Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Er du ferdig utredet for det som feilte deg i fjor? Kan ha noe med det å gjøre...?

De fant ikke ut noe mer, ingenting på noen tester, bortsett fra høy puls og konstant utmattelse. Men etter p-staven ble tatt ut nå i oktober har jeg ikke følt den utmattelses følelsen i det hele tatt, til og med for første gang blitt gangsperr for første gang på to år så jeg er rimelig fornøyd ;p
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg vokste opp med dagmamma og det har jeg bare gode minner fra. Vi hadde faktisk kontakt med dagmammaen i mange år senere.

Hun hadde to langhårcollies og de bikkjene var grunnen til at vi fikk collie flere år senere. Hun tok oss med i parken hver dag med bikkjene og pleide å lage spagetti til oss.

Det var helt normalt med dagmamma før og det gikk som oftest veldig veldig bra.

  • Like 3
Skrevet

Jeg vokste opp med dagmamma og det har jeg bare gode minner fra. Vi hadde faktisk kontakt med dagmammaen i mange år senere.

Hun hadde to langhårcollies og de bikkjene var grunnen til at vi fikk collie flere år senere. Hun tok oss med i parken hver dag med bikkjene og pleide å lage spagetti til oss.

Det var helt normalt med dagmamma før og det gikk som oftest veldig veldig bra.

Min dagmamma som jeg hadde i noen år før jeg begynte i barnehage, er en av de personene som står meg mest nær i livet faktisk. Fantastisk flott dame. Får og gir fremdeles julegaver til hverandre, og det er like koselig hver gang vi treffes :heart:

Dette var riktig nok ei som mamma kjente fra før av.

Skrevet

Jeg tror dagmamma nesten kan være koseligere enn barnehage, hvis man finner den riktige..

Men jeg ville ha vært obs på at hun er innstilt på å følge dine vaner og rutiner, og ikke skal "ordne opp" for hun mener du gjør ting galt.. Jeg feks ville aldri ha satt barnet mitt hos noen som sverget til skrikekurer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg skjønner innmari godt at du er skeptisk, jeg er også veldig veldig skeptisk til dagmamma konsepten men kjære Wed, du skal være menneske og fungere i mange år også. Det å ha tvillinger alene er tøft til tider og krever mye av deg (Bare et barn hjemme gjør det, så å ha to- i samme alder kan jeg ikke se for meg engang!) så husk å tenke litt på deg selv innimellom, og ikke ta på deg for mye :heart:

Ja. Å ta fag som privatist er eneste mulighet om jeg vil bli det jeg vil, og ikke har barnehageplass. Men jeg tenker at jeg ikke må ha for store forventninger til hva jeg kan klare, bare gjøre mitt beste. Går det ikke, så går det ikke, og da kan jeg bare studere noe annet til høsten. Jeg har jo studiekompetanse allerede. Men jeg skylder jo meg sjøl å i hvertfall prøve! Så da må det bli løsningen om jeg ikke finner en dagmamma som jeg liker :)

  • Like 1
Skrevet

De fant ikke ut noe mer, ingenting på noen tester, bortsett fra høy puls og konstant utmattelse. Men etter p-staven ble tatt ut nå i oktober har jeg ikke følt den utmattelses følelsen i det hele tatt, til og med for første gang blitt gangsperr for første gang på to år så jeg er rimelig fornøyd ;p

Hørte forresten på ett program om "hysterisk graviditet" for ikke så lenge siden. I bunn og grunn innbilt drektighet hos folk. Man kan få masse symptomer på graviditet (inkl mage og fantomfødsel). Kan være verdt å undersøke?
Skrevet

Hørte forresten på ett program om "hysterisk graviditet" for ikke så lenge siden. I bunn og grunn innbilt drektighet hos folk. Man kan få masse symptomer på graviditet (inkl mage og fantomfødsel). Kan være verdt å undersøke?

