Jump to content
Hundesonen.no

Labrador retriever

Recommended Posts

Guest

Det er utrolig lite samkjønnsaggressivitet - med mindre du er en elendig hundeeier og velger fra overhormonelle linjer. Det er litt større sjans for VIMSETE hannhunder - det trenger ikke være aggressivitet, men mer hormoner som løper løpsk. Overhormonelle hannhunder er mitt største "problem" med rasen, men det finnes så absolutt flotte hannhunder jeg kunne tenkt meg. Bra hannhunder er mer kosne og mer knyttet til eier enn tispene.

Har personlig ikke inntrykk av at det er mye sykdom på rasen. HD/AD er ikke verdens største problem, de fleste oppdrettere er flinke å sjekke bikkjene både i øyne, ledd og gener.

Det er ingen verdens forskjell på farge knyttet til atferd - det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter dette - og individuelle forskjeller er milevis større enn noen klare trender på farge plottet mot atferd. Enda større forskjell er det på LINJER, det finnes alt fra innesluttede usikre (og i mine øyne da også dårlige) labradorer som ikke liker fremmedfolk og som ikke logrer døgnet rundt - til (i mine øyne bra) labradorer som logrer til alt og alle, alt er flott og best i verden og som ikke er redd for noe. Ta miljøstyrken og motet til en malanois, fjern ALT som heter forsvar og alvorlighet, pakk det inn i en klovnepakke og dumsnillhet. Bang - labrador.

Rette linjene gir deg en hund som er 100% nervefast, bikker mot mildt tilbakestående godtruende mot alt av folk, tispene kan nesten være hjerteskjærende utro mot deg (synes du er gørrkjedelig og vil bare kose med fremmedfolk), du kan trene alt med den, de er på ingen måte feite drog, de er vanvittig tilpasningsdyktig og vanvittig ufokuserte hvis du ikke trener fokus fra dag EN. Du får en hund som aldri er sint, som aldri knurrer, som aldri bjeffer aggressivt og som bare er glad for alt i verden.

Hvis jeg skulle startet på nytt med Labradoren min ville jeg fokusert mindre på "mas" om lydighetstrening og alt sånn der hundesportslig fokusmas. Jeg har fått en hund som kan "litt av alt", mye unødvendig. Neste Labrador skal jeg KUN trene innkalling med - og bare kjøre team-work aktiviteter for å knytte sterkere bånd med meg.

Negativt: de røyter noe avsindig (det er ikke kødd) - og hvis du ikke trener nøye fra valpetiden av så får du en hund som ikke kan gå løs fordi den "jakter" folk (på søk etter mat og KOS).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Labradorer er skjønne :) Fetter'n min hadde en svart labrador som het Bamse, han var snill og god :) Har lyst på en gul labradortispe, en eller annen gang :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er veldig lite hundeaggresjon på labradoren. Sykdommer? Tja. Jeg syns det generelt er mye sykdom på populære hunderaser. Labradoren lider også av en del sykdommer som ikke dukker opp på papiret (som HD/AA og øyesykdommer). Det er litt epilepsi på labradoren, eksem/allergier og spondylose (det siste virker det til å komme mer og mer av).

Jeg hadde allikevel ikke nølt med å skaffe meg labrador igjen på grunn av det. Sykdom finner man på alle hunderaser/linjer, og med tanke på hvor mange labradorer som eksisterer så er ikke andelen syke hunder så stor. Å forsikre en labrador er for eksempel ikke svindyrt, slik det ofte er på en del raser med mye dritt.

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Også er jeg uenig i at labradorer røyter hinsides mye. MEN det er mye allergi på labradoren som gjør at en del røyter unødvendig mye, men det er ikke slik det skal være. Jeg har arbeidet på Førerhundskole med opptil 50 labradorer inne om gangen, og det er ikke labradoren som slipper et tonn med hår (golden, "doodleblandinger" og hvit gjeterhund derimot).

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Jeg var helt på tuppene og skulle ha en hund jeg skulle ha som N LCH i starten. Det var ikke måte på. Så jeg fokuserte på at bikkja skulle ha bra utgangsstilling, kunne stoppe under marsj, skulle ha en fin fri ved fot og annet VAS (for min del altså, i ettertid). Greit, bikkja har bra fokus og andre grunnleggende ting - men jeg skulle gjerne byttet alt det, for oss akkurat nå, "tullet" med en hund som kunne gått løs på tur uten å løpe etter folk og hunder, som velger meg over fristelser i livet, som kan passere andre hunder på gata uten å få kjærlighetsmongoanfall og MÅTTE bort til de andre for å fortelle hvor mye hun ELSKER dem - og så videre. I tillegg skulle jeg liksom lære valpen så mange triks og det var superkult at den kunne rulle rundt og gå i sirkel og rygge og gud vet hva - det kan jeg jo lære bikkja når som helst i løpet av livet. Hadde heller ville hatt en hund med grunnlegende SOLID hverdagslydighet - enn en hund som kan være sirkushund. Jepp - jeg kan få begge deler - men ikke om jeg fokuserer på feil område i starten av livet på bikkja :)

Og dette "gjelder så utrolig mye mer" for Labradoren mener jeg.

