Jump to content
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Content Count

    413
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    6

Everything posted by Tyttebæra

  1. Tyttebæra

    "Kamphunder.."

    Jeg tenker også at holdningsarbeid er den rette veien å gå. Hundeangrep er ikke noe som bare forekommer hos kamphundraser, det forekommer i større eller mindre grad hos andre typer raser også. Et kamphundforbud ville ikke hjulpet bikkja i nabolaget da den ble drept av en annen hund, da må vi i så fall forby schæfer også. Det må da ha langt større verdi for oss alle å sette fokus på ansvarlig hundehold, uavhengig av rase, og heller innføre strengere strafferammer for brudd på hundeloven. Hvis folk generelt slutter å gi hundene sine mulighet til å slåss, blir dette en ikke-sak, kamphund eller ei. Jeg tror at hvis vi begynner å forby flere raser på et så diffust grunnlag som dette, vil det også få ringvirkninger for andre raser. Burde det være lov å eie store hunder generelt med vokt eller skarpe? Hva med hannhunder av et stort antall raser som gjerne er mer samkjønnsaggressive enn tisper? Hvorfor skal sivile få lov til å eie brukshunder fra linjer som brukes til skarpe oppdrag innen politi- og militærtjenesten? Det har vel også blitt stilt spørmål ved nylig om det egentlig er ok å holde på med skydds i Norge.
  2. Tyttebæra

    "Kamphunder.."

    Når ble det farlig at hunder har egne meninger, instinkter og drifter? Det føles litt som at det er en forventning i samfunnet til at hunder skal være viljeløse, lobotomerte skapninger og ikke … hunder. I denne artikkelen nevnes bare "kamphundtype" uten at det kommer frem hvordan rasene er representert, ei hvilken frekvens det er av renrasede og blandinger. Siden pitbull og amstaff allerede er forbudt i Norge, er det interessante for oss hvordan staff ligger an på den statistikken. For helt ærlig: det er ganske mange raser som har vært involvert i ymse slagsmål og hundedød, så vidt jeg vet er ikke staff overrepresentert sammenlignet med en del andre raser her til lands. Jeg er generelt skeptisk til å møte løse hunder, jeg, og synes det er litt naivt å være spesielt redd for noen spesifikke raser. De mest ubehagelige møtene jeg har hatt med fremmede hunder var ikke rottweiler eller staff.
  3. Tyttebæra

    Dette er planene for 2019

    Skrev vel noen planer i en lignende tråd, men den var kanskje mer hunderelatert. - Holde meg frisk. Avsluttet all behandling i høst, så krysser fingrene for at helsa holder i tida framover. - Arbeide mer dedikert med skolearbeid og bestå alle fag med en ok karakter. Dette året har jeg kanskje hatt vel lave forventninger til meg selv. - Gjennomføre alle turene jeg har planlagt. Fikk teltet en gang i år og det ble noen fjellturer i nærområdet. Til neste år satser jeg på å få dratt på noen litt mer omfattende turer. - Kvitte meg med kiloene etter behandlingen. Er ren latskap at jeg ikke har gått ned mer de siste månedene. - Fortsette å trene 4-5 ganger i uka året ut (er i det optimistiske hjørnet i dag ). - Få hjem valpen og kose meg med den. Blir 9 år siden sist jeg hadde valp i hus, grugleder meg.
  4. Tyttebæra

    Flexi eller sporline til skogstur?

    Jeg bruker flexi på tursti og i tettbygde strøk, synes det er mer avslappende enn å holde kontroll på ei lang line. Med langline er det massa nøsting hele tiden og jeg må passe på å ikke tråkke på den. Lar jeg den bare henge etter hunden snurrer den seg alltid fast i noe eller dras gjennom skitt. Bruker kun sporline i tett terreng for å lett kunne slippe og gripe lina når vi passerer hindringer.
  5. Tyttebæra

    «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?
  6. Tyttebæra

    Tur og skeptisk veteriner

    Lurer også på hva denne veterinæren begrunnet påstanden sin med. I følge et par studier som ble gjort på miljøfaktorer og forekomst av HD, konkluderte de vel med at valper som vokste opp på glatte gulv og vintervalper (som ikke fikk gått mye på terreng/gress) hadde større risiko for å utvikle HD. Fornuftig mengde aktivitet har ingen uheldige konsekvenser som jeg vet om. Fysisk aktivitet bidrar til å styrke bein, sener, ledd, balanse og kordinasjon. Man legger et grunnlag som forbereder dem på å tåle større belastninger etter hvert. En dårlig hofte vil forøvrig kunne ha stort utbytte av godt utviklede muskler rundt leddet. Valper bør ikke utsettes for anstrengende og ensidig belastning før de er høvelig utvokst, da de er mer sårbare ved overbelastning i denne perioden. Å få leke, løpe eller gå fritt i eget tempo er derimot ikke belastende aktivitet, ei å rusle rolig i byen.
  7. Tyttebæra

