene jeg ønsker meg, men han har temperamentet og helsen, og min oppdretter forguder han. Han har en korrekt front og ikke for stor. Når han jobber, jobber han med hele seg og viser glede og entusiasme. En helt klar kandidat til å få lov å være far til Nix sine valper. Så, da var det bare å sette seg ned å vente på løpetid. Hun røyter helt ned, ja hun ser mer grusom ut enn ellers, og jeg venter på løpetiden. Herregud, som jeg ventet på den! Jeg følte at den aldri kom og kanskje, i følge google, så kunne hun ha mistet den. Kanskje har hun livmorhalsbetennelse med nyrestein? Google! Nei, google sier ikke det, men det kan være kreft! Hun er faktisk døende!! Absolutt alle tispene rundt meg får løpetid, hun gjør ikke annet enn å miste ennå mer pels og jeg googler ... "pelsmangel", det er så mye alvorlige sykdommer man kan gasse seg med der, dere aner ikke. Søk på engelsk å, og vips du har døende hund igjen, og nå er det ikke bare nyresten, livmorhalsbetennelse og kreft, nei nei, nå ender det straks med utstopping og tøfler. Så etter å ha sjekket ut urner, og muligheter for å få laget smykke av asken hennes, så ser vi første bloddråpe på selveste julaften! For en fin gave!! Men eh, hun blør jo nesten ikke! Vi googler igjen og mannen truer med tvangsinnleggelse. Oppdretter begynner å bli skikkelig lei meg og sier, dra å få tatt den testen da, for gud's skyld, hold fred i ett døgn!! Første gang, hun skylder progestron ... åh da er vi sikkert for sene! Alt for sene, hvordan kan de vite at hun er på vei opp eller ned! Google! Katastrofe!!! Hun kommer nok ikke i eggløsning, hun er a-b-c seksuell! Håpet steg når jeg neste gang fikk 1. Jey! Den stiger! Nå puster jeg ørlite granne med maven og gleder meg litt til fredagen, for da skal vi ta en ny. Brått er den på 7 og Ragnar veterinær sier, hun er klar til paring på mandag. Så da var det jo bare å kaste seg på telefon til sjefen selv, han kan ikke reise og jeg må trygle en venn om å dra med meg. Han stiller opp, men forlanger at jeg skal sørge for ferje, overnatting, piller *sluker valium*, pass og bikkje og ja, gudene vet ikke hva jeg måtte fikse. Rimelig stolt av meg, var vi klare for avreise til Tyskland på søndagen. Jeg var noe usikker, for mavefølelsen min sa at det var kanskje en dag for tidlig, det mener oppdretter av både Nix og Zitan også. Vi velger likevel å høre på eksperten og stiller klare opp på kennelanlegget der Zitan står. 

Nix ble paret og vi reiser hjem igjen. Nå var det bare å vente IGJEN!! Jeg er ikke skapt til å vente, overhodet IKKE og google burde vært nedlagt og straffet, saksøkt og slettet fra internett! Jeg svinger herlig mye fra å være sikker på valper, ser tegn som ikke er der, og ser mangel på tegn som helt sikkert er der og det er helt sikkert ingen valper der. Vi parret for tidlig og kanskje hun har kreft likevel *google* Er dere klar over alt som kan gå galt i forhold til paring og drektighet? Det er MYE!! Velger jeg å la være å søke på google? Nei! Jeg melder meg inn i oppdretter forum på facebook i stedet, kjempelurt, ja faktisk helt genialt! Nei ... alt var så mye enklere når Uta var drektig. Jeg viste ikke mye, jeg viste faktisk ikke om alt som kunne gå galt, jeg var lykkelig uvitende forvert som gledet meg til små søte schæfervalper. Nå bare engster jeg meg! Hele tiden! *sluke valium* Etter to uker er jeg bombesikker på at hun er tom, men velger å bestille UL, sånn i tilfelle. 

Vi parret mandag og jeg bestemmer meg for at litt over 3 uker er en fin fin tid. Jeg prøver å ikke glede meg, jeg prøver å si til meg selv at hun er tom. Jeg forsøker etter beste evne å forvente det verste, men håpe på det beste. Jeg skjelver og er helt kvalm, klarer ikke å tenke på annet og er faktisk døden nær. Valiumen ligger svett i lomma, men jeg kan ikke ete det nå, jeg kjører jo tross alt bil! Veterinæren sier at vi nok er ett døgn for tidlig ute, men det skulle ikke ha noe å si. Så vi kjører på med sprit og gel (nei jeg fikk ikke lov å drikke sprit :o ) Hun sier ingen ting, leter og leter, og sier ingenting. Jeg blir bare mer og mer motløs og lei meg. Hun kunne se litt væske, men ingen fosterblærer. Herregud så lei meg jeg ble, hele verden raste litt sammen og jeg døde nok litt i det øyeblikket. Hun ville jeg skulle komme tilbake neste torsdag for som hun sa "mirakler har skjedd tidligere", men hun var med 90% sikkerhet sikker på at det var fint lite der. Min venninne gjorde sitt beste for å trøste, men jeg klarte ikke engang å nyte røyken jeg unnet meg etterpå. Jeg ville bare hjem til valium, sprit, google og en fremtid i sorg og elendighet.