Alle Labradorene jeg kjenner røyter forjævlig, men det er mulig dere hadde gode "ikke-røytende" linjer på førerhundskolen da :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Da forstår jeg hva du mener. Det hjelper ikke å ha gode øvelser når hunden ikke vil samarbeide. Men jeg syns ikke at labradoren skiller seg så mye fra andre ikke-gjeterhunder der da. Og heldigvis slipper man å velge mellom samarbeid og perfeksjon.

Og nei, på førerhundskolen har vi alt mulig av linjer fra store deler av verden. Det er langt, langt ifra alle labradorer som røyter som et *******.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Røyting bryr jeg meg ikke om, bare sjekk rasen jeg allerede har :D

Men snuser veldig på labradoren. Men synes at enten er sykdom på show linjer eller mindre bra gemytt på jaktvarianten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Gjør du et godt nok forarbeid med oppdretter trenger du hverken få et sykt drog fra den ytterste venstrefløy av showlinjer, eller et ubehagelig villdyr fra høyrefløya og jaktlinjer.... Det finnes meget gode mellomvalg, f.eks kennel Lerberen som har en del bra hunder med bra gemytt, fasong og helse. Kennel Briggles er også bra. Licitha's linjer er bestandig en fin ting å finne i hunder. Mambrino's smasher er også en vinner i stamtavler.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det finnes som sagt mange mellomting mellom den mest ekstreme jaktvarianten og den mest ekstreme utsillingsvarianten :) Selv liker jeg noen av kullene som Cha har hatt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

Surprising's er vel blandt de mest ekstreme utstillingslinjene du kan få i Norge - så da startet du nå i en odde ende :P hehe.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ryddet og slettet poster med tomme bilder i.

Jeg liker best de gule labradorene. :) Chanti lekte med en labrador hanne her om dagen. Vips så ble hun så slank, haha, jeg har alltid sett på Chanti som litt lubben (kanskje ikke så rart sammenlignet med Nitro) men sammen med labradoren ble hun så slank og fin! :D Han veide jo 40 kg og var endel mindre enn henne ,så han var en god del kraftigere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Share this post


Link to post
Share on other sites

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Charlotte her inne har vel hatt/skal ha/etellerannet? http://www.jakt-labben.no/ Hun skriver i alle fall om kull.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jepp det vet jeg. Men jeg prøver å spore opp denne oppdretteren, eller ikke. Siden det ikke ble den hunden er jo ikke oppdretter av interesse lenger. Men takk

Share this post


Link to post
Share on other sites

7000645403_0a9119a772_z.jpg

6920371175_5b654dd833_z.jpg

6854522688_7f26e271b2_z.jpg

Lorca's Dramatick Look - Tinka - 8,5 år nå. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fiiine halvgamle Tinka og Cita som har blitt grålig rundt snuta :-) Noen sier det er fordi de blir klokere at de blir grå, hehe. Moro å se nye bilder av de!

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Mulig dette avhenger av linjer, men tispen jeg hadde var noe helt motsatt av hva du beskriver :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Min er ikke sånn :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min er veldig lite kosete, hun syns kroppskontakt er helt unødvendig med unntak av å bli klødd på magen. Jeg har inntrykk av at hun er veldig selvstendig til å være labrador, og hvis jeg skal ha en ny vil jeg nok prøve å finne linjer hvor det førerorienterte er mer framtredende.

Hun er intenst glad i mat, og er derfor veldig artig å trene med. Men hun er helt umulig å konkurrere med, for med en gang det ikke lenger er godbiter inn i bildet, gir hun blaffen. Hun har ingen motforestillinger mot å stikke av for å undersøke om det kan være mat i området, og akkurat det har jeg inntrykk av at er et trekk som finnes hos en del andre labradorer også. Snusing (og lukking av ører i forbindelse med det) er vel den mest irriterende egenskapen hun har, omtrent. Veldig flink sporhund, da. :teehe:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Bikkja mi er jo rimelig særegen, og særs selvstendig. Mer selvstendig enn sine søsken, og de fleste Labrador Retrievere jeg har møtt. Men selv om hun er så selvstendig, er hun jo ikke USOSIAL. Hun er bare veldig glad i alle mennesker, og siden jeg er "med henne" hele tiden - så blir alle andre så fryktelig mye mer spennende. Hun er glad i kos, det er ikke noe "problem". Uansett om det er meg eller en fremmed mann (helst). Hun vil svært svært gjerne være der jeg er hele tiden. Det er bare det at hun ikke trenger meg i alle situasjoner, hun venter på meg på tur, men om det kreves av henne går hun mer enn gjerne med andre eller alene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg måtte i blant aktivisere min litt mer på kvelden, og passe på at hun ikke sov alt for mye på ettermiddag/kveld, i de periodene hun var som mest aktiv på natterstid eller ville stå opp veldig tidlig.. 😛 
    • Qaran er født i 2013 og er en eurasier og Kuling er en toller født i 2017 😊 Da jeg og samboeren fikk Qaran ville vi egentlig bare ha en turkompis og så endte vi med å gå ca alle kursene Din Beste Venn hadde 😅 Vi ble interesserte i hundesporter og har testet en del forskjellig med ham. Han har bronsemerket i lydighet og har et napp til eliteklassen i rallylydighet. Han er ganske miljøberørt og bekymret etter å ha blitt angrepet en del ganger og det har satt store begrensninger for konkurransekarrieren. Og så er det begrenset hva han gidder å gjøre også 😂 Qaran er en rolig fyr som syns man burde ta seg tid til å snuse på blomstene.