    Fuglhund som ikke går så stort

    Av setterne er det gordon som har mest å velge i ift. det du ønsker, selv om det finnes mange gode skogsfuglhunder innen de andre rasene også. Münster er en kombi-rase som blir brukt til mer enn fugl, bla. som kortdriver på klovvilt. Hvis det primært er fugl du skal jakte, ville jeg valgt en rase som er mer renavlet til det formålet.
  8. Synes slike aksjoner er ren tigging. Alle vet at med dyr følger det utgifter til veterinær, derfor har man buffer eller en forsikring som dekker noen titalls tusen. I verste fall får de ta opp et lån. Kunne kanskje lånt bort en slant hvis det var snakk om venner og helt spesielle omstendigheter, men jeg gir ikke bort penger til privatpersoner av ren veldedighet. Har ikke hatt forsikring på mine på mange år da jeg har hatt en stor buffer i bakhånd å ta av. Med de små fikk jeg aldri brukt forsikringen mens jeg hadde den, all behandling ble alltid under den faste egenandelen. Kommer derimot til å forsikre neste pga. lav inntekt i årene framover, mest for å ha litt ekstra å gå på hvis uhellet er ute. Kommer til å velge 30 000,- med rimeligste egenandel.
  9. Tyttebæra

    Rare eller komiske ting hunden din gjør

    Kunne skrevet en hel bok om Gnagsårets særheter. Hans kryptonitt er tepper. Hvis han maser og jeg ikke er i humør, er det bare å hive på ham et teppe, da slukner han momentant. Hver kveld når han skal legge seg for kvelden må han ha teppe over seg. Hvis han klarer å surre seg ut av teppet i løpet av natta og ikke får det skikkelig over seg igjen, kommer han og vekker noen. Holder det gående til noen gidder å stå opp for å bre over ham. Han er en sofistikert herre som bare spiser sunn mat, kake og kaffebrød. Lukter ikke en gang på potetgull, godteri eller junk. Han er også veldig glad i å sole seg. Hvis det er en smal sprekk mellom gardinene som slipper en smal stripe solskinn inn i huset, er det der du finner ham. Hvis sprekken er for smal til at han får hele seg i solen, kan han ligge og sutre misfornøyd med seg selv.
  10. Tyttebæra

    Er du en prepper?

    Kort sagt: nei. Ved en omfattende, langvarig krise er jeg blant de første som hadde strøket med uansett. En ukes strømbrudd eller lignende korte kriser skulle jeg nok derimot fint overlevd med det jeg har i skapene rundt om.
  11. Tyttebæra

    Din studenthverdag med hund

    En miniatyr koster ikke all verden å fø på da, ei hos veterinæren. Har du forsikring og buffer til veterinærutgifter går det nok helt greit. Sånn generelt ang. studier og økonomi, avhenger det veldig av hva slags studie, hvilke utgifter man har og hvilket hundehold man ser for seg. På mitt studium er det mye obligatorisk og vi har mye praksis. Vi er ikke garantert praksisplass i umiddelbar nærhet, så jeg risikerer en del utgifter i forbindelse med reising. Det er ikke mulig å jobbe i disse periodene, noe som for øvrig ikke ville vært forenlig med hundehold uansett. Jeg bor et sted det er dyrt å leie og hvor jeg er avhengig av bil både i hverdagen og for å ha hund. I tillegg går det en del ekstra utgifter for å drive aktivt med hundene. Slik jeg ser det er man avhengig av en jobb eller å spe på med oppsparte midler for å få min studenthverdag til å gå rundt. Det er en grunn til at jeg kommer til å ha små hunder som er billige i drift i årene fremover.
  12. Tyttebæra

    «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i. Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse. Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar. Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på. Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  13. Tyttebæra

    «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?
  14. Tyttebæra

    Mål 2019

    Våre mål for 2019 blir: Gnagsåret - Fortsette å være sitt friske, glade selv. Valpen - Trene mot jakt- og sporprøve. - Valpeshow. - Prøve(r) - hvis den blir født tidlig nok til at vi rekker det. - Jakt. Tyttebæra - Holde meg frisk. - Bli en mer dedikert student. Dette semesteret kan oppsummeres med to ord: slapp innsats. - Tilbringe mer tid ute i marka og gjennomføre alle langturene jeg har planlagt.
  15. Tyttebæra

    Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Jepp. Har prøvd alt av polstring og store sko, små sko, men jeg blir kald lell. Er generelt kald på tærne så antar beina ikke avgir nok varme til at det holdes varmt nedi skoa uansett antall lag.
  16. Tyttebæra

    Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Jeg blir også raskt kald på tærne, har aldri funnet noe skotøy som holder dem varme i mange timer utendørs. Varmesåler er en grei løsning og billigere enn nye sko.
  17. Tyttebæra

    Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Hvis jeg skal være i bevegelse bruker jeg ullundertøy, et lag med ull/fleece og fôret vinterbukse/jakke over der. Vindtette votter og tynne ullvotter til å ha i, ullsskjerf, ullsokker og lue i ull + hette. Er det skikkelig bikkjekaldt kjører jeg to ullgensere. Skal man stå i ro er det enten dunjakke (av kvalitet) eller dress fra Univern og varmesåler som gjelder.
  18. Tyttebæra

    Kattetråden!

    @Mackenzie De fleste rasekatter er avlet målrettet i mange tiår som innekatter, der målet er eksteriør, farger og selskapelighet (kontaktsøkende, tillitsfull). Noen raser skal også være rolige og sedate. Selvfølgelig har da mange av disse rasene helt andre egenskaper enn huskatter. Mange rasekatter er ikke egnet til å være utekatter, nei. Veldig mange er uredde for biler og hunder for eksempel, altså lite street smart. Et annet problem er at de er veldig tillitsfulle, ikke bare med eiere, men absolutt alle. De tar kontakt med alle mennesker de møter på sin vei. De følger etter, kommer bort, eier "mister" dem til folk som tror de er hjemløse, de blir matet og tatt inn hos folk i nabolaget ++. Vil du ha mye styr og bekymringer er det bare å slippe ut en sånn katt i et vanlig nabolag. Dette gjelder alle de individene av sibir, hellig birma og abyssiner jeg kjenner til. Ragdoll er jo kjent for å være enda «dummere og deiligere» på dette området enn de tre nevnte. Den eneste rasen jeg kjenner til som er velfungerende som utekatt er maine coon, antagelig fordi de individene jeg kjenner er generelt mer sky. Er innekatt uaktuelt vil jeg heller anbefale en huskatt, maine coon eller kanskje norsk skogkatt. Sibir sies skal kunne fungere som utekatter, men det er ikke min erfaring, så der må man være nøye på linjer i så fall.
  19. Tyttebæra

    Hunder og menneskemat

    Gir det meste jeg har til overs, som ikke er farlig for dem. Den offentlige begrunnelsen er at de har godt av variasjon og at jeg misliker å kaste mat. men egentlig er jeg en blautfisk.
  20. Tyttebæra

    Dårlig hundehold - hvilke alternativer har man?

    Den type bruk av helstrup er i strid med at det ikke skal utøves vold mot dyr, så mulig Mattilsynet kunne tatt en prat med mannen. Jeg har liten tro på "gode råd" i slike tilfeller, men det skader for all del ikke (i en hyggelig tone) å sette litt fokus på det. Kanskje får det ham til å gå litt inn i seg selv og se etter nye løsninger. Samtidig synes jeg du ikke skal dømme denne hundeeieren alt for hardt. Utagering kan være utfordrende å håndtere for selv kompetente hundefolk. En mellomstor - stor hund som utagerer vil være sterk og dermed vanskeligere å kontrollere. At mange tyr til mindre pene metoder er ofte i desperasjon fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere problemet på en bedre måte.
  21. Tyttebæra

    Krokhaug 's Wilhelmina 'Ariel' - cavalier

    Gratulerer! Blir spennende med Finland.
  22. Tyttebæra

    Pris på hunder til omplassering .