På kvelden er Nix litt stillere ... Jeg reagerer på det og tenker at oida, så slitsomt er det da ikke å ta UL. Dagen etter fikk Asti være helt i fred for deng og sleng, og hun bare snakket med litt høy stemme ute på tur. Halve turen lusket hun bak meg. Øh? Syk? Google!! Døende ja, og innbilt! Innbilt!? Det var da som f***, enten så får du være tom og vanlig, det er ikke greit å drive med lurespill! Da sprenger jeg gappayballene hennes i ørsmå biter og stør de utover! Farvel til det morsomste du vet! Tispeskinn!  Eller så får du være drektig! Dagene går og hun forandrer seg til å være en hund jeg aldri før har sett i mitt hus. Hun er rolig, hun er som en 9 år gammel schæfer som er svært mett av dage. Nå er jeg en skikkelig pain på messenger. Jeg plager venner, bekjente og uvenner, med spørsmål og det meste. Oppdretteren min har gitt meg opp og garantert blokkert meg på messenger! Alle de andre bare svarer litt sånn dann og vann. 

Jeg er nå på veldig god vei til å måtte på avvening og rehab, mens jeg ligger med tvangstrøye på Gaustad lukket avd. 

Nå er jeg her i tankene: Google er forbudt! Brukes kun til å søke veganske oppskrifter! Siden vi alle mistenkte at det var en dag eller to for tidlig for paring, så var det alt for tidlig i forhold til UL. Jeg har avbestilt UL, og drar til oppdretter på lørdag. Hun har hatt valper siden tidenes morgen og kan nok kjenne litt på henne. Om jeg skal si noe om saken, så er dette tegn jeg tror jeg ser; Hun er litt tyngre i buken på en måte. Det er jo bare små erter der, men det er som om hun har "falt" litt ned. Hun er fortsatt rolig, men har kommet seg litt. Hun er også sulten, veldig sulten! 

Så det kan være 1 av tre: Drektig, innbilt eller blitt voksen. 

Jeg håper på en lykkelig slutt rundt ca 9 mars, da kommer det påfyll av engstelse og høyt valiumbruk, da har hun i det minste produsert noe jeg kan bekymre meg for! Google er forbudt frem til juni. 

Følte bare for å dele, jeg er nevrotisk og det ble ikke bedre av dette :P Kanskje jeg kan si på lørdag at vi kjente noe der, eller så blir denne tråden kort ... Skulle ønske jeg kunne slappe av, jeg kan ikke gjøre noe til eller fra! *sint på seg selv* 

Zitan.PNG

Den håpefulle far! 

(jeg er ikke pilleavhengig og alkoholiker. Ennå) 

  • Like 29
  • Haha 1
Skrevet

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

Vi må le litt å oppe i dette! Vi får lide oss igjennom dette sammen, eller egentlig ikke, for nå blir vi gående å tenke på at det er helt sikkert smittsomt å gå tom :frantics:

Skrevet

:lol: 

 

1 time siden, simira skrev:

Enda en god grunn til å ha hannhund og ikke tispe? :D

Lykke til!

Det er ikke særlig bedre skal jeg si deg..... Får forespørsel fra tispeeier i Tsjekkia.... vil ha fersk sperm - om et par dager - kanskje!!! Finne noen med løpsk tispe som kan stille opp på litt usikkert tidspunkt - avtale med Thomassen, fikse papirer, tappe bikkje, håpe på at fraktselskapet ikke driter på draget, få oppdretter til å hente ut spermen så fort som mulig - og alt dette må times sånn at det IKKE blir sendt for tidlig, men heller ikke for seint - og håpe på at helg eller helligdager kommer i veien... Det ble ikke valper - inseminert for tidlig, trolig. Nytt forsøk et halvt år etter - da med skikkelig paring. På 1 dags varsel reise til Danmark for å møte oppdretter på halvveien - full klaff og to kjappe paringer. Puhhhhh... 

Neste gang - franskmann som vil ha fersk sperm - typisk nok ifm 1. mai og inneklemte dager og helg... Thomassen nekter - det kommer ikke til å gå pga helligdager og sendrektig tollbehandling i Frankrike.

Tyskere som reiser hele vegen hit - og hannhundeier som har prestasjonsangst på vegne av bikkja si.. bikkja er uinteressert i den lekre dama som byr seg fram.. både første dag, andre dag, tredje dag og fjerde dag.... FEMTE dagen er det en viss interesse og det blir en paring... dagen etter ingen interesse.. så etter 7 (!) dager blir det skikkelig action - og hannhundeier kan puste lettet ut.

Så er det ventetida... ble det valper? Og håpe for oppdretters skyld at det blir et høvelig stort kull slik at de ikke går dundrende underskudd.... og etter et år: hvordan blir HD-status på valpene??? 

.... nei - det æ'kke enkelt å være hannhundeier heller sjø... :aww: 

  • Like 13
Skrevet

Så utrolig spennende! Gleder meg veldig til fortsettelsen her :D Krysser alt for at det kommer noen små, nydelige schæfere (og det er farlig.. for schæfer er en gammel drøm) :wub:

  • Like 1
Skrevet

Føler med deg!
Og PS: Gaustad, lukket og med eller uten tvangstrøye har ikke tilgjengelig behandling for denslags som du lider av. Det er "beyond" helbredelse.... :D

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..der røk den teorien om at det å ha hund, skal være befordrende for den psykiske helsen..:P

Finnes ikke bra for psyken overhodet! 

  • Like 1
Skrevet

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

Venter litt :)

  • Like 1
Skrevet

Hahaha jeg ler! 

Er i samme valsen selv nå, men er helt motsatt. Dyrlegen mente tispa var klar på en helg, vel neppe. Så jeg dro første tur til hannhund onsdagen etter, og det var en dag for tidlig :P 

Etter parring ble hunden sendt til forvert igjen. Enda usikker på om jeg skal være med på UL eller om forvert og sønnene skal få dra selv, for de er VELDIG engasjert :lol: 

Jeg har ikke engang presentert hannhunden enda engang jeg i annonseringen :P Vurderer kanskje å lage tråd på sonen da, kanskje :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...