Tyttebæra

Tenkte jeg skulle dele en artikkel til de som evt. ikke har kommet over den i andre media: https://cavaliersarespecial.wordpress.com/2022/02/07/end-the-blame-game/ Den 1) beskriver hvor lite The Kennel Club har gjort for cavalier de siste årene og 2) viser en kryssningshund fra en amatør som har begynt et lite utkryssningseksperiment for seg selv og også helsetester avlsdyr og kullene sine. Interessant å se en 3/4 cavalier med 1/4 ibandet working cocker, fenotypen er jo ikke helt på bærtur men kanskje mer hund enn det den jevne cavalierkjøper ønsker seg.

Jeg tolker det som at et kryssningsprosjekt vil få unntak fra loven ja, dermed vil alle hunder som inngår i prosjektet, både renrasede og kryssninger, være lovlig å avle på. Målet vil være å få fram en sunnere cavalier, altså samme rase bare med en bedre helse, ikke en ny rase. Hvor hardt du kan avle tilbake på cavalier vil jo sikkert avhenge av hva som kommer fram når prosjekthundene helsetestes, og om det i det hele tatt er behov hvis prosjekthundene raskt blir like cavalier. Forskjellen fra lundehundprosjektet er vel at det neppe vil være lov å fortsette avl innad rasen som ikke er et ledd i prosjektet. Det nytter ikke at det finnes et fobud hvis det ikke håndheves. Det skulle tross alt ta 12 år og en rettsak der man har brukt omfattende dokumentasjon fra forsikringsselskaper og registre før det forelå noen dom på at det i det hele tatt er et lovbrudd å avle på bulldog og cavalier. Det er jo ikke akkurat som om ingen som kjenner til Dyrevelferdsloven ikke har skjønt at denne avlen er ulovlig og at det ikke har vært lobbet og underskriftskampanjer i fleng for å få stoppet den uten at verken MT eller andre myndigheter har løftet en finger. Straks du driver med blandinger, er det ikke lenger rasehunder eller oppdrett av de ulovlige rasene. I tillegg kommer utfordringene med dokumentasjonsinnhenting, hundene registreres som blandinger i alle registre, hos veterinær og også hos forsikringsselskapene. Å bevise at noen bevisst avler fram syke dyr blir da vanskeligere.

"I dommen heter det blant annet at «En fellende dom innebærer ikke forbud mot seriøs avl av Bulldog eller Cavalier, da seriøs og vitenskapelig fundert kryssavl vil kunne være et fullgodt alternativ.» " https://www.dyrebeskyttelsen.no/2022/01/31/full-seier-for-hundene/?fbclid=IwAR0MTTjr6c_m4AFLVc4obHs4movanbE_dl4HVlz1WKizSmqAhCHWtWGZfp4 Et kryssningsprosjekt er helt innenfor rammene. Gjennom målrettet avl kan man fint få fram hunder som i bunn og grunn vil være samme rase. Samme hund med samme lynne, egenskaper, pels og størrelse, bare med en litt annen (sunnere) konstruksjon der det er nødvendig og bedre helse. Det er trist at "raseentusiaster" har trenert disse sårt tiltrengt kryssningsprosjektene, men jeg er ikke egentlig overrasket. Jeg kjenner til oppdrettere som er imot Lundehundprosjektet og LUA-dalmatinere også, og som mener at dette er blandingshunder som aldri vil bli renraset. Blir oppgitt, hva er raserenheten verdt liksom når det står så dårlig til med helsa til hundene? Det er jo først og fremst et forbud som i praksis kun rammer avlen i organiserte former, som f.eks gjennom NKK eller andre raseregistre. Det er neppe ulovlig å parre en cocker med en cavalier eller krysse en bulldog og en pinscher, eller å importere liknende blandinger for å avle videre på. Det er vel heller ikke ulovlig å avle fram hunder som likner på disse rasene, og det er jo et problem. Framtidige hunder vil ikke ha papirer, så hvordan skal man vite om de er en blanding som likner eller teknisk sett renraset? Jeg ser ikke for meg at det vil settes av noen former for ressurser for å sjekke opp at loven overholdes. Så jeg tviler på at ingen kommer til å spekulere i å avle fram cavalier- og bulldogliknende hunder i Norge som er mer eller mindre renraset, og lider av mer eller mindre de samme sykdommene som dagens renrasede hunder. I tillegg til at det ikke er forbud mot å importere eller eie disse rasene, så det er nok allerede utenlandske aktører, både registrert i FCI og ikke, som spekulerer i å tjene på å dekke etterspørsel fra Norge.