      Kuling kom inn i familien i 2017, fordi vi ønska oss en hund til og en med mer futt og treningslyst denne gangen 😊 I motsetning til storebror som har mye til felles med oksen Ferdinand, er Kuling mer som Bippe Stankelbein. Han har alltid dårlig tid 😅 Likevel roer han seg fort nye steder og er en veldig stabil og miljøsterk hund.

      Jeg har blitt hundetreningsnerd og vi har gått massevis av kurs sammen. Til høsten skal vi gå klikkertrenerutdanningen trinn 2. Kuling har veldig fine momenter, har inne det meste som trengs til RL klasse 3 og LP klasse 1/2. Han har mye grunntrening som bl.a. en kjempefin bakpartskontroll, men mangler mye på fokusbiten. Vi trener og trener på fokus, engasjement og belønningsutvikling og håper at det skal hjelpe på å komme ut av hormontåka! Han blir 3 år i høst, så forhåpentligvis roer det seg snart. Han er veldig selvstendig og nysgjerrig, som er veldig positivt, men det betyr også at han ikke trenger meg til noe på trening og hadde lett valgt å løpe vekk og spore i stedet for å bli hos meg og få leverpostei eller yndlingsleka. Så dette med fokus er ikke så lett! Pga manglende fokus har ikke vi fått konkurrert i noe enda, men håper å kunne starte i både LP og rally neste år 😊 Vi starta i rally klasse 1 online nå i vår da, for hjemme går det bedre! Her er et par bilder av gutta 😊  
    • Vi prøver å være så mye som mulig ute. Har jo lest at valper ikke skal ha så altfor mye mosjon, men vi går flere turer i løpet av dagen. Når vi kommer inn etter tur sover hun inne. Hun er en veldig enkel hund på dagen egentlig, sover mye. Hun kan noen gang være litt vanskelig å motivere til å gå tur, hun vil helst bare sitte stille og se på verden. Prøver å få henne til å løpe løst og utforske og leke ute også, men hun vil helst bare holde seg rundt bena mine. Så tips til uteaktiviteter tas gjerne imot!  Vil forresten helst ikke ha henne i senga. Hun har fått ligge i sofaen noen ganger, men da skal hun bare bite og gnage på meg og alt annet, så jeg tror ikke det hadde vært løsningen om natten egentlig.    Har fått mat rundt 19. Fikk anbefalt av oppdretter å ikke gi noe senere enn det. Men kan prøve å pushe litt. Takk  
    • Jepp... Helt grusomt, men så sant ❤️ 

      Ja jeg kan forstå at i gitte situasjoner kan hunden potensielt få det bedre i et nytt hjem, men da må grunnlaget være at det er best for hunden, ikke fordi en selv som eier føler at hunden ikke ble som forventet? Det er et levende vesen, alt kan skje.
        Ja bur altså... Det er en diskusjon i seg selv. Jeg kan ikke fatte at noen kan få seg til å stenge inne en hund i 20 timer av døgnet (vel, jeg skjønner ikke at noen kan stenge en hund inn i bur noen timer av døgnet..)?
      Hadde jeg fått nyss i at noen jeg kjente gjorde det, så hadde jeg meldt dem inn tvert. Det er rett og slett sjokkerende. Tenk... 2 år innestengt og så avlivet
    • Hvor ofte har du tenkt til å jogge med hunden? Om det er snakk om fire korte lufteturer og en joggetur på 45 minutter så blir det jo annerledes enn om alt bare er vanlig tur. Hunder som er lette å trene er også ofte ganske aktive og krever å få brukt både hodet og kropp jevnlig. om du feks kan tilby de turene du beskriver, og at noe av det er jogging, og at du i tillegg vil bruke tid flere ganger i uka på trening så er det mange flere raser som vil passe (Kanskje også en moderat bc eller schæfer). Men om det ikke er det, så ville jeg nok heller gått for en roligere rase som ikke krever mye. Både bc og schæfer krever å få brukt både hode og kropp mye i løpet av en uke og kan nok fort bli slitsomme og vanskelige å ha med å gjøre med for lite trim og aktivitet. Det er da man fort får adferdsproblemer på hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×