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Skrevet

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Er vel stort sett de, men ikke bare. Vistnok mye vanligere om damene ikke har mulighet til å sjekke om de er gravid.

Stort sett hjelper det å få bekrefta at det ikke rart noe der, så eks ultralyd er ikke en dårlig idé.

Skrevet

Ja, har tenkt på det et par ganger, men er det ikke de som gjerne veldig ønsker seg å få barn som får slik?

Blir uansett å dra til lege for å sjekke ut om dette fortsetter.

Også har du de som er gravid uten at noen tester blir positive. Kjenner et par sånne, gå til legen du!
Skrevet

Jeg håper virkelig du finner en dagmamma du og gutta kan trives med @Wednesday - god magefølelse - pass på at dere får brukt noen timer sammen med henne og snakket skikkelig med henne først, så du har alle forutsetninger på en god magefølelse. Deler dere samme "grunnsyn" på barn og oppdragelse, så tror jeg det vil gå greit.

  • Like 1
Skrevet

Dagmammaer fungerer sikkert bra i de fleste tilfellene, men fordi en jeg kjenner godt jobbet som det hadde det aldri vært noe alternativ for oss å sende barna våre til dagmamma. Viktig å være kritisk! (Ikke for å skremme, men det viser viktigheten av å være kritisk. Det gjelder bhg også :) )

Skrevet

Hvordan er dagmamma skumlere enn barnehage? IMO har man jo muligheten til å gå personer i dybden når man gjør personlige intervjuer og kan "følge folk opp", omså velge noen fra omgangskretsen sin. Du kan google de etc. I en barnehage er du prisgitt at folk er allrighte uten å ha disse personlige intervjuene, og det har jo skjedd mer enn én gang at barnehageansatte har vist seg å gjøre ting de ikke skal bør (i enda større grad på førskoler da, men okke som). Politiattest er jo stort sett det eneste som skal til for bhg-vikarer... Er det ikke? Jeg husker når vi var ferdige på vgs, så var det mange som gikk til å bli bhg-vikarer fordi de ikke hadde noe bedre å gjøre og ville tjene penger til å reise. Det er ikke mye pedagogisk utdanning eller liknende på 18-19årige vgs-elever... :P

Nå spør jeg bare. I all øvrighet hadde jeg dagmamma som passet på 3-4 barn samtidig. Tror ikke jeg tok noe skade av det, det ble nå menneske av meg og :P

Skrevet

Hvordan er dagmamma skumlere enn barnehage? IMO har man jo muligheten til å gå personer i dybden når man gjør personlige intervjuer og kan "følge folk opp", omså velge noen fra omgangskretsen sin. Du kan google de etc. I en barnehage er du prisgitt at folk er allrighte uten å ha disse personlige intervjuene, og det har jo skjedd mer enn én gang at barnehageansatte har vist seg å gjøre ting de ikke skal bør (i enda større grad på førskoler da, men okke som). Politiattest er jo stort sett det eneste som skal til for bhg-vikarer... Er det ikke? Jeg husker når vi var ferdige på vgs, så var det mange som gikk til å bli bhg-vikarer fordi de ikke hadde noe bedre å gjøre og ville tjene penger til å reise. Det er ikke mye pedagogisk utdanning eller liknende på 18-19årige vgs-elever... :P

Nå spør jeg bare. I all øvrighet hadde jeg dagmamma som passet på 3-4 barn samtidig. Tror ikke jeg tok noe skade av det, det ble nå menneske av meg og :P

Joda, tenkte spørsmålet ville komme :P I barnehagene er jo dagene gjerne planlagt og lagt opp slik at barna lærer og opplever, de har fagfolk rundt seg (alle barnehager har vel krav om at minst èn har utdanning vel?), de er flere voksne der (om èn er fullstendig psycho vil vel de andre merke det :lol: ), mye utelek som regel, andre barn å leke med (med tvillinger er det viktig at de lærer å omgås andre også :P ). Dagmammaer har man jo ingen kontroll på, hvem som helst kan bli det. De har jo gjerne ungene hjemme hos seg selv, og da er det jo gjerne andre som bor i huset som skal omgås dem også. Og da vil jeg jo helst vite mest mulig om dem også... Har snakket om dette med helsesøster, og hun var også veldig skeptisk. Hun fortalte at det er flere i kommunen her som tar på seg dagmammajobber etter å ha mistet sine egne barn til barnevernet f.eks... Man aner jo ikke hva man går til.

