Gå til innhold
Hundesonen.no

Stort sprik i premiegrad på utstilling.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke stilt så mye (første offisielle i år) så jeg er ikke så godt bevandret i utstillings miljøet, men jeg må innrømme jeg nå har litt problemer med å skjønne dette.
Stilte en hund nå i helgen. 
Lørdag fikk vi Sufficient, søndag fikk vi Excellent og 3. plass i klassen, av 4.

Jeg synes ikke at det skal være mulig å få så totalt forskjellig bedømming på samme hund. Fra VG til EX eller G kan jeg forså vid skjønne, men fra dårligst til best.

Er dette vanlig?

Hunden kommer ikke til å stilles noe mer, da vi kun var ute etter gulsløyfa for å utløse AG championat.

Skrevet

Jeg har heller ikke stilt så mye, men her har bedømmingen vært veldig konsekvent - hun har fått VG på hver eneste utstilling ? Å gå fra Sufficient til Excellent hørtes jo voldsomt ut. Hva står det i kritikkene da?

Skrevet

Jeg har hørt om, og også erfart at den samme hunden får vidt forskjellige kritikker fra utstillinger (to dager på rad)

Og derfor har jeg gitt opp utstilling, syns det er vanskelig å forstå. Når en dommer f.eks sier at hunden "har vakre mørke øyne" en dag, mens dagen etter har hunden "alt for lyse øyne" ....samme øyne...

Kanskje hunden din viste seg dårlig da den fikk Sufficient. At den bevegde seg dårlig, var anspent og ikke trivdes i ringen. Eller at hunden ikke likte at dommeren tok på den og trakk seg, slik at dommeren ikke fikk kjent godt nok på den?

Du får holde fast på at du har en hund som fikk Excellent på utstilling, og glemme den andre ?

Skrevet (endret)
1 hour ago, Rufs said:

Kanskje hunden din viste seg dårlig da den fikk Sufficient. At den bevegde seg dårlig, var anspent og ikke trivdes i ringen. Eller at hunden ikke likte at dommeren tok på den og trakk seg, slik at dommeren ikke fikk kjent godt nok på den?

Nei faktisk ikke, det var noe hun fikk ros for i kritikken. 

899432983_Skjermbilde2023-10-30090404.thumb.png.58e88d2a44a5a8e8d45690dca41e7e4b.png

Endret av Busann
Skrevet

Er hun innenfor rasestandarden mtp. størrelse? Og pelsfarge? Isåfall synes jeg der er veldig rart at Sufficient-dommeren slår så hardt ned på det. De ser ut til å være enige i at hun er for kraftig og at hodet ikke er det beste, men når én dommer gir Excellent kan det da ikke være så mye å trekke for at hun havner på Sufficient...

Skrevet
5 minutes ago, Wilhelmina said:

Er hun innenfor rasestandarden mtp. størrelse? Og pelsfarge? 

Nei, hun er for stor. Heller ikke den "korrekte" fargen, men ikke feilfarget heller.

Jeg hadde ikke forventet exellent på henne, men heller ikke sufficient. 
Hadde forventet en good, kanskje en very good. 

Skrevet

Dommere har jo sine preferanser, og ting de IKKE liker. Slik som f.eks at str er feil i en eller annen retning, eller bittfeil. At en dommer trekker mye for en ting, mens en annen dommer ikke synes det er så farlig er ganske vanlig.

Jeg har fått S en dag, og res.Cert dagen etter. Grunnen var rett å slett at dommeren syntes min lille brunbjørn lignet alt for mye på en lapphund i hodet (hun var spesial dommer på Finsk Lapphund) Og jeg er egentlig ikke uenig- hun har mye pels, ganske kraftig stopp, og fargene til en brun Lapphund, og om man forestiller seg ståører, så er det ikke så langt ifra ? 

Utstilling er bingo, og masse annet tulleball jeg kunne skrevet mye om, men skal la være ?

Skrevet

Det er helt vanlig at premieringene spriker i alle retninger, og det har å gjøre med mange ting. Dommers preferanser, selv om de kal dømme etter rasestandard og ikke etter  egne liker/liker ikke. Hundens dagsform, handlerens dyktighet til å få frem hundens beste side, hor godt utenlandske dommere har satt seg inn i norske utstillingsregler mht premiegrader, hvem de konkurrerer mot osv. Har stilt ut i mange år, har gått fra cert til blått samme helg, mrd kritikker som totalt motsier  hverandre , osv. Sånn er det bare , det kan være vanskelig å begripe, men på den annen side: Det er jo disse forslkellige  resultatene som utgjør  noe av spenningen med denne sporten ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...