Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhudskatarr hos hannhund - tar det aldri slutt?


Gjest
 Share

Recommended Posts

På min (veldig) korthårede hund er det ikke så mye utenfor å ha dårlig hygiene i, det er jo ikkenoe pels der, og vi tørker av et par ganger daglig på utsiden for å få vekk det som henger der, så jeg støtter heller ikke teorien din :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

:P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en uka

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager

Å la han drikke det er absolutt verdt et forsøk, men da over tid. Ellers kan du også prøve å bruke den og skylle på samme måte som du gjør med det du får fra dyrlegen

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke edikk som er svaret på alt sånt da? @tulip?

Aldri gjort noe med snoppene til hannene mine, aldri hatt problemer med det faktisk.

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Kan godt hende det funker ja. Eddik tar i hvert fall f.eks soppinfeksjon hos kvinner.

Det skal da blandes ut 1 del eddik og 9 - 10 deler vann. (ifølge gynekolog)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Jeg har heller ikke hatt forhudskatarr hos min hannhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Han lille har aldri hatt guggeflekker etter seg (men så er han en shiba, så han ville nok blitt superflau og vaska opp etter seg). Han store derimot drypper ganske ofte :( Det kommer og går.. har ikke gjort noe med det, men vurderer å begynne å vaske snoppen etter å ha lest tråden her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Det har kommet i løpet av natta, det er jeg ganske sikker på. Da ser jeg det ann litt, om han vasker seg selv eller ikke, og hvis ikke kan jeg jo hjelpe til litt :) Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jeg har tenkt tanken, om det kan være ubehagelig for han, men har ikke sett noe som tyder på det. Men det kan jo også være ubehagelig uten at han gir uttrykk for det selvfølgelig.

Hva slags aggressjon det er er ikke lett å si, men jeg har ikke slått meg til ro og unnskylder det med frykt altså, dette er noe vi trener på hver eneste dag.

Regner med å få tatt turen til vetrinæren på onsdag, så da får jeg prate litt med dem da :)

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Det er jeg klar over altså, men nå har han hatt det konstant og ganske ekstremt (har jeg inntrykk av ift andre) siden han var 8-9 mnd, og det er vel ikke vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta har det veldig jevnt. Tørker han gjerne et par ganger om dagen. Han drypper det liksom ikke av, men det er der. Så må følge med når han skal oppi sofaen og sånt. Vet anbefalte også meg å vente det ut, men det kommer jevnlig tilbake :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Mio sitt gikk heldigvis over i løpet av dagen uten at jeg trengte å gjøre noe som helst. Så da håper jeg bare at han ikke blir en av de som har det jevnlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Edit: Føyde på en masse!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Jeg er ikke her inne for å være spydig, og det er veldig unødvendig å komme med slike kommentarer. Dette er et debattforum og da bør du kunne forvente at du møter folk som er uenige med deg.

Har du sittet og studert snoppen til hannhundene dine 24 timer i døgnet? De vasker som regel bort utflod selv, og det er akkurat like normalt hos dyr som hos mennesker. Forskjellen er at de vasker det bort selv, og enkelte individer produserer mer enn andre.

Jeg forsøker å skille mellom normal utflod og en betennelsestilstand som kan bli farlig for å forklare noen begreper her. Livmorhalsbetennelse er noe ganske annet, det lar seg ikke behandle med noen dråper antibiotika, youghurt eller skifte av fôr - ønsker du å diskutere dette mer inngående kan du starte en ny tråd.

Redigert pga endret sitatinnlegg

Endret av Bølla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Utflod er ingen sykdom. En forhudskatarr med tilhørende betennelsessymptomer krever behandling, men nå er det ikke slik at man går gjennom livet uten å bli forkjølet, ha influensa eller være dårlig i magen, og takk og pris for det. Det er en grunn til at alle levende vesener har et immunforsvar, som er et system som også trenger å bygges opp og holdes vedlike.

Du kan jo svare på spørsmålet til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Det er ikke normalt å være syk. En hund som har kronisk betennelse i forhuden er ikke frisk.

Vi har 4 hannhunder i familien nå, og ingen av dem har hatt slike plager som er skissert i tråden her. Noen av dem har opplevd betennelse i forhuden et par ganger, men det har vært enkelt å behandle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...