Vel, man får håpe at dette tvinger raseklubbene til å tenke litt, kanskje? Alternativene er ikke 1. la rasen dø ut i registrert form og la valpefabrikkene slå seg løs, eller 2. fortsette avlen som nå. Vi har et 3. alternativ som kan redusere denne lidelsen kraftig på 1-2 generasjoner: krysning. Uansett er dette en seier over et system og en holdning der skavanker premieres og alvorlig sykdom sees på som et nødvendig onde som det er helt ok at man kan forbedre over tiår. Ideen om at en rase er så enestående unik at den blir ødelagt av å blande inn nye gener og endre anatomi, som vil gjøre den friskere. Hvis dette er nivået vi ligger på, på hvilken måte er raseoppdrett bedre enn blandingshundoppdrett? Vi forbedrer jo ikke lenger noe som helst siden vi vet (og forsikringsselskapene vet) at vi avler fram generasjon etter generasjon med syke hunder av disse rasene. Med vilje avler vi bevisst fram syke hunder, det er faktum. Det hjelper på ingen måte de registrerte hundene som allerede er født med plager og som vil bli født, eller eierne deres, at hundene er et ledd i et 20+ års avlsperspektiv der det kanksje blir litt bedre for deres tipp-tipp oldebarn. Det er mer fornuftig å plukke med seg en hvilken som helst doodle enn en bulldog, en doodle er det så og si 0% risiko for at du må betale 80 000,- for å gi en grunnleggende funksjon som det å puste er. Sånn bør det ikke være, raseavl mister jo all form for legitimitet.

Jo, ved krysning blir det lovlig. Men jeg vil tro at det ikke vil være lovlig å fortsette avl på engelsk bulldog utenfor raseklubben. Hvordan man skal bevise at bikkjene er utkryssa blir jo et spørsmål, men forhåpentligvis blir dette et forbud mot å avle på bikkjer som ser ut som disse. Hvis noen begynner å krysse fralle og engelsk er man jo like langt mtp. helseproblemene.

En gledens dag, denne dommen kommer ikke et sekund for sent. Samtidig er det også en tragisk dag, for jeg er oppriktig flau over å være medlem i NKK og drive med rasehunder når jeg ser hva NKK selv uttaler og en stor del av medlemmsmassen. Det er en skam. Det burde være en selvfølge at man ikke avler fram flere hunder som ikke har helt grunnleggende funksjoner i behold. Det er sprøtt at folk virkelig mener at det er helt ok å utsette store deler av framtidige rasedyr for den lidelsen det er å ikke kunne puste, spise, bevege seg, parre og føde naturlig eller å utvikle livsforringende sykdommer og lidelser. Og for hva? For at man skal tviholde på et snevert og sykelig genmateriale som det både er kunnskapsløst og uetisk å fortsette å avle på? Dette er raser med langt større helseutfordringer enn majoriteten av andre raser, det er snakk om alvorlige lidelser som en svært stor andel av rasene er belastet med og som også henger sammen med rasens anatomi, det handler ikke om "litt" allergi, leddproblemer eller annet som er smårusk i forhold. Det ikke noe skummelt med dette i det hele tatt. Det skumle er at så mange har stått passivt og sett på, og til og med forsvart, denne avlen og den lidelsen den har medført for utallige dyr så langt. At det blir mer import og uregistrert avl er ikke et godt argument for å ville assosieres med avl som gir per i dag og fortsatt vil gi i mange år framover, syke dyr i hopetall, langt over det som bør være målsettingen med den kunnskapen og de verktøyene vi i dag har for å drive etisk avlsarbeid. SPESIELT siden vi vet at det hele EGENTLIG handler om motstand mot å endre en rasestandard som gir syke dyr og å krysse inn nytt blod, ikke om at dette ikke er praktisk mulig. Finnene har vel innført krysningsprosjekter uten godkjenning fra opprinnelseslandet, så det er virkelig ikke mulighetene men VILJEN det står på.

