Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ser mest ut som en HUND synes du?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nok enig med Pippin&Symra - støvere er hunder for meg. I tillegg raser som har ulvelignende bygning, altså med stående ører, normal kropp og normal, hengende hale. Jeg mener vel at alle hunder burde være bygd over den lesten - bare med variasjoner i pels, farge, størrelse etc.

  • Like 2
  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Golden og labrador retriever.. Uten tvil. På en andreplass må det være f.eks. beagle. Enig i at harehundene også er litt HUND.

Kelpie, den ligner ikke på noe annet enn en hund. Alle andre raser er enten hund med lange ører, hund med lang pels, hund med ...... Kelpie er bare hund.

Lassie faktisk, sikkert pga tv-titting fra barndommen av.

Posted Images

Skrevet

To småjenter passerte oss på tur i går. Den minste sier: "Se på den søte chihuahuan, da". "Det der er ikke en chihuahua" sier den andre. "Hva er det da?" "Det er en hund." "Det er akkurat en sånn hund jeg skal ha når jeg blir stor" sier den minste. Så da vet dere det. Tinka er en hund!

  • Like 3
Skrevet

Hund:

Ståører, ikke for lang pels, rett hale (ikke krøllhale).

Siberian husky er en typisk HUND :) Flere andre passer inn i bildet "hund". Feks kelpie, schæfer (brukstypen da).

( litt morsomt er det jo- Ferale hunder som formere seg over generasjoner går mer og mer mot den typen hund)

  • Like 1
Skrevet

To småjenter passerte oss på tur i går. Den minste sier: "Se på den søte chihuahuan, da". "Det der er ikke en chihuahua" sier den andre. "Hva er det da?" "Det er en hund." "Det er akkurat en sånn hund jeg skal ha når jeg blir stor" sier den minste. Så da vet dere det. Tinka er en hund!

Hehe,nesten som det nabogutten sa en gang;

"Før ønsket jeg meg chihuahua, men nå ønsker jeg meg en hund i steden."

(Jeg har ikke noe imot chi'er altså :) )

  • Like 2
Skrevet

Man kan jo for eksempel ta den type hund man tenker på når man leser en bok og de omtaler en hund i boka. Uten å beskrive den. :) Hva er det vi ser for oss? :) Jeg tenker ikke automatisk på egen rase, den er litt spesiell, men det heller da mot den type jeg nevnte tidligere. Mest sannsynlig en med ståører, gjerne svart :P

Guest Michellus
Skrevet

Hunder med ståører, lang snute, lang "hengehale" og kort-mellomlang pels. Så malle, schäfer, AH osv.

Skrevet

Man kan jo for eksempel ta den type hund man tenker på når man leser en bok og de omtaler en hund i boka. Uten å beskrive den. :) Hva er det vi ser for oss? :) Jeg tenker ikke automatisk på egen rase, den er litt spesiell, men det heller da mot den type jeg nevnte tidligere. Mest sannsynlig en med ståører, gjerne svart :P

Ja, det er da jeg ser en støver. :)

Skrevet

Åh, tenk om colliene fortsatt hadde sett slik ut! :heart:

De finnes fortsatt, bare sjekk ut Koios sin tråd her inne ;)

Klarer ikke å tenke noe annet enn raser jeg (eller evt blandinger av raser).

Men det jeg ser på som en hund er vel an ganske normalbygd hund med hengeører. For meg blir det litt farget av oppvekst med kleiner münsterländer, men også labrador, golden retriever (og da mener jeg godt bygde varianter, ikke feite tønner).

Skrevet

Golden og labrador retriever.. Uten tvil. :P

Golden-Retriever.jpg

Enig!

Kelpie, den ligner ikke på noe annet enn en hund. Alle andre raser er enten hund med lange ører, hund med lang pels, hund med ... Kelpie er bare hund.

Enig igjen!

Jeg ser for meg Golden Retriever når jeg tenker på en hund, men hver gang jeg skal beskrive hvordan kelpie ser ut til folk som ikke har sett rasen, så sier jeg hund. Det er rett og slett bare det de ser ut som. En hund.

Skrevet

Modern sendte meg for en stund siden en liten tegning jeg hadde tegna på barneskolen. Den så kanskje mest ut som en spisshund uten krøllhale, for meg er det det som ser mest ut som en HUND, og har visstnok vært det ganske lenge :D

Skrevet

Schaeferhund-201100279560.jpg

Noe sånt, noe, sånn cirka. Schäferhund er det første som faller inn. Eventuelt en husky av noe slag.

Rektangulær, sterk men likevell smidig, ståører, lett svaiet hale, lang snute, 'normale' vinkler, hverken overbygd eller svak bakpart/rygg, gode labber og mellom/stor.

Skrevet

Hund= Norsk elghund grå,buhund eller en harehund av noe slag.... Helt sikkert noe som sitter igjen fra barndommen,da det var sånne jeg så flest av :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...