Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer helt ann på. Tispa mi fikk blått/VG ene dagen på jærutstillingen f.eks, men med en kjempefin kritikk. Hun har også fått flere "flate røde" (Excellent, men ikke CK) som junior. 
Da må man se på hunden man har og kritikken man får. Noen hunder er trege i utviklingen. Jeg hadde overhode ikke fortvilt over at en ung hund får blått. Men hadde heller ikke giddet å reise rundt å bruke penger på å stille når man omtrent vet at man "bare" får blått. Om hunden er ung og ikke ferdig utviklet, gi den en pause og vent med å stille den til den er eldre. 

Er det en spesifikk grunn til at man får blått, kan man gjøre noe med det? F.eks for lite pigmentert nese, øyerand/lepper etc, det kan til en viss grad fikse seg med tid, men man vet jo ikke 100%. Noen er blassere om vinteren vs sommeren. Pelskvalitet? Endre fôr, gi tilskudd etc, og så prøve igjen om kvaliteten blir bedre. Holdet til hunden? Er den feit, dårlig muskulert etc. Slanke den og generelt ut og tren hund på stranden, i skogen, over cavalettier, trene div styrke osv alt ettersom hva man vil prøve å forbedre, og så stille igjen senere. Usikker hund som vegrer seg? Trygge hunden og trene på håndtering, være i hall, underlag etc, og prøve igjen om det blir bedre. 
Skeive tenner? Tannmangel som ikke er pga skade? Det kan ikke fikses/fås vet attest på. (Eller skeive tenner kan man fikse, men det hadde ikke jeg gjort om det ikke plaget hunden, og da antageligvis heller fått den trukket) Er det ting som ikke kan fikses, så kan man velge og legge den karrieren på hylla, eller reise land og strand rundt etter dommere man enten vet ikke bryr seg om den feilen/mangelen, er kjent for å ikke ta på hunden/sjekke tenner etc, og håpe på det beste. Det får være opp til den enkelte hva man gidder å bruke penger på tenker jeg. 

  • Like 2
Skrevet

Det kommer vel an på målet med utstillingen. De som har utstilling som hobby stiller vel så mye de har lyst. Stiller man for å få en bedømmelse på hunden og avlsarbeidet så ser jeg ikke hensikten med å stille mer enn et par-tre ganger.

  • Like 2
Skrevet

Som Simira sier, det kommer ann på hva målet ditt er med utstilling og dernest hva du er villig til å bruke penger på/reise etter. 

På noen raser er de kjempestrenge med høyden og med god grunn, f.eks div jaktraser skal ikke være høyere enn XXcm for å få lov å jakte div dyr. Da pga den ikke skal kunne jage i hel dyret. Noen skal være små nok til å komme inn i hi etc. Andre raser er det litt hipp som happ og noen dommere er strengere på høyden enn andre. 

En fullvoksen, ferdig hund som kun er litt for høy, men ellers av kjempe bra kvalitet, og gjerne ikke med veldig mye konkurranse, så kaaaan det jo hende du har sjangs på exc, ck, cert etc for rett dommer i rett situasjon, men sjangsene er jo en god del mindre enn om høyden var innenfor standard. Og spesielt om store individer ikke er så vanlig å se. 

Om du synes det er gøy å stille ut på tross av resultat og hunden trives i situasjonen, og ikke minst du har råd å ha det som hobby? Kos deg i ringen med hunden din. :) Du støtter jo opp om klubbene som arrangerer når du deltar, og det kan være veldig sosialt og koselig ringside. 
 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en blåhund som jeg stiller innimellom når jeg plutselig får lyst. Er egentlig ikke ute etter å vinne noe som helst, noen ganger er det artig å bare delta på noe synes jeg.

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes det er viktig at bredden vises. Utstilling skal jo i bunn være et avlsverktøy med kvalitetsklassene og det må man ikke miste synet av, selvom vi har konkurranseklassene også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...