Den hormonelle oppførselen er ikke unormal i alle fall, og kan nok vare til han er opp mot 2-3 år. Aleneproblematikken kan derimot være en egen greie. Hva har dere gjort for å øve på å være alene?

@Stjerneskinn Slike "vorter" skyldes aldring, har hatt det på alle gamle hunder. Ingen av de på mine har vært farlige, selv ikke de som har endret seg.

Mer plass er alltid bedre, så anbefaler innhegning over bur. Det er nok lurt å øve på å sperre hunden inne i innhegningen mens du er hjemme i perioder som du tenker, men jeg anbefaler også å gå ut, utenfor huset, også med hunden inni innhegningen, om du ikke har tenkt på det. Noen oppfører seg annerledes når de vet at man er i huset, sammenlignet med når man faktisk forsvinner ut.

Som nevnt over, det er enorme sprik mellom gjeterhundene, og mellom terrierne. Det er jo en del forskjeller mellom BC, schæfer og belger f.eks, og det samme gjelder terrierne: staff og fox terrier er to helt ulike raser. Jeg har hatt BC og fox terrier, og det er absolutt ingen likheter mellom dem. Bc generelt er en myk og førbar hund som er opptatt av hva eier syns og mener. De blir lydigere og er roligere når det ikke skjer noe, mer usynlige innendørs og de er "kalde" i hodet. Det er enkelt å få inn en stabil og pålitelig innkalling. De gjeter og passer på andre dyr, men spiser dem ikke. De er mye morsommere å ha med på treninger fordi de er opptatt av eier og liker å få oppgaver, mens foxen kun jobber for belønning. Fox terrieren gjør som den selv vil, hele tiden, med mindre du har noe den vil ha (som sjeldent er tilfelle ved andre forstyrrelser). Foxen er svært energisk, opptatt av alt som skjer inne og skal være med på det. Den varsler, spiser katter (og alt annet med puls) og har et lynne som gjør at de endrer modus raskt, som gjør at jeg personlig stolte mindre på dem rundt barn, fremmede, andre hunder osv. De kan gå løse der det ikke finnes dyr eller annet som krever at innkallingen fungerer hver gang, de stikker sjeldent langt. Foxen har mye skarpe som gjør at de ofte går inn i konfrontasjoner, noe bcen sjeldnere gjør. Bcen vil som regel tolerere andre hunder uten mye om og men, selv når den er av det slaget som ikke liker andre hunder, noe en fox terrier definitivt ikke gjør. Det er også mye større sjanse for at det oppstår "plutselige" slåsskamper med en fox, selv når hundene ser ut til å gå overens (og har gjort det i årevis og bor sammen).

Ok, skulle gjerne visst hva de bygger den påstanden på. Jeg har alltid blandet siden det er V&Hs anbefaling, men kan jo finnes noe nytt som er kommet fram om blanding som jeg ikke vet om.

Hår på brødskiva er da ingenting, har de siste dagene dratt ut hår fra mellom tenna etter tannpussen. Disse folka her har hatt korthåra røytehunder hele veien, så de forventer hår. Takk for enda et synspunkt på helse og mentalitet. Høres ut som en kjekk rase så langt da. Jeg tenker at en hund som håndterer usikkerhetene sine slik som din er helt ok å forholde seg til. Det er mer store redsler og slikt som er ønskelig å unngå, og som jeg opplever at det finnes en del av blant den langhårede varianten (eller så kjøper folk i område her fra samme kennel/linjer kanskje, sånn at jeg har et skjevt inntrykk). Hehe, du får ha lykke til med nr. 2 Krysser fingrene for at den blir like fin som nr. 1. Bodø og omegn er dessverre ganske langt unna, ikke bare å svinge innom der. Men takk for tips om hvem som har hunder litt lenger nord , da vet man hvor man skal begynne å henvende seg om man bestemmer seg for å se seriøst på rasen og er klar for å kjøre litt for å hilse på.

