Gå til innhold
Hundesonen.no

Blå hund


Melinda
 Share

Recommended Posts

Det kommer helt ann på. Tispa mi fikk blått/VG ene dagen på jærutstillingen f.eks, men med en kjempefin kritikk. Hun har også fått flere "flate røde" (Excellent, men ikke CK) som junior. 
Da må man se på hunden man har og kritikken man får. Noen hunder er trege i utviklingen. Jeg hadde overhode ikke fortvilt over at en ung hund får blått. Men hadde heller ikke giddet å reise rundt å bruke penger på å stille når man omtrent vet at man "bare" får blått. Om hunden er ung og ikke ferdig utviklet, gi den en pause og vent med å stille den til den er eldre. 

Er det en spesifikk grunn til at man får blått, kan man gjøre noe med det? F.eks for lite pigmentert nese, øyerand/lepper etc, det kan til en viss grad fikse seg med tid, men man vet jo ikke 100%. Noen er blassere om vinteren vs sommeren. Pelskvalitet? Endre fôr, gi tilskudd etc, og så prøve igjen om kvaliteten blir bedre. Holdet til hunden? Er den feit, dårlig muskulert etc. Slanke den og generelt ut og tren hund på stranden, i skogen, over cavalettier, trene div styrke osv alt ettersom hva man vil prøve å forbedre, og så stille igjen senere. Usikker hund som vegrer seg? Trygge hunden og trene på håndtering, være i hall, underlag etc, og prøve igjen om det blir bedre. 
Skeive tenner? Tannmangel som ikke er pga skade? Det kan ikke fikses/fås vet attest på. (Eller skeive tenner kan man fikse, men det hadde ikke jeg gjort om det ikke plaget hunden, og da antageligvis heller fått den trukket) Er det ting som ikke kan fikses, så kan man velge og legge den karrieren på hylla, eller reise land og strand rundt etter dommere man enten vet ikke bryr seg om den feilen/mangelen, er kjent for å ikke ta på hunden/sjekke tenner etc, og håpe på det beste. Det får være opp til den enkelte hva man gidder å bruke penger på tenker jeg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på målet med utstillingen. De som har utstilling som hobby stiller vel så mye de har lyst. Stiller man for å få en bedømmelse på hunden og avlsarbeidet så ser jeg ikke hensikten med å stille mer enn et par-tre ganger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Simira sier, det kommer ann på hva målet ditt er med utstilling og dernest hva du er villig til å bruke penger på/reise etter. 

På noen raser er de kjempestrenge med høyden og med god grunn, f.eks div jaktraser skal ikke være høyere enn XXcm for å få lov å jakte div dyr. Da pga den ikke skal kunne jage i hel dyret. Noen skal være små nok til å komme inn i hi etc. Andre raser er det litt hipp som happ og noen dommere er strengere på høyden enn andre. 

En fullvoksen, ferdig hund som kun er litt for høy, men ellers av kjempe bra kvalitet, og gjerne ikke med veldig mye konkurranse, så kaaaan det jo hende du har sjangs på exc, ck, cert etc for rett dommer i rett situasjon, men sjangsene er jo en god del mindre enn om høyden var innenfor standard. Og spesielt om store individer ikke er så vanlig å se. 

Om du synes det er gøy å stille ut på tross av resultat og hunden trives i situasjonen, og ikke minst du har råd å ha det som hobby? Kos deg i ringen med hunden din. :) Du støtter jo opp om klubbene som arrangerer når du deltar, og det kan være veldig sosialt og koselig ringside. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...