Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som smiler


Raya
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg vet jo at alle disse 'fiine bildene av hundene som er sååå glade' gjerne ikke nødvendigvis er det, og smiling ofte er demping eller stress og sånt. 

Men når hunder 'smiler' uten at det er noen grunn til det, for eksempel når de sover eller får kos eller lignende. 

Min podengo portoguese valp 'smiler' masse, spesielt når hun får kos i nakken, da strekker hun seg mot hånden og dytter seg nærmere. Vi spurte oppdretter når vi besøkte valpene, for den ene av de voksne hundene satt også ofte og 'smilte' og oppdretter mente at dette var normal atferd hos rasen. 

Jeg forstår at hunder og mennesker ikke kan sammenlignes og at et smil ikke egentlig er et smil, men vet vi hva det kommer av? 

Jeg har fundert litt på om det rett og slett kan være sammensetningen og oppbyggingen av muskler som gjør at når hun sitter/ligger/står i ulike posisjoner så strammer musklene seg og drar i munnviken? Eller er det noen som vet hva som er årsaken? ?

Legger ved en collage av noen av smila til frøkna her ? På bilde 1 og 4 ligger hun på rygg (ish på nr 1), og da kan det jo kanskje bare være tyngdekraften som jobber? På bilde 2 får hun kos i nakken, og da tenker jeg det kanskje kan være at hun strekker seg litt mot som aktiverer musklene? Og på bilde 3 er hun veldig trøtt (er visst ikke uvanlig at podengoene får "poser under øynene" ifølge en rasegruppe jeg er med i, men her tenker jeg kanskje også at det kan være pga måten hun sitter/ligger som aktiverer musklene? 

Eller er jeg helt ute og kjører? Noen som vet? ?

F423604C-3899-4C3C-BF1C-41301F50C98D.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at dalmatinere er en rase som er kjent for å smile. De flekker alle tennene av glede, og har ikke et sånt søtt smil som du la ut bilder av.

En litt rar, men søt, rase-ting ❤️ 

Hadde min hund (som er en helt annen rase en dalmatiner) smilt på dalmatinervis, så hadde jeg blitt redd, og/eller tatt den med til veterinæren ?

Joda, det finnes sære "rase-ting", smile er sikkert også en  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Jeg har ingen problemer med å kalle det der for et smil. Nå ligger hunden på ryggen på bilde, som naturligvis trekker ansiktshuden bak, men når hundene gjør seg myke eller lekne i blikket, så strammer de uansett huden i ansiktet og det blir som et slags smil uten at de mener å kopiere oss. "Å smile med øynene" er noe vi mennesker også gjør, så det der kaller jeg et smil.

2: Noen ganger "smiler" hunder når du klør på et veldig godt sted, og det er for at de strammer muskler. Du ser det på blikket også. "Salig i blikket" kaller min mor det, men din hund har jo et fantastisk uttrykk. Ser litt ut som en tegneseriefigur som har vært på flaska. ?❤️

3: Hadde en hund som lagde samme uttrykket noen ganger i bilen, og jeg kalte det "bæsjetryne" for det var et klart tegn på at hun måtte på do. Jeg ser på det som at hunden rett og slett bruker selvkontroll for å kjempe mot sin egen kropp, som stemmer overens med en hund som er trøtt men prøver å holde seg våken.

4: Noen hunder smiler når de sover, og det handler nok mer om utforming av snuteparti og muskler/hud. Basenjiene mine smiler ofte når de sover, både på rygg, flatt med halsen utstrakt, og når hodet ligger på siden. Og selv om smilet ikke er et menneskesmil, så er det i kombinasjon med at de har det veldig godt. 

Men så har vi også raser hvor mange individer faktisk smiler, eller viser tennene på en positiv måte. De fleste har sikkert hørt den gamle myten om at man ikke skal smile til en fremmed hund, for da tror den at vi flekker tenner. Det vet vi er tullball. Hunder som vokser opp med mennesker lærer seg å gjenkjenne smil og latter som positive signaler, så det er mulig de smilende rasene rett og slett kopierer oss.

Ikke vet jeg, men jeg vil tippe det er noe sånn. Vi vet at noen hunder kopierer mennesker som halter og den type ting, eller lærer å åpne skuffer, dører og bur ved å se hva menneskehender gjør, så det er ikke så far-fetched å tro at noen prøver seg på ansiktsutrykk.  

Nydelig hund, forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, jma said:

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

Halv-jodling, som mine ofte gjør, høres nøyaktig ut som knurring. Spesielt den yngste har en veldig knurrete start på jodlingen sin, og det er alltid flaut når folk skvetter unna fordi de blir redde av lyden. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/6/2023 at 9:50 PM, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

Ja, dette har jeg lurt på. Har nemlig en jaktspringer/engelsksetter-blanding som smiler (altså flekker tenner) når hun er ekstra glad, for eks. når jeg kommer hjem eller henter henne fra pass, og ble litt i stuss fordi jeg trodde det var en ting bare dalmatinere og noen få andre raser drev med. Men den smile med tenner-greia er kanskje ikke så rasespesifikt? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...