Gå til innhold
Hundesonen.no

Sulten valp


supreo
 Share

Recommended Posts

Har ei frøken nå på 9 uker som er konstant sulten ? Mistenker at det hun får rommer lite i magen - gir Orijen 4 ganger daglig. Bytter nå over til BritCare siden hun ikke ser ut til å tåle Orijen så godt.

Hun får litt gulrot som hun driver å gnager på innimellom, men litt redd at hun mister interessen til gulrot om jeg gir det hver dag. Hun får også eple til tider, men liker at gulroten kan gnages på og ikke blir spist opp med en gang. Noen som har forslag til andre grønnsaker hun kan få som er mulig å gnage på, evt andre tips? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/30/2022 at 3:56 PM, supreo skrev:

Har ei frøken nå på 9 uker som er konstant sulten ? Mistenker at det hun får rommer lite i magen - gir Orijen 4 ganger daglig. Bytter nå over til BritCare siden hun ikke ser ut til å tåle Orijen så godt.

Hun får litt gulrot som hun driver å gnager på innimellom, men litt redd at hun mister interessen til gulrot om jeg gir det hver dag. Hun får også eple til tider, men liker at gulroten kan gnages på og ikke blir spist opp med en gang. Noen som har forslag til andre grønnsaker hun kan få som er mulig å gnage på, evt andre tips? ?

Har hun tilgang til noe hudruller av noe slag? Er det sult eller et behov som kunne blitt dekket av noe å gnage på? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutes ago, supreo said:

Hun er konstant på kjøkkenet, piper ved skåla si og kaster seg over maten når hun først får maten ?

Får hun noen ganger mat når hun piper? Eller rett etterpå? Spiser hun opp alt tørrforet i skåla 4 ganger om dagen, eller blir det gjerne liggende noe igjen? Dersom hun spiser opp alt så kan du øke mengden litt. 

Dersom hun ikke spiser opp alt til faste måltider så ville jeg ikke bekymret meg. Matglade hunder vil gjerne ha noe godt så snart magen ikke er stappfull. Akkurat som når vi har lyst på noe godt uten at vi faktisk er sultne. Og det er mange firbente kjøkkenskrivere der ute! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være hun kjeder seg eller at noe i miljøet stresser henne? Trøstespising eller comfort eating? Jeg tenker at du kaster bort treningsmuligheter ved å fore henne fra skål fire ganger om dagen. Å gi henne noe av maten fra en kong (oppbløtt tørrfor stappes i kongen), så hun bruker litt tid på måltidet, og har noe å holde på mens du gjør noe annet enn å vie henne oppmerksomhet, kan hjelpe. ..og så gi henne resten av maten som treningsgodis, for øyekontakt, innkalling, gjenkjenne navnet sitt, å tisse og bæsje ute, håndtering av poter, ører, lepper og tenner, holde i halsbåndet, ... alt som kan være problematisk om en voksen hund ikke digger, det bør belønnes rikelig i en valp. Se Ian Dunbar (Dunbar Academy) sine videoer om valpetrening på YouTube for tips til hvordan du forer valpen bedre enn fra skål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Pingeling skrev:

Får hun noen ganger mat når hun piper? Eller rett etterpå? Spiser hun opp alt tørrforet i skåla 4 ganger om dagen, eller blir det gjerne liggende noe igjen? Dersom hun spiser opp alt så kan du øke mengden litt. 

Dersom hun ikke spiser opp alt til faste måltider så ville jeg ikke bekymret meg. Matglade hunder vil gjerne ha noe godt så snart magen ikke er stappfull. Akkurat som når vi har lyst på noe godt uten at vi faktisk er sultne. Og det er mange firbente kjøkkenskrivere der ute! ?

