Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er ikke noe spørsmål, det er rett og slett en liten historie rundt det å være førstereis og ha tilgang til google, forum, venner og valium. 

Etter to års leting, pønsking, forkasting og forventninger, så hadde jeg omsider funnet "min" hannhund. Vi har lett høyt og lavt etter en kjekk gutt til Nix, og på unghundsieger i Tyskland, dukker han opp. En helt komplett hannhund av ypperste type, litt feil og mangler, men jeg må svelge noen kameler. Han har ikke vinklene jeg ønsker meg, men han har temperamentet og helsen, og min oppdretter forguder han. Han har en korrekt front og ikke for stor. Når han jobber, jobber han med hele seg og viser glede og entusiasme. En helt klar kandidat til å få lov å være far til Nix sine valper. Så, da var det bare å sette seg ned å vente på løpetid. Hun røyter helt ned, ja hun ser mer grusom ut enn ellers, og jeg venter på løpetiden. Herregud, som jeg ventet på den! Jeg følte at den aldri kom og kanskje, i følge google, så kunne hun ha mistet den. Kanskje har hun livmorhalsbetennelse med nyrestein? Google! Nei, google sier ikke det, men det kan være kreft! Hun er faktisk døende!! Absolutt alle tispene rundt meg får løpetid, hun gjør ikke annet enn å miste ennå mer pels og jeg googler ... "pelsmangel", det er så mye alvorlige sykdommer man kan gasse seg med der, dere aner ikke. Søk på engelsk å, og vips du har døende hund igjen, og nå er det ikke bare nyresten, livmorhalsbetennelse og kreft, nei nei, nå ender det straks med utstopping og tøfler. Så etter å ha sjekket ut urner, og muligheter for å få laget smykke av asken hennes, så ser vi første bloddråpe på selveste julaften! For en fin gave!! Men eh, hun blør jo nesten ikke! Vi googler igjen og mannen truer med tvangsinnleggelse. Oppdretter begynner å bli skikkelig lei meg og sier, dra å få tatt den testen da, for gud's skyld, hold fred i ett døgn!! Første gang, hun skylder progestron ... åh da er vi sikkert for sene! Alt for sene, hvordan kan de vite at hun er på vei opp eller ned! Google! Katastrofe!!! Hun kommer nok ikke i eggløsning, hun er a-b-c seksuell! Håpet steg når jeg neste gang fikk 1. Jey! Den stiger! Nå puster jeg ørlite granne med maven og gleder meg litt til fredagen, for da skal vi ta en ny. Brått er den på 7 og Ragnar veterinær sier, hun er klar til paring på mandag. Så da var det jo bare å kaste seg på telefon til sjefen selv, han kan ikke reise og jeg må trygle en venn om å dra med meg. Han stiller opp, men forlanger at jeg skal sørge for ferje, overnatting, piller *sluker valium*, pass og bikkje og ja, gudene vet ikke hva jeg måtte fikse. Rimelig stolt av meg, var vi klare for avreise til Tyskland på søndagen. Jeg var noe usikker, for mavefølelsen min sa at det var kanskje en dag for tidlig, det mener oppdretter av både Nix og Zitan også. Vi velger likevel å høre på eksperten og stiller klare opp på kennelanlegget der Zitan står. 

Nix ble paret og vi reiser hjem igjen. Nå var det bare å vente IGJEN!! Jeg er ikke skapt til å vente, overhodet IKKE og google burde vært nedlagt og straffet, saksøkt og slettet fra internett! Jeg svinger herlig mye fra å være sikker på valper, ser tegn som ikke er der, og ser mangel på tegn som helt sikkert er der og det er helt sikkert ingen valper der. Vi parret for tidlig og kanskje hun har kreft likevel *google* Er dere klar over alt som kan gå galt i forhold til paring og drektighet? Det er MYE!! Velger jeg å la være å søke på google? Nei! Jeg melder meg inn i oppdretter forum på facebook i stedet, kjempelurt, ja faktisk helt genialt! Nei ... alt var så mye enklere når Uta var drektig. Jeg viste ikke mye, jeg viste faktisk ikke om alt som kunne gå galt, jeg var lykkelig uvitende forvert som gledet meg til små søte schæfervalper. Nå bare engster jeg meg! Hele tiden! *sluke valium* Etter to uker er jeg bombesikker på at hun er tom, men velger å bestille UL, sånn i tilfelle. 