Kilder på at man ikke skal blande? For VOM anbefaler jo det motsatte på sine sider.

"Har du en hund som bjeffer, utagerer og virker stresset? Løsningen kan være så enkel som å jobbe med hundens søvn, forteller hundetrenere." https://www.kk.no/livet/en-av-de-storste-tabbene-hundeeiere-gjor/75122508 Ja, for vi trenger jo større spredning av myten om at valper skal sove hele dagen, at valper ikke kan regulere søvn og aktivitet selv og at tvangspasifisering er nødvendig.

Er det kun snakk om et par bjeff på rad til ulike tider på døgnet, og i hovedsak mellom kl. 07-23, må man nesten akseptere det som en del av å bo i tettbygde strøk. Motordur, slamring med dører, noen hundebjeff, barnestøy osv. må man tolerere. Er det derimot snakk om en hund som står ute og gneldrer nonstop over lang tid, er det en annen sak. Det er uakseptabelt og absolutt noe man burde si ifra om.

Noen bruker diverse produkter som skal hjelpe mot gul/rød pels på hvite hunder, uten at jeg vet nøyaktig hva siden jeg aldri har hatt hvit pelshund. På tur bruker noen dress på sine pelshunder for at de ikke skal ta med halve skauen hjem. Det lureste er nok å ta kontakt med oppdrettere eller rasefolk som stiller ut for å høre hva de gjør.

@Rocket Takk for et utfyllende svar, frøkna di høres ut som en veldig flott hund. Høres ut som hun er ganske lik den som de er veldig fan av, så det virker jo lovende. Kjenner jeg selv får lyst på en. Greit å få vite mer om dagens helsesituasjon og at det kommer få valper per år så man vet at man må være tidlig ute. De kommer til å ta kontakt med oppdrettere for å besøke dem og evt. høre om det bor eventuelle avkom i relativ nærhet hvis de velger å sjekke rasen ut nærmere. De bor langt oppe i nord og har tidligere måtte reise langt for å få møtt oppdrettere av forrige rase, dermed ønsker de å strekke ut følerne litt på nett i første omgang før de gjør mer ut av det.

Unghunder kan være ustabile, så det er ikke den enkleste alderen å vurdere hundens mentalitet. Selv relativt stabile hunder med godt gemytt kan ha nevrotiske perioder i alderen 8mnd- ca. 2-3 år. Når jeg ser på hunder ser jeg etter 1. hvordan er de i møte med meg. Er den skeptisk? Reservert? Overstrømmende sosial? Virker den balansert og trygg? Hvordan man blir møtt vil nok være slik hunden møter nye folk. Min erfaring er at hvor sosial hunden er (med mennesker) er ganske stabilt, selv gjennom unghundperioden. Er hunden skeptisk, bjeffer og buster, er den nok litt utrygg, men om den kommer seg raskt over redselen trenger ikke dette være et stort problem. Dersom hunden aldri blir komfortabel med meg er det et stort rødt flagg, uavhengig av alder. Mange hunder i unghundperioden vil bli veldig oppspilt ved besøk eller på tur med flere mennesker, så hvordan den ellers oppfører seg når jeg er der, trenger ikke bety så mye for hvordan den er alene med eier eller vil bli med årene. Ellers spør jeg og graver om ting som: 2. Hvordan er hunden med andre hunder? 3. Kan den være hjemme alene? 4. Hvordan takler den bilkjøring eller annen transport? 5. Er den redd for noe? F.eks lyder, underlag, sykler, menn ol. Når det gjelder redsler generelt avhenger det ikke bare av hvor skvetten hunden er, det viktigste er kanskje hvor raskt hunden avreager, altså blir "ferdig" med det den var redd for. Skvetne hunder som bruker lang tid på å avreagere (eller aldri gjør det) er mer problematisk enn skvetne hunder som sjekker ut og blir ferdig med ting. 6. andre unoter? Passeringsproblemer, varsler den på lyder utenfor huset, jakter på joggere, vokter, ressursforsvar, misliker pelsstell om det er en pelsstellrase ol. Alle disse tingene er ikke en deal breaker for meg altså, men det er bare eksempler på adferd som kan være problematisk og som det er greit å være klar over. En hund som er over året har opparbeidet seg erfaring som kan gjøre det vanskelig å avlære eller trene bort uønsket adferd. Og så anbefaler jeg å alltid prøvetid, den bør minimum være noen uker. Å møte en hund et par ganger hos eier og eiers beskrivelse gir ikke alltid et korrekt bilde av hunden i ditt miljø. Skaffer man seg en unghund må man også være klar over at hunden er i en tenåringsfase og kan forandre seg en del fra man overtar den til den er mer ferdig utviklet mentalt.