Hun spiser maten sin på nullkommaniks ? Får ikke mat når hun piper og får heller ikke mat på kjøkkenet eller når vi selv spiser. Hun er ikke overvektig og er relativt aktiv frøken, tenker selv at hun forbrenner mer enn hun får i seg - kjenner ribbena godt samt ryggrad og hofteben. Så godt mulig jeg er nødt å øke fôrmengde, bare redd at hun vokser for fort enn det hun skal. Hun er allerede mye større enn resten av kullet. Evt. at jeg minsker aktivitetsmengden og heller kjører på mer med mental stimuli - derimot litt vanskelig når man har en hund fra før som hun leker med ? De får være løs ute alene, så mulig jeg er nødt til å redusere det litt inntil videre.

 

15 timer siden, Maskot skrev:

Kan det være hun kjeder seg eller at noe i miljøet stresser henne? Trøstespising eller comfort eating? Jeg tenker at du kaster bort treningsmuligheter ved å fore henne fra skål fire ganger om dagen. Å gi henne noe av maten fra en kong (oppbløtt tørrfor stappes i kongen), så hun bruker litt tid på måltidet, og har noe å holde på mens du gjør noe annet enn å vie henne oppmerksomhet, kan hjelpe. ..og så gi henne resten av maten som treningsgodis, for øyekontakt, innkalling, gjenkjenne navnet sitt, å tisse og bæsje ute, håndtering av poter, ører, lepper og tenner, holde i halsbåndet, ... alt som kan være problematisk om en voksen hund ikke digger, det bør belønnes rikelig i en valp. Se Ian Dunbar (Dunbar Academy) sine videoer om valpetrening på YouTube for tips til hvordan du forer valpen bedre enn fra skål.

Vurderte å kjøpe en snusematte og legge for der. Kong og oppbløtt for var ikke dumt! Bruker allerede deler av foret som treningsgodis da hun er veldig matvrak og derfor veldig lærenem også ? Har kommet ganske langt med treningen sammenliknet med faren som var vanskelig å motivere når han var valp. Fôr og klikkert funker kjempebra ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud bedre, la nå hunden være så aktiv som den vil være, og gi den mer mat hvis den er tynn og sulten! Fôrmengdene som står på pakken er veiledende og ingen fasit, så hvis hunden er tynn så ville jeg bare gitt henne mer. Det er forskjeller både inad i raser og kull, det viktigste er å se an hunden. Prøv å øke mengden en ukes tid eller to, og så heller kutte litt ned igjen om hun blir rund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye får hun og hva slags valp er det? Høres ut som om hun trenger mer, er ikke vanlig å være så desperat. Ville som over økt mengden og sett ann et par uker. Valper skal gjerne ha litt mer å gå på enn voksne hunder også (men ikke være tykke). 

Ville også fjernet matskålen når hun ikke får mat, og muligens begrense tilgangen til kjøkkenet. Virker som om begge er en kilde til stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ozzy skrev:

Hvor mye får hun og hva slags valp er det? Høres ut som om hun trenger mer, er ikke vanlig å være så desperat. Ville som over økt mengden og sett ann et par uker. Valper skal gjerne ha litt mer å gå på enn voksne hunder også (men ikke være tykke). 

Ville også fjernet matskålen når hun ikke får mat, og muligens begrense tilgangen til kjøkkenet. Virker som om begge er en kilde til stress. 

Får nok fjerne matskåla ja, kjøkkenet er ikke mulighet å stenge slik det er nå. Er en finsk lapphund, men skulle nesten tro det er en labbe ? Jeg er ikke vant I følge oppdretter så har hun vært matvrak siden dag 1, ved levering var hun 1 kg tyngre enn han minste i kullet så det sier jo litt hvem som var mest ved matfatet.

Pd. gir jeg salmon & potato fra Britcare, 130g per dag (skal ha 140g om 20kg i voksen alder og 120 eller noe ved 15 kg så tok en mellomting). I tillegg til dette gir jeg litt våtfor fra RC på ettermiddagen og ellers får hun andre godbiter til tider. Sulten gir seg litt når hun får oppbløtt for heldigvis.  Fikk Orijen kylling fra oppdretter, men her var det i hvertfall tegn til at hun gikk rundt og var sulten konstant. I tillegg så klødde hun så fælt, mest sannsynlig pga kyllingproteinet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, supreo skrev:

Får nok fjerne matskåla ja, kjøkkenet er ikke mulighet å stenge slik det er nå. Er en finsk lapphund, men skulle nesten tro det er en labbe ? Jeg er ikke vant I følge oppdretter så har hun vært matvrak siden dag 1, ved levering var hun 1 kg tyngre enn han minste i kullet så det sier jo litt hvem som var mest ved matfatet.

