Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere hund fra utlandet


Martine123
 Share

Recommended Posts

Hei. Er det noen fra Norge som har adoptert hunder fra utlandet? Jeg vil gjerne adoptere men flere av stedene jeg kontakter sier at jeg må oppholde meg i Sverige eller Danmark i 6 mnd før hunden ikke lenger er gatehund, og dermed godkjent i Norge. Men andre steder sier at det ikke er et problem. Har noen gjort det nylig og kan fortelle hvordan det gikk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer.

Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Dessuten risikerer du innførsel av smittsomme sykdommer som vi ikke enda har i Norge. Dehandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er på grunn av denne risikoen at de nye reglene har kommet.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Takk for svar. Ja det er det jeg har tenkt på, og trodd. Men ble så usikker når jeg fikk forskjellige svar og ikke kom frem til et svar som stemte med alle. 

Ja ønsket er en norsk, da det og er enklere prosess men sliter med å finne nettsider/facebook sider med hunder som skal omplasseres. Det virker som det nesten kun går i husky 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Martine123 skrev:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Jeg kan forstå dette ønsket, men risikoen for at hunden tar med seg sykdommer som vi ikke har i Norge og som kan true dyrehelsen til både kjæledyr, ville dyr og produksjonsdyr gjør at jeg synes det er veldig problematisk at gatehunder importeres til Norge. Gi heller penger til seriøse organisasjoner hvis det er viktig for deg å hjelpe gatehunder, da kan du også hjelpe mange flere.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Martine123 said:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pingeling skrev:

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Martine123 said:

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

Ja det skjønner jeg og har tenkt mye på at det vil være vanskelig, fordelen jeg tenkte var at jeg bor sentralt men øde. Lite folk å biler og bor noen få meter unna masse skog. Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Martine123 said:

Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pingeling skrev:

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

Ja det er det jeg har funnet ut av så jeg følger med på finn. Bor i Vestfold og kan fint kjøre et stykke men det er veldig mange hunder på finn men de er da 17-22timer i bil unna oss som blir langt. En husky er en rase vi ikke klarte da vi var fosterhjem for en, derfor er den rasen utelukket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ozzy skrev:

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Martine123 said:

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, simira skrev:

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

Nå har jeg jobbet på et shelter som tar imot hunder, hvor vi fikk inn mange huskyer. Jeg valgte å være fosterhjem for en som var rett over året, og det ble mange lange turer per dag. Det var fort oppi ihvertfall 3-4timer per dag i tillegg til lek så det var grunnen til at husky ble for mye. Har pratet med andre som jobbet samme stedet og fikk det samme svaret, ikke få husky om du ikke kan sette av mange timer til tur eller har flere huskyer om gangen og en luftegård. Vi bor i leilighet så jeg er åpen for alt men jeg har ikke luftegård så jeg vil jo kunne gå et par lange turer å småturer i tillegg til lek. At det er nok. Jeg kunne tenke meg å gå kurs enten for å aktivisere hunden, pelsstell lærer jeg av ei som jobber med det og størrelse på hunden har ikke så mye å si men det vil nok passe best med en middels stor med tanke på leiligheten og plassen hunden får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det individuelle forskjeller, samt at ettårsalderen nok er den verste for mange hunder. Men det er mange raser som krever mye, enten det er tur eller aktivisering, så hvis husky krever for mye ville jeg utelukket alle aktivitetskrevende raser. De fleste jakthunder og de mest aktive gjeterhundene blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...