  • Like 3
Skrevet

Man kan være like mye alene i barnehagen, det kan jo være like mye psycho-ex-barnevernet-cases som tar seg jobb i barnehager - hvor mye kontroll er det? Hvis man er så psycho at det merkes blandt bhg-personale merker man vel gjerne det når man "intervjuer" og ser an en evt kandidat - og hvis de er utspekulerte og klarer å "danne seg" så klarer de vel like mye det i en barnehage. Point being: shit can happen anywhere, anytime.

Det kan være flere barn, som nevnt var jeg et sted med 3-4 barn. Vi var uten tvil utendørs og. Man vil vel uansett tidsnok få barnehageplass og dermed "faglig utvikling" av barna - dagmamma er jo ikke noe permanent løsning med mindre man finner noen som er helt amazing.

Så jeg forstår skepsisen, men ikke full-reversen...

Skrevet

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Skrevet

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Det er bare 15-åringen og 2-åringen alene i huset? Og 15-åringen vet ikke at minste ligger i kjelleren alene? Ikke ok!!

  • Like 1
Skrevet

Man kan være like mye alene i barnehagen, det kan jo være like mye psycho-ex-barnevernet-cases som tar seg jobb i barnehager - hvor mye kontroll er det? Hvis man er så psycho at det merkes blandt bhg-personale merker man vel gjerne det når man "intervjuer" og ser an en evt kandidat - og hvis de er utspekulerte og klarer å "danne seg" så klarer de vel like mye det i en barnehage. Point being: shit can happen anywhere, anytime.

Det kan være flere barn, som nevnt var jeg et sted med 3-4 barn. Vi var uten tvil utendørs og. Man vil vel uansett tidsnok få barnehageplass og dermed "faglig utvikling" av barna - dagmamma er jo ikke noe permanent løsning med mindre man finner noen som er helt amazing.

Så jeg forstår skepsisen, men ikke full-reversen...

En annen grunn til at jeg er meget skeptisk til dagmammaer, er det vi fikk høre underveis i studiet da vi hadde om barn og barnemishandling. Ene dagmammaen hadde hatt dårlig tid, og slengt ungene hun passet i vognen tidlig på dagen fordi de skulle ut. Et av barna ble sittende å gråte, og satt helt i ro resten av dagen. Mens h*n gråt. Hun ringte ikke foreldrene. Da moren kom for å hente henne hadde hun skjønt at noe var veldig galt og tatt han med til legevakten. Det viste seg at begge lårbeina var brukket tvers av.

Sånt kan skje i barnehagen også, men jeg har den oppfatningen at det hadde blitt oppdaget tidligere og at foreldre blir ringt til ganske kjapt dersom barnet plutselig endrer seg. Skader kan skje over alt, men det er flere voksne der som kan oppdage det.

Skrevet

Med mindre det er avtalt at 15-åringen passer på, OG at det finnes babycall eller noen form for kommunikasjon mellom etasjene er dette ikke greit i det hele tatt. Veldig langt fra greit faktisk.

  • Like 1
Skrevet

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Skrevet

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Hvis far ikke har avklart det med 15 åringen er det å forlate barnet i hjelpesløs tilstand.

Det er overhodet ikke ok.

Skrevet

Som tiden flyr, Kristine fyller 6 mnd i dag. Vi er i Gøteborg på MyDog og det har sålangt gått over all forventning. Nå er vi på hotellet og sover litt. Koser oss på tur.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...