Vi parret mandag og jeg bestemmer meg for at litt over 3 uker er en fin fin tid. Jeg prøver å ikke glede meg, jeg prøver å si til meg selv at hun er tom. Jeg forsøker etter beste evne å forvente det verste, men håpe på det beste. Jeg skjelver og er helt kvalm, klarer ikke å tenke på annet og er faktisk døden nær. Valiumen ligger svett i lomma, men jeg kan ikke ete det nå, jeg kjører jo tross alt bil! Veterinæren sier at vi nok er ett døgn for tidlig ute, men det skulle ikke ha noe å si. Så vi kjører på med sprit og gel (nei jeg fikk ikke lov å drikke sprit :o ) Hun sier ingen ting, leter og leter, og sier ingenting. Jeg blir bare mer og mer motløs og lei meg. Hun kunne se litt væske, men ingen fosterblærer. Herregud så lei meg jeg ble, hele verden raste litt sammen og jeg døde nok litt i det øyeblikket. Hun ville jeg skulle komme tilbake neste torsdag for som hun sa "mirakler har skjedd tidligere", men hun var med 90% sikkerhet sikker på at det var fint lite der. Min venninne gjorde sitt beste for å trøste, men jeg klarte ikke engang å nyte røyken jeg unnet meg etterpå. Jeg ville bare hjem til valium, sprit, google og en fremtid i sorg og elendighet.

På kvelden er Nix litt stillere ... Jeg reagerer på det og tenker at oida, så slitsomt er det da ikke å ta UL. Dagen etter fikk Asti være helt i fred for deng og sleng, og hun bare snakket med litt høy stemme ute på tur. Halve turen lusket hun bak meg. Øh? Syk? Google!! Døende ja, og innbilt! Innbilt!? Det var da som f***, enten så får du være tom og vanlig, det er ikke greit å drive med lurespill! Da sprenger jeg gappayballene hennes i ørsmå biter og stør de utover! Farvel til det morsomste du vet! Tispeskinn!  Eller så får du være drektig! Dagene går og hun forandrer seg til å være en hund jeg aldri før har sett i mitt hus. Hun er rolig, hun er som en 9 år gammel schæfer som er svært mett av dage. Nå er jeg en skikkelig pain på messenger. Jeg plager venner, bekjente og uvenner, med spørsmål og det meste. Oppdretteren min har gitt meg opp og garantert blokkert meg på messenger! Alle de andre bare svarer litt sånn dann og vann. 

Jeg er nå på veldig god vei til å måtte på avvening og rehab, mens jeg ligger med tvangstrøye på Gaustad lukket avd. 

Nå er jeg her i tankene: Google er forbudt! Brukes kun til å søke veganske oppskrifter! Siden vi alle mistenkte at det var en dag eller to for tidlig for paring, så var det alt for tidlig i forhold til UL. Jeg har avbestilt UL, og drar til oppdretter på lørdag. Hun har hatt valper siden tidenes morgen og kan nok kjenne litt på henne. Om jeg skal si noe om saken, så er dette tegn jeg tror jeg ser; Hun er litt tyngre i buken på en måte. Det er jo bare små erter der, men det er som om hun har "falt" litt ned. Hun er fortsatt rolig, men har kommet seg litt. Hun er også sulten, veldig sulten! 

Så det kan være 1 av tre: Drektig, innbilt eller blitt voksen. 

Jeg håper på en lykkelig slutt rundt ca 9 mars, da kommer det påfyll av engstelse og høyt valiumbruk, da har hun i det minste produsert noe jeg kan bekymre meg for! Google er forbudt frem til juni. 