    Klart, i likhet med valper er ikke alle voksne hunder et varp. Jeg ville ikke betalt særlig mye for en hund med diverse adferdsutfordringer, helseproblemer, dårlige/uprøvde egenskaper, feil stamtavle, høy alder ol. (men så er ikke dette hunder jeg ville skaffet uansett, om jeg så fikk dem gratis og fikk sponset utgiftene livene deres ut). Som man gjerne bruker litt tid på å undersøke når man kjøper valp, burde man sjekke ut en unghund eller voksen hund minst like godt. I tilfellet du skisserer ser man at den klassiske "tilbud og etterspørsel" slår inn. Jaktavla (mer eller mindre...) retrievere selger som hakka møkk, selv linjer med mye dritt. Men sett bort fra rase: jeg ville ikke betalt over valpepris for den hunden, men det du nevner er likevel sånt som er relativt enkelt å fikse. Valpepris kunne vært helt ok hvis hunden ellers tegnet godt mtp. mentalitet, helse og jaktegenskaper. Når jeg kjøper hund er jeg mer opptatt av den genetiske pakken bikkja kommer med enn hva den har lært. Det er mye enklere å jobbe med en hund som har blitt lært lite enn en hund som har blitt lært mye feil.
  23. Tyttebæra

    Pris på hunder til omplassering .

    En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.
  24. Tyttebæra

    Pris på hunder til omplassering .

    Det er veldig mange årsaker til at hunder omplasseres, at eier ikke kan ta vare på den lenger er bare en av dem. Ei er det slik at en hund nødvendigvis taper verdi av å være eldre enn 8 uker. Rase, premiering, trening, helsetester osv. kan skyve prisen opp. Jeg lurer også på hvorfor du mener en som vil ha noen lapper for hunden tenker mindre på et godt hjem enn en som gir den bort gratis? Kan du ikke betale 10 000,- for en hund, har du vel strengt tatt ikke råd til å ha hund den dagen veterinærregningene begynner å rulle ut.
  25. Tyttebæra

    Avls-kriterier

    Jeg er enig i at man burde fokusere mer på linjer og mindre på enkeltindivider. Helhetlig bilde av linjene gir et mer forutsigbart bilde av hva man kan få i et kull, kontra når man bare ser på mor og far. Annet enn at man kun burde bruke friske hunder i avl med god mentalitet (som alltid vil være relativt til en viss grad), så blir mye en vurderingssak. Hva slags sykdom og mentale svakheter man burde ta ekstra hensyn til er svært raseavhengig. En annen ting er at i en ideell verden kunne man alltid funnet en partner som matcher tispa med et «veldig bra» der hun bare er «grei nok», men det er ikke alltid tilfelle og da må man prioritere. Jeg tror det viktigste er at man har et klart mål og at man klarer å bevare en viss standard på helse, mentalitet og bruksegenskaper i sine vurderinger. Tin å tenke på er hva du ønsker å oppnå med dette kullet, hvilke styrker og svakheter regner du med og hvordan kan du bruke en hund fra dette kullet videre i avl. Jeg ser ikke problemet med å avle på hunder som bærer dna-testbar sykdom som ikke kommer til uttrykk. Slik jeg ser det sliter raseavlen nok som det er med å bevare genetisk variasjon og tenker da at det er dumt å utelukke bærere. Bærere er klinisk friske hunder som ikke vil gi syke valper om man parrer mot fri, mange av disse hundene vil ha gode egenskaper eller gener som vi trenger i avlen. Jeg skjønner argumentet hvis det er en overvekt av bærere i rasen eller at det ikke avles på en måte som holder tallet stabilt eller synkende, men at 1/4 av rasen er bærer ser jeg på som harmløst. Skal du avle hunder som kan brukes til noe, burde linjene du bruker være premierte. Et eller to enkelte individers resultater er mindre interessant, det er de gjennomgående prestasjonene over generasjoner som sier noe om kvaliteten. En 1. premie eller 2. premie på flere hunder i et kull sier mye mer om det kullet enn et championat på en premiert hund i et kull. Det vil alltid være utskudd i et kull som er dårligere eller bedre egnet, målet burde være å strebe etter et visst gjennomgående brukbart nivå i hele kullet. Slik jeg ser det har utstilling en hovedfunksjon: å holde en rase relativt homogen eksteriørt. Dessverre er det så mye dårlig konstruerte hunder som premieres, at jeg stoler ikke på utstilling som et mål på hvor funksjonell fysikk en hund har. Det er mye «flashy» bevegelser og eksteriør som hevder seg der, som ikke er funksjonelt i skogen. Jeg synes også utstilling er et dårlig mål på mentalitet. Det er mange hunder som trekker seg inn i seg selv i situasjoner med så mange inntrykk som en utstilling innebærer, samme hunden kan være ganske annerledes i hverdagen. For at utstilling skal si noe som helst om mentaliteten, må man jo da også være der å se hunden selv. En premie på papiret sier lite om hundens oppførsel, det er mye ymse på fire bein som slipper unna KIP.
×