Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne milt på hund


Nirm

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Ja, jeg har fjernet milten på en av mine.

Hun hadde kreft, og vi håpet i det lengste at det kun var kreft der... Men det var det ikke - det var litt overalt. Hun levde ikke så veldig lenge etterpå, men sånn etter operasjonen kom hun seg jo fort og elegant. (Akkurat like greit som når hun fjernet livmoren)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skjønt at prognosene er svært dårlige ja... Fant et sted at det var gjennomsnittlig 3 mnd levetid etter diagnose. Slik som jeg skjønte det på dyrlegen, var dette en kreftform som oftest kom med spredning?

Jeg har googlet litt, og har vel egentlig funnet de svarene jeg ikke ville ha. Det går hurtig har jeg forstått. Men er hundene veldig syke på slutten? Eneste hunden jeg veit noe om var veldig syk på slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

årsaken til at milten fjernes,vil være vesentlig for hundens helse og levetid i etterkant! kreft i milten er visst nok forbundet med spredning (dessverre..), men dersom man fjerner milten f.eks fordi den ødelegger produksjonen av cellene som gjør at blodet koagulerer, vil nok prognosen vær bedre! men dersom en fjerner milten vil det være nødvendig med vaksiner for både ditt og datt resten av livet, ettersom fjerningen ødelegger imunforsvaret.

håper hunden din blir bra igjen:) LYKKE TIL!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For mange år siden var det en irsk ulvehund som fjernet milten pga en blodansamling, da veide milten 11kg (om trent en corgi liksom..)den hunden levde ett langt og lykkelig liv etterpå, så jeg tror det er avhengig av årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske at vet'en vår snakket om sjanse på 1:3 at det ikke var spredning hvis man har kreft i det området.. Så ja - ikke særlig gode odds, da.

Milten må min veide over 2 kilo, og det er mye på en liten skye terrier, da...

Men ja, hun ble skikkelig dårlig på slutten, og så mye kreft i hele buken at vi valgte å avlive henne når vi merket at også fordøyelsesorganene var påvirket (hun greide nesten ikke å bærsje). Og liten tvil om at hun var døende i almenntilstanden også.

Tviler på om jeg hadde operert en hund for det igjen. Men samtidig så VET man jo ikke, og det er så lett å gi vet'en okey for å "åpne og kikke" også...

Beklager at jeg ikke har noen positive ting å si om dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene tispe fikk milten fjernet rundt påsketider iår. Hun hadde, antakelig på grunn av svulsten, også nedsatt lever og nyrefunksjon. Det ble tatt biopsi av alt. Svulsten var godartet, nyrer ok, men lever på vei mot svikt.

Noen dager etter operasjonen utviklet hun livmorbetennelse og måtte inn igjen og ta denne også. Hun var syk lenge; slapp, utmattet, forferdelig tynn, faktisk helt skrapet. Jeg tror aldri jeg har sett tynnere hund. Hun sov veldig mye, når hun ikke sov lå hun bare og fulgte med oss andre. Vi hadde bare bittesmå tisseturer i hagen. Heldigvis spiste hun godt.

I sommer var hun mer eller mindre fit for fight igjen, dog begrenset jeg henne en del.

Idag er hun helt bananas, den sprekeste og mest "gærne" av de jeg har.

Det eneste jeg kan se fysisk er at hun bygger dårlig med muskler. Hun har omtrent ingen musklatur igjen i hodet og hals, veldig lite rundt skuldrene og frambein, noe mage og side men lårene har faktisk bygd seg ganske bra opp.

Hun har vist en smule nedsatt immnuforsvar som har gitt seg utslag i bla en heftig øyebetennelse, litt i ører og noe pelsavfall. Men vet var ikke veldig bekymret over det da alt annet viser veldig god progresjon. Hun ble seff behandlet for "det andre" og er nå kvitt det igjen. Alle kontroller hittil har bare vist bedring. Jeg håper det fortsetter slik og at hun blir en riktig gammel dame. Hun var 8 1/2 da dette skjedde.

Hun får pr idag ikke noe ekstra pga manglende milt, men hun får spes.fòr og medisinering pga leveren.