Det er en relativt fåtallig rase så anbefaler å ta kontakt med raserepresentanten og andre oppdrettere av rasen, da får du nok vite mer om hvordan rasen er på disse områdene og ellers. Man kan også få mye informasjon om en rase ved å lese i rasegrupper ol. i SoMe (f.eks facebook) og på utendlandske raseklubber (Sverige f.eks). https://norskterrierklub.no/raser/skye-terrier

Ønsker alle her på Sonen en god jul og et godt nytt år!

Det er veldig store forskjeller mellom terrierrasene på de fleste områder, også når det gjelder jaktinstinktet. Staff, fox terrier og yorkie er f.eks tre veldig ulike raser. Dersom du skriver mer konkret hvilke raser du ser på, vil du få riktigere svar.

Kjenner noen som skal skaffe seg ny hund etterhvert og de vurderer å se nærmere på rasen. De kjenner et eksemplar som de liker veldig godt, men de lurer litt på hvor representativ denne hunden egentlig er for rasen. Er det noen her inne som har rasen selv, eller har kjennskap til rasen, som kunne fortalt litt om sine erfaringer? Særlig med tanke på - Helsetilstand: Ser i RAS at det er litt forskjellig på rasen, hva bør man være spesielt obs på i dag? - Mentalitet: Både i forhold til mennesker og hunder. Hvor stødige er de i miljø? Separasjonsangst? Er lyd- og underlagsredsler fortsatt utbredt? - Vaktinstinkt? Har inntrykk av at mange langhårede varsler, mer som en gårdshund.

Dyrk kattegress? Stueplanter er sjeldent sertifisert som spiselige, så selv om de ikke er giftige i seg selv er det stor sannsynlighet for at de inneholder tungmetaller i større konsentrasjoner og sprøytemidler som ikke er tillatt i matproduksjon.

Det varierer nok mellom individer. Noen bryr seg ikke om løpetid lenger, noen piper og styrer på. Hørt om kastrerte hanner som parrer, uten at det blir valper av det selvfølgelig.

Unghunder kan ha perioder med dårlig matlyst, helt normalt. Noen ganger hjelper det å bytte tørrfôrmerke eller til et annet produkt av samme merke, så de får smake på noe annet. Siden hunden er for tynn, ville jeg nok likevel prøvd å få den opp i vekt. Når jeg har hunder som er for tynne og som har dårlig matlyst, legger jeg til VOM i hvert måltid eller blander inn egg, leverpostei, våtfôr eller andre ting i tørrfôret helt til de har ønsket vekt, og så kutter jeg appetittvekkeren. Har du en snik som sleiker vekk vom og lar tørrfôrkulene ligge igjen, kan man blande inn litt vann. Jeg tror svært få hunder som har hatt normal matlyst får problemer med at de nekter å spise rent tørrfôr igjen. Det har aldri vært et problem med noen av mine at de har blitt "bortskjemte", og jeg kan i perioder gi kun VOM. Jeg har mitt første særtilfelle nå som nekter å spise tørt, men den har alltid hatet tørrfôr og vært slik siden jeg fikk den 8 uker gammel.