Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med valp. Hvor langt kan man gå?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Jeg ser at mange anbefaler å bare gå fem minutter for hver måned valpen er. Hvor nøye har dere vært på å følge dette? Har en valp på 15 uker som er veldig ivrig på tur og som gjerne vil gå lengre turer om den får lov. Til nå har vi begrenset mye, enten ved å holde turene veldig korte eller ved å ta den med på litt lengre turer, men bære den deler av veien. Det siste er ofte litt utfordrende fordi den spreller mye og gjerne heller vil gå selv. Vanligvis er vi mye ute i hagen, løs på inngjerdet område eller på korte turer (innenfor anbefalingen), men hvor skadelig kan det være å innimellom ta litt lengre turer? Jeg er litt redd for at vi har overdrevet et par ganger og at det har blitt litt for mye gåing til tross for jevnlig bæring på tur. Vi pleier forøvrig å unngå trapper så langt det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen.

Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det.

Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen.

Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det.

Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

Takk for svar. :) Jeg vet forsåvidt ikke om MANGE anbefaler det, men har hvertfall lest det flere steder. Litt usikker på hvem som egentlig mener det, og har også inntrykket av at mange hundeeiere mener det motsatte. :)

Synes svaret ditt var veldig betryggende. Valpen er veldig tydelig i kroppsspråket når han blir sliten og kan sette seg ned for eksempel. Da bærer vi en stund, og så gir han tydelig beskjed om at han vil gå igjen. Vi prøver også å gå på litt varierte underlag, ulendt terreng og skogsbilvei for eksempel og ikke bare asfalt. Det blir jo mye stopp og snusing underveis, og noen ganger lengre pauser også. Så håper det går bra. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye.

Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder.

Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.
 
 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye.

Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder.

Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.
 
 

Synes det er veldig godt å lese det dere skriver! Som du sier er det det første som kommer opp på Google og det er gjengitt flere ganger, så det virker jo som det er den anbefalingen som gjelder og som fersk hundeeier vil man jo ikke risikere å gjøre noe som skader valpen. Høres jo ganske lett ut i teorien også, men er litt mer utfordrende i det virkelige liv. Valpen min stopper og ser dumt på meg når jeg vil at vi skal snu, han vil gjerne fortsette lenger. ? I tillegg er det jo dumt å ikke kunne ha den med på turer man uansett skal gå i hverdagen uten å engste seg for å gjøre noe feil. :) 

Og det er helt sant som du sier. Jeg merker at han kan bli bitete og tullete på vei hjem på korte turer med mye inntrykk, mens lengre turer i skogen der vi ikke ser så mye går helt fint. Så det er absolutt tydelig at stimuli og lengde ikke er det samme ?

Takk for svarene, begge to. Da fortsetter vi sånn vi gjør med god samvittighet. Skal la han gå litt mer i trapper også da, for han klarer det jo helt fint og vil gjerne, så er jo bare jeg som stopper det ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeturer teller jeg aldri rent i minutt. Man kan komme seg rimelig langt på 5 minutt i kappgang og veldig, veldig kort om man bare tusler. Ser også at 5 minutters regelen blir mer og mer nevnt, og jeg forstår hva de prøver å si, men jeg tror det skaper flere understimulerte hunder enn det hjelper valper som blir dratt med på fjelltur i 3mnds alderen uten pauser. 

Som nevnt tidligere, tell inntrykk og vet du at du skal være ute lenge, legg opp til en god pause hvor valpen kan sove så den får fordøyd litt inntrykk. Det er også gull for å lære dem å slappe av på nye steder. Man kan godt være ute i timesvis så lenge man legger det opp etter valpen.  Det er en av fordelene med sommervalp! :D Slipper stort sett å tenke på at de fryser noe særlig etc.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra hva andre allerede har sagt, at valper får innfall der de tuller, biter i bånd, ankler og får raptus, trenger ikke ha noe som helst med overstimuli å gjøre. Av og til får hunder det, noen får det oftere enn andre, - særlig valper og unghunder, men også voksne hunder kan ha slike innfall en gang i blant, - og det kommer like gjerne på dager der man bare har gått en vanlig, begivenhetsløs rusletur som på dager det har skjedd noe utenom det vanlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også tatt den anbefalingen med en klype salt. Oppdretter anbefalte det, faktisk. Men med en tilleggsopplysning om at dette var viktigst dersom man gikk mye/kun på asfalt. 
hvis vi skulle fulgt den regelen slavisk, hadde vi ikke kommet lenger enn ut fra gårdsplassen før valpen bikket 4 måneder ? her snakker vi stor snusefaktor!

vi brukte nesten en time på en liten runde på 1,5 kilometer i skogen her da han var 3 måneder. Jeg kan liksom ikke skjønne at utforsking i skog og ulendt terreng skal gjøre noen skade. 
vi var også på en 5 km fjelltur ca en måned senere. Brukte til sammen 3 timer, bar litt her og der og hadde en god dupp på toppen før vi gikk ned igjen ☺️
vår har så korte bein at jeg er livredd for at han skal falle ned trappa inne, så den har vi grind på. Men han får gå trapper der det er naturlig, som fra verandaen og ned i hagen. Han velger oftest å løpe ned skråningen, som han slo flere kolbøtter i de første ukene ?

Endret av Tahind
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg også angstet endel, så slenger meg med på at det er deilig å høre at den fem-minuttersregelen ikke akkurat er skrevet i stein.  Med en høyenergisk fuglehund-valp har det rett og slett ikke føltes forsvarlig med tjue minutter tur om dagen, hun har jo holdt på å eksplodere av energi uansett hvor mye hjernetrim jeg la opp til. Når jeg ga f i den regelen og lot henne bestemme, tredobla den tida seg rimelig raskt. 

Min har veldig subtile måter å si fra om at hun er sliten, dog. Hun sakker aldri akterut, slutter aldri å gire seg opp, hun begynner bare å sirkle litt sånn stressa foran meg og gi meg noen kjappe blikk. Stopper jeg opp og setter meg ned da, legger hun seg flatt ned noen minutter. Tok litt tid før jeg skjønte det. 

Jeg forsøkte også å avbryte og snu hjemover når raptusene kom, fordi det skal være et tegn på at hun er mentalt sliten. Men siden min kjører raptusene i starten, når hun er overgira for å få være ute, kom vi jo ingen vei. Dermed måtte jeg droppe den regelen også, og heller hjelpe henne å snap out of it før vi så gikk videre.

Fasiten er vel kanskje at man godt kan lese alle rådene, men at man først og fremst må lære seg å lese valpen sin. Som jeg for så vidt syns har vært ganske utfordrende, men det går seg jo til. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/26/2022 at 1:51 PM, Pingeling said:

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Husker dette godt fra da jeg hadde valp for 11 år siden, da var '5 minutters regelen' og alt annet Turid Rugaas kom med sannhet i mitt hundemiljø i hvertfall. Men nå var vel Rugaas også ute og mente at ingen voksne hunder har behov for mer enn 30 minutter mosjon daglig, så jeg tror jeg tar det som kommer fra den kanten med en klype salt... i hvert fall når det gjelder fysisk aktivitet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...