Lykke til med din hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Så får man bare krysse fingre for at dette går bra. Selv om jeg ikke har de store forhåpningene akkurat. Jeg har gjort opp planer ang avlivning etc om det viser seg å være kreft. Jeg ønsker ikke at han skal bli veldig dårlig på slutten. Bedre å la han slippe en mnd for tidlig enn for seint egentlig. Så får jeg ta det deretter. Nirm har brukt å komme seg veldig fort etter operasjoner, og han er i god form. Sånn bortsett fra mageproblemer siste dagene (men det kunne de ikke si om var forbundet med svulsten eller ikke). Svulsten er ikke stor, så han har nok ikke noen milt i corgistørrelse enda. Han har fått antibiotika og zoolac nå, og formen er betraktelig bedre fra i går. God appetitt, glad og fornøyd, ingen tegn på vondt i magen og avslappet.

God bedring til Nirm! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde tydelige mage/buksmerter veldig akutt, vi hastet til vet og de åpnet for å se, og opererte, dagen etter. Og hun ble så frisk hun kan være selv om hun også hadde en del andre "ting".

Håper det samme blir tilfellet for Nirm, at svulsten er god og milten fjernes uten komplikasjoner.

Indiana sender bli frisk-vibber :P

Lykke, lykke til og en stor klem til deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er Nirm operert. Milt er fjernet, og biopsi av lever tatt (han har jo denne levergreia si og...). Operasjonen gikk bra, han sover enda og kommer hjem i morgen. Det er tatt vevsprøver av svulsten, og svar på den kommer i løpet av uka.

Men. Det kunne ha vært verre beskjeder å få. Dyrlegen fant faktisk ingen tegn til spredning i han, og mente at om denne er ondartet, så kan det hende vi har fått oppdaget og fjernet den før den har fått spredd seg. Men det vites ikke noe sikkert enda. Det er i hvert fall bedre å høre at de ikke har funnet noe mer, enn at de har funnet masse rart...

Han var i fin form da jeg leverte han. Sov i bilen i natt, og brukte lunsjen til å plage kollegaer om kos, fortelle høylytt om hva han mener om fravær av kos og løpe rundt tulling på en gressflekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
    • Gratulerer med valp! Vær forberedt på en fantastisk, men også veldig krevende tid 🤭 Jeg hentet min valp ca. 3,5t unna. Han lå i fanget hele veien hjem, og fikk ingen tissepauser faktisk. Han sov store deler av veien, så det var ikke nødvendig 😄 Planen var at han skulle få sitte i sele, men ingen av selene jeg hadde med passet. Helt unødvendig: engangs-kladder! Kjøpte en stor pakke med kladder, men jeg tror jeg brukte 1 eller 2. Jeg ville ikke forvirre han med at det var OK å bruke "tøy" innendørs som toalett, så jeg tok heller hyppigere turer ut med han så han fikk gjort fra seg ute. Det ble noen uhell i starten, men han var så og si renslig ved 3mnd alder. 😃 Noe jeg har brukt mye: GJENBRUKBARE tisseunderlag!! Disse har jeg brukt i bilen (han satt i sele i baksetet til han var ca. 4,5mnd) og i buret på jobb. (Der har han et ullunderlag jeg ikke vil at han skal tisse på, det kan ikke vaskes). Disse har vært helt supre, og har han tisset på de så har jeg bare hevet det i vaskemaskinen. Kan f.eks. brukes hvis hunden lett kaster opp i bilen. For vår del så var både bur og inngjerding helt bortkastet. Han er ekstremt klistremerke og takler ikke at burdøra lukker seg. Han har et stort bur på jobb som alltid er åpent, der kan han gjerne gå inn og legge seg. Ellers så nekter han bur 🤭 Kjøp deg også en sele med masse justeringsmuligheter! Jeg har Musti sin feel active padded sele i SMALL, og den har jeg brukt fra han var ca. 5kg til nå hvor han er ca. 12-13kg. Jeg tror jeg fint kan bruke den til han er voksen hvis han ikke plutselig vokser masse 😆 MASSE LYKKE TIL, og husk at det er lov å ha blandede følelser når valpen kommer i hus! Jeg var i ekstase mens jeg ventet, men hadde det helt fryktelig når valpen min først kom i hus. Har i etterkant lest meg opp på noe de kaller "puppy blues", og jeg var veldig preget av det. Nå ville jeg ikke vært uten! ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...