Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Natt til i går måtte frøkna akuttopereres for livmorbetennelse. Livmora hadde sprukket, og hun er fortsatt innlagt med sepsis/blodforgiftning. Ettersom hun er 12 år vil sikkert mange tenke at det er best å la henne slippe nå, men tilstanden er stabil og veterinæren sier hun er steintøff og kjemper knallhardt, så jeg vil gi henne en sjanse så lenge hun ikke blir verre. Veterinæren er heller ikke der enda at de har gitt opp håpet. Men hvor lang tid kan det ta før man ser bedring? Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Forsikringa på 60.000,- er maksa så økonomisk er jo dette galskap, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten den hunden :icon_cry:

Skrevet

Uff, så trist!

Jeg har heldigvis ingen erfaring med dette, men i utgangspunktet er det vel ikke rart om hun ikke spiser første dagen etter narkose? Mine spiser ihvertfall ikke om de føler seg uvel, selv om de er maks matvrak ellers. Og de tåler gjerne et par dager uten mat. Det skumleste med det er vel at matlysten er en indikasjon på hvordan hunden føler seg.

Håper hun blir bedre fort! Og at du holder oss oppdatert. Lykke til og god bedring!

  • Like 1
Skrevet (endret)
On 2/21/2023 at 10:05 AM, Wilhelmina said:

Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Når katten min hadde kraftig infeksjon i fjor, spiste hun ikke selv på 3 dager før det løsnet.
Nå har hun hjernehinnebetennelse, og den første uken hjemme spiste hun ikke selv på nesten en uke. 

Begge gangene løsnet det tilslutt så håper at det løsner snart for dere også.
Krysser fingre og labber for at det går bra med frøkna.

Endret av Busann
  • Like 1
Skrevet (endret)

Her ser det ut til å gå i riktig retning, heldigvis. Hun spiser fortsatt ikke, men får mat gjennom nesesonde. Blodprøvene er stabile, og viser ingen tegn til skade på indre organer. Hun ligger enda på glukosedrypp, så nå venter vi egentlig bare på at glukosenivået skal stabilisere seg, så får hun komme hjem og fortsette behandlingen hjemme. Så nå krysser vi fingrene for at den positive utviklingen fortsetter!

sepsisb.jpg

Endret av Wilhelmina
  • Like 6
Skrevet (endret)

Åh så trist høre,jeg har liksom fulgt dere i mange år her inne❤️Godt se at hun er bedre nå enn før i dag,satser på det fortsetter sånn❤️Jeg har erfaring med kastrering på 2. 

Forrige hunden min spiste på dag 2 de er jo ofte ganske påvirket av operasjonen samme dag/natt.

Hun jeg har nå derimot hun spiste en halv 500 grams pølse med VOM & hundemat rett etter kom hjem fra dyrlegen.

Så tok det 10 dager før fikk i hun den mat mengeden hun burde ha.Hun spiste litt hunde godis hver dag da men,ikke noe store mengder nei.

Jeg har litt dårlig samvittighet enda for ikke koblet at det kanskje var for at hun var kvalm og burde fått kvalmestillende. Har hørt i ettertid det ikke er uvanlig blir kvalme. Hun var små spist på den tiden så jeg tenkte at med så lav aktivitet trengte hun lite næring og de godbitene hun spiste var nok.

Masse god bedring til frøkena di?

Endret av Gåsa
  • Like 1
Skrevet (endret)

I dag spiser hun selv! Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, og prøver å ikke glede meg for tidlig for det kan jo plutselig snu, men det fortsetter i alle fall riktig vei nå! Hun skal få sove hjemme i natt, så skal hun inn på klinikken igjen på dagtid.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Skrevet

Her går det stadig bedre, i går var CRP endelig under 30, og hun regnes dermed for å være utenfor det kritiske området. Allmenntilstanden er tilnærmet normal, litt sliten naturlig nok men oppfører seg eller som før. Hun går på to typer antibiotika, så nå håper vi at de tar siste rest av infeksjonen også, og at den ikke kommer tilbake når medisineringen er fullført.

Utover det har jeg virkelig fått et nytt syn på kastrering av hund nå, for dette her unner jeg ingen å gå gjennom...

  • Like 3
Skrevet

Så godt høre❤️Mi ble kastrert da var 3 år pga elendig livskvalitet 6 mnd i året pga løpetid/innbildt svangeskap. Førte jo med seg noe negativt dyr operasjon,(inkontinens,»fjonete» pels & matvrak) men, veldig stort pluss slippe gå rundt værs nervøs for livmorbetennelse ja.

  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

En måned har gått, og det føles helt uvirkelig å ha vært gjennom dette. Av og til lurer jeg på om jeg bare har drømt det. Frøkna er mer eller mindre tilbake til normalen igjen, det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg fikk hjem en hund som knapt kunne gå for tre uker siden. Aktivitetsmengden har vi fått beskjed om å øke gradvis, noe hun synes er dødskjedelig. Men nå er vi i hvert fall sakte men sikkert på vei tilbake til det vanlige livet igjen, så håper jeg hun får enda noen gode år før alderdommen tar henne :heart:

 

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er han sammen med andre hunder? Er det mye lyd da også?  
    • Hei! Takk for svar:) Ja, vi har skjekket han hos vetrinær, og prøvd adaptil uten noen endring. Radio/annan lyd i bakgrunnen hjelper ingenting med mindre den skjermer for lyder utenfra, og da må vi ha volum så høyt at det blir irriterende for oss😅 Har prøvd ulik balanse med forskjellig mental og fysisk trening, og mengde. Vi merker at han er litt roligere om vi gjør aktiviteter som er mindre stressende for han, og trener mer spor/søk. Fortsatt langt over gjennomsnitt med bjeffing, men det er hevrtfall litt forbedring. Når det kommer til kastrering så er han kastert på grunn av andre medisinske årsaker, og for oss har ikke dette hatt noe innvirkning desverre. Har kommet frem til at dette helt sikkert er genetisk og han kommer nok alltid til å være litt varsler hund. Samtidig tenker jeg også at dette er noe som er vanskelig for han, og veldig stressende. 
    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...