Følte bare for å dele, jeg er nevrotisk og det ble ikke bedre av dette :P Kanskje jeg kan si på lørdag at vi kjente noe der, eller så blir denne tråden kort ... Skulle ønske jeg kunne slappe av, jeg kan ikke gjøre noe til eller fra! *sint på seg selv* 

Zitan.PNG

Den håpefulle far! 

(jeg er ikke pilleavhengig og alkoholiker. Ennå) 

  • Like 29
  • Haha 1
Skrevet

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

Vi må le litt å oppe i dette! Vi får lide oss igjennom dette sammen, eller egentlig ikke, for nå blir vi gående å tenke på at det er helt sikkert smittsomt å gå tom :frantics:

Skrevet

:lol: 

 

1 time siden, simira skrev:

Enda en god grunn til å ha hannhund og ikke tispe? :D

Lykke til!

Det er ikke særlig bedre skal jeg si deg..... Får forespørsel fra tispeeier i Tsjekkia.... vil ha fersk sperm - om et par dager - kanskje!!! Finne noen med løpsk tispe som kan stille opp på litt usikkert tidspunkt - avtale med Thomassen, fikse papirer, tappe bikkje, håpe på at fraktselskapet ikke driter på draget, få oppdretter til å hente ut spermen så fort som mulig - og alt dette må times sånn at det IKKE blir sendt for tidlig, men heller ikke for seint - og håpe på at helg eller helligdager kommer i veien... Det ble ikke valper - inseminert for tidlig, trolig. Nytt forsøk et halvt år etter - da med skikkelig paring. På 1 dags varsel reise til Danmark for å møte oppdretter på halvveien - full klaff og to kjappe paringer. Puhhhhh... 

Neste gang - franskmann som vil ha fersk sperm - typisk nok ifm 1. mai og inneklemte dager og helg... Thomassen nekter - det kommer ikke til å gå pga helligdager og sendrektig tollbehandling i Frankrike.

Tyskere som reiser hele vegen hit - og hannhundeier som har prestasjonsangst på vegne av bikkja si.. bikkja er uinteressert i den lekre dama som byr seg fram.. både første dag, andre dag, tredje dag og fjerde dag.... FEMTE dagen er det en viss interesse og det blir en paring... dagen etter ingen interesse.. så etter 7 (!) dager blir det skikkelig action - og hannhundeier kan puste lettet ut.

Så er det ventetida... ble det valper? Og håpe for oppdretters skyld at det blir et høvelig stort kull slik at de ikke går dundrende underskudd.... og etter et år: hvordan blir HD-status på valpene??? 

.... nei - det æ'kke enkelt å være hannhundeier heller sjø... :aww: 

  • Like 13
Skrevet

Så utrolig spennende! Gleder meg veldig til fortsettelsen her :D Krysser alt for at det kommer noen små, nydelige schæfere (og det er farlig.. for schæfer er en gammel drøm) :wub:

  • Like 1
Skrevet

Føler med deg!
Og PS: Gaustad, lukket og med eller uten tvangstrøye har ikke tilgjengelig behandling for denslags som du lider av. Det er "beyond" helbredelse.... :D

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..der røk den teorien om at det å ha hund, skal være befordrende for den psykiske helsen..:P

Finnes ikke bra for psyken overhodet! 

  • Like 1
Skrevet

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

Venter litt :)

  • Like 1
Skrevet

Hahaha jeg ler! 

Er i samme valsen selv nå, men er helt motsatt. Dyrlegen mente tispa var klar på en helg, vel neppe. Så jeg dro første tur til hannhund onsdagen etter, og det var en dag for tidlig :P 

Etter parring ble hunden sendt til forvert igjen. Enda usikker på om jeg skal være med på UL eller om forvert og sønnene skal få dra selv, for de er VELDIG engasjert :lol: 

Jeg har ikke engang presentert hannhunden enda engang jeg i annonseringen :P Vurderer kanskje å lage tråd på sonen da, kanskje :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...