Pd. gir jeg salmon & potato fra Britcare, 130g per dag (skal ha 140g om 20kg i voksen alder og 120 eller noe ved 15 kg så tok en mellomting). I tillegg til dette gir jeg litt våtfor fra RC på ettermiddagen og ellers får hun andre godbiter til tider. Sulten gir seg litt når hun får oppbløtt for heldigvis.  Fikk Orijen kylling fra oppdretter, men her var det i hvertfall tegn til at hun gikk rundt og var sulten konstant. I tillegg så klødde hun så fælt, mest sannsynlig pga kyllingproteinet. 

Jeg har labbevalp og hu er ikke i nærheten av like sulten ? matvrak ja, men ikke så ille. 

Ville som sagt gitt mer mat, og hvis du ikke kan lukke til kjøkkenet kan du prøve med kompostgrinder eller lignende. ? Er ikke så lett å beregne fôr ut ifra forventet voksenvekt heller, finsk lapphund kan vel bli opptil 23kg? Min er litt mer sulten hvis hun kun får tørrfôr, fôrer normalt 50/50 vom og tørt. Kanskje det kan hjelpe og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Ozzy skrev:

Jeg har labbevalp og hu er ikke i nærheten av like sulten ? matvrak ja, men ikke så ille. 

Ville som sagt gitt mer mat, og hvis du ikke kan lukke til kjøkkenet kan du prøve med kompostgrinder eller lignende. ? Er ikke så lett å beregne fôr ut ifra forventet voksenvekt heller, finsk lapphund kan vel bli opptil 23kg? Min er litt mer sulten hvis hun kun får tørrfôr, fôrer normalt 50/50 vom og tørt. Kanskje det kan hjelpe og. 

Haha? Hun her kan vel sammenliknes med en gris eller støvsuger, alt går ned. Hadde i utgspkt. slått fra meg tanken om vom, da hannen vår ble så ekstremt småspist når vi gikk over til kun tørrfor igjen. Men det er jo absolutt verdt å prøve?  Sult kan jo muligens og være fordi hun spiser så innmari raskt, tenker litt slik at vi mennesker gjerne føler større metthetsfølelse jo saktere vi spiser - så en slowfeeder har jeg og tenkt på? ?

Hanner kan være 23 kg, men dette er ei tispe så da regner jeg med at hun blir litt lettere.

Setter pris på innputt fra dere??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer mat, gjerne i en slow feeder. Dersom du etterhvert går over til vom og hundemat 50/50 eller mer, så anbefaler jeg slikkematte.

Valpen kommer ikke til å vokse raskere/tregere ved at du justerer matmengden litt opp eller ned, men mengden må følge valpens behov for næring. Er hun en veldig aktiv type så må hun få lov å bruke den energien, ellers skaper du trøbbel for dere begge! Ikke vær redd for å gi henne mer mat; du får heller justere ned dersom du ser hun blir for tykk.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg ga et eneste måltid rett i skål det første halve året med Limit. ALT ble gitt i en eller annen form for søk eller aktivitet/trening. Snusematte, hive i gresset, slikkematter, kong, sånne baller de må trille rundt på for at det detter ut, Nina Ottosen hjernetrim greier el, slowfeeder, stappet i tomme doruller og brettet igjen, en pappeske fylt med leker/baller og strødd over der etc, hevet på gulvet. Kun fantasien som setter grenser!
Hun er også en matsluker, og måtte rett og slett ha "hjelp" til å ta det saktere som liten. Den dag idag gir jeg i matskål, men da gjerne med litt vann i. Det funka bra for å roe Beaglen jeg hadde før også. Da får de liksom ikke bare inhalert det. :lol: 

Og som de andre sier, drit i hva som står på pakken, valpen er fasiten! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...